En etterundersøkelse av vietnamesiske flyktninger i Norge og der
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 911215
- Ansvarlig person
- Aina Basilier Vaage
- Institusjon
- Universitetet i Bergen
- Prosjektkategori
- Forskningsprosjekt
- Helsekategori
- Psychiatry & Clinical Psychology
- Forskningsaktivitet
- Klinisk forskning
Rapporter
Etterundersøkelsen er den tredje studien av en gruppe flyktninger som kom til Norge i 1982. Studien omfatter denne gangen også flyktningenes ektefeller og barn født i Norge. Målet for studien er å finne mulige sammenhenger mellom traumer og tokulturell tilpasning i et togenerasjonsperspektiv.Bakgrunn
De vietnamesiske flyktningene som kom til Norge i andre halvdel av 1970- og begynnelsen av 1980-tallet var en av de første større gruppene ikke-vestlige flyktninger som kom til Norge. Flyktninggrupper fra andre land enn Vietnam er i dag i fokus. Hvilken historie kan skrives om de vietnamesiske flyktningene i Norge, nå etter over 20 års bosetting? Hvordan går det med flyktningenes barn som er født i Norge?
En gruppe vietnamesiske flyktninger ble intervjuet ved ankomst til Norge i 1982 og 3 år senere. Den aktuelle studien er en oppfølgingsstudie av flyktningene og deres barn.
Det finnes få langtidsstudier som følger flyktninggrupper over tid. De studier som finnes er hovedsakelig foretatt når flyktningene har vært få år i det nye landet, og de viser litt motstridende resultater. Noen undersøkelser viser at det går gradvis bedre med flyktningene ettersom tiden går, mens andre studier viser at flyktningenes helse og tilpasning fortsetter å være dårlig. Vi har ikke funnet noen studier som ser på både flyktningene og deres ektefeller, samt barn født i eksil.
Problemstillinger
Problemstillingene er todelt, dels knyttet til de opprinnelige flyktningenes situasjon, dels til deres barns.
De opprinnelige flyktningene (første generasjon)
1. Hvordan er flyktningenes psykiske helse og sosiale tilpasning etter mer enn 20 år i Norge?
2. Har den psykiske helse forandret seg over tid, fra ankomst til i dag, og i tilfelle hvordan?
3. Finnes det faktorer ved ankomst som kan ha sammenheng med god psykisk helse, god sosial fungering og god livskvalitet etter 23 år?
Flyktningenes barn født i Norge (annen generasjon)
4. Hvordan er barnas psykiske helse, sosiale fungering og livskvalitet?
5. I hvilken grad finner man sammenheng mellom foreldrenes psykiske traumer, psykiske helse og tilpasning ved ankomst og barnas psykiske helse, sosiale fungering og livskvalitet nå?
Materiale og metode
Studien er en kombinasjon av spørreskjema- og intervjuundersøkelse. Den prosjektansvarlige har sammen med den vietnamesisk forskningsmedarbeider intervjuet 225 voksne og barn i over 80 vietnamesiske familier, på norsk eller vietnamesisk etter ønske. Fortolkningen av de innsamlede data og forståelsen av den kulturelle rammen for og innholdet i intervjusituasjonen drøftes i fellesskap med den vietnamesisk følgegruppen til prosjektet.
Resultater
Studien viser at det er en betydelig bedring i mental helse for den store gruppen av flyktninger etter 23 år i Norge, men ca 1/5 av flyktningene har store psykiske belastninger. Dette er langt høyere enn hva man finner i den norske befolkningen.
Undersøkelsen av norskfødte barn av vietnamesiske flyktninger, derimot, viser at den selvrapporterte mentale helse er bedre enn hos norske barn av norske foreldre, og at det er lang flere enn norske barn som er i gruppen med lav risiko for å få mentale helseproblemer. Det er foretatt en sammenligning med barn og unge i Akershus fylke, der det ble laget en helseprofil for barn i 2002. Funnet av bedre mental helse kan ha sammenheng med kulturelle faktorer, noe som blir nærmere undersøkt og vil være et tema for den siste delen av arbeidet.
Etterundersøkelsen er den tredje studien av den samme flyktninggruppen som kom til Norge i 1982. Studien omfatter denne gangen også flyktningenes ektefeller og barn født i Norge. Målet for studien er å finne mulige sammenhenger mellom traumer og tokulturell tilpasning i et togenerasjonsperspektiv.Bakgrunn
De vietnamesiske flyktningene som kom til Norge i andre halvdel av 1970- og begynnelsen av 1980-tallet var en av de første større gruppene ikke-vestlige flyktninger som kom til Norge. Flyktninggrupper fra andre land enn Vietnam er i dag i fokus. Hvilken historie kan skrives om de vietnamesiske flyktningene i Norge, nå etter over 20 års bosetting? Hvordan går det med flyktningenes barn som er født i Norge?
Professor dr. med. Edvard Hauff undersøkte en gruppe vietnamesiske flyktninger ved ankomst til Norge i 1982 og 3 år senere. Den aktuelle studien er en oppfølgingsstudie av flyktningene og deres barn.
