Behandling av sosial fobi og panikklidelse med en trinnvis behandlingsmodell

Prediktorer for utfall ved behandling av angstlidelser.Prosjektet tar sikte på å identifisere faktorer som er forbundet med utfall og frafall ved behandling av angstlidelser med kognitiv atferdsterapi og veiledet selvhjelp. Dette belyses gjennom en systematisk litteraturgjennomgang og meta-analyse, samt utforskning av betydningen av ulike baseline- og prosessvariabler for utfall og frafall av behandling i en RCT studie.Prosjektet tar gjennom 3 vitenskapelige arbeider sikte på å identifisere faktorer forbundet med effekt av behandling med selvhjelps programmer og ansikt-til ansikt kognitiv atferdsterapi for angst lidelser. Prosjektet er en del av prosjektet "Angst hos barn og voksne. Kartlegging og behandling" der effekten av manualisert ansikt-til-ansikt kognitiv atferds terapi (KAT) blir sammenliknet med en KAT basert trappetrinnsmodell for panikklidelse og sosial angstlidelse i en randomisert kontrollert studie. Behandlingen har funnet sted i 9 voksenpsykiatriske poliklinikker i Helse Vest. Trappetrinnsmodellen består av 3 trinn: psykoedukasjon, internett basert selvhjelpsbehandling og manualisert ansikt-til-ansikt KAT. Den 1. studien er en meta-analyse og meta-regresjon av 56 publiserte randomiserte kontrollerte studier av selvhjelpsbehandling for angstlidelser. Resultatene fra denne studien indikerer at selvhjelpsbehandling har stor effekt sammenliknet med venteliste eller placebo behandling, og tilsvarende effekt som det en finner for ansikt-til- ansikt behandling. Videre indikerer resultatene at computerbasert selvhjelp er mer effektivt enn behandling med selvhjelps bøker, og en fant bedre utfall i studier som var utført på deltakere rekruttert gjennom massemedia og lignende, enn i studier som hadde rekruttert pasienter fra klinikken. Veiledning fra en terapeut synes bare i liten grad å ha innvirkning på utfallet av behandling. Resultatene fra denne studien indikerer at selvhjelps behandling kan være et vesentlig bidrag for at flere personer med angstlidelser kan få effektiv behandling. Den 2. studien undersøker sammenhengen mellom utfall av KAT behandling for panikklidelse og sosial fobi og, på den ene siden alliansen pasienten opplever å ha til sin terapeut, og på den annen side terapeutens kompetanse i utførelsen av den aktuelle behandlingen. Terapeutens og pasientens vurdering av den terapeutiske alliansen blir kartlagt gjennom spørreskjema underveis i behandlingen, og terapeutens kompetanse blir vurdert av uavhengige eksperter gjennom videoskåring av 1-2 timer fra hver behandling. Denne studien inkluderer 120 pasienter behandlet av 22 ulike terapeuter. Foreløpige resultater indikerer at høyere kompetanse hos terapeuten er assosiert både med bedre utfall av behandlingen og større sannsynlighet for at pasienten gjennomfører behandlingen. Bedre allianse mellom terapeut og pasient synes også å være assosiert med et bedre utfall, spesielt når alliansen blir målt sent i behandlingen. I den 3. studien undersøker hvordan blant annet sosio-demografiske faktorer, komorbiditet, varighet og alvorlighet av symptomer, interpersonlige problemer og motivasjon henger sammen med effekt av henholdsvis ansikt-til-ansikt KAT behandling, og mer lavintensiv behandling som psykoedukasjon og veiledet selvhjelp, og med frafall fra behandling. Samlet tar prosjektet sikte på å gi implikasjoner for hvilken behandling som passer for ulike pasienter med angstlidelser, hvordan behandling kan optimaliseres for å gi økt effekt, og dermed hvordan flest mulig pasienter kan få effektiv behandling for sin angstlidelse.

