Multippel sklerose og svangerskap

Studien tar for seg 2 millioner fødsler mellom 1967 og 2002, hvorav 650 var fødsler hvor mor hadde MS diagnosen.

Økt antall fødsler hvor mor har MS.

Kvinner med MS ble frarådet å bli gravide helt frem til omkring 1970, og en uberettiget skepsis henger fortsatt igjen i noen miljøer. Flere forskningsrapporter konkluderer med at det å føde barn eller ei, ikke betyr noe for MS sykdomsutvikling over lang tid.

Vi fant at antallet fødsler hos kvinner med MS nå er 8 ganger høyere enn på 70-tallet. Kvinner med MS har stadig fått bedre medisinsk oppfølgning, og i tillegg er medikamenter som bremser sykdommen vært brukt de siste 15-20 årene. Diagnosen stilles gjerne tidligere i forløpet nå enn på 70-tallet, delvis på grunn av utsiktene til tidlig igangsetting av behandling, men også tilgjengelighet og kvalitet på diagnostiske prosedyrer. Gjennomsnittsalderen for fødende har også økt markant i denne tidsperioden, så kvinnene ”rekker å få” MS diagnosen før de føder barn. Disse faktorene bidrar nok sammen til at flere kvinner med MS får barn nå enn tidligere. Våre data viser at siden 2001 har det vært et snitt på 50 fødsler årlig hvor mor har MS.

Gravide med MS har en litt hyppigere forekomst av operative fødsler, som tang og planlagt keisersnitt.

Flere MS relaterte symptomer som lammelser i mage, bekken og bein, spasmer og fatigue/utmattethet kan innvirke på fødselsprosessen. Endret følesans i bryst og mageregionen kan gjøre at den fødende ikke fornemmer sammentrekninger/veer, og kan ha behov for tett overvåkning for å følge med i fødselsprosessen.

Våre data viser at gravide med MS har en litt hyppigere forekomst av operative fødsler, som bruk av tang og planlagte keisersnitt. Sannsynligvis skyldes dette plager kvinnen har forårsaket av MS sykdommen, i tillegg til at sykdommen i seg selv kan tenkes å bidra til at helsepersonell har en lavere terskel for operative prosedyrer. Studien viser også at kvinner med MS noe oftere får igangsetting (induksjon) før og under fødsel samt har en noe forlenget utdrivningstid, noe som kan forklare en økt frekvens av tang ved forløsning. Planlagt keisersnitt kan være valgt av den gravide og hennes fødselslege for å lette fødselen for de som har mye plager relatert til sin sykdom, men vi har ikke data som viser hvilken sykdomsplager som gjør at keisersnitt blir valgt for de ulike kvinnene.

Barn av kvinner med MS har noe lavere fødselsvekt.

Vi fant at barn av mødre med MS har noe lavere fødselsvekt (drøyt 100 gram) enn barn av mødre uten MS. Den lavere fødselsvekten ble funnet hos MS mødrene i fødsler etter at hun hadde fått MS diagnosen, men ikke før sykdomsdebut. Den reduserte fødselsvekten i MS gruppen skyldtes ikke en økt frekvens av røyking eller en større andel storrøykere.

Våre data viste at kvinner med MS som føder barn ikke har økt risiko for å få barn med medfødte misdannelser eller dødfødsler sammenlignet med kvinner uten MS.

Samlet sett var vår konklusjon på studien at det er trygt for MS kvinnen å føde barn med tanke på svangerskapet, fødselen og den nyfødte.

Multippel sklerose (MS) er en immunmediert sykdom i sentralnervesystemet som rammer 1 av 1000 i den vestlige verden. Sykdommen er en av de vanligste årsakene til uførhet blant unge mennesker og er karakterisert ved gjentatte attakker med funksjonssvikt fra nervesystemet som går helt eller delvis i remisjon. Over tid er det imidlertid en tendens til økende funksjonssvikt. Gjennomsnittlig debut alder er 30 år og dobbelt så mange kvinner som menn får sykdommen. Sykdommen debuterer således i kvinners fruktbarhetsalder, men det er begrenset kunnskap om hvordan svangerskap og fødsel påvirkes av MS og motsatt.

Kvinner med MS ble frarådet svangerskap og tidvis også rådet til provosert abort helt frem til tidlig på 1980-tallet. Dette var sannsynligvis basert på enkeltrapporter om at det oppstod MS symptomer hos kvinner under graviditet eller like etter fødsel. I løpet av de siste tiårene er det imidlertid kommet noen rapporter på at attakkrate reduseres under svangerskap, særlig i siste trimester og at det er noe økt rate de første 3-6 månedene etter fødsel. Totalt sett er det rapportert ingen endring i attakkrate etter sammenliknet med raten før svangerskap, og det er heller ingen endring av permanent funksjonssvikt. Magnetisk resonanstomografi analyser tyder også på redusert sykdomsaktivitet under selve graviditeten. Blant annet på bakgrunn av dette har frekvensen av svangerskap økt hos kvinner med MS. Vi har nå ved gjennomgang av Medisinsk fødselsregister sett en 8 ganger økning, fra 1970-tallet og frem til i dag, av kvinner med MS som føder barn. Vi møter nå et stadig økende behov for informasjon til kvinner/familier med MS om nettopp denne problemstillingen. I tillegg er det også økende forespørsel fra gynekologer, jordmødre og anestesileger om råd i forbindelse med forløsningsmetoder, keisersnitt og anestesi hos gravide MS kvinner både i Norge og internasjonalt.

