eRapport

Angiogenese og molekylærbiologiske markører ved aggressiv prostatakreft

Prosjekt
Prosjektnummer
911260
Ansvarlig person
Karsten Gravdal
Institusjon
Helse Bergen HF
Prosjektkategori
Forskerutdanning - dr.grad
Helsekategori
Cancer
Forskningsaktivitet
4. Detection and Diagnosis
Rapporter
2012 - sluttrapport
Vi har forsket på lokalisert prostatakreft i form av patologimateriale fra radikale prostatektomier, videre på metastaser og hormonrefraktær prostatakreft i tillegg til godartet prostatavev. I perioden har vi som de første i verden funnet en ny og også bedre metode for å måle karnydannelse i svulster. Metoden beregner Ki-67 proliferasjon i Nestin positive tumor blodkar, og viste seg i vårt materiale å være bedre enn tidligere angiogenesemetoder. Høy karproliferasjon med denne metoden viste seg å være en uavhengig prediktor for pasientdødelighet i vårt pasient materiale. Videre har vi funnet en ny metode til å estimere Epithelial-Mesenchymal Transition (EMT), som er en måte å identifisere ut de svulstene som er mest invasive. Dette er de svulster som har lav E-cadherin ekspresjon og samtidig positiv proteinuttrykk av N-cadherin i cellemebranen (det vil si patologisk endring av celleadhesjonsmolekyler). Denne metoden var også en sterk og uavhengig prognostisk indikator. Videre har vi kartlagt prognostisk betydning av transkripsjonsfaktorer som regulerer denne EMT markøren. I hovedsak var dette basalforskning knyttet opp mot klinikk (translasjonsforskning). Den nye angiogenese metoden kan få betydning for estimering av karnydannelse i svulster både for bedre prognostisering, og før behandling rettet mot blodkar initieres. Allerede har vår forskningsgruppe testet ut denne metoden på svulster i andre organ med gode resultater, og metoden kan således få betydning for estimering av karnydannelse i flere svulsttyper. Den nye EMT metoden kan i nær fremtid ha terapautisk betyning, da hemming av ulike molekylære EMT komponenter kan bli aktuelt. Dette er ”hot topic” internasjonalt hvor mitt arbeid i økende grad er blitt sitert bla. i en Nature artikkel hvor skreddersydd terapi rettet mot N-cadherin blir fremhevet som en viktig fremtidig behandling mot aggressiv prostatakreft. Arbeidet vårt har for øvrig ikke innbefattet kliniske behandlingsstudier. Vi har gjort tilsvarende estimering av karnydannelse og EMT i kastrasjonsresistente svulster som per i dag nærmest uten unntak er letal prostatakreft. Metodene våre kan bryte vei for fremtidig behandling av slike svulster rettet mot karnydannelse og EMT, for å bedre overlevelsen også i denne pasientgruppen.
2011
Formålet er å kartlegge molekylære, kliniske og patologiske faktorer knyttet til et aggressivt forløp med tanke på bedret terapi og prognostikk. Videre studeres mekanismer bak angiogenese (karnydannelse), da hemming av denne kan gi redusert svulstvekst. Problemstillingene studeres i et stort retrospektivt materiale av pasienter behandlet med radikal prostatektomi og innsamlet vev, urin og blod.PROBLEMSTILLINGER 1. Undersøke forekomst og prognostisk betydning av angiogenese og karproliferasjon og faktorer som regulerer denne i prostatakreft. 2. Undersøke et utvalg celleadhesjonsmolekyler og deres prognostiske betydning i prostatakreft. 3. Kartlegge flere angiogene faktorer i tumormaterialet og forekomst av umodne kar, med fokus på både prognostisk og terapeutisk betydning. Har for eksempel aggressiv prostatakreft samme angiogene fenotype som mindre aggressive svulster? 4. Kartlegge hvilke biologiske faktorer (bla. transkripsjonsfaktorer) som regulerer "epithelial to mesenchymal transition" i prostatakreft. 