Treatment resistant depression in bipolar disorder – a randomized controlled trial of electroconvulsive therapy
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 911367
- Ansvarlig person
- Ute Kessler
- Institusjon
- Helse Bergen HF
- Prosjektkategori
- Strategiske midler - psykisk helse
- Helsekategori
- Mental Health
- Forskningsaktivitet
- 6. Treatment Evaluation
Rapporter
Bipolar lidelse er karakterisert ved gjentatte stemningssvingninger gjennom livet. Medikamentell behandling har god effekt ved manier, men er mindre effektivt ved depressive episoder. Vi gjennomfører en randomisert kontrollert multisenter studie der vi sammenligner elektrokonvulsiv og farmakologisk behandling ved terapiresistent bipolar depresjon.Bipolar lidelse er en affektiv lidelse, karakterisert ved gjentatte stemningssvingninger gjennom livet. Tilstanden er forbundet med økt risiko for suicid spesielt i depressive faser, betydelig funksjonstap og er en viktig årsak til uførhet. Behandlingsalternativene og effekten av disse spesielt ved de depressive fasene er fortsatt utilstrekkelige for mange pasienter. Vi gjennomfører derfor en randomisert kontrollert studie der vi sammenligner elektrokonvulsiv terapi (ECT) og farmakologisk behandling ved terapiresistent bipolar depresjon.
ECT er en effektiv behandlingsmetode ved unipolare alvorlige depresjoner, og antas på bakgrunn av klinisk erfaring å være den mest effektive behandlingen ved bipolar depresjon som responderer dårlig på medikamenter. Det foreligger imidlertid ikke randomiserte kontrollerte sammenligninger av ECT og medikamentell behandling ved bipolar depresjon.
Sikkerheten ved ECT er godt dokumentert. Kognitive bivirkninger er vanlig like etter ECT behandling, og selv om det foreligger studier som viser at ECT ikke gir langvarige kognitive bivirkninger, er dette fremdeles ikke godt nok undersøkt.
Det er gjennom flere studier vist at det er holdepunkter for at inflammasjon kan knyttes til depresjon gjennom cytokinsystemet. Få studier har til nå undersøkt disse forholdene ved bipolar depresjon.
I studien ble det inkludert 73 pasienter med alvorlig terapiresistent (definert som at to medikamentelle behandlingsalternativer er prøvd) bipolar depresjon. Pasientene ble randomisert til ECT eller til medikamentell behandling. Den medikamentelle behandlingen ble bestemt fritt av behandlende lege innenfor rammene av en internasjonal anerkjent medikament-algoritme.
Studien omfatter 3 delprosjekter:
1. Sammenligning av effekt på depresjonsdybde og funksjonsnivå av de to behandlingsformene.
2. Sammenligning av bivirkninger i de to behandlingsformene med vekt på kognitive forandringer like etter behandling og etter seks måneder. Vi bruker nevropsykologiske tester som er designet for repeterte målinger og som er egnet for en symptombelastet pasientgruppe.
3. Ulike studier har vist en aktivering av Cytokinsystemet både hos pasienter med vanlig tilbakevendende depresjon og ved bipolar depresjon. I denne studien av deprimerte bipolare pasienter undersøkes inflammasjonsprosesser ved inklusjon og etter gjennomført behandling.
Studien er en nasjonal multisenterstudie som utgår fra BRAIN (Bipolar Research And Innovation Network) og Regionalt forskningsnettverk for stemningslidelser (MoodNet). Alle pasientene er også inkludert i den pågående deskriptive BRAIN-studien.
Status og framdrift
Pasientinklusjonen startet våren 2008 og ble avsluttet våren 2011. Siste året har hovedvekten av arbeidet lagt på å gjennomføre kontrollundersøkelser ½, 1 og 2 år etter inklusjonen, publisere data fra baselinematerialet og BRAIN-studien, og å analysere data fra intervensjonsfasen.
