Vaksinasjon mot IBD: En spennende, ny behandling.

Vaksinasjon mot IBD: En spennende, ny behandling.I denne studien ønsker vi å finne ut om ulcerøs colitt og Crohns sykdom kan behandles med vaksine. Bakgrunnen er noen overraskende pasientrapporter. Det er en ny tanke. Men nyere forskning tyder på at det er en mulighet. Det vil i så fall bety et helt nytt behandlingsprinsipp for en vanskelig sykdomsgruppe.Tarmslimhinnen er den delen av kroppen vår som har mest omfattende kontakt med bakterier og andre mikroorganismer. Likevel er det normalt ingen betennelse i tarmveggen. Ved ulcerøs colitt og Crohns sykdom, med et fellesnavn kalt kronisk inflammatorisk tarmsykdom (IBD), reagerer immunapparatet i slimhinnen feilaktig på kontakten med normale tarmbakterier. Det oppstår en kraftig aktivering av immunapparatet som fører til kronisk og i noen tilfeller livsfarlig betennelse i tarmen. Hovedprinsippet for behandling av IBD har i mange år vært, og er fortsatt, å dempe immunapparatet, noe som også kan minske betennelsesreaksjonen i tarmen. Men dette kurerer ikke sykdommen, og tilbakefall er vanlig. Vaksiner representerer nærmest det motsatte prinsipp, nemlig stimulering av immunapparatet i den hensikt at det bedre skal beskytte oss mot skadelige agens. Vaksine mot visse tarminfeksjoner er velkjent og mye brukt. Men disse har ikke vært prøvt som behandling av IBD. Snarere har en vært litt skeptisk av frykt for å forværre den kroniske betennelsen. Det var derfor svært interessant når først en og senere et par til av våre IBD-pasienter fortalte at de var blitt bedre av sin sykdom etter at de var vaksinert mot tarminfeksjoner i forbindelse med utenlandsreise. Ingen har tidligere vist en slik effekt på mennesker. Men i dyreforsøk har en funnet at vaksinekomponenter kan virke beskyttende mot kunstig fremkalt IBD. På bakgrunn av dette har vi nå gjort en dyrestudie og en pilotstudie på IBD-pasienter der vi har brukt ufarlige levende salmonellabakterier fra tyfoid-vaksine for å se om det kan hjelpe mot tarmbetennelsen. I pilotstudien fikk 10 pasienter med ulcerøs colitt eller Crohns sykdom vanlig vaksinasjonsdose av salmonellabakterier type Ty21a. De svelget en vaksinekapsel 1., 3. og 5. dag. Videre forløp ble registert i 3 måneder. Det ble signifikant bedring av symptomene allerede etter en uke, og bedringen varte ved. Også når en undersøkte tarmen endoskopisk ble det påvist bedring. Det var en åpen pilotstudie der pasientene brukte sin vanlige behandling i tillegg. Dyrestudien, som vi gjorde vi på rotter, ble publisert i 2007. Rotter får betennelse i tykktarmen, en slags kunstig IBD, når en gir dextransulfat i drikkevannet.Vi gav dextransulfat til 16 rotter, og gav i tillegg vaksinebakteriene Ty21a til halvparten. Vi fant at rottene ble like syke av dextransulfat uavhengig av om de fikk Ty21a eller ikke. Disse forsøkene tyder på at vaksinen er ufarlig ved IBD, men gir ingen bevis for at den har terapeutisk virkning i denne sammenheng. Vi er nå igang med en klinisk kontrollert studie som vi håper skal kunne gi svar på dette. Målet er å inkludere 36 pasienter med ulcerøs colitt og behandle disse med to vanlige vaksiner mot tarminfeksjoner (tyfoidfeber, kolera og Enterotoksigene E. coli), eller med placebo. Sykdomsutviklingen hos disse blir så fulgt i 6 måneder. Studien har desverre blitt mye forsinket p.g.a. vanskelig og tidkrevende godkjenningsprosess i forhold til Statens Legemiddelverk. Det har også medført at vi nå bare undersøker effekt på ulcerøs colitt. Strenge inklusjonskriterier er nødvendig både av hensyn til pasientene og til studiens kvalitet. Det blir derfor en stor utfordring å få inkludert nok pasienter. Men lykkes vi med dette, og resultatet i tillegg blir positivt, vil det åpne for en helt ny behandlingsmetode til en pasientgruppe som er ille plaget på tross av dagens mange behandlingstilbud.