5. Analysere et utvalg kandidatgener fra vårt DNA mikromatrisemateriale, med spesielt fokus på angiogen fenotype og prognostisk betydning. DELARBEID 1 Angiogenese er en forutsetning for vekst av svulster. Delstudien baserer seg foreløpig på 104 pasienter operert med radikal prostatektomi for prostatakreft. Økt kartetthet (MVD, microvessel density) var assosiert med et aggressivt forløp. På snitt fra 104 kasus ble det beregnet karproliferasjon (FVIII / Ki-67). Denne var relatert til økning av fibroblast relaterte vekstfaktorer og receptorer i tumor-stroma overgangen. Status: Studien er publisert i Virchows Archiv (Januar 2006). DELARBEID 2 Dette arbeidet er en analyse av 5 celleadhesjonsmolekyler, og det ble påvist at endringer av disse var assosiert med aggressiv prostatakreft, blant annet i multivariate overlevelsesanalyser. Status: Publisert i Clinical Cancer Research (Desember 2007). UTVIDELSE AV MATERIALET Siste 2-3 år ble det fikserte materialet utvidet fra 104 til 339 radikale prostatektomier i form av nøye utvalgte vevs-mikromatriser og vanlige vevsblokker fra samtlige kasus, tilsvarende fiksert vev fra 46 metastaser, 41 hyperplasier, 35 hormonrefraktære kasus og 40 kasus med PIN (Prostatic Intraepithelial Neoplasia). I tillegg er det laget vevs-mikromatriser fra tumorområder hvor det er tatt ferskt frosset vev (118 kasus). Innsamling av kliniske data fra de 339 pasientene pågår. Totalmaterialet er således blitt stort og verdifullt, velegnet til forskning neste 20-30 år. Pasientmengden økes stadig og det antas at en med tiden vil inkludere minst 2000 pasienter. DELARBEID 3 Tredje arbeid konsentrerte seg også om karnydannelse og regulering av denne. Det ble på nytt beregnet karproliferasjon, men ved bruk av en ny metode som aldri før er brukt ved prostatakreft (kombinasjonen av Nestin, en markør for umodne endotelceller og Ki-67). Økt proliferasjon av umodne kar var en uavhengig prediktor for biokjemisk og klinisk recidiv. I tillegg ble den utvidete TMA serien immunfarget for den proangiogene liganden VEGF-A og hypoximarkøren HIF-1a. Begge hadde prognostisk betydning ved lokalisert prostatakreft og HIF-1a var spesielt økt i androgenuavhengige svulster. Status: Publisert i Cancer Research (Juni 2009). DELARBEID 4 Dette påbegynte arbeidet er en fortsettelse av delarbeid 2, hvor formålet er å belyse hvilke faktorer, bl.a. embryonale transkripsjonsfaktorer som regulerer den observerte endring i celleadhesjonsmolekyler (beskrevet i delarbeid 2) knyttet til en invasiv fenotype ved prostatakreft. I løpet av 2010 ble det gjort en multippel gen ekspresjons studie på ferskfrosset tumorvev. Det er lagt inn kliniske data som tillater levetidsanalyser på genekspresjon, og enkelte kandidatgener er blitt undersøkt videre med immunhistokjemi og planlegges implementert i dette delarbeidet. Status: Artikkel under ferdigstillelse. Det ble disputert for den medisinske doktorgraden på disse 4 delarbeid, 28.09.2011. FREMTIDIGE ARBEID Fersk frosset og fiksert vev, i tillegg til blod og urin vil også bli benyttet til undersøkelse av RNA, DNA og ulike proteiner med forskjellige metoder, bl.a. DNA mikromatriser, qPCR, immunhistokjemiske us. etc.
2010
