Genetic variability and prolonged sciatic pain
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 911344
- Ansvarlig person
- Lars Jørgen Rygh
- Institusjon
- Helse Bergen HF
- Prosjektkategori
- Forskningsprosjekt
- Helsekategori
- Neurological
- Forskningsaktivitet
- 2. Aetiology
Rapporter
Som tidligere beskrevet (årsrapport 2010) er det ca 20 % av pasientene som har betydelige smerter (VAS 4 eller mer) 1 år etter inklusjon. Det var en en tendens til at det er flere røykere (grensesignifikant) i gruppen med dårlig outcome. Vi fant heller ingen signifikante forskjeller i demografiske data, kirurgi vs konservativ, anestesimetode, mengde og type analgetika mellom de to gruppene dvs de som ble smertefrie og de som fortsatt hadde smerter 1 år etterpå.
Imidlertid har vi funnet sammenheng mellom spesielle varianter av to ulike gener (COMT (Cathecol-O-Methyl-Transferase) og MMP1 (matrix metalloproteinase 1)) og outcome etter lumbalt skiveprolaps:
I) "The COMT rs4680 Met-allele is associated with increased pain intensity and reduced function 6 months after disc herniation" (tittel på arbeid som er akseptert for publikasjon i European Journal of Pain, estimert publikasjonsdato: mars 2012.)
ii) "The MMP1 rs1799750 2G allele is associated with development of persistent low back pain, sciatica and disability after lumbar disc herniation" (under vurdering i tidsskriftet SPINE)
De to aktuelle genvariantene (sammen med andre) kan tenkes å kunne brukes til å forhåndsidentifisere pasienter som er spesielt utsatt for å få langvarige smerter etter lumbalt skiveprolaps. Tanken er da at man kan plukke ut disse på et tidlig tidspunkt dvs før man tar beslutning om evt kirurgisk behandling. På denne måten kan man bedre skreddersy behandlingen for disse pasientene og forhåpentligvis redusere antall pasienter som får kroniske smerter etter denne typen lidelse. Kroniske smertepasienter er storforbrukere av helsetjenester og trygdeytelser og selv en liten reduksjon i denne gruppen vil potensielt kunne frigjøre betydelige lokale helseressurser og redusere sosioøkonomiske utgifter.
Langvarig smerte forekommer hos over 20 % av den norske befolkningen. Isjiassmerter en hyppig årsak til ulike trygdeytelser og gir mye lidelse for den enkelte pasient. Derfor er det viktig å forstå hvorfor noen får langvarige smerter etter prolaps i ryggen. Denne studien undersøker bla om det er genetiske årsaker til at noen er mer sårbare for slike smerter.Alle mennesker bærer det samme settet av rundt 25 000 ulike gener. Derimot finnes det ulike varianter av hvert enkelt gen som gjør at vi alle har forskjellig utseende, væremåte og ikke minst mulighet for utvikling av sykdom. Det er flere måter genene våre kan variere på. Den vanligste formen har vi når en enkelt byggestein (nukeleotid) i arvematerialet byttes ut med en annen. Når en slik variant forekommer med en hyppighet på mer enn 1 % i befolkningen kalles det en polymorfisme. Hittil er det gjennom ulike store internasjonale genprosjekter kartlagt mer enn 10 millioner ulike enkeltnukleotidpolymorfier i det menneskelige arvematerialet. Mange genvarianter kan affisere funksjonen av kroppens smertesystemer. Vi tror at variasjon i genene som styrer spesielt viktige smertemolekyler, kan være med å forklare hvorfor noen pasienter utvikler langvarige smerteplager etter isjias mens andre blir friske. I denne studien vil vi studere varianter av flere antatt viktige smertegener og undersøke om det er overvekt eller undervekt av noen av disse hos pasienter som utvikler langvarige isjiassmerter.
Vi ønsker å samle blodprøver fra 300 isjias-pasienter i Bergen via Haukeland universitetssykehus (Nevrologisk avd. og Nevrokirurgisk avd.), Kysthospitalet Hagavik og Bergen Spine Center og Oslo via Ullevål Universitetssykehus. Disse sammenligner vi med 600 blodprøver fra individer som har deltatt i HelseUndersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). De genetiske analysene vil bli utført ved Statens ArbeidsMiljøInstitutt (STAMI) i Oslo.