På bakgrunn av dette studerer vi ved hjelp av Medisinsk fødselsregister og Nasjonalt MS register hvordan multippel sklerose påvirker svangerskap og fødsel.

Resultatene så langt har vist at mødre med MS har en økt risiko for å få operativ forløsning og de får barn som i gjennomsnitt har litt lavere fødselsvekt enn kontroller uten MS. Vektreduksjonen skyldes delvis økt frekvens av planlagte keisersnitt, men dette var ikke hele forklaringen. Når vi så på mødre som hadde planlagte vaginale fødsler fant vi den samme vektforskjellen. Den økte frekvensen av keisersnitt virket berettiget idet gruppen som fødte vaginalt hadde økt frekvens av induksjon, forlenget utdrivningstid og tangforløsninger. Videre har vi sett at den økte frekvensen av operativ forløsning og den reduserte fødselsvekten ikke var tilstede ved fødsler hos MS kvinnen før hun fikk diagnosen, noe som indikerer at det er først ved manifest MS (etter at kvinnen får sin diagnose) at disse funnene sees. Røyking i svangerskapet kunne være en forklaring på den reduserte fødselsvekten, men våre data viser at MS kvinnene ikke røyker mer enn gjennomsnittet. Det virker derfor som om vektreduksjonen er knyttet til den nevrologiske dysfunksjonen i denne pasientgruppen, uten at vi ut ifra våre data kan si hvordan. For øvrig hadde MS mødre ikke økt frekvens av medfødte misdannelser eller økt mortalitet hos sine nyfødte.

Studien avsluttes med disputas mai 2008.

Multippel sklerose (MS) er en immunmediert sykdom i sentralnervesystemet som rammer 1 av 1000 i den vestlige verden. Sykdommen er en av de vanligste årsakene til uførhet blant unge mennesker og er karakterisert ved gjentatte attakker med funksjonssvikt fra nervesystemet som går helt eller delvis i remisjon. Over tid er det imidlertid en tendens til økende funksjonssvikt. Gjennomsnittlig debut alder er 30 år og dobbelt så hyppig hos kvinner som menn.

Kvinner med MS ble frarådet svangerskap og tidvis også rådet til provosert abort helt frem til tidlig på 1980-tallet. Dette var sannsynligvis basert på enkeltrapporter om at det oppstod MS symptomer hos kvinner under graviditet eller like etter fødsel. I løpet av de siste tiårene er det imidlertid kommet noen rapporter på at attakkrate reduseres under svangerskap, særlig i siste trimester og at det er noe økt rate de første 3 månedene etter fødsel. Totalt sett er det rapportert ingen endring i attakkrate etter sammenliknet med raten før svangerskap, og det er heller ingen endring av permanent funksjonssvikt. Dette er nok noe av bakgrunnen til at antall fødsler av MS kvinner har økt de siste 30 år. Vi møter nå et stadig økende behov for informasjon til kvinner/familier med MS. I tillegg er det også økende forespørsel fra helsepersonell om råd i forbindelse med forløsningsmetoder, keisersnitt og anestesi hos gravide MS kvinner.

Resultatene så langt har vist at mødre med MS har en økt risiko for å få operativ forløsning og de får barn som i gjennomsnitt har litt lavere fødselsvekt enn kontroller uten MS. Vektreduksjonen skyldes delvis økt frekvens av planlagte keisersnitt, men dette var ikke hele forklaringen. Når vi så på mødre som hadde planlagte vaginale fødsler fant vi den samme vektforskjellen. Den økte frekvensen av keisersnitt virket berettiget idet gruppen som fødte vaginalt hadde økt frekvens av induksjon, forlenget utdrivningstid og tangforløsninger. Videre har vi sett at den økte frekvensen av operativ forløsning og den reduserte fødselsvekten ikke var tilstede ved fødsler hos MS kvinnen før hun fikk diagnosen, noe som indikerer at det er først ved manifest MS (etter at kvinnen får sin diagnose) at disse funnene sees. Røyking i svangerskapet kunne være en forklaring på den reduserte fødselsvekten, men våre data viser at gravide MS kvinner ikke røyker mer enn gjennomsnittet. Det virker derfor som om vektreduksjonen er knyttet til den nevrologiske dysfunksjonen i denne pasientgruppen, uten at vi ut ifra våre data kan si hvordan. For øvrig hadde MS mødre ikke økt frekvens av medfødte misdannelser eller økt mortalitet hos sine nyfødte.

