Depression in the postnatal period, differences in prevalence, risk factors and health care seeking practice for Norwegian and Nepali women

Kvinner med fødselsdepresjon sover ikke objektivt dårligereKvinner med fødselsdepresjon sover ikke dårligere enn ikke-deprimerte mødre etter fødselen. Dette viser en studie gjort blant kvinner om fødte ved Stavanger Universitetssykehus i 2006. Studien omfattet et utvalg på 42 kvinner, hvorav halvparten skåret høyt for depressive symptomer etter fødselen.Kvinnene fikk utlevert en søvnbrikke (aktigraf) og søvndagbok to måneder etter fødselen og registrerte sin egen søvn i to uker. Vi fant flere forskjeller i søvn fra spørreskjemaet: dårligere søvnkvalitet, dårligere dagtidsfunksjon, kortere total søvntid og lengre tid til innsovning rapportert hos de deprimerte. Men bortsett fra kvaliteten på dagen ble disse forskjellene ble ikke bekreftet av objektive målinger (søvnbrikke), eller mer nøyaktige og fortløpende natt til natt registreringer (søvndagbok). Deprimerte mødre opplevde at de hadde mindre overskudd og energi på dagen, og søvnbrikken registrerte også en mindre forskjell i aktivitetsnivå mellom dag og natt for disse kvinnene. Førstegangsmødrene rapporterte ikke forskjellig fra flerbarnsmødrene i spørreskjemaet for søvn. Men de hadde forskjell i de objektive registreringene (søvnbrikken). Førstegangsmødrene var våkne i lengre perioder på natta (i gjennomsnitt 25 min lengre, totalt 1 time og 14 min.) og hadde derfor dårligere søvneffektivitet. Vi tolker dette som om de ”styrer” mer med barnet nattestid og at de kanskje også våkner lettere av mindre lyder fra barnet. Dette var et ”øyeblikksbilde” (en tverrsnittsstudie) av søvnmønsteret, og vi så ikke på endringer over tid i søvn hos samme kvinne. Det kan være at det en kvinne synes er nok søvn og derfor ikke blir sliten av, er for lite for en annen. Alle sov mindre enn anbefalt, og noen kvinner kan være mer sårbare for redusert søvn enn andre, og reagere med trøtthet og depresjon. Samtidig er også tanker og bekymringer rundt for lite søvn viktige bidrag til hvordan søvnkvaliteten oppleves. Det kan kanskje hjelpe å vite at alle sover dårlig, men at kvaliteten på dagen ikke nødvendigvis blir verre av det. Depressive følelser i barseltiden er dessverre ikke uvanlig, og depresjon har som et av sine symptomer nedsatt energi og tiltakslyst på dagen. Dårlig søvn kan kanskje være en kvinnes forklaring på denne nedsatte energien, men kan for noen heller være et uttrykk for at hun sliter med depresjon. Både helsepersonell, familie og venner kan bagatellisere disse følelsene, og si at det bare skyldes dårlig søvn. Samtidig kan det oppleves vanskelig, nærmest ukontrollerbart, å gjøre noe med søvnen i denne fasen, da en har en nyfødt baby som må ha stell også på natten. Det er viktig å være åpen for at det også kan være andre forhold som bekymrer mor og som stjeler energi. De viktigste risiko faktorene for depresjon etter fødselen er forholdet til partneren, stressende livshendelser siste året (som konflikter med eller tap av nære pårørende, sykdom og ulykker, problemer på arbeidsplassen, etc) samt tidligere depresjon hos kvinnen eller i hennes familie. Studien ble gjennomført i samarbeid mellom seksjon for allmennmedisin ved Universitetet i Bergen, Psykiatrisk klinikk ved Stavanger Universitetssykehus, Folkehelsa samt Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer, Helse Bergen. Helse Vest finansierte studien. Resultatene er presentert på nettsidene til Acta Psyciatricia Scandinavica, 2008.

