Laks, fiskeprotein, fiskeolje og TTA: Effekt på livsstilssykdommer
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 911237
- Ansvarlig person
- Jon Skorve
- Institusjon
- Helse Bergen HF og Universitetet i Bergen
- Prosjektkategori
- Forskningsprosjekt
- Helsekategori
- Mage, fordøyelse og stoffskifte
- Forskningsaktivitet
Rapporter
Fisk og fiskeoljer har blitt tillagt gunstige virkninger ved en rekke hyppig forekommende sykdomstilstander. I prosjektet har en undersøkt om kombinasjoner av fiskeoljer, hydrolysert fiskeprotein og den modifiserte fettsyren TTA kan ha mer potente metabolske effekter enn komponentene hver for seg.Fisk og fiskeoljer har blitt tillagt gunstige virkninger ved en rekke hyppig forekommende sykdomstilstander, bl.a. hjerte/karsykdom og diabetes mellitus type II. Selv om mange av virkningsmekanismene er ukjente vet vi at et økt inntak av fiskeprodukter f.eks. forlenger blødningstid, nedsetter blodtrykk og gir lavere konsentrasjon av plasma triglyserider. Det er imidlertid fortsatt uavklart om alle metabolske effekter av et høyt fiskekonsum også kan oppnås gjennom kosttilskudd med fiskeoljer. Den modifiserte svovelholdige fettsyren tetradecylthioacetic acid (TTA) er vist å ha tilsvarende, men mer potente effekter enn n-3 fettsyrene i fisk, særlig i relasjon til senking av blodlipidene.
Når animalske protein erstattes med soyaprotein i dietten senkes kolesterolnivået i blodet, og litteraturen indikerer at utskifting av animalsk protein med soyaprotein vil gi redusert risiko for kardiovaskulære sykdommer. Vi har rapportert at enzymhydrolysert fiskeprotein fra laks gitt i dietten til fete Zucker rotter senket plasma kolesterolet, og at mekanismen for den kolesterolsenkende effekten av fiskeproteinet var ulik den for soya protein. I tillegg er det vist at proteiner og proteinhydrolysater kan ha positive effekter på glukoseregulering og insulinresistens
Preliminære data fra nylig utførte rotteforsøk indikerer klart at kombinasjoner av fiskeprotein, fiskeolje og TTA, gitt i fôret til rotter på en høy fett-diett, reduserte plasma lipidene mer effektivt enn enkeltkomponentene alene (upubliserte resultater). Når fiskeolje eller fiskeprotein ble kombinert med TTA ble plasmalipidene redusert, og ved kombinasjon av alle tre komponentene så det ut som om reduksjon av plasma kolesterol ble enda mer uttalt. Videre ble det vist at ulike vegetabilske oljer påvirket nivåene av plasma lipider i ulik grad. Dette kan blant annet skyldes ulik fettsyreprofil i de vegetabilske oljene, og ulike mekanismer for reguleringen av plasma lipidene. TTA påvirket dessuten depotene av hvitt fettvev.
Prosjektet har også inkludert humane intervensjonsstudier for å studere hvordan ulike fettsyrer og hydrolysert fiskeprotein påvirker det humane stofffskifte i tillegg til den inflammatoriske respons. I studiene har forsøkspersonene konsumert ulike mengder laks, som i tillegg har har hatt ulike fettsyreprofiler, i fra 8 til 15 uker. Disse studiene har vist at et høyt laksekonsum (5 måltider/uke) resulterte i et betydelig redusert plasma nivå av triglyserider og i plasma insulinnivåer. Bruken av vegetabilske oljer (relativ lav i n-3 fettsyrer) eller fiskeoljer (høyt innhold av n-3 fettsyrer) i foret til laksen, synes i liten grad å påvirke den metabolske effekten av laksekonsumet. Dette indikerer at et høyt inntak av n-3 fettsyrer ikke er påkrevd for å oppnå betydelige effekter på stoffskifte, og/eller at andre faktorer enn fettsyreprofilen i laksen bestemmer metabolsk respons.
Ved et redusert konsum (2 måltid/uke) er det fremdeles en positiv effekt, men i mindre grad, på plasma triglyserider. Denne effekten synes å bli ytterligere redusert når laksen erstattes med fiskeoljekapsler med en fettsyresammensetning identisk til laksen, selv om de foreløpige resultatene ikke er entydige på dette punktet.
Flere tilsvarende intervensjonstudier vil nå bli startet opp bl.a for å studere effekten av laks fôret med den modifiserte fettsyren TTA. Det vil videre bli fokusert sterkere på hvordan ulke inflammatoriske parametre blir modifisert ved et høyt laksekonsum i pasienter med høy risiko for hjerte-kar sykdom eller med inflammatorisk tarmsykdom.
Vitenskapelige artikler
Berge RK, Tronstad KJ, Berge K, Rost TH, Wergedahl H, Gudbrandsen OA, Skorve J
The metabolic syndrome and the hepatic fatty acid drainage hypothesis.
Biochimie 2005 Jan;87(1):15-20.
PMID: 15733731
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Faglig rapportering, Helse Vest