Formålet er å kartlegge molekylære, kliniske og patologiske faktorer knyttet til et aggressivt forløp med tanke på bedret terapi og prognostikk. Videre studeres mekanismer bak angiogenese (karnydannelse), da hemming av denne kan gi redusert svulstvekst. Problemstillingene studeres i et stort retrospektivt materiale av pasienter behandlet med radikal prostatektomi og innsamlet vev, urin og blod.PROBLEMSTILLINGER 1. Undersøke forekomst og prognostisk betydning av angiogenese og karproliferasjon og faktorer som regulerer denne i prostatakreft. 2. Undersøke et utvalg celleadhesjonsmolekyler og deres prognostiske betydning i prostatakreft. 3. Kartlegge flere angiogene faktorer i tumormaterialet og forekomst av umodne kar, med fokus på både prognostisk og terapeutisk betydning. Har for eksempel aggressiv prostatakreft samme angiogene fenotype som mindre aggressive svulster? 4. Kartlegge hvilke biologiske faktorer (bla. transkripsjonsfaktorer) som regulerer "epithelial to mesenchymal transition" i prostatakreft. 5. Analysere et utvalg kandidatgener fra vårt DNA mikromatrisemateriale, med spesielt fokus på angiogen fenotype og prognostisk betydning. DELARBEID 1 Angiogenese er en forutsetning for vekst av svulster. Delstudien baserer seg foreløpig på 104 pasienter operert med radikal prostatektomi for prostatakreft. Økt kartetthet (MVD, microvessel density) var assosiert med et aggressivt forløp. På snitt fra 104 kasus ble det beregnet karproliferasjon (FVIII / Ki-67). Denne var relatert til økning av fibroblast relaterte vekstfaktorer og receptorer i tumor-stroma overgangen. Status: Studien er publisert i Virchows Archiv (Januar 2006). DELARBEID 2 Dette arbeidet er en analyse av 5 celleadhesjonsmolekyler, og det ble påvist at endringer av disse var assosiert med aggressiv prostatakreft, blant annet i multivariate overlevelsesanalyser. Status: Publisert i Clinical Cancer Research (Desember 2007). UTVIDELSE AV MATERIALET Siste 2-3 år ble det fikserte materialet utvidet fra 104 til 339 radikale prostatektomier i form av nøye utvalgte vevs-mikromatriser og vanlige vevsblokker fra samtlige kasus, tilsvarende fiksert vev fra 46 metastaser, 41 hyperplasier, 35 hormonrefraktære kasus og 40 kasus med PIN (Prostatic Intraepithelial Neoplasia). I tillegg er det laget vevs-mikromatriser fra tumorområder hvor det er tatt ferskt frosset vev (118 kasus). Innsamling av kliniske data fra de 339 pasientene pågår. Totalmaterialet er således blitt stort og verdifullt, velegnet til forskning neste 20-30 år. Pasientmengden økes stadig og det antas at en med tiden vil inkludere minst 2000 pasienter. DELARBEID 3 Tredje arbeid konsentrerte seg også om karnydannelse og regulering av denne. Det ble på nytt beregnet karproliferasjon, men ved bruk av en ny metode som aldri før er brukt ved prostatakreft (kombinasjonen av Nestin, en markør for umodne endotelceller og Ki-67). Økt proliferasjon av umodne kar var en uavhengig prediktor for biokjemisk og klinisk recidiv. I tillegg ble den utvidete TMA serien immunfarget for den proangiogene liganden VEGF-A og hypoximarkøren HIF-1a. Begge hadde prognostisk betydning ved lokalisert prostatakreft og HIF-1a var spesielt økt i androgenuavhengige svulster. Status: Publisert i Cancer Research (Juni 2009). DELARBEID 4 Dette påbegynte arbeidet er en fortsettelse av delarbeid 2, hvor formålet er å belyse hvilke faktorer, bl.a. embryonale transkripsjonsfaktorer som regulerer den observerte endring i celleadhesjonsmolekyler (beskrevet i delarbeid 2) knyttet til en invasiv fenotype ved prostatakreft. I løpet av 2010 ble det gjort en multippel gen ekspresjons studie på ferskfrosset tumorvev, hvor enkelte kandidatgener skal undersøkes videre med immunhistokjemi og implementeres i dette delarbeidet. Status: Artikkel og sammenskriving under ferdigstillelse. FREMTIDIGE ARBEID Fersk frosset og fiksert vev, i tillegg til blod og urin vil også bli benyttet til undersøkelse av RNA, DNA og ulike proteiner med forskjellige metoder, bl.a. DNA mikromatriser, qPCR, immunhistokjemiske us. etc.
2009