Moderatorer for utfall av kognitiv atferds terapi og selvhjelp for angstEffekt av kognitiv atferdsterapi (KAT) ved behandling av angstlidelser er veldokumentert. En har imidlertid mindre kunnskap om hvilke faktorer som er forbundet med effekt av behandling. Det aktuelle prosjektet ser på faktorer forbundet med effekt av KAT både når behandlingen tilbys i form av ansikt-til-ansikt behandling og i form av selvhjelpsbehandling.Dette prosjektet er en del av en større randomisert kontrollert studie som sammenlikner effekten av manualisert ansikt-til-ansikt kognitiv atferds terapi (KAT) med en KAT basert trappetrinnsmodell ved behandling av panikklidelse og sosial fobi i 9 voksenpsykiatriske poliklinikker i Helse Vest. Trappetrinnsmodellen består av 3 trinn: psykoedukasjon, internett basert selvhjelpsbehandling og manualisert ansikt-til-ansikt KAT. Kartlegging etter hvert trinn i trappetrinnsmodellen avgjør om pasienten skal gå videre til neste trinn eller om vedkommende har oppnådd tilstrekkelig bedring og dermed går ut av studien. Prosjektet tar sikte på å identifisere faktorer som er forbundet med effekt av behandling med selvhjelps programmer og ansikt-til ansikt kognitiv atferdsterapi for angst lidelser. Vi vil belyse dette gjennom 3 vitenskapelige arbeider. Den 1. studien er en meta-analyse og meta-regresjon av 56 publiserte randomiserte kontrollerte studier av selvhjelpsbehandling for angstlidelser. Resultatene fra denne studien indikerer at selvhjelpsbehandling har stor effekt sammenliknet med venteliste eller placebo behandling, og tilsvarende effekt som det en finner for ansikt-til- ansikt behandling. Videre indikerer resultatene at computerbasert selvhjelp er mer effektivt enn behandling med selvhjelps bøker, og en fant bedre utfall i studier som var utført på deltakere rekruttert gjennom massemedia og lignende, enn i studier som hadde rekruttert pasienter fra klinikken. Veiledning fra en terapeut synes bare i liten grad å ha innvirkning på utfallet av behandling. Resultatene fra denne studien indikerer at selvhjelps behandling kan være et vesentlig bidrag for at flere personer med angstlidelser kan få effektiv behandling. Den 2. studien undersøker sammenhengen mellom utfall av KAT behandling for panikklidelse og sosial fobi og, på den ene siden alliansen pasienten opplever å ha til sin terapeut, og på den annen side terapeutens kompetanse i utførelsen av den aktuelle behandlingen. Terapeutens og pasientens vurdering av den terapeutiske alliansen blir kartlagt gjennom spørreskjema underveis i behandlingen, og video av 1-2 timer fra hver behandling har blitt kodet og skåret av uavhengige eksperter i forhold til terapeutens kompetanse i å utføre den aktuelle behandlingen. Denne studien inkluderer 91 ulike pasienter behandlet av 22 ulike terapeuter. Analysene for denne studien er ikke ferdigstilt, men foreløpige resultater indikerer at høyere kompetanse hos terapeuten er assosiert både med bedre utfall av behandlingen og større sannsynlighet for at pasienten gjennomfører behandlingen. Bedre allianse mellom terapeut og pasient synes også å være assosiert med et bedre utfall, spesielt når alliansen blir målt sent i behandlingen. I den 3. studien vil vi undersøke hvordan blant annet sosio-demografiske faktorer, komorbiditet, varighet og alvorlighet av symptomer, interpersonlige problemer og motivasjon henger sammen med effekt av henholdsvis ansikt-til-ansikt KAT behandling, og mer lavintensiv behandling som psykoedukasjon og veiledet selvhjelp. Vi vil starte med analyser knyttet til dette når data-innsamlingen fra hovedprosjektet er sluttført våren 2012. Samlet tar prosjektet sikte på å gi implikasjoner for hvilken behandling som passer for ulike pasienter med angstlidelser, hvordan behandling kan optimaliseres for å gi økt effekt, og dermed hvordan flest mulig pasienter kan få effektiv behandling for sin angstlidelse.