Søvn og depresjon etter fødselen - en studie i RogalandDet foreligger i dag lite data om søvnmønsteret til kvinner etter fødselen. Formålet med studien i Rogaland er blant annet å kartlegge hva som er et normalt søvnmønster i barseltiden, og å kartlegge forekomst av søvnproblemer og depressive plager. En ønsker også å undersøke om det kan være en sammenheng mellom disse søvnforstyrrelsene og depresjon.Alle kvinner som fødte ved Stavanger Universitetssykehus (SUS) i løpet av ett år (oktober 2005 til september 2006, til sammen 4191 kvinner) mottok et spørreskjema i posten ca. syv uker etter fødsel. Omtrent 2 av 3 kvinner svarte på spørreskjemaet, og de foreløpige resultatene gir et inntrykk av at depressive plager er minst like vanlig i Rogaland som det som tidligere er rapportert fra Østlandsområdet og fra Bergen (9-10 %). Fra litteraturen vet vi at depresjon er minst like vanlig i barselperioden som i andre perioder av livet, og ofte har de samme årsaker. Men det kan oppleves uforståelig og vondt å bli deprimert når en egentlig har det så godt, og burde være lykkelig. Mange har latt seg engasjere av spørsmålene om søvn, og forteller at de opplever en tydelig sammenheng mellom det å ha mange våkenetter, og det å føle seg nedfor. ”Det å spørre en barselkvinne om søvnen er som å snakke med andre om været”, sier hovedansvarlig for prosjektet, Signe Dørheim Ho-Yen, og fortsetter: ”Alle har synspunkter og erfaringer om dette”. Søvnen er noe forstyrret hos de fleste, naturlig nok, siden babyen krever mat og stell også på natten. Men det kan være forskjellig hvordan en reagerer på det. ”Selv om mange sliter med søvnvansker og trøtthet i denne perioden, er det vårt inntrykk at noen sliter mer enn andre”, sier Ho-Yen. Hoveddelen av studien er barest på selvrapportering av symptomer gjennom spørreskjema. Men 21 kvinner med depressive plager, og 21 kvinner som ikke rapporterte slike plager ble spurt om å være med på en søvnregistrering 9-10 uker etter fødselen. Disse fikk utdelt en søvnbrikke til å ha rundt håndleddet i 14 dager. Samtidig førte de en kort loggbok over søvnen sin hver morgen og kveld. Slik håper vi å få et mer nøyaktig svar på om (og evt. hvordan) søvnen er forskjellig for kvinner som opplever depresjon, og de som ikke gjør det. Prosjektet i Rogaland er inspirert av erfaringer fra et materiale om depresjon etter fødselen samlet inn i Nepal, og som i løpet av 2006 og 2007 er publisert i to artikler. Resultater fra begge land vil inngå i et doktorgradsarbeid av Signe Dørheim Ho-Yen. Hun er nå stipendiat ved Seksjon for Allmennmedisin, Institutt for samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Bergen. Hun arbeider også som konstituert overlege ved Psykiatrisk klinikk, Stavanger Universitetssykehus. Hovedveileder for prosjektet er førsteamanuensis dr. med. Gunnar Tschudi Bondevik ved Seksjon for Allmennmedisin, Universitetet i Bergen.

Depresjon etter fødsel, forekomst og risikofaktorer i Nepal.Forskning relatert til mentale helseproblemer i Nepal har inntil nylig vært begrenset. Dette prosjektet fokuserer på forekomst og risikofaktorer for depresjon blant kvinner i barseltiden, bosatt i Lalitpur distrikt, sør for Kathmandu.De fleste helseprogram i Nepal har fokusert på forbedring av fysisk helse. Samtidig vet vi at mentale lidelser er utbredt også i utviklingsland, og at tre av fire personer med mentale lidelse ikke får behandling. Alvorlig depresjon den nest største årsaken til sykelighet blant kvinner i reproduktiv alder på verdensbasis. I tillegg til å medføre betydelig lidelse for kvinnen selv, vil en depresjon etter fødselen også ramme barnet. Både sosial, emosjonell og psykisk utvikling kan hemmes hos barn der mor er deprimert. Studier fra Sør-Asia har funnet at også den fysiske veksten og utviklingen bremses når mor er deprimert. Vi ønsket derfor å finne ut om depresjon var et utbredt problem blant barselkvinner i Lalitpur distrikt, Nepal, og hvilke faktorer som kunne bidra til eller beskytte mot depresjon etter fødselen i Nepal. Forskningsteamet intervjuet 426 kvinner, 5-10 uker etter de hadde født. Disse ble rekruttert fra et sykehus, to helsestasjoner på landsbygda, samt ved dør-til-dør besøk i Patan by. Depressive symptomer ble målt med et standardisert spørreskjema som også er oversatt og validert i Nepal (Edinburgh postnatal depression scale - EPDS). Vi fant en lavere forekomst av depressive plager (5%) enn det som er rapportert tidligere, både fra Nepal (12%), og fra India (20- 23%). De tre faktorene som var sterkest knyttet til depresjon var alkoholisme hos