10 års oppfølging av førstegangs psykosepasienter i TIPS-prosjektet

10 års oppfølging av førstegangspsykosepasienter i TIPS-prosjektetFørste artikkel publiseres i april 2012 i American Journal of Psychiatry: 30.7% av tidlig intervensjonpasienter var 10 år etter behandlingsstart symptomfri (minst de 6 siste månedene), var i vanlig betalt arbeid, bodde selvstendig, og hadde sosial omgang med venner (=recovered).For ikke-tidlig intervensjonspasientene var denne prosenandelen 15.1%.Sammen med Ullevål Sykehus og Roskilde Amtssygehus (DK) undersøker TIPS-prosjektet ved Stavanger Universitetssykehus langtidseffekten av systematisk tidlig intervensjon på varigheten av ubehandlet psykose (VUP) og langtidsforløp. I Rogaland er det implementert og praktisert systematisk tidlig intervensjon ved psykose gjennom massive informasjonskampanjer og tidlig oppdagelsesteam, mens Ullevål og Roskilde har vært kontrollsektorer. Ved 1, 2, og 5-års oppfølging har pasienter fra tidlig intervensjonssektor hatt gjennomgående lavere symptomnivå enn pasienter fra kontrollsektorene. Det har også blitt vist lavere nivå av suicidal atferd hos tidlig intervensjonspasienter. I prosjektet som her rapporteres står resultater etter 10 års oppfølging sentralt: År 2008 ble brukt til å organisere og starte opp datainnsamling for 10 års oppfølgingen, se tidligere fremdriftsrapport. 301 pasienter var aktuelle for 10-års kontroll, hvorav 134 i Rogaland. Av de 134 i Rogaland er 114 intervjuet og utredet med alle kliniske intervjuer og basale somatiske mål; en undersøkelse på 3 a 4 timer. 60 er i Rogaland utredet nevropsykologisk, ytterligere 1,5-2 timer. Datainnsamling har tatt mye tid, den foregikk i tidsrommet 2009-2010, og dataene er av betydelig kvalitet og vekker internasjonal oppsikt. Reliabilitetstester er gjennomført mellom sites (sommeren 2011). Tilberedning av datafil er ferdigstilt, datakvalitetssikring, -bearbeidelse og –analyse likeså. Resultater er lagt frem på forskerkonferanser ved UiB i februar og oktober 2010, og på en internasjonal psykoseforskningskonferanse i Amsterdam 2010. En artikkel er akspetert for publikasjon i American Journal of Psychiatry (Hegelstad et al., American Journal of Psychiatry, 2012, in press). Stipendiaten har fullført to kurs i statistikk her ved SUS/UiS som det vil bli søkt om kan telle med i Phd-utdanningen og har 10 studiepoeng (vekttall) til sammen fra dette samt obligatorisk metodekurs for PhD-studenter ved UiB som gir 8 vekttall. Har også gjennomført obligatorisk stipendiatsamling på Solstrand oktober 2010, deltatt på Øyerkonferanse, og gjennomført skrivekurs (2 ect) og kurs i genetikk (2 ect). Stipendiaten søker også om godkjenning for vekttall i PhD-utdanningen for to populærvitenskapelige foredrag november 2010 (Schizofrenidagene) og 2011 samt en populærvitenskapelig publikasjon i psykologstudentene i Oslo sitt magasin Impuls. Stipendiaten har i 2011 hatt 50% tid til forskning, finansert av Helse Stavanger,og skal dette året ferdigstille artikler og avhandling. Resultater vil også bli lagt fram på internasjonal konferanse i USA til høsten.