To kandidater har startet med organisert forskerutdanning (PhD) ved UiB i tilknytting til prosjektet; Helle Schøyen og Ute Kessler. Schøyen har avlagt doktorgraden i 2012, og begge har presentert studien i ulike fora.
Studien er finansiert av bevilgning fra Helse Vest, midler fra de deltakende sykehusavdelinger og fra Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og NTNU.
Bipolar lidelse er ofte forbundet med et betydelig funksjonstap og er en viktig årsak til uførhet. Medikamentell behandling har god effekt ved manier, men er mindre effektivt ved depressive episoder. Vi gjennomfører en randomisert kontrollert multisenter studie der vi sammenligner elektrokonvulsiv (ECT) og farmakologisk behandling ved terapiresistent bipolar depresjon.Bipolar lidelse er en affektiv lidelse, karakterisert ved gjentatte stemningssvingninger gjennom livet. Tilstanden er forbundet med økt risiko for suicid spesielt i depressive faser, betydelig funksjonstap og er en viktig årsak til uførhet. Behandlingsalternativene og effekten av disse spesielt ved de depressive fasene er fortsatt utilstrekkelige for mange pasienter. Vi har derfor gjennomført en randomisert kontrollert studie der vi sammenlignet elektrokonvulsiv terapi (ECT) og medikamentell behandling ved terapiresistent bipolar depresjon.
ECT er en effektiv behandlingsmetode ved unipolare alvorlige depresjoner, og antas på bakgrunn av klinisk erfaring å være den mest effektive behandlingen ved bipolar depresjon som responderer dårlig på medikamenter. Det foreligger imidlertid ikke randomiserte kontrollerte sammenligninger av ECT og medikamentell behandling ved bipolar depresjon.
Sikkerheten ved ECT er godt dokumentert. Kognitive bivirkninger er vanlig i forbindelse med og like etter ECT behandling. Selv om det foreligger studier som viser at ECT ikke gir langvarige kognitive bivirkninger, er dette fremdeles ikke godt nok undersøkt.
Det er gjennom flere studier vist at det er holdepunkter for at inflammasjon kan knyttes til depresjon gjennom cytokinsystemet. Få studier har til nå undersøkt disse forholdene ved bipolar depresjon.
I studien ble det inkludert 73 pasienter med alvorlig terapiresistent (definert som at to medikamentelle behandlingsalternativer er prøvd) bipolar depresjon. Pasientene ble randomisert til ECT eller til medikamentell behandling. Den medikamentelle behandlingen ble bestemt fritt av behandlende lege innenfor rammene av en internasjonal anerkjent medikament-algoritme.
Studien omfatter 3 delprosjekter:
1. Sammenligning av effekt på depresjonsdybde og funksjonsnivå av de to behandlingsformene.
2. Sammenligning av bivirkninger i de to behandlingsformene med vekt på kognitive forandringer like etter behandling og etter seks måneder. Vi bruker nevropsykologiske tester som er designet for repeterte målinger og som er egnet for en symptombelastet pasientgruppe.
3. Ulike studier har vist en aktivering av Cytokinsystemet både hos pasienter med vanlig tilbakevendende depresjon og ved bipolar depresjon. I denne studien av deprimerte bipolare pasienter undersøkes inflammasjonsprosesser ved inklusjon og etter gjennomført behandling.
Studien er en nasjonal multisenterstudie som utgår fra BRAIN (Bipolar Research And Innovation Network) og Regionalt forskningsnettverk for stemningslidelser (MoodNet). Alle pasientene er også inkludert i den pågående deskriptive BRAIN-studien.
Status og framdrift
Inklusjonen startet våren 2008. Det var planlagt å inkludere 132 pasienter i løpet av 3 år. Vi avsluttet inklusjonen våren 2011 med 73 inkluderte pasienter. Pga strukturelle endringer i akuttpsykiatrien i Bergen anså vi det som usannsynlig at en forlengelse av inklusjonsperioden ville ha ført til vesentlig flere inkluderte pasienter.