Formålet er å kartlegge molekylære, kliniske og patologiske faktorer knyttet til et aggressivt forløp med tanke på bedret terapi og prognostikk. Videre studeres mekanismer bak angiogenese (karnydannelse), da hemming av denne kan gi redusert svulstvekst. Problemstillingene studeres i et stort retrospektivt materiale av pasienter behandlet med radikal prostatektomi og innsamlet vev, urin og blod.PROBLEMSTILLINGER 1. Undersøke forekomst og prognostisk betydning av angiogenese og karproliferasjon og faktorer som regulerer denne i prostatakreft. 2. Undersøke et utvalg celleadhesjonsmolekyler og deres prognostiske betydning i prostatakreft. 3. Kartlegge flere angiogene faktorer i tumormaterialet og forekomst av umodne kar, med fokus på både prognostisk og terapeutisk betydning. Har for eksempel aggressiv prostatakreft samme angiogene fenotype som mindre aggressive svulster? 4. Kartlegge hvilke biologiske faktorer (bla. transkripsjonsfaktorer) som regulerer "epithelial to mesenchymal transition" i prostatakreft. 5. Analysere et utvalg kandidatgener fra vårt DNA mikromatrisemateriale, med spesielt fokus på angiogen fenotype og prognostisk betydning. DELARBEID 1 Angiogenese er en forutsetning for vekst av svulster. Delstudien baserer seg foreløpig på 104 pasienter operert med radikal prostatektomi for prostatakreft. Økt kartetthet (MVD, microvessel density) var assosiert med et aggressivt forløp. På snitt fra 104 kasus ble det beregnet karproliferasjon (FVIII / Ki-67). Denne var relatert til økning av fibroblast relaterte vekstfaktorer og receptorer i tumor-stroma overgangen. Status: Studien er publisert i Virchows Archiv (Januar 2006). DELARBEID 2 Dette arbeidet er en analyse av 5 celleadhesjonsmolekyler, og det ble påvist at endringer av disse var assosiert med aggressiv prostatakreft, blant annet i multivariate overlevelsesanalyser. Status: Publisert i Clinical Cancer Research (Desember 2007). UTVIDELSE AV MATERIALET Siste 2-3 år ble det fikserte materialet utvidet fra 104 til 339 radikale prostatektomier i form av nøye utvalgte vevs-mikromatriser og vanlige vevsblokker fra samtlige kasus, tilsvarende fiksert vev fra 46 metastaser, 41 hyperplasier, 35 hormonrefraktære kasus og 40 kasus med PIN (Prostatic Intraepithelial Neoplasia). I tillegg er det laget vevs-mikromatriser fra tumorområder hvor det er tatt ferskt frosset vev (118 kasus). Innsamling av kliniske data fra de 339 pasientene pågår. Totalmaterialet er således blitt stort og verdifullt, velegnet til forskning neste 20-30 år. Pasientmengden økes stadig og det antas at en med tiden vil inkludere minst 2000 pasienter. DELARBEID 3 Tredje arbeid konsentrerte seg også om karnydannelse og regulering av denne. Det ble på nytt beregnet karproliferasjon, men ved bruk av en ny metode som aldri før er brukt ved prostatakreft (kombinasjonen av Nestin, en markør for umodne endotelceller og Ki-67). Økt proliferasjon av umodne kar var en uavhengig prediktor for biokjemisk og klinisk recidiv. I tillegg ble den utvidete TMA serien immunfarget for den proangiogene liganden VEGF-A og hypoximarkøren HIF-1a. Begge hadde prognostisk betydning ved lokalisert prostatakreft og HIF-1a var spesielt økt i androgenuavhengige svulster. Status: Publisert i Cancer Research (Juni 2009). DELARBEID 4 Dette påbegynte arbeidet er en fortsettelse av delarbeid 2, hvor formålet er å belyse hvilke faktorer, bl.a. embryonale transkripsjonsfaktorer som regulerer den observerte endring i celleadhesjonsmolekyler (beskrevet i delarbeid 2) knyttet til en invasiv fenotype ved prostatakreft. Status: Artikkel under ferdigstillelse. FREMTIDIGE ARBEID Fersk frosset og fiksert vev, i tillegg til blod og urin vil også bli benyttet til undersøkelse av RNA, DNA og ulike proteiner med forskjellige metoder, bl.a. DNA mikromatriser, qPCR, immunhistokjemiske us. etc.