Prediktorer og moderatorer ved trinnvis behandling av sosial fobi og panikkProsjektet tar sikte på å identifisere prediktorer og moderatorer for effekt av ulike behandlingsformer for angstlidelser basert på kognitiv atferdsterapi.Dette prosjektet er en del av multisenterprosjektet Angst hos Barn og Voksne. Kartlegging og behandling. I hovedprosjektet blir en trinnvis modell for psykologisk behadling av sosial fobi og paniklidelse implementert i ordinære poliklinikker innen Helse Vest. Behandlingsmodellen er basert på kognitiv atderdsterapi og består av tre trinn med økende intensitet og omfang i behandlingen. Trinn 1 er 1 times psykoedukasjon, trinn 2 er assistert selvhjelp via Internet og trinn 3 er manualisert kognitiv atferdsterapi hos en terapeut. Denne modellen sammenliknes med direkte manualisert kognitiv atferdsterapi hos en terapeut. Dette forskningsprosjektet tar sikte på å identifisere faktorer som er forbundet med effekt av forskjellige former for behandling av angstlidelser. Det er 3 ulike øroblemstillinger som skal belyses i prosjektet. Den første er å utforske faktorer forbundet med effekt av selvhjelpsbehandling for angstlidelser. Vi er nå inne i den avsluttende fasen av en meta- analyse og meta-regresjon som ser på effekt av selvhjelpsbehandling for angstlidelser og hvilke faktorer som er forbundet med effekt, basert på den eksisterende forskningsliteraturen. Denne planlegges publisert i løpet av våren 2011. En annen problemstilling som vil undersøkes er sammenhengen mellom utfallet av behandling og den terapeutiske alliansen mellom pasient og terapeut og terapeutens kompetanse i kognitiv atferdsterapi. Terapeutens kompetanse blir målt gjennom skåring av video av terapi timer. Video skåring av videoer pågår fortsatt, men planlegges å ferdigstilles i løpet av våren 2011. En tredje problemstillilng er å utforske faktorer som er forbundet med effekt av ulike trinn i en trinnvis behandlingsmodell for angstlidelser. Vi vil her se på sammenhengen mellom utfallet av behandling og pasientfaktorer som sosiodemografiske faktorer, symptomintensitet, varighet, komorbiditet, samt faktorer som påvirker underveis i behandlingen som motivasjon, alliansen mellom terapeut og pasient, pasientens opplevelse av bedring. Vi vil her utforske både hvilke faktorer som predikerer utfallet og forskjeller i prediktorer og moderatorer mellom ulike behandlingsformer. Datainnsamlingen for hovedprosjektet pågår fortsatt. Foreløpige resultater knyttet til denne problemstillingen har i løpet av 2010 blitt presentert ved World Congress for Behavioral and Cognitive Therapies i Boston og ved Nasjonal Erfarings og Kunnskapskonferanse for Angstlidelser i Bergen.

Behandling av panikklidelse og sosial fobi med en trinnvis behandlingsmodell.Prosjektet tar sikte på å identifisere prediktorer og moderatorer for effekt av en trinnvis behandlingsmodell basert på kognitiv adferdsterapi. Bland de moderatorer som undersøkes er terapeutisk allianse, pasientens motivasjon for behandling og terapeutens kompetanse i den aktuelle behandlingen. Data innhentes i ordinære voksenpsykiatriske poliklinikker i Helse Vest.I det inneværende året har fokus vært på datainnsamling for prosjektet. Datainnsamlingen skal etter planen være avsluttet i løpet av høsten 2011. Vi har i dag ca 150 pasienter som får eller har fått behandling i prosjektet og har en målsetting om å inkludere 200. I tillegg har vi arbeidet med å kartlegge betydningen av terapeutens kompetanse for utfallet av behandlingen. Alle terapitimer i prosjektet tas opp på video. Vi velger så tilfeldig ut en terapi for sosial fobi og en terapi for panikklidelse fra hver behandler som deltar i prosjektet. Fra disse terapiene blir video av time 3. og 8. fra en 12 timers behandlingsmanual kodet for etterlevelse og kompetanse etter en forkortet versjon av Cognitive Therapy Adherence and Competence Scale (CTACS). Bedømmingen gjøres av en uavhengig bedømmer. Vi vil også undersøke betydningen av pasient og terapeut sin vurdering av den terapeutiske alliansen for utfall av behandlingen. Vi har foreløpig gjennomført reliabilitetstesting for 3 bedømmere for skåring av CTACS og disse 3 bedømmerne skal etter planen skåre 80 terapitimer for etterlevelse og kompetanse. Tidligere forskningstudier på dette området indikerer at pasientens vurdering av terapeutisk allianse har betydning for utfallet av behandlingen. Studier av betydningen av terapeutens kompetanse viser mer varierende resultater. Få studier har undersøkt betydningen av både terapeutisk allianse og kompetanse. I tillegg er de fleste studier som er gjort på terapeutisk kompetanse gjennomført med terapeuter med generelt høy kompetanse i behandlingen som undersøkes. En får dermed lite variasjon mellom terapeutene i forhold til kompetanse, og derfor er det vanskelig å fange opp kompetansens betydning for utfallet. I vårt prosjekt bruker vi terapeuter med svært varierende forkunnskaper og kompetanse i kognitiv adferdsterapi, og det vil da være lettere å fange opp kompetansens betydning for utfallet. Vi forventer å finne at både terapeutens kompetanse og pasientens vurdering av terapeutisk allianse har betydning for utfallet av behandlingen. Vi antar imidlertid at dette er moderatorer som overlapper i noen grad, og forventer at betydningen av terapeutisk allianse i stor grad forsvinner når en kontrollerer for terapeutisk kompetanse. Resultatene skal etter planen presenteres ved world congress for cognitive therapies i Boston juni 2010.