Hovedhensikten med prosjektet er å studere sammenhengen mellom medisinsk behandling, individuell genetisk sårbarhet og utvikling av langvarig isjiassmerte. Videre har vi definert 5 spesifikke undermål for studien: 1) Beskrive graden av smerter, effekten av smertestillende og rollen av andre individuelle faktorer som kjønn, alder og arbeidsbelastning hos hver enkelt pasient. 2) Hos pasienter som opereres - undersøke effekt av operasjon relatert til tid fra symptomdebut til kirurgi, anestesimetode og farmakologisk behandling i perioden etter operasjon. 3) Etablere en biobank av blodprøver fra 300 pasienter med kroniske isjiassmerter. 4) Undersøke sammenhengen mellom nevnte genvarianter og graden av isjiassmerter. 5) Karakterisere den mulige interaksjonen mellom genetisk sårbarhet, type behandling (konservativ/kirurgi) og andre individuelle faktorer som alder, kjønn og arbeidsbelastning.
Prosjektet startet 01.09.07 og per juli 2009 hadde vi rekruttert vel 300 pasienter til sammen i Oslo og Bergen (143). Oppfølgingen er et år slik at siste kontroll ble avsluttet i august 2010. Det viser seg at rundt 20 % av pasientene har fortsatt betydelige smerter (VAS over 4) et år etter inklusjon. De molekylærebiologiske analysene er pågående (ved STAMI) med karakterisering av kontrollpopulasjonen og sammenligning av forekomst av SNP av ulike gener i denne og isjiasgruppene. En har så langt ikke funnet noen åpenbar forskjell i forekomst av enkelte SNP (alle er enda ikke ferdiganalysert) mellom gruppene, men en vil videre sammenligne forekomsten av grupper av SNP’er i de ulike gruppene. De fullstendige resultatene vil bli rapportert i sluttrapport 2011.
Langvarig smerte forekommer hos 20 % av befolkningen. Isjiassmerter en hyppig årsak til ulike trygdeytelser og gir mye lidelse for den enkelte pasient. Derfor er det viktig å forstå hvorfor noen får langvarige smerter etter prolaps i ryggen. Denne studien undersøker bla om det er genetiske årsaker til at noen er mer sårbare for slike smerter.Alle mennesker bærer det samme settet av vel 20 000 ulike gener. Derimot finnes det ulike varianter av hvert enkelt gen som gjør at vi alle har forskjellig utseende, væremåte og ikke minst mulighet for utvikling av sykdom. Det er flere måter genene våre kan variere på. Den vanligste formen har vi når en enkelt byggestein (nukeleotid) i arvematerialet byttes ut med en annen. Når en slik variant forekommer med en hyppighet på mer enn 1 % i befolkningen kalles det en polymorfisme. Hittil er det gjennom ulike store internasjonale genprosjekter kartlagt mer enn 10 millioner ulike enkeltnukleotidpolymorfier i det menneskelige arvematerialet. Mange genvarianter kan affisere funksjonen av kroppens smertesystemer. Vi tror at variasjon i genene som styrer spesielt viktige smertemolekyler, kan være med å forklare hvorfor noen pasienter utvikler langvarige smerteplager etter isjias mens andre blir friske. I denne studien vil vi studere varianter av flere antatt viktige smertegener og undersøke om det er overvekt eller undervekt av noen av disse hos pasienter som utvikler langvarige isjiassmerter.
Vi ønsker å samle blodprøver fra 300 isjias-pasienter i Bergen via Haukeland universitetssykehus (Nevrologisk avd. og Nevrokirurgisk avd.), Kysthospitalet Hagavik og Bergen Spine Center og Oslo via Ullevål Universitetssykehus. Disse sammenligner vi med 600 blodprøver fra individer som har deltatt i HelseUndersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). De genetiske analysene vil bli utført ved Statens ArbeidsMiljøInstitutt (STAMI) i Oslo.
Hovedhensikten med prosjektet er å studere sammenhengen mellom medisinsk behandling, individuell genetisk sårbarhet og utvikling av langvarig isjiassmerte. Videre har vi definert 5 spesifikke undermål for studien: 1) Beskrive graden av smerter, effekten av smertestillende og rollen av andre individuelle faktorer som kjønn, alder og arbeidsbelastning hos hver enkelt pasient. 2) Hos pasienter som opereres - undersøke effekt av operasjon relatert til tid fra symptomdebut til kirurgi, anestesimetode og farmakologisk behandling i perioden etter operasjon. 3) Etablere en biobank av blodprøver fra 300 pasienter med kroniske isjiassmerter. 4) Undersøke sammenhengen mellom nevnte genvarianter og graden av isjiassmerter. 5) Karakterisere den mulige interaksjonen mellom genetisk sårbarhet, type behandling (konservativ/kirurgi) og andre individuelle faktorer som alder, kjønn og arbeidsbelastning.