2008
Formålet er å kartlegge molekylære, kliniske og patologiske faktorer knyttet til et aggressivt forløp med tanke på bedret terapi og prognostikk. Videre studeres mekanismer bak angiogenese (karnydannelse), da hemming av denne kan gi redusert svulstvekst. Problemstillingene studeres i et stort retrospektivt materiale av pasienter behandlet med radikal prostatektomi og innsamlet vev, urin og blod.PROBLEMSTILLINGER 1. Undersøke forekomst og prognostisk betydning av angiogenese og karproliferasjon og faktorer som regulerer denne i prostatakreft. 2. Undersøke et utvalg celleadhesjonsmolekyler og deres prognostiske betydning i prostatakreft. 3. Kartlegge flere angiogene faktorer i tumormaterialet og forekomst av umodne kar, med fokus på både prognostisk og terapeutisk betydning. Har for eksempel aggressiv prostatakreft samme angiogene fenotype som mindre aggressive svulster? 4. Kartlegge hvilke biologiske faktorer (bla. transkripsjonsfaktorer) som regulerer "epithelial to mesenchymal transition" i prostatakreft. 5. Analysere et utvalg kandidatgener fra vårt DNA mikromatrisemateriale, med spesielt fokus på angiogen fenotype og prognostisk betydning. For tiden kartlegges prognostisk betydning av prosaposin. DELARBEID 1 Angiogenese er en forutsetning for vekst av svulster. Delstudien baserer seg foreløpig på 104 pasienter operert med radikal prostatektomi for prostatakreft. Økt kartetthet (MVD, microvessel density) var assosiert med et aggressivt forløp. På snitt fra 104 kasus ble det beregnet karproliferasjon (FVIII / Ki-67). Denne var relatert til økning av fibroblast relaterte vekstfaktorer og receptorer i tumor-stroma overgangen. Status: Studien er publisert i Virchows Archiv (Januar 2006). DELARBEID 2 Dette arbeidet er en analyse av 5 celleadhesjonsmolekyler, og det ble påvist at endringer av disse var assosiert med aggressiv prostatakreft, blant annet i multivariate overlevelsesanalyser. Status: Publisert i Clinical Cancer Research (Desember 2007). UTVIDELSE AV MATERIALET Siste 2-3 år ble det fikserte materialet utvidet fra 104 til 339 radikale prostatektomier i form av nøye utvalgte vevs-mikromatriser og vanlige vevsblokker fra samtlige kasus, tilsvarende fiksert vev fra 46 metastaser, 41 hyperplasier, 35 hormonrefraktære kasus og 40 kasus med PIN (Prostatic Intraepithelial Neoplasia). I tillegg er det laget vevs-mikromatriser fra tumorområder hvor det er tatt ferskt frosset vev (93 kasus). Innsamling av kliniske data fra de 339 pasientene pågår. Totalmaterialet er således blitt stort og verdifullt, velegnet til forskning neste 20-30 år. Pasientmengden økes stadig og det antas at en med tiden vil inkludere minst 2000 pasienter. DELARBEID 3 Tredje arbeid konsentrerer seg også om karnydannelse og regulering av denne. Det skal på nytt beregnes karproliferasjon, men ved bruk av en ny metode som aldri før er brukt ved prostatakreft (kombinasjonen av Nestin, en markør for umodne endotelceller og Ki-67). I tillegg er den utvidete TMA serien immunfarget for den proangiogene liganden VEGF-A og hypoximarkøren HIF-1a. Prognostisk effekt av disse er beregnet, inkludert deres relasjon til tumorassosiert angiogenese og vaskulær proliferasjon gitt ved Nestin/Ki-67. Status: Innsendt november 2008 til Cancer Research, under review. DELARBEID 4 Dette påbegynte arbeidet er en fortsettelse av delarbeid 2, hvor formålet vil være å belyse hvilke faktorer, bla. embryonale transkripsjonsfaktorer som regulerer den observerte endring i celleadhesjonsmolekyler (beskrevet i delarbeid 2) knyttet til mer invasiv fenotype ved prostatakreft. FREMTIDIGE ARBEID Ferskfrosset og fiksert vev, i tillegg til blod og urin vil også bli benyttet til undersøkelse av RNA, DNA og diverse vevsmolekyler og strukturer, bla proteiner, med til enhver tid tilgjengelig og lovlig/godkjent metodikk, bla. DNA mikromatriseus, immunhistokjemiske us. etc.