Vaksinasjon mot IBD: En spennende, ny behandlingI denne studien ønsker vi å finne ut om Crohns sykdom og ulcerøs colitt kan behandles med vaksine. Bakgrunnen er noen overraskende rapporter fra egne pasienter. Det er en ny tanke. Men nyere forskning taler for at dette er en mulighet.Tarmslimhinnen er den delen av kroppen vår som har mest omfattende kontakt med bakterier og andre mikroorganismer. Likevel er det normalt ingen betennelse i tarmveggen. Ved ulcerøs colitt og Crohns sykdom, med et fellesnavn kalt kronisk inflammatorisk tarmsykdom (IBD), reagerer immunapparatet i slimhinnen feilaktig på kontakten med normale tarmbakterier. Dette fører til kronisk og i noen tilfeller livsfarlig betennelse. Vaksine mot visse tarminfeksjoner er velkjent og mye brukt. I dyreforsøk har en også funnet at vaksinekomponenter kan virke beskyttende mot kunstig fremkalt IBD. Vi har brukt ufarlige levende salmonellabakterier fra tyfoid-vaksine for å se om det kan hjelpe mot IBD. 10 pasienter med ulcerøs colitt eller Crohns sykdom fikk vanlig vaksinasjonsdose av salmonellabakterier type Ty21a. De svelget en vaksinekapsel 1., 3. og 5. dag. Videre forløp ble registert i 3 måneder. Det ble signifikant bedring av symptomene allerede etter en uke, og bedringen varte ved. Også når en undersøkte tarmen endoskopisk ble det påvist bedring. Det var en åpen pilotstudie der pasientene brukte sin vanlige behandling i tillegg. Vi gjorde også en dyrestudie på rotter. Vi gjorde først et forsøk som viste at salmonella Ty21a var ufarlig for rotter, endatil når hver rotte fikk samme dose som voksne mennesker! Dernest framkalte vi IBD hos 16 rotter ved hjelp av dextransulfat i drikkevannet. 8 av disse fikk Ty21a. 16 rotter var kontroll. Symptomer, vekt, blodkultur, blod i avføring, granulocytt marker protein i avføring, makroskopisk og mikroskopisk undersøkelse av tykktarm ble registrert. Vi fant at rottene ble like syke av dextransulfat uavhengig av om de fikk Ty21a eller ikke. Alle IBD-rottene som fikk Ty21a utviklet antistoff mot salmonella. Vi konkluderte med at Ty21a ble tålt godt men hadde ingen signifikant bedrende effekt på dextransulfatcolitt hos rotter. Begge disse studiene har sine svakheter. Begge har små materialer. Den kliniske pilotstudien er åpen og tillater annen samtidig medikasjon. Noe annet ville likevel vært uetisk på dette tidspunkt fordi vi måtte fokusere maksimalt på pasientsikkerhet. Der var fra før ingen litteratur som viste hvordan denne vaksinen virket inn på IBD hverken hos rotter eller mennesker. Disse forsøkene tyder på at vaksinen er ufarlig ved IBD. Det kan være nyttig kunnskap for IBD-pasienter som skal til endemiske områder for infeksjon med Salmonella typhi. Det er også en mulighet at vaksinen har en terapeutisk effekt ved IBD. Den vil i så fall være en enkel, lettvint og billig behandling, -og et svært kjærkomment tilleg til dagens behandling. Det er mulig at en eventuell terapeutisk effekt vil forsterkes om vi kombinerer flere lignende vaksiner. Nå trenger vi en klinisk kontrollert studie for å etterprøve dette.

Vaksinasjon mot IBD: En spennende, ny behandlingI denne studien ønsker vi å finne ut om Crohns sykdom og ulcerøs colitt kan behandles med vaksine. Bakgrunnen er noen overraskende rapporter fra egne pasienter. Det er en ny tanke. Men nyere forskning taler for at dette er en mulighet.Tarmslimhinnen er den delen av kroppen vår som har mest omfattende kontakt med bakterier og andre mikroorganismer. Likevel er det normalt ingen betennelse i tarmveggen. Ved ulcerøs colitt og Crohns sykdom, med et fellesnavn kalt kronisk inflammatorisk tarmsykdom (IBD), reagerer immunapparatet i slimhinnen feilaktig på kontakten med normale tarmbakterier. Dette fører til kronisk og i noen tilfeller livsfarlig betennelse. Vaksine mot visse tarminfeksjoner er velkjent og mye brukt. I dyreforsøk har en også funnet at vaksinekomponenter kan virke beskyttende mot kunstig fremkalt IBD. Vi har brukt ufarlige levende salmonellabakterier fra tyfoid-vaksine for å se om det kan hjelpe mot IBD. 10 pasienter med ulcerøs colitt eller Crohns sykdom fikk vanlig vaksinasjonsdose av salmonellabakterier type Ty21a. De svelget en vaksinekapsel 1., 3. og 5. dag. Videre forløp ble registert i 3 måneder. Det ble signifikant bedring av symptomene allerede etter en uke, og bedringen varte ved. Også når en undersøkte tarmen endoskopisk ble det påvist bedring. Det var en åpen pilotstudie der pasientene brukte sin vanlige behandling i tillegg. Vi gjorde også en dyrestudie på rotter. Vi gjorde først et forsøk som viste at salmonella Ty21a var ufarlig for rotter, endatil når hver rotte fikk samme dose som voksne mennesker! Dernest framkalte vi IBD hos 16 rotter ved hjelp av dextransulfat i drikkevannet. 8 av disse fikk Ty21a. 16 rotter var kontroll. Symptomer, vekt, blodkultur, blod i avføring, granulocytt marker protein i avføring, makroskopisk og mikroskopisk undersøkelse av tykktarm ble registrert. Vi fant at rottene ble like syke av dextransulfat uavhengig av om de fikk Ty21a eller ikke. Alle IBD-rottene som fikk Ty21a utviklet antistoff mot salmonella. Vi konkluderte med at Ty21a ble tålt godt men hadde ingen signifikant bedrende effekt på dextransulfatcolitt hos rotter. Begge disse studiene har sine svakheter. Begge har små materialer. Den kliniske pilotstudien er åpen og tillater annen samtidig medikasjon. Noe annet ville likevel vært uetisk på dette tidspunkt fordi vi måtte fokusere maksimalt på pasientsikkerhet. Der var fra før ingen litteratur som viste hvordan denne vaksinen virket inn på IBD hverken hos rotter eller mennesker. Disse forsøkene tyder på at vaksinen er ufarlig ved IBD. Det kan være nyttig kunnskap for IBD-pasienter som skal til endemiske områder for infeksjon med Salmonella typhi. Det er også en mulighet at vaksinen har en terapeutisk effekt ved IBD. Den vil i så fall være en enkel, lettvint og billig behandling, -og et svært kjærkomment tilleg til dagens behandling. Det er mulig at en eventuell terapeutisk effekt vil forsterkes om vi kombinerer flere lignende vaksiner. Nå trenger vi en klinisk kontrollert studie for å etterprøve dette.