Vi mener studien vil kunne gi kunnskap som kan føre til 1) mer detaljerte retningslinjer for arbeidsbelastning basert på individuell sårbarhet 2) bedre kriterier for hvem som bør tilbys kirurgisk behandling 3) økt smerteforståelse hos helsepersonell og med det bedre kommunikasjon med pasientene og 4) mer raffinert og individualisert medikamentell behandlingen av pasienter som er predisponert for å utvikle langvarige smertetilstander.
Prosjektet startet 01.09.07 og per juli 2009 hadde vi rekruttert 300 pasienter til sammen i Oslo og Bergen (143). Oppfølgingen er et år slik at siste kontroll blir juli 2010. Foreløpige data viser at rundt 20 % av pasientene har fortsatt betydelige smerter (VAS over 4) et år etter inklusjon. Videre er man godt i gang (ved STAMI) med karakterisering av kontrollpopulasjonen. Hovedanalysene (forekomst av SNP i isjiasgruppene) blir utført når 1-årsoppfølgingen er ferdig, altså sommer 2010.
Langvarig smerte forekommer hos 20 % av befolkningen. Isjiassmerter en hyppig årsak til ulike trygdeytelser og gir mye lidelse for den enkelte pasient. Derfor er det viktig å forstå hvorfor noen får langvarige smerter etter prolaps i ryggen. Denne studien undersøker bla om det er genetiske årsaker til at noen er mer sårbare for slike smerter.Alle mennesker bærer det samme settet av ca. 40 000 ulike gener. Derimot finnes det ulike varianter av hvert enkelt gen som gjør at vi alle har forskjellig utseende, væremåte og ikke minst mulighet for utvikling av sykdom. Det er flere måter genene våre kan variere på. Den vanligste formen har vi når en enkelt byggestein (nukeleotid) i arvematerialet byttes ut med en annen. Når en slik variant forekommer med en hyppighet på mer enn 1 % i befolkningen kalles det en polymorfisme. Hittil er det gjennom ulike store internasjonale genprosjekter kartlagt mer enn 10 millioner ulike enkeltnukleotidpolymorfier i det menneskelige arvematerialet. Mange genvarianter kan affisere funksjonen av kroppens smertesystemer. Vi tror at variasjon i genene som styrer spesielt viktige smertemolekyler, kan være med å forklare hvorfor noen pasienter utvikler langvarige smerteplager etter isjias mens andre blir friske. I denne studien vil vi studere varianter av flere antatt viktige smertegener og undersøke om det er overvekt eller undervekt av noen av disse hos pasienter som utvikler langvarige isjiassmerter.
Vi ønsker å samle blodprøver fra 300 isjias-pasienter i Bergen via Haukeland universitetssykehus (Nevrologisk avd. og Nevrokirurgisk avd.), Kysthospitalet Hagavik og Bergen Spine Center og Oslo via Ullevål Universitetssykehus. Disse sammenligner vi med 600 blodprøver fra individer innsamlet av Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) i forbindelse med Helseundersøkelsen i Oslo 2000. STAMI er en viktig samarbeidspartner i prosjektet og det er her de genetiske analysene vil bli utført.
Hovedhensikten med prosjektet er å studere sammenhengen mellom medisinsk behandling, individuell genetisk sårbarhet og utvikling av langvarig isjiassmerte. Videre har vi definert 5 spesifikke undermål for studien: 1) Beskrive graden av smerter, effekten av smertestillende og rollen av andre individuelle faktorer som kjønn, alder og arbeidsbelastning hos hver enkelt pasient. 2) Hos pasienter som opereres - undersøke effekt av operasjon relatert til tid fra symptomdebut til kirurgi, anestesimetode og farmakologisk behandling i perioden etter operasjon. 3) Etablere en biobank av blodprøver fra 300 pasienter med kroniske isjiassmerter. 4) Undersøke sammenhengen mellom de nevnte genvarianter og graden av isjiassmerter. 5) Karakterisere den mulige interaksjonen mellom genetisk sårbarhet, type behandling (konservativ/kirurgi) og andre individuelle faktorer som alder, kjønn og arbeidsbelastning.
Vi mener studien vil kunne gi kunnskap som kan føre til 1) mer detaljerte retningslinjer for arbeidsbelastning basert på individuell sårbarhet 2) bedre kriterier for hvem som bør tilbys kirurgisk behandling 3) økt smerteforståelse hos helsepersonell og med det bedre kommunikasjon med pasientene og 4) mer raffinert og individualisert medikamentell behandlingen av pasienter som er predisponert for å utvikle langvarige smertetilstander.