Etter avsluttet inklusjon av nye pasienter har hovedvekten av arbeidet siste året lagt på å publisere data fra baselinematerialet og BRAIN-studien. Det er få studier som undersøkte hvorvidt ECT eventuell kan gi langvarige kognitive bivirkninger. Derfor valgte vi å invitere de inkluderte pasientene til en ny kontroll 2 år etter inklusjonen. Kontrollundersøkelsene vil være avsluttet i 2013.
Alle som har bidratt med inklusjon av pasienter har fått tilbud om veiledning for selvstendige arbeider i ECT prosjektet og i samarbeid med det resterende del av BRAIN materialet.
To kandidater har startet med organisert forskerutdanning (PhD) ved UiB i tilknytting til prosjektet. Helle Schøyen har publisert 3 artikler i peer-reviewed tidskrifter. Schøyen og Kessler har presentert studien i ulike fora.
Studien er finansiert av bevilgninger fra Helse Vest, midler fra de deltakende sykehusavdelinger og fra Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og NTNU.
Bipolar lidelse er ofte forbundet med et betydelig funksjonstap og er en viktig årsak til uførhet. Medikamentell behandling har god effekt ved manier, men er mindre effektivt ved depressive episoder. Vi gjennomfører en randomisert kontrollert multisenter studie der vi sammenligner elektrokonvulsiv (ECT) og farmakologisk behandling ved terapiresistent bipolar depresjon.Bipolar lidelse er en affektiv lidelse, karakterisert ved gjentatte stemningssvingninger gjennom livet. Tilstanden er forbundet med økt risiko for suicid spesielt i depressive faser, betydelig funksjonstap og er en viktig årsak til uførhet. Behandlingsalternativene og effekten av disse spesielt ved de depressive fasene er fortsatt utilstrekkelige for mange pasienter. Vi gjennomfører derfor en randomisert kontrollert studie der vi sammenligner elektrokonvulsiv terapi (ECT) og farmakologisk behandling ved terapiresistent bipolar depresjon.
ECT er en effektiv behandlingsmetode ved unipolare alvorlige depresjoner, og antas på bakgrunn av klinisk erfaring å være den mest effektive behandlingen ved bipolar depresjon som responderer dårlig på medikamenter. Det foreligger imidlertid ikke randomiserte kontrollerte sammenligninger av ECT og medikamentell behandling ved bipolar depresjon.
Sikkerheten ved ECT er godt dokumentert. Kognitive bivirkninger er vanlig like etter ECT behandling, og selv om det foreligger studier som viser at ECT ikke gir langvarige kognitive bivirkninger, er dette fremdeles ikke godt nok undersøkt.
Det er gjennom flere studier vist at det er holdepunkter for at inflammasjon kan knyttes til depresjon gjennom cytokinsystemet. Få studier har til nå undersøkt disse forholdene ved bipolar depresjon.
I studien skal det inkluderes 132 pasienter med alvorlig terapiresistent (definert som at to medikamentelle behandlingsalternativer er prøvd) bipolar depresjon. Pasientene randomiseres til ECT eller til medikamentell behandling. Den medikamentelle behandlingen bestemmes fritt av behandlende lege innenfor rammene av en internasjonal anerkjent medikament-algoritme.
Studien omfatter 3 delprosjekter:
1. Sammenligning av effekt på depresjonsdybde og funksjonsnivå av de to behandlingsformene.
2. Sammenligning av bivirkninger i de to behandlingsformene med vekt på kognitive forandringer like etter behandling og etter seks måneder. Vi bruker nevropsykologiske tester som er designet for repeterte målinger og som er egnet for en symptombelastet pasientgruppe.
