Oppbygging av vitenskapelig kompetanse innen diagnostisk proteomikk for å utvikle og forbedre tidlig diagnostikk av kronisk og degenerativ sykdom

Utvikling av nye biomarkører for tidlig diagnose av multipel sklerose”Klinisk proteomikk” er en moderne metode for påvisning av små proteinforandringer i blod og ryggmargsvæske som oppstår tidlig i utviklingen av sykdom. Metoden kan forbedre tidlig diagnose av kreft og andre kroniske sykdommer som multippel sklerose og ulike betennelsessykdommer.”Proteom” er en betegnelse for alle proteiner som finnes i en organisme, i et organ eller i en kroppsvæske som blod og ryggmargsvæske. Kroppsproteomet inneholder en million ulike proteiner, mens blodplasmaproteomet er sammensatt av rundt 10 000 proteiner. Forskning på proteomet kalles proteomikk. Med ”klinisk proteomikk” menes forskning for å bedre pasientbehandlingen. De store folkesykdommene som kreft, hjerte-kar sykdom, betennelsessykdommer og nevrologiske sykdommer kjennetegnes ved en snikende begynnelse og et forløp som kan dra i langdrag før symptomene blir tydelige. En sentral hypotese er at i tidlig fase oppstår det forandringer i proteom-mønsteret i organer og kroppsvæsker som kan påvises med følsom og spesifikk analyseteknikk. Slike forandringer som betegnes som biomarkører, kan være spesifikke for ulike sykdommer og gir derfor mulighet for tidlig diagnose. Klinisk proteomikk bygger på massespektrometri som analysemetode. Denne teknologien er blitt mye mer tilgjengelig enn tidligere tider, noe som har medført at klinisk proteomikk har hatt en rekordartet vekst over hele verden. I Bergen har etablering av den nasjonale analyseplattformen for proteomikk, PROBE gitt oss en enestående mulighet til å etablere klinisk proteomikk som nytt fagfelt. Vårt prosjekt er et tverrfaglig samarbeid mellom Inst. for indremedisin, Nervologisk avdeling og Nasjonalt kompetansesenter for multippel sklerose, Kjemisk inst, og PROBE. Vi har valgt multippel sklerose som sykdom for å bygge opp kompetanse innen klinisk proteomikk. Multippel sklerose er en kronisk degenerativ sykdom i sentralnervesystemet med ukjent årsak og med et snikende og varierende forløp. Det kan gå flere år før diagnosen er klar. Vanligvis rammes yngre mennesker i 25-35 års alder, og sykdommen fører til invaliditet og forkortet levetid. Utvikling av biomarkører for tidlig diagnose av multippel sklerose, vil derfor være et stort gjennombrudd for denne pasientgruppen. Et metodeproblem er at proteomet kan lett endres av utenforstående faktorer som temperatur, oppbevaring, etc. og dermed gi falske resultater. Videre fører massesepektrometri til enorme datamengder som krever avanserte IT-systemer for å omforme resultatene til forståelig informasjon. Disse komplekse forhold krever et betydelig metodisk utviklingsarbeid. I 2006 har vi gjennomført en større metodestudie som omfatter prøvetaking, prøvebehandling, massespektrometrisk analyse og databehandling. Dette har resultert i to manuskript som vil bli sendt til publikasjon tidlig i 2007.