Relaterte forskningspublikasjoner

Dahl J, Myhr KM, Daltveit AK, Hoff JM, Gilhus NE. Pregnancy, delivery and birth outcome in women with multiple sclerosis. Neurology 2005; 65: 1961-1963.

Dahl J, Myhr KM, Daltveit AK, Gilhus NE. Planned vaginal births in women with multiple sclerosis: Delivery and birth outcome. Acta Neurol Scand 2006; 113 (Suppl. 183): 51-4.

Dahl J, Myhr KM, Daltveit AK, Gilhus NE. Pregnancy, delivery and birth outcome in different stages of maternal multiple sclerosis. Submitted Multiple sclerosis Oct 2006.

Dahl J, Myhr KM, Daltveit AK, Skjerven R, Gilhus NE. Smoking in pregnant multiple sclerosis women. In progress.

Kvinner med MS ble frarådet svangerskap og tidvis også rådet til provosert abort helt frem til tidlig på 1980-tallet. Dette var sannsynligvis basert på enkelt-rapporter om at det oppstod MS symptomer hos MS-kvinner under graviditet eller like etter fødsel. I løpet av de siste tiårene er det imidlertid kommet noen rapporter på at attakkrate reduseres under svangerskap, særlig i siste trimester og at det er noe økt rate de første 3-6 månedene etterfødsel. Totalt sett er det rapportert ingen endring i attakkrate sammenliknet med raten før svangerskap, og det er heller ingen endring av permanent funksjonssvikt. Magnetisk resonanstomografi (MR) analyser tyder også på redusert sykdomsaktivitet under selve graviditeten. På bakgrunn av dette har frekvensen av svangerskap økt hos kvinner med MS. Vi har nå ved gjennomgang av Medisinsk fødselsregister sett en 8 dobling, fra 1970-tallet og frem til i dag, av fødsler hos kvinner med MS. Det er imidlertid svært begrenset kunnskap om hvordan MS sykdommen påvirker svangerskapet og det nyfødte barnet. To mindre studier antyder normal distribusjon av vekt og hodeomkrets hos nyfødte barn av MS-kvinner og få svangerskaps- eller fødselskomplikasjoner.

Den økte tallet av fødsler hos MS kvinnen gir et stadig økende behov for informasjon til kvinner/familier med MS om nettopp denne problemstillingen. I tillegg er det også økende forespørsel fra gynekologer, jordmødre og anestesileger om råd i forbindelse med forløsningsmetoder, keisersnitt og anestesi hos gravide MS kvinner både i Norge og internasjonalt.

Medisinsk fødselsregister og Nasjonalt MS register og kobling av data fra disse registre, gir oss nå en unik tilgang på et stort materiale av personer med MS.

Medisinsk fødselsregister har registrert variabler relatert til svangerskap og fødsel helt siden 1967. Registeret inneholder så godt som alle fødsler i hele Norge ved at jordmødre har innarbeidet utfylling av skjema som en del av sine rutiner i forbindelse med fødsler. Registeret inneholder nå informasjon fra over 2,1 millioner fødsler.

Nasjonalt MS register ble opprettet i 1998, og Nasjonalt kompetansesenter for MS er ansvarlig for registeret. Registeret startet registrering våren 2001 og runder nå ca. 3000 pasienter som utgjør anslagsvis 50 % av alle pasienter. Registeret er således under oppbygging og en økning til 4000 pasienter i løpet av 1-2 år vil være en realistisk målsetning. Registrering krever informert, skriftlig samtykke fra den enkelte MS pasient.

Ved hjelp av data fra de to registrene vil vi kartlegge hvordan svangerskap, fødsel og det nyfødte barn påvirkes av MS sykdom hos mor, og omvendt, hvordan svangerskap og fødsel påvirker MS sykdom hos mor.

Resultatene vil kunne brukes til å vurdere om tiltak og anbefalinger vedrørende svangerskap og fødsel ovenfor kvinner med MS bør revurderes.

Prosjektet er delt i 5 delmål.

1. Hvordan påvirker MS hos mor svangerskap, selve fødselsforløpet og den nyfødte?

2. Hvordan påvirker mors MS sykdom og perinatale faktorer risikoen for senere utvikling av MS?

3. Er det forskjell i forløpet av svangerskap og fødsel før og etter debut av MS sykdom?

4. Hvordan påvirker svangerskap og fødsel MS sykdom hos mor?

5. Hvordan påvirker forløsningsmetode og anestesi mors MS sykdom?

Prosjektet gjøres i samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for MS, Medisinsk fødselsregister og Universitetet i Bergen.