3. Ulike studier har vist en aktivering av Cytokinsystemet både hos pasienter med vanlig tilbakevendende depresjon og ved bipolar depresjon. I denne studien av deprimerte bipolare pasienter undersøkes inflammasjonsprosesser ved inklusjon og etter gjennomført behandling.
Studien er en nasjonal multisenterstudie som utgår fra BRAIN (Bipolar Research And Innovation Network) og Regionalt forskningsnettverk for stemningslidelser (MoodNet). Alle pasienter inkluderes også i den pågående deskriptive BRAIN-studien.
Status og framdrift
Inklusjonen startet våren 2008. Fram til nå er det inkludert 71 pasienter, hvorav 24 i 2010. Det er inklusjonsaktivitet på 6 av de 9 deltakende sentrene. Dette betyr at inklusjonsaktiviteten har vært tilfredsstillende i 2010, og at utsiktene til å fullføre studien som planlagt er gode.
Alle studiemedarbeidere er blitt trent og sertifisert i bruken av de ulike skåringsinstrumentene. For å opprettholde en høy inter-rater reliabilitet for de mest aktuelle skåringsintrumentene har alle raterene også i år gjennomført et heldags samskåringskurs.
Det er avholdt 1 samarbeidsmøte og 4 telefonkonferanser med alle studiesentrene for å opprettholde entusiasmen i studien og sikre at protokollen anvendes likt.
Alle som bidrar med inklusjon av pasienter har fått tilbud om veiledning for selvstendige arbeider i ECT prosjektet og i samarbeid med det resterende del av BRAIN materialet.
To kandidater har startet med organisert forskerutdanning (PhD) ved UiB i tilknytting til prosjektet.
Studien er finansiert av bevilgning fra Helse Vest, midler fra de deltakende sykehusavdelinger og fra Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og NTNU
Bipolar lidelse er ofte forbundet med et betydelig funksjonstap og er en viktig årsak til uførhet. Medikamentell behandling har god effekt ved manier, men er mindre effektivt ved depressive episoder. Vi gjennomfører en randomisert kontrollert multisenter studie der vi sammenligner elektrokonvulsiv (ECT) og farmakologisk behandling ved terapiresistent bipolar depresjon.Hensikten med studien er å undersøke effekt og bivirkninger av behandling med ECT sammenlignet med medikamentell terapi. Depressive episoder utgjør tidsmessig den største belastningen for pasienter med en bipolar lidelse. Medikamentell behandling er vanligvis mindre effektiv i depressive enn i maniske faser. Samtidig er den depressive fasen dårligere undersøkt enn den maniske mht effekt av ulike behandlingsformer.
På bakgrunn av klinisk erfaring blir ECT ansett som den mest effektive behandlingen ved bipolar depresjon som responderer dårlig på medikamenter. Det foreligger imidlertid ikke randomiserte kontrollerte sammenligninger av ECT og medikamentell behandling ved bipolar depresjon.
Sikkerheten ved ECT er godt dokumentert. Kognitive bivirkninger er vanlig like etter ECT behandling, og selv om det foreligger studier som viser at ECT ikke gir langvarige kognitive bivirkninger, er dette fremdeles ikke godt nok undersøkt.
Det er gjennom flere studier vist at det er holdepunkter for at inflammasjon kan knyttes til depresjon gjennom cytokinsystemet. Få studier har til nå undersøkt disse forholdene ved bipolar depresjon.
I studien skal det inkluderes 132 pasienter med alvorlig terapiresistent (definert som at to medikamentelle behandlingsalternativer er prøvd) bipolar depresjon. Pasientene randomiseres til ECT eller til medikamentell behandling. Den medikamentelle behandlingen bestemmes fritt av behandlende lege innenfor rammene av en internasjonal anerkjent medikament-algoritme.
Studien omfatter 3 delprosjekter:
1. Sammenligning av effekt på stemningsleie og funksjonsnivå av de to behandlingsformene.
2. Sammenligning av bivirkninger i de to behandlingsformene med vekt på kognitive forandringer like etter behandling og etter seks måneder. Vi bruker nevropsykologiske tester som er designet for repeterte målinger og som er egnet for en symptombelastet pasientgruppe.