2007
Prostatakreft tar flest liv blant menn med kreftsykdom, og antall nye tilfeller har økt de siste årene. Formålet er kartlegge molekylære faktorer som kan forutsi et aggressivt forløp med tanke på bedret behandling. Videre ønsker vi å studere mekanismer bak karnydannelse, da hemming av denne prosessen kan gi redusert svulstvekst.Delarbeid 1 Karnydannelse er en forutsetning for vekst av svulster. Delstudien baserer seg foreløpig på 104 pasienter operert med radikal prostatektomi for prostatakreft. Økt kartetthet (MVD, microvessel density) var assosiert med mer aggressivt forløp. Snitt fra 104 kasus ble dobbeltfarget for faktor VIII (en endotelmarkør) og Ki-67 (en proliferasjonsmarkør) som tillot beregning av karproliferasjon. Denne var relatert til økt stromal ekspresjon av bFGF (en fibroblast vekst faktor), men interessant nok viste karproliferasjon seg ikke å ha prognostisk betydning. Sterk bFGF viste uavhengig gunstig prognostisk betydning ved multivariat overlevelsesanalyse. Status: Studien er publisert i Virchows Archiv (Januar 2006). Delarbeid 2 Dette arbeidet er en immunhistokjemisk analyse av 5 celleadhesjonsmolekyler. Tap av E-cadherin og ekspresjon av N-cadherin var assosiert med aggressiv prostatakreft. I multivariate overlevelsesanalyser var begge faktorer av uavhengig prognostisk betydning sammen med Gleason score i å predikere kliniske recidiv, men gruppen med lav E-cadherin (23 av 104 kasus) kombinert med høy N-cadherin viste seg å ha enda sterkere og uavhengig prognostisk betydning. Status: Publisert i Clinical Cancer Research (Desember 2007). Utvidelse av materialet Siste 1½ år ble materialet utvidet fra 104 til 339 radikale prostatektomier i form av nøye utvalgte vevs-mikromatriser fra samtlige kasus, tilsvarende vevsmatriser fra 46 metastaser, 41 hyperplasier, 35 hormonrefraktære kasus og 40 kasus med PIN (Prostatic Intraepithelial Neoplasia). I tillegg er det laget vevs-mikromatriser fra tumorområder hvor det er tatt ferskt frosset vev (93 kasus). Innsamling av kliniske data fra de 339 pasientene forventes å foreligge innen mars 2008. Totalmaterialet er således blitt stort og verdifullt, velegnet til forskning neste 10-20 år. Delarbeid 3 Tredje arbeid konsentrerer seg også om karnydannelse. Det skal på nytt beregnes karproliferasjon, denne gang basert på karmarkøren Nestin i dobbelfargning med Ki-67 og for tiden telles dette opp på 104 radikale prostatektomier, 46 metastaser (både bløt- og skjelettmetastaser), 35 hormonrefraktære kasus og 41 hyperplasier. Nestin antaes å farge mer umodne, nydannede blodkar enn F-VIII, og hypotesen er at nestin er en bedre markør for tumorangiogenese i prostata enn F-VIII. Dette er aldri tidligere utført ved prostatakreft. I tillegg er den utvidete TMA serien immunfarget for den proangiogene liganden VEGF-A, og prognostisk effekt av denne vil bli beregnet, inkludert dennes relasjon til tumorassosiert angiogenese og vaskulær proliferasjon gitt ved Nestin/Ki-67. Andre angiogene faktorer og hypoximarkøren HIF-1a vil også bli us. Delarbeid 4 Dette arbeidet planlegges som en fortsettelse av delarbeid 2, hvor formålet vil være å belyse hvilke faktorer, bla. embryonale transkripsjonsfaktorer som regulerer den observerte endring i celleadhesjonsmolekyler til en mer invasiv fenotype ved prostatakreft.
2006
