Søvnforstyrrelser ved Parkinsons sykdom.

Søvnforstyrrelser ved Parkinsons sykdomI denne studien ønsket vi å kartlegge forekomst og utvikling av enkelte søvnforstyrrelser hos pasienter med Parkinsons sykdom over tid, og belyse mulig årsakssammenheng mellom kliniske symptomer og utviklingen av søvnforstyrrelser.Parkinsons sykdom skyldes tap av nerveceller i hjernen og påfølgende mangel på signalstoffet dopamin. Sykdommen kjennetegnes av skjelvinger, treghet, stivhet og holdningsendringer. I tillegg utvikler mange pasienter såkalte ikke-motoriske symptomer som søvnproblemer, fatigue, apati, depresjon og demens. Søvnvforstyrrelser er blant de viktigste årsaker til redusert livskvalitet hos disse pasientene. Forekomst, videre utvikling over tid og eventuell årsaker er til dags dato ikke klarlagt. Søvnforstyrrelser er hyppige plager hos den generelle befolkningen, og opptrer enda oftere hos pasienter med Parkinsons sykdom. I den aktuelle studien har vi fokusert på følgende tre typer søvnforstyrrelser: Insomni, Excessive daytime sleepiness (EDS) og REM sleep behavior disorder (RBD). Insomni innebærer redusert søvnkvalitet og lite regenerativ nattesøvn, som skyldes sen innsoving, hyppig oppvåkning eller tidlig morgenoppvåkning. EDS fører til økt søvnighet på dagtid i en slik grad at livskvaliteten reduseres. RBD fører til utagering av drømmer med mulig påfølgende skade av seg selv eller sengepartneren. Datamateriale har blitt samlet fra januar 1993, hvor det ble undersøkt 232 pasientene i en prevalensundersøkelse fra Sør-Rogaland. Senere er pasientene undersøkt prospektivt med et omfattende nevrologisk og nevropsykiatrisk undersøkelsesprogram i 1997 og 2001. Funnene viser at disse søvnforstyrrelsene er hyppige, og er derfor også viktige i den kliniske hverdagen. Årsak til søvnforstyrrelsene er til en stor grad selve sykdomsprosessen i hjernen, men kan også utløses eller forverres av andre faktorer som for eksempel den medikamentelle behandling brukt ved Parkinsons sykdom. EDS er vedvarende etter at symptomet har oppstått, med en økning på 6% nye tilfeller per år og forekommer hos 54% av pasientene etter 8 år. Utvikling av EDS er relatert til alder, kjønn og bruk av dopaminagonister. Også insomni er med opptil 60% et hyppig opplevd fenomen hos pasienter med PD, men er i motsetning til EDS ikke vedvarende til stede hos den enkelte pasienten. Insomni er knyttet til kvinnelig kjønn, lengre sykdomsvarighet og forekomst av depresjoner. Symptomgivende REM søvnforstyrrelser (RBD) varierte i forekomst fra 15% til 27% i vår pasientgruppe, mens bare 1% av friske kontrollpersoner rapporterte lignende symptomer. Vi fant en sammenheng mellom RBD og økt dopaminerg (parkinson) behandling, mindre motoriske symptomer og mannlig kjønn. Arbeidet i denne avhandlingen har ført til en bedre forståelse av forekomst og utvikling av søvnforstyrrelser hos pasienter med PD over tid, og den nye kunnskapen vil kunne tas direkte i bruk i den kliniske hverdagen. Avhandlingen planlegges forsvart i løpet av sommeren 2007. Gjerstad MD, Aarsland D, Larsen JP. Development of daytime somnolence over time in Parkinson’s disease. Neurology 2002, 1544-6. Gjerstad MD, Alves G, Wentzel-Larsen T, Aarsland D, Larsen JP. Hypersomnia in Parkinson’s disease: Is it the drugs or the disease? Neurology 2006 Sept, 859-863. Gjerstad MD, Wentzel-Larsen T, Aarsland D, Larsen JP Insomnia in Parkinson’s disease: Frequency and progression over time. Publisert online dec 2006 Journal for neurology, neursurgery and psychiatry. Gjerstad MD, Boeve B, Wentzel-Larsen T, Aarsland D, Larsen JP. Occurrence and clinical correlates of REM sleep behaviour disorder in patients with Parkinson’s disease over time. Sendt til Journal for neurology, neursurgery and psychiatry Januar 2007.