3. Ulike studier har vist en aktivering av Cytokinsystemet både hos pasienter med vanlig tilbakevendende depresjon og ved bipolar depresjon. I denne studien av deprimerte bipolare pasienter undersøkes inflammasjonsprosesser ved inklusjon og etter gjennomført behandling.
Studien er en nasjonal multisenterstudie som utgår fra BRAIN (Bipolar Research And Innovation Network) og Regionalt forskningsnettverk for stemningslidelser (MoodNet). Alle pasienter inkluderes også i den pågående deskriptive BRAIN-studien.
Status og framdrift
Inklusjonen startet våren 2008. Fram til nå er det inkludert 47 pasienter, hvorav 33 i 2009. Dette betyr at inklusjonsaktiviteten har vært tilfredsstillende i 2009, og at utsiktene til å fullføre studien som planlagt er gode.
Nye studiemedarbeidere har blitt trent i bruken av de ulike skåringsinstrumentene. For å opprettholde en høy inter-rater reliabilitet for de mest aktuelle skåringsintrumentene har alle raterene i år gjennomført ytterlige en heldags samskåringskurs.
Det er avholdt 2 samarbeidsmøter og 6 telefonkonferanser med alle studiesentrene for å opprettholde entusiasmen i studien og sikre at protokollen anvendes likt. Det holdes ukentlige monitorerings- og driftsmøter med sentrale deltakere.
Alle som bidrar med inklusjon av pasienter har fått tilbud om veiledning for selvstendige arbeider i ECT prosjektet og i samarbeid med det resterende del av BRAIN materialet.
2 Kandidater har søkt om opptak til organisert forskerutdanning (PhD) ved UiB i tilknytting til prosjektet.
Studieprotokollen er blitt utviklet til en vitenskapelig artikkel som er under innsending til BMC psychiatry.
Bipolar lidelse er forbundet med betydelig funksjonstap og er en viktig årsak til uførhet. Medikamentell behandling har god effekt ved manier, men er mindre effektivt ved depressive episoder. Vi gjennomfører en randomisert kontrollert multisenter studie av elektrokonvulsiv (ECT) versus farmakologisk behandling ved terapiresistent bipolar depresjon.Hensikten med studien er å undersøke effekt og bivirkninger av behandling med ECT sammenlignet med medikamentell terapi ved behandlingsresistent bipolar depresjon. Depressive episoder utgjør tidsmessig den største belastningen for pasienter med en bipolar lidelse. Medikamentell behandling er vanligvis mindre effektiv i depressive enn i maniske faser. Samtidig er den depressive fasen dårligere undersøkt enn den maniske mht effekt av behandlingen.
På bakgrunn av klinisk erfaring blir ECT ansett som den mest effektive behandlingen ved bipolar depresjon som responderer dårlig på medikamenter. Det foreligger imidlertid ikke randomiserte kontrollerte sammenligninger av ECT og medikamentell behandling ved bipolar depresjon.
Sikkerheten ved ECT er godt dokumentert. Kognitive bivirkninger er vanlig like etter ECT behandling, mens det er uavklart i hvilken grad ECT gir langvarige kognitive bivirkninger.
Det er gjennom flere studier vist at det er holdepunkter for at inflammasjon kan knyttes til depresjon gjennom cytokinsystemet. Få studier har til nå undersøkt disse forholdene ved bipolar depresjon.
I studien skal det inkluderes 132 pasienter med alvorlig terapiresistent (definert som at to medikamentelle behandlingsalternativer er prøvd) bipolar depresjon. Pasientene randomiseres til ECT eller til medikamentell behandling. Den medikamentelle behandlingen bestemmes fritt av behandlende lege innenfor rammene av en internasjonal anerkjent medikament-algoritme.