Formålet med studien er å kartlegge molekylære faktorer ved tidlig prostatakreft knyttet til et aggressivt forløp, med tanke på optimalisert målrettet behandling og oppfølgning. Vi kartlegger også mekanismer bak kardannelse, da hemming av denne prosessen kan gi redusert svulstvekst og økt overlevelse.Prostatakreft utgjør om lag 19% av kreftdødsfall blant menn. Forekomsten er økende, mest pga. utbredt serum-PSA måling (villscreening). Om lag 30% av menn får påvist prostatakreft i løpet av levetiden, og ca. 10% av disse utvikler metastaserende, androgen-uavhengig dødelig sykdom. Det er av stor klinisk betydning å identifisere denne aggressive gruppen med tanke på individuell behandling. Studien baserer seg i første omgang på 104 pasienter med prostatakreft fra Haukeland universitetssykehus operert med radikal prostatektomi med nøye registrerte oppfølgningsdata, bla. tid til klinisk- og biokjemisk recidiv, samt pasientoverlevelse. Karnydannelse er en forutsetning for svulstvekst av klinisk betydning. I dette materialet er det tidligere påvist at økt kartetthet i svulster (MVD, micro vessel density) er assosiert med et mer aggressivt forløp (kortere tid til biokjemisk- og klinisk recidiv). Videre ble tumorsnitt fra 104 kasus simultant dobbeltfarget for faktor VIII (en markør for blodkar) og Ki-67 (en proliferasjonsmarkør) for beregning av karproliferasjon. Denne var relatert til økt stromal ekspresjon av bFGF (fibroblast vekst faktor), men ikke direkte assosiert med overlevelse. Sterk stromal bFGF var assosiert med mindre aggressive svulster, og var også av uavhengig prognostisk betydning ved multivariat overlevelsesanalyse (lengre tid til biokjemiske recidiv). Dette arbeidet er publisert. I et separat arbeid har vi utført en analyse av 5 celleadhesjons relaterte molekyler. I korthet viste det seg at tap av E-(epitelial) cadherin og ekspresjon av N- (neural) cadherin var assosiert med aggressiv prostatakreft. I multivariat overlevelsesanalyse var begge faktorer av uavhengig prognostisk betydning sammen med Gleason score for både klinisk og biokjemisk recidiv. Gruppen (23 av 104 kasus) med kombinert lav E-cadherin og høy N-cadherin viste seg å ha enda sterkere, og uavhengig prognostisk betydning enn hver faktor separat. Høy ekspresjon av P-cadherin var assosiert med kortere tid til skjelettmetastaser. Foreløpige konklusjoner: Immunhistokjemisk påvisning av høy stromal bFGF var assosiert med mindre aggressive svulster og var av uavhengig og gunstig prognostisk betydning ved multivariat overlevelses analyse mot biokjemiske recidiv. Proliferasjon av svulstkar var meget lav ved prostatakreft i forhold til andre svulstformer (endometrie- og brystkreft), og viste seg ikke å ha prognostisk betydning i vårt materiale. Pasientgruppen med endring i immunekspresjon av celleadhesjonsmolekyler fra E-cadherin til N-cadherin (”cadherin switch”) viste sterk og uavhengig prognostisk betydning med kortere tid til både biokjemisk- og klinisk recidiv, og kan kanskje brukes i tillegg til den tradisjonelle triaden (Gleason score, patologisk stadium og s-PSA) til å predikere sykdomsprogresjon. Relaterte forskningspublikasjoner Gravdal, K., Halvorsen, O.J., Haukaas, S.A. & Akslen, L.A. Expression of bFGF/FGFR-1 and vascular proliferation related to clinicopathologic features and tumor progress in localized prostate cancer. Virchows Arch, 1-7 (2005). Gravdal, K., Halvorsen, O.J., Haukaas, S.A. & Akslen, L.A. A switch from E-cadherin to N-cadherin expression indicates epithelial to mesenchymal transition and is of strong and independent importance for the progress of prostate cancer. (Manuskript innsendt).
Vitenskapelige artikler
Gravdal Karsten, Halvorsen Ole J, Haukaas Svein A, Akslen Lars A