Det finnes få langtidsstudier som følger flyktninggrupper over tid. De studier som finnes er hovedsakelig foretatt når flyktningene har vært få år i det nye landet, og de viser litt motstridende resultater. Noen undersøkelser viser at det går gradvis bedre med flyktningene ettersom tiden går, mens andre studier viser at flyktningenes helse og tilpasning fortsetter å være dårlig. Vi har ikke funnet noen studier som ser på både flyktningene og deres ektefeller, samt barn født i eksil.
Problemstillinger
Problemstillingene er todelt, dels knyttet til de opprinnelige flyktningenes situasjon, dels til deres barns.
De opprinnelige flyktningene (første generasjon)
1. Hvordan er flyktningenes psykiske helse og sosiale tilpasning etter mer enn 20 år i Norge?
2. Har den psykiske helse forandret seg over tid, fra ankomst til i dag, og i tilfelle hvordan?
3. Finnes det faktorer ved ankomst som kan ha sammenheng med god psykisk helse, god sosial fungering og god livskvalitet etter 23 år?
Flyktningenes barn født i Norge (annen generasjon)
4. Hvordan er barnas psykiske helse, sosiale fungering og livskvalitet?
5. I hvilken grad finner man sammenheng mellom foreldrenes psykiske traumer, psykiske helse og tilpasning ved ankomst og barnas psykiske helse, sosiale fungering og livskvalitet nå?
Materiale og metode
Studien er en kombinasjon av spørreskjema- og intervjuundersøkelse. Den prosjektansvarlige har sammen med den vietnamesisk forskningsmedarbeider intervjuet 225 voksne og barn i over 80 vietnamesiske familier, på norsk eller vietnamesisk etter ønske. Fortolkningen av de innsamlede data og forståelsen av den kulturelle rammen for og innholdet i intervjusituasjonen drøftes i fellesskap med den vietnamesisk følgegruppen til prosjektet.
Resultater og framdriftsplan
Datainnsamlingen ble avsluttet høsten 2006. Studiebesøk til Vietnam sommeren 2007 sammen med vietnamesiske deltakere i følgegruppen var viktig for forståelsen av problematikken studien omhandler. Det er sendt inn en artikkel om hvordan det går med de voksne flyktningene og arbeidet med barneartiklene pågår.
Et del-prosjekt har vært arbeid med en studie av flyktningbarn henvist Barnepsykiatrisk avdeling i Stavanger i perioden 1996-2000, sammenlignet med henviste norske barn. Studien som ble publisert i september 07 viste at flyktningbarn oftere enn norske barn får diagnoser knyttet til traumatiske opplevelser og at de sjeldnere enn norske barn får diagnoser som ADHD og autisme. Journalene var til dels svært dårlige mht å beskrive flyktningbarnas bakgrunn og liv i Norge. Resultatet av studien er en styrking av arbeidet med flyktningbarn i BUP.
Etterundersøkelsen er den tredje studien av den samme flyktninggruppen som kom til Norge i 1982. Studien omfatter denne gangen også flyktningenes ektefeller og barn født i Norge. Målet for studien er å finne mulige sammenhenger mellom traumer og tokulturell tilpasning i et togenerasjonsperspektiv.Bakgrunn
De vietnamesiske flyktningene som kom til Norge i andre halvdel av 1970- og begynnelsen av 1980-tallet var en av de første større gruppene ikke-vestlige flyktninger som kom til Norge. Flyktninggrupper fra andre land enn Vietnam er i dag i fokus. Hvilken historie kan skrives om de vietnamesiske flyktningene i Norge, nå etter over 20 års bosetting? Hvordan går det med flyktningenes barn som er født i Norge?
Professor dr. med. Edvard Hauff undersøkte en gruppe vietnamesiske flyktninger ved ankomst til Norge i 1982 og 3 år senere. Den aktuelle studien er en oppfølgingsstudie av flyktningene og deres barn.
Det finnes få langtidsstudier som følger flyktninggrupper over tid. De studier som finnes er hovedsakelig foretatt når flyktningene har vært få år i det nye landet, og de viser litt motstridende resultater. Noen undersøkelser viser at det går gradvis bedre med flyktningene ettersom tiden går, mens andre studier viser at flyktningenes helse og tilpasning fortsetter å være dårlig. Vi har ikke funnet noen studier som ser på både flyktningene og deres ektefeller, samt barn født i eksil.
Problemstillinger
Problemstillingene er todelt, dels knyttet til de opprinnelige flyktningenes situasjon, dels til deres barns.
De opprinnelige flyktningene (første generasjon)
1. Hvordan er flyktningenes psykiske helse, sosiale fungering og livskvalitet etter mer enn 20 år i Norge?
2. Har den psykiske helse forandret seg over tid, fra ankomst til i dag, og i tilfelle hvordan?
3. Finnes det faktorer ved ankomst som kan ha sammenheng med god psykisk helse, god sosial fungering og god livskvalitet etter 23 år?