Studien omfatter 3 delprosjekter:
1. Sammenligning av effekt på stemningsleie og funksjonsnivå av de to behandlingsformene.
2. Sammenligning av bivirkninger i de to behandlingsformene med vekt på kognitive forandringer like etter behandling og etter seks måneder. Vi vil bruke nevropsykologiske tester som er designet for repeterte målinger og som er egnet for en symptombelastet pasientgruppe.
3. Ulike studier har vist en aktivering av Cytokinsystemet både hos pasienter med vanlig tilbakevendende depresjon og ved bipolar depresjon. I denne studien av deprimerte bipolare pasienter undersøkes inflammasjonsprosesser ved inklusjon og etter gjennomført behandling.
Studien er en nasjonal multisenterstudie som utgår fra BRAIN (Bipolar Research And Innovation Network) og Regionalt forskningsnettverk for stemningslidelser (MoodNet). Alle pasienter inkluderes også i den pågående deskriptive BRAIN-studien.
Etter Dag Grini Neckelmanns sykdom og bortgang har Gunnar Morken tatt over som prosjektleder.
Inklusjonen startet i april 2008 og det ble fram til årsskiftet inkludert 14 pasienter i 5 av de 9 deltakende sentrene. (6 nye pasienter ble inkludert etter nyttår).
Etter inklusjon av de første pasientene justerte styringsgruppen protokollen mhp inklusjonskriteriene for å sikre klinisk gjennomførbarhet og relevans av studien. Disse forandringene ble godkjent av Regional Etisk Komite og meldt til Statens Legemiddelverk.
Vi har i studien lagt stor vekt på å oppnå en høy inter-rater reliabilitet for de mest aktuelle skåringsintrumentene. Det er gjennomført 3 heldags samskåringskurs.
For å sikre at protokollen anvendes likt på alle studiestedene har vi avholdt 2 samarbeidsmøter med alle studiesentrene (oppstartmøte, høstmøte).
Den nevropsykologiske delen av studien gjennomføres på de 6 største av de 9 studiestedene i samarbeid med nevropsykologene Åsa Hammar og Prof. Kjetil Sundet. Det ble gjennomført et opplærings- og kalibreringsmøte for nevropsykologiske testere. Testene og skåringsskjema ble oversatt til norsk.
Bipolar lidelse er forbundet med betydelig funksjonstap og er en viktig årsak til uførhet. Medikamentell behandling har god effekt ved manier, men er mindre effektivt ved depressive episoder. Vi planlegger en randomisert kontrollert multisenter studie av elektrokonvulsiv versus farmakologisk behandling ved terapiresistent bipolar depresjon.Hensikten med denne studien er å undersøke effekt og bivirkninger av behandling med ECT sammenlignet med medikamentell terapi ved behandlingsresistent bipolar depresjon. Depressive episoder utgjør tidsmessig den største belastningen for pasienter med en bipolar lidelse. Medikamentell behandling er ofte mindre effektiv i depressive enn i maniske faser. Samtidig er det den depressive fasen som er dårligst undersøkt mht effekt av behandlingen.
På bakgrunn av klinisk erfaring blir elektrokonvulsiv terapi (ECT) ansett som den mest effektive behandlingsmetoden ved bipolar depresjon som responderer dårlig på medikamenter. Men det foreligger ikke randomiserte kontrollerte sammenligninger av ECT og medikamentell behandling ved bipolar depresjon.
Sikkerheten ved ECT er godt dokumentert. Kognitive bivirkninger er hyppig like etter ECT behandling, mens det er uavklart i hvilken grad ECT gir langvarige kognitive bivirkninger.
Det er gjennom flere studier vist at det er holdepunkter for at inflammasjon kan knyttes til depresjon gjennom cytokinsystemet. Få studier har til nå undersøkt disse forholdene ved bipolar depresjon.