Behandling av panikklidelse og sosial fobi med en trinnvis behandlingsmodell.Prosjektet tar sikte på å identifisere prediktorer og mediatorer for effekt av behandling av sosial fobi og panikklidelse med en trinnvis behandlingsmodell basert på kognitiv adferdsterapi. Behandlingen gjennomføres i 11 poliklinikker i Helse Vest. Den trinnvise behandlingsmodellen består av psykoedukasjon, assistert selvhjelp via internet og manualisert kognitiv adferdsterapi.I det inneværende året har det blitt gjort forberedelser og gjennomført oppstart av datainnsamling som skal brukes i prosjektet. Datainnsamlingen skal etter planen være avsluttet i løpet av våren 2011. I tillegg har det blitt jobbet med en systematisk oversiktsartikkel og meta- analyse som undersøker effekten av selvhjelpsbehandling for angstlidelser, samt potensielle prediktorer og moderatorer for behandlingseffekt. 35 studier av selvhjelpsbehandling for ulike angstlidelser ble inkludert i analysen. Blant de ulike formene for selvhjelpsbehandling som ble inkludert var skrevne manualer/ bøker og ulike data baserte selvhjelpsprogrammer. For en del av de ulike selvhjelpsprogrammene ble det tilbudt noe kontakt med en terapeut i tillegg til selvhjelpsprogrammet, enten over telefon, via e- post eller ansikt til ansikt. Denne kontakten er kortvarig, av støttende karakter og sekundær til selvhjelpsbehandlingen. Noen selvhjelpsprogrammer inkluderte imidlertid ingen terapeut kontakt. Resultatene av meta-analysen indikerer at selvhjelpsbehandling generelt er effektivt for behandling av angstlidelser. Effekten er stor når en sammenligner symptomer etter behandling med symptomer før behandling innenfor behandlingsgruppen. Når en sammenligner symptomer hos pasienter som har fått selvhjelpsbehandling med en kontrollgruppe som ikke har fått behandling er effekten moderat til stor. Når en sammenligner selvhjelpsbehandling med en annen aktiv behandling finner en i gjennomsnitt ingen forskjeller i behandlingresultat. Det er imidlertid store forskjeller mellom ulike studier som ble inkludert i analysen i forhold til behandlingsresultat. For å finne svar på denne hetrogeniteten ble ulike potensielle moderator variabler sin sammenheng med behandlingsresultatet analysert. Resultatene fra de foreløpige analysene indikerer at selvhjelps behandling som pasienter får tilgang på via internet er mer effektiv enn skrevne manualer og selvhjelpsbøker. I tillegg er selvhjelp som blir supplert med jevnlig, kortvarig kontakt med en terapeut knyttet til arbeidet med selvhjelpsprorammet forbundet med et bedre behandlingsresultat. Det er også indikasjoner på et bedre behandlingsresultat dersom terapeutkontakten som gis sammen med selvhjelpsprogrammet foregår via e- post eller telefon, enn dersom kontakten foregår ansikt til ansikt. Denne meta- analysen indikerer at selvhjelpsbehandling er effektiv for behandling av angstlidelser, og gir i tillegg noen indikasjoner på variabler som er forbundet med effekt av behandlingen.