Flyktningenes barn født i Norge (annen generasjon)
4. Hvordan er barnas psykiske helse, sosiale fungering og livskvalitet?
5. I hvilken grad finner man sammenheng mellom foreldrenes psykiske traumer, psykiske helse og tilpasning ved ankomst og barnas psykiske helse, sosiale fungering og livskvalitet nå?
Materiale og metode
Studien er en kombinasjon av spørreskjema- og intervjuundersøkelse. Den prosjektansvarlige har sammen med den vietnamesisk forskningsmedarbeider intervjuet 225 voksne og barn i over 80 vietnamesiske familier, på norsk eller vietnamesisk etter ønske. Fortolkningen av de innsamlede data og forståelsen av den kulturelle rammen for og innholdet i intervjusituasjonen drøftes i fellesskap med den vietnamesisk følgegruppen til prosjektet.
Framdriftsplan
Datainnsamlingen ble avsluttet sommeren 2006. Dataanalyser, drøftinger og artikkelskriving pågår.
En gruppe vietnamesiske flyktninger som kom til Norge i 1982 ble undersøkt ved ankomst og etter 3 år. Flyktningene intervjues nå for tredje gang, etter 23 år i eksil. Studien omfatter også flyktningenes ektefeller og barn født i Norge. Målet for studien er å undersøke traumer og tokulturell tilpasning i et togenerasjonsperspektiv.Bakgrunn
De vietnamesiske flyktningene som kom til Norge i andre halvdel av 1970- og begynnelsen av 1980-tallet var en av de første større gruppene ikke-vestlige flyktninger som kom til Norge. Flyktninggrupper fra andre land enn Vietnam er i dag i fokus. Hvilken historie kan skrives om de vietnamesiske flyktningene i Norge, nå etter over 20 års bosetting? Hvordan går det med flyktningenes barn som er født i Norge?
Professor dr. med. Edvard Hauff undersøkte en gruppe vietnamesiske flyktninger ved ankomst til Norge i 1982 og 3 år senere. Den aktuelle studien er en oppfølgingsstudie av flyktningene og deres barn.
Det finnes få langtidsstudier som følger flyktninggrupper over tid. De studier som finnes er hovedsakelig foretatt når flyktningene har vært få år i det nye landet, og de viser litt motstridende resultater. Noen undersøkelser viser at det går gradvis bedre med flyktningene ettersom tiden går, mens andre studier viser at flyktningenes helse og tilpasning fortsetter å være dårlig. Vi har ikke funnet noen studier som ser på både flyktningene og deres ektefeller, samt barn født i eksil.
Problemstillinger
Problemstillingene er todelt, dels knyttet til de opprinnelige flyktningenes (originalrespondentenes) situasjon, dels til deres barns.
Originalrespondentene (første generasjon)
1. Hvordan er flyktningenes psykiske helse, sosiale fungering og livskvalitet etter mer enn 20 år i Norge?
2. Har den psykiske helse forandret seg over tid, fra ankomst til i dag, og i tilfelle hvordan? Hvilke undergrupper kan identifiseres når det gjelder forløp?
3. Hvilke faktorer predikerer god psykisk helse, god sosial fungering og god livskvalitet?
Originalrespondentenes barn (annen generasjon)
4. Hvordan er barnas psykiske helse, sosiale fungering og livskvalitet?
5. I hvilken grad predikerer foreldrenes psykiske traumer, psykiske helse og tilpasning ved ankomst og tre å senere barnas psykiske helse, sosiale fungering og livskvalitet nå?
6. Hvilke andre faktorer er korrelert med de samme tre variabler hos barn født i Norge (psykisk helse, sosial fungering og livskvalitet)? •
Materiale og metode
Studien er en kombinasjon av spørreskjema- og intervjuundersøkelse av 115 flyktninger, deres ektefeller og barn i alderen 10 – 23 år. Den prosjektansvarlige og en vietnamesisk forskningsmedarbeider møter familiene i deres hjem, for utfylling av spørreskjema og intervjuer, på norsk eller vietnamesisk etter ønske. Fortolkningen av de innsamlede data og forståelsen av den kulturelle rammen for og innholdet i intervjusituasjonen drøftes i fellesskap.
Studien har en vietnamesisk følgegruppe, som har deltatt i utarbeiding av spørreskjema og oversettelsen av ulike forskningsinstrumenter. Gruppen vil være viktig i drøftingen av de innsamlede data.
Framdriftsplan
Ved nyttårskiftet 2005/06 er over 60 % av respondentene og deres familier intervjuet. Datainnsamlingen planlegges avsluttet til påske 06. Dataanalyser, drøftinger og artikkelskriving gjenstår deretter.
Vitenskapelige artikler
Vaage AB, Garløv I, Hauff E, Thomsen PH
Psychiatric symptoms and service utilization among refugee children referred to a child psychiatry department: a retrospective comparative case note study.
Transcult Psychiatry 2007 Sep;44(3):440-58.
PMID: 17938155
Allen, J, Vaage, AB, Hauff, E
Refugees and asylum seekers in societies
in The Cambridge Handbook of Acculturation Psychology, 2006
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Faglig rapportering, Helse Vest