I studien skal det inkluderes 132 pasienter med alvorlig terapiresistent (dvs. 2 medikamentelle behandlingsalternativer er prøvd) bipolar depresjon. Pasientene randomiseres til ECT eller til medikamentell behandling bestemt ut fra hva behandlende lege anser som mest effektiv for den konkrete pasienten, innenfor rammene til en internasjonal anerkjent medikament-algoritme.
Studien omfatter 3 delprosjekter:
1. Effekten på stemningsleie og funksjonsnivå vil bli kartlagt for begge behandlingsmodaliteter.
2. Bivirkninger med vekt på kognitive forandringer vil bli kartlagt, og langtidseffekten målt. Vi vil bruke nevropsykologiske tester som er designet for repeterte målinger og som er egnet for en symptombelastet pasientgruppe.
3. Ulike studier har vist en aktivering av Cytokinsystemet både hos pasienter med vanlig tilbakevendende depresjon og ved bipolar depresjon. I denne studien av deprimerte bipolare pasienter undersøkes inflammasjonsprosesser ved inklusjon i studien og etter gjennomført behandling.
Studien er en nasjonal multisenterstudie som utgår fra BRAIN (Bipolar Research And Innovation Network) og Regionalt forskningsnettverk for stemningslidelser (MoodNet). Alle pasienter inkluderes også i den pågående deskriptive BRAIN-studien.
I 2007 har vi jobbet med å integrere studien i nasjonale satsinger som BRAIN- og TOP-prosjektet, hvor det også inngår genetiske undersøkelser. Vi har begynt å bygge infrastrukturen for studien og startet opplæringen av medarbeidere.
Studien er godkjent av REK. Planlagt inklusjon fra 1.4.08 etter godkjenning fra SLV og melding til NSD.
Vitenskapelige artikler
Schoeyen Helle K, Birkenaes Astrid B, Vaaler Arne E, Auestad Bjoern H, Malt Ulrik F, Andreassen Ole A, Morken Gunnar
Bipolar disorder patients have similar levels of education but lower socio-economic status than the general population.
J Affect Disord 2011 Mar;129(1-3):68-74. Epub 2010 sep 15
PMID: 20832866
Schoeyen Helle K, Vaaler Arne E, Auestad Bjoern H, Malt Ulrik F, Melle Ingrid, Andreassen Ole A, Morken Gunnar
Despite clinical differences, bipolar disorder patients from acute wards and outpatient clinics have similar educational and disability levels compared to the general population.
J Affect Disord 2011 Jul;132(1-2):209-15. Epub 2011 mar 25
PMID: 21440307
Kessler Ute, Vaaler Arne E, Schøyen Helle, Oedegaard Ketil J, Bergsholm Per, Andreassen Ole A, Malt Ulrik F, Morken Gunnar
The study protocol of the Norwegian randomized controlled trial of electroconvulsive therapy in treatment resistant depression in bipolar disorder.
BMC Psychiatry 2010;10():16. Epub 2010 feb 23
PMID: 20178636
Morken Gunnar, Vaaler Arne E, Folden Gunn E, Andreassen Ole A, Malt Ulrik F
Age at onset of first episode and time to treatment in in-patients with bipolar disorder.
Br J Psychiatry 2009 Jun;194(6):559-60.
PMID: 19478300
Oedegaard Ketil J, Syrstad Vigdis E G, Morken Gunnar, Akiskal Hagop S, Fasmer Ole B
A study of age at onset and affective temperaments in a Norwegian sample of patients with mood disorders.
J Affect Disord 2009 Nov;118(1-3):229-33. Epub 2009 feb 24
PMID: 19243836
Kessler, U; Schøyen, H; Andreassen, O; Bergsholm, P; Eide, G; Hammar, Å; Malt, U; Ødegaard, K; Morken, G; Sundet, K; Vaaler, A
The neurocognitive profile in depressed therapy resistant bipolar disorder inpatients
Bipolar Disorders 2012 ;Volum 14. s. 91-91
Schøyen, H; Kessler, U; Auestad, B; Bergsholm, P; Malt, U; Andreassen, O; Ødegaard, K; Vaaler, A; Morken, G
Treatment resistant bipolar depression: a randomized controlled trial of electroconvulsive therapy.
