Spesifikk og uspesifikk nasal provokasjon samt slimhinnereaktivitet i nedre luftveier ved yrkesrelatert rhinitt hos bakere

Luftveisplager hos bakereI denne studien ønsket vi å finne ut hvordan det stod til i norske bakerier med hensyn til melstøv nivå, og bakernes luftveisplager. Vi ønsket å undersøke sammenhengen mellom yrkesutløst nesebetennelse og melstøvnivå, allergi og nedre luftveisplager. Vi undersøkte også lungefunksjonen og slimhinnefølsomheten i luftveiene til bakerne.I denne studien ønsket vi å finne ut hvordan det stod til i norske bakerier både med hensyn til melstøv nivå, og hvor mange og hva slags luftveisplager bakerne har. Vi ønsket også å finne ut mer om nesebetennelsen bakerne får, og sammenhengen mellom denne og blant annet melstøvnivå, allergi og nedre luftveisplager. I undersøkelsen har vi også undersøkt nærmere lungefunksjonen og slimhinnefølsomheten i luftveiene til bakerne. Vi fant at antall med diagnosen yrkesutløst nesebetennelse varierte mellom 23 og 50 % alt etter hvilke kriterier vi la til grunn. Nesebetennelsen synes å komme før astmasymptomer. Vi fant en klar sammenheng mellom yrkesutløst nesebetennelse og astmasymptomer. Dette gjaldt for både de med allergi for yrkesallergener, og de uten påvist allergi. Når vi ordnet de ansatte i grupper etter hvor høyt gjennomsnittlig melstøv nivå de hadde arbeidet i det siste året, fant vi at luftveisplager, både fra nese og lunger, økte med økende melstøv nivå. Vi har også vist at denne sammenhengen også gjelder mellom melstøvnivå og betennelsesreaksjon i neseslimhinnen målt med neseskylling. Vi fant altså mer betennelse i neseslimhinnen hos de med høyt nivå av melstøv i arbeidsatmosfæren enn de med lavere nivå. Denne stigningen kom allerede ved melstøvnivå over 1 mg/m3. Mindre enn halvparten av de som fikk diagnosen yrkesutløst nesebetennelse hadde positive allergitester. Vi fant heller ikke at det å ha en vanlig allergi gjorde at en lettere fikk luftveisplager. Til sammen hadde 30 % positiv allergitest for et yrkesallergen. Den vanligste årsak var forskjellige typer formidd som 20 % var positive for. I motsetning til i nesen ser det ut for at allergi for yrkesallergener har mer å si for de nedre luftveier. Vi finner blant annet at de med en kombinasjon av hosting når de er på jobb, og allergi for hvete, har klart økt følsomhet i de nedre luftveier i forhold til de som enten bare har hosting eller bare er allergisk, eller ingen av delene. Vi kan oppsummere med følgende: Yrkesutløst nesebetennelse er svært vanlig også i norske bakerier. Det er imidlertid et klart behov for internasjonalt å få utarbeidet en felles forståelse for hvilke kriterier som skal gjelde for å kunne stille diagnosen. Det er en tydelig sammenheng i vår undersøkelse mellom yrkesutløst nesebetennelse og astmasymptomer, og de som utvikler nesesymptomer i forbindelse med arbeid i bakerier bør følges opp med tanke på senere astmautvikling. Det er også samsvar mellom de subjektive neseplagene og objektive funn av betennelse i neseslimhinnen med bruk av neseskyllingsmetode. Arbeidet med å redusere melstøv nivået i norske bakerier må fortsette, og grensen for høyest tillatte melstøv nivå bør sannsynligvis på sikt settes til mindre enn 1 mg/m3. I neseskyllingene har vi funnet støtte for at nivå av melstøv innvirker på grad av betennelse i neseslimhinnen. Nesten hver tredje bakeriansatt har positive allergitester for yrkesallergener. Lagermidd er sannsynligvis viktige yrkesallergener i bakerier på Vestlandet. Imidlertid kan ikke-allergiske mekanismer for utløsning av luftveisplager hos bakere være vel så viktige som allergiske mekanismer, i hvert fall når det gjelder de øvre luftveier. Dette må tas hensyn til i undersøkelser av bakeriansatte, og senere forskning. I de nedre luftveier synes likevel allergi mot yrkesallergener å spille en viktig rolle.