Kronisk kuldeagglutininsykdom: videre studier

Kronisk kuldeagglutininsykdom: videre studierMål for prosjektet er videre kartlegging av sykdomsprosessen ved kronisk kuldeagglutininsykdom og forbedring av behandlingsresultater vist i tidligere studier.Kronisk kuldeagglutininsykdom er en undergruppe av autoimmun hemolytisk anemi, dvs. en tilstand der røde blodceller ødelegges pga. unormale antistoffer (autoantistoffer). Prosjektet er en videreføring av tidligere arbeid, der vi bl.a. har karakterisert grunnleggende trekk ved sykdomsprosessen og vist i en prospektiv studie at behandling med rituximab (et antistoff mot B-lymfocytter) har effekt hos over halvparten av pasientene. Vi gjennomfører nå en prospektiv studie av kombinasjonsbehandling med fludarabin og rituximab for kronisk kuldeagglutininsykdom. Undersøkelsen gjennomføres som multisenterstudie i Norge og St. Petersburg-regionen i Russland. Protokollen er tilgjengelig på http://www.clinicaltrials.gov/ct/show/NCT00373594?order=1 . På rapporteringstidspunkt kan de første ni pasientene evalueres. Tre har oppnådd komplett respons på behandlingen, fire har oppnådd partiell respons, og to har ikke hatt behandlingseffekt. Resultatene er lovende, men det kan ikke trekkes sikre konklusjoner før flere pasienter er behandlet. I rapporteringsåret publiserte vi også resultatene av en norsk, retrospektiv, populasjonsbasert, klinisk multisenterstudie av 86 pasienter med kronisk kuldeagglutininsykdom. Forekomsten (prevalensen) i Norge var 16 per million, og insidensen (hyppigheten av nye tilfeller) var 1 per million innbyggere per år. Over 90% av pasientene hadde sirkulasjonsforstyrrelser ved eksposisjon for kulde, mer enn halvparten hadde trengt blodtransfusjoner i kortere eller lengre tidsrom, og sykdommen ble forverret under forløpet av febersykdommer hos 74%. Lymfom (lymfekreft) i beinmargen kunne påvises hos 70%, oftest av typen lymfoplasmacytisk lymfom (50%), men andre lymfomtyper forekom også. 50% av pasientene oppfylte de diagnostiske kriteriene for både kronisk kuldeagglutininsykdom og Waldenströms makroglobulinemi. Transformasjon til aggressivt lymfom forekom sjelden (3,5% i løpet av 10 år). Ved mer sensitive teknikker kunne klonal ekspansjon (formering av en enkelt celleklon) av B-lymfocytter i beinmargen påvises hos 90% av pasientene. De fleste pasienter som hadde fått behandling med kortikosteroider, alkylerende cellegift, interferon eller kladribin, hadde dårlig eller ingen behandlingsrespons. 61% av de som hadde fått rituximab hadde effekt av behandlingen, og bivirkninger forekom sjelden. Som et sideprosjekt er det startet en studie av immunhistokjemiske funn i biopsimateriale fra flest mulig pasienter med kronisk kuldeagglutininsykdom. Sideprosjektet gjennomføres av Ulla Randen og Klaus Beiske ved Avdeling for patologi, Rikshospitalet-Radiumhospitalet, Oslo

Kronisk kuldeagglutininsykdom: videre studierMål for prosjektet er videre kartlegging av sykdomsprosessen ved kronisk kuldeagglutininsykdom og forbedring av behandlingsresultater vist i tidligere studier.Primær kronisk kuldeagglutininsykdom er en type autoimmun hemolytisk anemi, dvs. en tilstand der røde blodceller sprekker fordi immunsystemet danner unormale antistoffer (autoantistoffer) mot dem. Tilstanden fører til anemi og sirkulasjonsforstyrrelser. Prosjektet bygger på tidligere arbeider, der vi har vist at sykdommen er en klonal lymfoproliferativ B-cellesykdom (dvs. karakteriseres av ekspansjon av en klon av unormale B-lymfocytter) og at behandling med rituximab (et antistoff mot B-lymfocytter) har effekt hos over halvparten av pasientene. I det pågående prosjektet har vi for det første utført en retrospektiv, populasjonsbasert, klinisk forløpsstudie av så mange som mulig av alle pasienter med kronisk kuldeagglutininsykdom i Norge. Vi studerte data fra 86 pasienter. Prevalensen av sykdommen var 16 per million innbyggere, og antall nye tilfeller var 1 per million innbyggere per år. Vi fant at sykdommen ikke er assosiert med andre autoimmune sykdommer. Sirkulasjonsforstyrrelser ved eksposisjon for kulde forekom hos 91% av pasientene, sykdommen ble forverret ved febersykdommer hos 74%, og over halvparten hadde trengt blodtransfusjoner. Vi kartla også forekomsten av ulike typer autoantistoff mot røde blodceller. Lymfom (lymfekreft) i beinmargen kunne påvises hos 75%, men transformasjon til aggressivt lymfom forekom sjelden (3,5% i løpet av 10 år). 61% av pasienter som hadde fått behandling med rituximab hadde hatt effekt av behandlingen, mens mer konvensjonelle behandlingsmetoder hadde bare hatt effekt hos en ubetydelig andel. Resultatene vil bli publisert i tidsskriftet Haematologica/The Hematology Journal våren 2006. Prosjektet omfatter også en nasjonal prospektiv multisenterstudie der pasienter får kombinasjonsbehandling med rituximab og fludarabin. Studien vil pågå i minst et år til, men foreløpige resultater vil bli presentert på den europeiske hematologikongressen i Amsterdam i juni 2006. Det planlegges dessuten en videre studie av biopsimateriale fra flest mulig pasienter med kronisk kuldeagglutininsykdom. Denne studien vil bli ledet av overlege Ulla Randen ved Avdeling for patologi, Rikshospitalet, og blir et sideprosjekt til det pågående prosjektet.