Behandling av angst med kognitiv adferdterapi og selvhjelp via InternettForskning viser at kognitiv adferdsterapi er effektiv ved behandling av angstlidelser. Selvhjelpsbehandling via Internet er en mulig måte å gjøre denne behandlingen mer tilgjengelig og kostnadseffektiv. En trenger imidlertid mer kunnskap om faktorer som øker effekten av selvhjelpsbehandling, og hva som kjennetegner personer som har nytte av denne typen behandling.Dette prosjektet er en del av et større prosjekt kalt "Angst hos barn og voksne. Kartlegging og behandling." Formålet med hovedprosjektet er å undersøke effekten av ulike former for behandling av angst. Behandlingen vil gjennomføres i ordinære poliklinikker. Pasienter som deltar i hovedstudien vil først få en time med undervisning med hva angst er og hvordan det kan mestres. Etter dette vil pasienter som ikke har blitt markant bedre bli tilfeldig fordelt til enten kognitiv adfersterapi (KAT) eller selvhjelpsbehandling via Internet. I KAT- delen vil behandlingen foregå sammen med en behandler på en poliklinikk. I selvhjelpsdelen vil pasienten få tilsendt informasjon og øvelser via Internet som de i hovedsak gjør på egen hånd. Pasienten vil her ikke ha kontakt med en behandler med unntak av en ukentlig telefonsamtale på ca 10 minutter. Det tematiske innholdet og rasjonalet for å jobbe med angst i de to ulike behandlingene vil være ganske likt. Pasienter som har gjennomført selvhjelpsbehandling men ikke oppnådd markant bedring vil gå videre til kognitiv adfersterapi hos en behandler. I mitt prosjekt vil jeg undersøke hva som kjennetegner pasienter som har effekt av de ulike behandlingsmetodene vi skal bruke i hovedprosjektet. Jeg vil også undersøke prosesser som skjer i behandlingen, blant annet i hvilken grad det at pasientene opplever å ha en form for allianse til sin behandler, sin innvirkning på resultatet av behandlingen. Hovedprosjektet vil starte opp 1 mars 2008. I løpet av 2007 har vi gjennomført et pilotprosjekt på selvhjelpsbehandlingen som skal brukes i hovedstudien. Deltagere var personer med panikklidelse eller sosial fobi som var rekruttert gjennom annonse i avisen. Behandlingen gikk over 10 uker. Deltagerne fikk hver uke tilgang på en ny modul som inneholdt informasjon og øvelser basert på kognitiv adferdsterapi for panikklidelse eller sosial fobi. På slutten av hvar modul gjorde de en kunnskapstest for å sjekke om de hadde fått med seg den viktigste informasjonen. I tillegg hadde deltagerne mot slutten av hver modul en telefonsamtale med en prosjektmedarbeider. 27 deltagere startet opp med selvhjelpsbehandling for panikklidelse mens 5 deltagere startet opp behandling for sosial fobi. Av disse var det 9 deltagere som av ulike grunner valgte å avslutte behandlingen før de hadde gjennomgått alle modulene. Studien er nylig avlsuttet og alle analyser av data er derfor ikke gjennomført. De foreløpige resultatene indikerer imidlertid at behandlingen for panikklidelse har vært effektiv for denne deltagergruppen. Deltagerne rapporterer som gruppe å være mindre redd for kroppslige symptomer forbundet med panikkanfall og å ha mindre negative fortolkninger av kroppslige symptomer forbundet med angst. De rapporterer også å ha mindre grad av unngåelse av situasjoner de tidligere unngikk på grunn av angst. Det må understrekes at dette er foreløpige resultater, og at endelige konklusjoner av studien må avventes til alle analyser er gjennomført. Vi vil også undersøke nærmere hva som kjennetegner pasienter og behandlingsforløp som er forbundet med effekt av behandlingen. Vi jobber for tiden også med en oversiktsartikkel for selvhjelsbehandling via Internet for angstlidelser. Vi vil her blant annet se på sammenhengen mellom kontakt mellom behandler og pasient og resultat av selvhjelpsbehandling via Internet. Disse studiene kan være med på å øke forståelsen av hvordan en kan gjøre behandling av angstlidelser mer effektiv og tilgjengelig, og hva som kjennetegner pasienter som nyttegjør seg ulik behandling.