Prosjektet startet 01.09.07 og rekrutteringen av pasienter er kommet godt i gang både i Bergen og Oslo. Vi har per medio januar 2009 inkludert rett i overkant av 200 pasienter (ca 100 i Bergen) og det ser ut til at vi klarer å målet på 300 pasienter i løpet av sommeren 2009. Videre er de genetiske analysene påbegynt (ved STAMI) med karakterisering av kontrollpopulasjonen. Derimot vil hovedanalysene (forekomst av SNP i isjiasgruppene) bli utført når 1-årsoppfølgingen er ferdig, altså sommer 2010.
Langvarig smerte forekommer hos 20 % av befolkningen. Isjiassmerter en hyppig årsak til ulike trygdeytelser og gir mye lidelse for den enkelte pasient. Derfor er det viktig å forstå hvorfor noen får langvarige smerter etter prolaps i ryggen. Denne studien undersøker bla om det er genetiske årsaker til at noen er mer sårbare for slike smerter.Alle mennesker bærer det samme settet av ca. 40 000 ulike gener. Derimot finnes det ulike varianter av hvert enkelt gen som gjør at vi alle har forskjellig utseende, væremåte og ikke minst mulighet for utvikling av sykdom. Det er flere måter genene våre kan variere på. Den vanligste formen har vi når en enkelt byggestein (nukeleotid) i arvematerialet byttes ut med en annen. Når en slik variant forekommer med en hyppighet på mer enn 1 % i befolkningen kalles det en polymorfisme. Hittil er det gjennom ulike store internasjonale genprosjekter kartlagt mer enn 10 millioner ulike enkeltnukleotidpolymorfier i det menneskelige arvematerialet. Mange genvarianter kan affisere funksjonen av kroppens smertesystemer. Vi tror at variasjon i genene som styrer spesielt viktige smertemolekyler, kan være med å forklare hvorfor noen pasienter utvikler langvarige smerteplager etter isjias mens andre blir friske. I denne studien vil vi studere varianter av flere antatt viktige smertegener og undersøke om det er overvekt eller undervekt av noen av disse hos pasienter som utvikler langvarige isjiassmerter.
Vi ønsker å samle blodprøver fra 300 isjias-pasienter i Bergen via Haukeland universitetssykehus (Nevrologisk avd. og Nevrokirurgisk avd.) og Bergen Spine Center og Oslo via Ullevål Universitetssykehus. Disse sammenligner vi med 600 blodprøver fra smertefrie individer innsamlet av Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) i forbindelse med Helseundersøkelsen i Oslo 2000. STAMI er en viktig samarbeidspartner i prosjektet og det er her de genetiske analysene vil bli utført.
Hovedhensikten med prosjektet er å studere sammenhengen mellom medisinsk behandling, individuell genetisk sårbarhet og utvikling av langvarig isjiassmerte. Videre har vi definert 5 spesifikke undermål for studien: 1) Beskrive graden av smerter, effekten av smertestillende og rollen av andre individuelle faktorer som kjønn, alder og arbeidsbelastning hos hver enkelt pasient. 2) Hos pasienter som opereres - undersøke effekt av operasjon relatert til tid fra symptomdebut til kirurgi, anestesimetode og farmakologisk behandling i perioden etter operasjon. 3) Etablere en biobank av blodprøver fra 300 pasienter med kroniske isjiassmerter. 4) Undersøke sammenhengen mellom de nevnte genvarianter og graden av isjiassmerter. 5) Karakterisere den mulige interaksjonen mellom genetisk sårbarhet, type behandling (konservativ/kirurgi) og andre individuelle faktorer som alder, kjønn og arbeidsbelastning.
Vi mener studien vil kunne gi kunnskap som kan føre til 1) mer detaljerte retningslinjer for arbeidsbelastning basert på individuell sårbarhet 2) bedre kriterier for hvem som bør tilbys kirurgisk behandling 3) økt smerteforståelse hos helsepersonell og med det bedre kommunikasjon med pasientene og 4) mer raffinert og individualisert medikamentell behandlingen av pasienter som er predisponert for å utvikle langvarige smertetilstander.
Prosjektet startet 01.09.07 og rekrutteringen av pasienter er kommet godt i gang både i Bergen og Oslo. Vi har per medio januar 2008 inkludert 50 pasienter og håper å nå målet på 300 pasienter innen utgangen av 2009. De genetiske analysene vil bli utført umiddelbart etter at tilstrekkelig antall pasienter er inkludert i studien.
Vitenskapelige artikler
Iordanova Ellina, Røe Cecilie, Keller Anne, Skouen Jan Sture, Rygh Lars Jørgen, Espeland Ansgar, Gjerstad Johannes
[Long-lasting low back pain and MRI changes in the intervertebral discs].
Tidsskr Nor Laegeforen 2010 Nov;130(22):2260-3.
PMID: 21109850
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Faglig rapportering, Helse Vest