Food hypersensitivity: Further studies to improve the understanding of pathophysiology, Diagnosis and Gut Ecology

Gastrointestinal matoverfølsomhet er stort og hyppig forekommende problem i befolkningen, men matallergi i klinisk forstand er langt sjeldnere enn antatt. Prevalensundersøkelser har vist at så mange som 25-30 % av befolkningen mener at de har det, mens prevalensen av ekte matallergi bare er 10-12 % hos barn under fire år og 1-2 % hos voksne. Pasienter med matoverfølsomhet har ofte dårlig livskvalitet og mange uforklarte helseplager. Derfor er det viktig å skille matallergi fra funksjonelle og organiske forstyrrelser og dette kan være vanskelig både for pasient og lege. Kognitiv følelsesmessig sensibilisering på hjernenivå, og ikke-immunologisk sensibilisering, er patogenetiske mekanismer som kan forklare at pasientene har plager fra mange organsystemer. Omfattende aktivering av kognitive nettverk kan utløses ved perifere sensoriske mekanismer, ofte mistolket som ”matallergi”. Våre resultater fra MAI-prosjektet (Matallergi og -intoleranse) viste at få pasienter hadde ekte matoverfølsomhet og majoriteten av pasientene hadde ikke-allergiske overfølsomhetsreaksjoner. Livskvalitet er signifikant redusert, og pasientene hadde unormalt mange helseplager med uklar årsakssammenheng, både fra mage-tarmsystemet og fra andre organsystemer. Mange pasienter har plager som ved irritabel tarm med oppblåsthet, distensjon or urgelmessig avføring. Mange har også problemer med vanskelig absorberbare karbohydrater (”carbohydrate malabsorption syndrome”). Derfor var videre studier absolutt interessant for å forbedre vår forståelse av patofysiologiske forhold hos disse pasientene og se på:

a- Sammenhengen mellom bakteriell overvekst i tarmen og unormal symptomatisk respons

b- Hvordan stress og omega-3 fettsyrer i kosthold påvirker symptomer

c- Hva som kan være underliggende patogenetiske mekanismer, med vekt på tømming av mastceller i tolvfingertarmen hos pasienter med matoverfølsomhet.

Redusert immunforsvar kan også være en årsak til hvorfor pasientene får symptomer. Derfor ville vi fokusere på forhold mellom enterisk nervesystem og immunregulasjon hos pasienter med matoverfølsomhet. Mer spesifikt vil vi identifisere forandringer i intestinale dendritiske celler, og en del av prosjektet blir gjennomført i samarbeid med Antigen Presentation Research Group, St. Mark`s Hospital i London.

Oppnådde Resultater

Hovedforsker i dette prosjektet (Dr. med. Gulen Arslan Lied) er nå gjesteforsker ved St. Mark`s Hospital for å lære metoden for identifisering av intestinale dendritiske celler. I tillegg studeres det enteriske nervesystem ved hjelp av histologisnitt.

I 2006 er det publisert en studie i Digestion (Food hypersensitivity reactions visualised by ultrasonography and magnetic resonance imaging in a patient lacking systemic food-specific IgE). Videre studier planlegges etter at dr Lied har lært metoden ved St. Mark`s Sykehus i London.