ektemannen, flerkoneri og det å ha vært deprimert tidligere. Våre resultater er på linje med flere internasjonale studier som har vist at et dårlig forhold til partneren er en stor risikofaktor for depresjon etter fødselen. Det samme er en genetisk/familiær disposisjon for depresjon. Det har til nå vært lite kunnskap om konsekvensene av flerkoneri. Den skikken praktiseres i begrenset grad i Nepal, men var altså en sterk risikofaktor for depresjon. Kvinner som rapporterte alkoholisme hos mannen og/eller flerkoneri var også oftere utsatt for vold fra partneren, men forekomsten av vold forklarte ikke hele sammenhengen med depresjon blant disse kvinnene. Depresjon under svangerskapet, samt stressende livshendelser siste året, gav også økt risiko for depresjon etter fødselen. Det samme gjorde det å ha flere enn 3 barn, samt å være røyker. Alle disse resultatene støttes av internasjonale studier. I Nepal er det viktig å få sønner, men i motsetning til i India, fant vi ikke at barnets kjønn hadde sammenheng med mors depresjon. Tradisjonelle skikker som det å dra til morshjemmet noen måneder etter fødselen så ut til å beskytte mot depressive plager. Det var også lavere hyppighet av depresjon hos kvinner der familien hadde arrangert ekteskapet. Konklusjon på studien ble at ca. 1 av 20 kvinner i Lalitpur, Nepal kan forventes å være deprimert etter fødselen. Ved hjelp av de beskrevne risikofaktorene kan helsepersonell på mor/barn klinikkene lettere identifisere kvinner i risikosonen og tilby hjelp. I en tid med økende internasjonal innflytelse, også i Nepal, kan studien danne grunnlag for en diskusjon om hvilke kulturelle faktorer en bør ta vare på, og hvilke som kan virke negativt inn på kvinners mentale helse i barseltiden.

Depresjon etter fødsel i Nepal og NorgeDe fleste studier om depresjon etter fødselen er gjort i industrialiserte land. Er det et utbredt problem også i et utviklingsland som Nepal? Denne studien vil se på forskjeller i forekomst og risikofaktorer mellom Nepal og Norge. Barselkvinner i Rogaland blir nå invitert til studien. Her vil også søvnmønster bli kartlagt sammen med depresjon.Nepal er et fattig land i Asia, der både mødredødelighet og spedbarnsdødelighet er høy. Samtidig har det en rik kultur og mange lever på tradisjonelt vis sammen med storfamilien. Hvor utbredt er depresjon blant barselkvinner i dette landet? Hvilke faktorer kan tenkes å bidra til eller beskytte mot depresjon etter fødselen i Nepal? For å søke svar på disse spørsmålene, ble det satt i gang en spørreundersøkelse blant barselkvinner i tre befolkningsgrupper i Nepal. I et land uten fødselsregister, fødselsnummer eller gateadresser var det en utfordring å få med et representativt utvalg av barselkvinner. Mange kvinner hadde heller ingen skolegang, slik at utfylling av skjema måtte skje ved hjelp av intervju. Med over 400 barselkvinner inkludert er dette den største undersøkelsen i Nepal omkring dette emnet. En undersøker også forekomsten av depresjon hos 1000 kvinner som ikke er i barselperioden slik at en skal kunne sammenligne de to gruppene. Resultatene fra studien i Nepal er ventet i løpet av 2006. Det foreligger i dag lite data omkring søvnmønsteret til kvinner etter fødsel. Formålet med studien i Rogaland er blant annet å kartlegge hva som er et normalt søvnmønster i barseltiden, og i hvilken grad søvnforstyrrelser er et utstrakt problem. En ønsker også å undersøke om det kan være en sammenheng mellom søvnforstyrrelser og depresjon etter fødsel, og å kartlegge forekomsten av depressive plager etter fødselen blant kvinner i Rogaland. Alle kvinner som føder ved Stavanger Universitetssykehus (SUS) i en ett års periode fra 1. oktober 2005 til 30. september 2006 vil motta et spørreskjema i posten syv uker etter fødsel. Noen kvinner (ca. 40 av 4000) vil i tillegg bli kontaktet med forespørsel om de ønsker å delta på en ambulant søvnregistrering. Disse vil bli utstyrt med en liten målebrikke (aktigraf) som de skal bære på håndleddet i 14 dager, samt fylle ut en enkel søvnlogg hver morgen og kveld. Prosjektet i Stavanger er inspirert av erfaringer fra materialet samlet inn i Nepal, og resultater fra begge land vil inngå i et doktorgradsarbeid av Signe Dørheim Ho-Yen. Hun er nå stipendiat ved Seksjon for Allmennmedisin, Institutt for samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Bergen. Hun arbeider ved Psykiatrisk klinikk, SUS, og har tidligere jobbet som lege i Nepal. Hovedveileder for prosjektet er førsteamanuensis dr. med. Gunnar Tschudi Bondevik ved Seksjon for Allmennmedisin, Universitetet i Bergen.