Bipolar Disorders 2012 ;Volum 14. s. 45-45
Kessler U, Vaaler AE, Schoeyen H, Oedegaard KJ, Bergsholm P, Andreassen OA, Malt UF, Morken G
Pharmacological versus electroconvulsive therapy in treatment resistant bipolar disorder depression: study protocol of a RCT
Ninth International Conference on Bipolar Disorder June 9-11, 2011, Pittsburgh, Pennsylvania, USA. Bipolar Disorders, June 2011, Volum 13, Suppl. 1, p 61
Kessler U, Hammar A, Schoeyen H, Morken G, Sundet K, Vaaler AE
Impact of clinical parameters on neurocognition in therapy resistant depressed bipolar disorder inpatients
Poster, DGPPN-Kongress 2011, Berlin
Kessler U, Schoeyen H, Vaaler AE, Ødegaard KJ, Bergsholm P, Andreassen OA, Malt UF, Morken G, Hammar A, Sundet K
Neurocognitive profiles in therapy resistant depressed bipolar disorder inpatients
Frie foredrag, Psykiatriveka Stavanger, 23.3.2011
Schoeyen HK, Melle I, Sundet K, Aminoff SR, Hellvin T, Auestad B, Morken G, Andreassen OA
Premorbid functioning, intelligence, and course of illness as predictors of occupational outcome in Bipolar Disorder
Bipolar Disorders, submitted
Schoeyen HK, Vaaler AE, Auestad BH, Malt UF, Melle I, Andreassen OA, Morken G
Two representative samples of bipolar patients recruited from acute wards and outpatient clinics compared on educational level,
Bipolar Disorders Vol 13, Supplem 1, juni 2011 s. 86. Nr.:P180
Kessler U, Schøyen H, Vaaler A, Ødegaard K, Bergsholm P, Andreassen OA, Malt U, Morken G
The study protocol of the Norwegian randomized controlled trial of electroconvulsive therapy in treatment resistant depression
European Psychiatry, Volume 25, S1, page 269 (2010), Doi : 10.1016/S0924-9338(10)70268-6
Schoeyen H, Birkenaes AB, Vaaler AE, Auestad BH, Malt UF, Andreassen OA, Morken G
Social, occupational and educational function in a representative sample of bipolar patients compared with the general populatio
European Psychiatry, Volume 25, S1, page 314 (2010), Doi : 10.1016/S0924-9338(10)70312-6
Kessler U, Andreassen O, Bergsholm P, Malt U, Schøyen H, Ødegaard K, Morken G
Treatment resistant depression in bipolar disorder - a randomized controlled trial of electroconvulsive therapy
Norwegian Society for Bipolar Disorder, Satellite Meeting at the Annual Meeting of the Norwegian Psychiatric Association, 17.3.2009, Bergen, Norway
Schoeyen HK, Birkenaes AB, Vaaler AE, Auestad BH, Malt UF, Andreassen OA, Morken G
Socioeconomic status in bipolar patients versus the general population
Årsmøte Norsk Psykiatrisk Forening, 18.3.2009, Bergen, Norway
[Rediger] Schoeyen HK, Birkenaes AB, Vaaler AE, Auestad BH, Malt UF, Andreassen OA, Morken G
Educational level versus social and occupational function in bipolar disorder compared with the general population
Bipolar Disord, submitted
Doktorgrader
Helle Schøyen
Socio-economic status, education and occupational outcome in bipolar disorder
- Disputert:
- april 2012
- Hovedveileder:
- Gunnar Morken
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Faglig rapportering, Helse Vest