Proliferation of immature tumor vessels is a novel marker of clinical progression in prostate cancer.

Cancer Res 2009 Jun;69(11):4708-15.

PMID: 19487287

Kang Soo-Young, Halvorsen Ole J, Gravdal Karsten, Bhattacharya Nandita, Lee Jung Min, Liu Nathan W, Johnston Brian T, Johnston Adam B, Haukaas Svein A, Aamodt Kristie, Yoo Sun, Akslen Lars A, Watnick Randolph S

Prosaposin inhibits tumor metastasis via paracrine and endocrine stimulation of stromal p53 and Tsp-1.

Proc Natl Acad Sci U S A 2009 Jul;106(29):12115-20. Epub 2009 jul 6

PMID: 19581582

Lin Biaoyang, Utleg Angelita G, Gravdal Karsten, White James T, Halvorsen Ole J, Lu Wei, True Lawrence D, Vessella Robert, Lange Paul H, Nelson Peter S, Hood Leroy, Kalland Karl-Henning, Akslen Lars A

WDR19 expression is increased in prostate cancer compared with normal cells, but low-intensity expression in cancers is associated with shorter time to biochemical failures and local recurrence.

Clin Cancer Res 2008 Mar;14(5):1397-406.

PMID: 18316561

Gravdal K, Halvorsen OJ, Haukaas SA, Akslen LA

A switch from E-cadherin to N-cadherin expression indicates epithelial to mesenchymal transition and is of strong and independent importance for the progress of prostate cancer.

Clin Cancer Res 2007 Dec;13(23):7003-11.

PMID: 18056176

Gravdal K, Halvorsen OJ, Haukaas S, Akslen LA.

Vascular proliferation by Nestin/Ki-67 is a novel predictor of the clinical progress of prostate cancer

Konferanse, BCCR, mai 2008

Gravdal, K., Halvorsen, O.J., Haukaas, S.A. & Akslen, L.A

Expression of bFGF/FGFR-1 and vascular proliferation related to clinicopathologic features and tumor progress in localized prost

Virchows Arch, 1-7 (2005)

Doktorgrader
Karsten Gravdal

Angiogenesis and Epithelial-Mesenchymal Transition in Prostate Cancer

Disputert:
september 2011
Hovedveileder:
Lars A. Akslen

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til Faglig rapportering, Helse Vest

Personvern  -  Informasjonskapsler