10 års oppfølging i TIPS: Tidlig Intervensjon ved PsykoserI TIPS 10-års har en ønsket å undersøke langtidseffekt av tidlig oppdagelse av psykose. Pasienter fra et område med tidlig oppdagelse er oftere tilfrisknet med god funksjon etter 10 år enn pasienter fra to kontrollområder.10 års oppfølging i TIPS: Tidlig Intervensjon ved Psykoser Bakgrunn Nyere meta-analyser viser at lengre Varighet av Ubehandlet Psykose (VUP) henger sammen med dårligere kort- og langtidsforløp av denne typen lidelser [1, 2]. En har i TIPS vist at det er mulig å redusere VUP[3]. Intensive informasjonskampanjer[4] og lavterskel OppdagelsesTeam (OT)[5] utgjorde til sammen Tidlig Oppdalgelsesintervensjonen (TO). Medianverdi av VUP sank fra 26 til 4 uker i løpet av intervensjonen. I to områder uten TO (IkkeTO-sektor) var median VUP 16 uker. Pasienter var i TO-sektor mindre symptomatiske ved oppstart av behandling[3], og hadde også mindre symptomer etter 1[6], 2[7] og 5[8] år. Hovedspørsmålene ved 10-års oppfølging har vært hvorvidt forskjellen i symptomnivåer fra tidligere måletidspunkt vedvarer, og om det er noen forskjeller i funksjonsnivå til pasienter mellom sektorene. Metode De viktigste inklusjonskriteriene var alder 18-65, ikke tidligere behandlet for psykose, og normal intellektuell fungering. Pasienter ble fulgt opp etter 3 måneder, 1 år, 2 år, 5 år og 10 år. Utrednings- og behandlingsprotokollen var identisk i TO og IkkeTO-sektor. N=281. Resultater hittil Frafall fra studien TO-sektor rekrutterte signifikant flere pasienter (78,3%) til 10-års oppfølging enn ikkeTO-sektor (58,9 %) (OR= 2.52; CI 1.5-4.4; p =.001). IkkeTO-sektor mistet en del av de sykere pasientene. Symptomer En fant ingen vedvarte forskjeller i symptomnivå. På grunn av frafallet av de sykeste pasientene i IkkeTO-sektor ble data også analysert med en teknikk som korrigerer for frafall av deltakere, uten endret resultat. Denne teknikken estimerte at pasientene i TO-sektor oppnådde et lavere symptomnivå enn IkkeTO-sektor tidligere i forløpet. Recovery Et signifikant høyere antall pasienter i TO-sektor var recovered (30.7% vs. 15.1%; OR= 2.5; CI= 1.2 - 5.4). Signifikant flere pasienter her hadde fulltidsarbeid (27.7% vs. 11.0%; OR= 3.12; CI=1.3-7.3). Konklusjon Negative symptomer står i veien for recovery[9, 10] ved at de vanskeliggjør god fungering sosialt og i arbeid. Vedvarende lavere nivå av negative symptomer hos TO-pasienter synes å ha en varig effekt på recovery, og recoveryrater i TOsektor er høyere enn vist i andre oppfølgingsstudier med liknende strenge kriterier[11]. Referanser 1. Marshall, M., et al., Association between duration of untreated psychosis and outcome in cohorts of first-episode patients: a systematic review. Arch Gen Psychiatry, 2005. 62(9): p. 975-83. 2. Perkins, D.O., et al., Relationship between duration of untreated psychosis and outcome in first-episode schizophrenia: a critical review and meta-analysis. Am J Psychiatry, 2005. 162(10): p. 1785-804. 3. Melle, I., et al., Reducing the duration of untreated first-episode psychosis: effects on clinical presentation. Arch Gen Psychiatry, 2004. 61(2): p. 143-50. 4. Joa, I., et al., The key to reducing duration of untreated first psychosis: information campaigns. Schizophr Bull, 2008. 34(3): p. 466-72. 5. Johannessen, J.O., et al., Early detection strategies for untreated first-episode psychosis. Schizophr Res, 2001. 51(1): p. 39-46. 6. Larsen, T.K., et al., Premorbid functioning versus duration of untreated psychosis in 1 year outcome in first-episode psychosis. Schizophr Res, 2000. 45(1-2): p. 1-9. 7. Melle, I., et al., Prevention of negative symptom psychopathologies in first-episode schizophrenia: two-year effects of reducing the duration of untreated psychosis. Arch Gen Psychiatry, 2008. 65(6): p. 634-40. 8. Larsen, T.K., et al., Early detection of psychosis: positive effects on 5-year outcome. Psychol Med, 2010: p. 1-9. 9. Petersen, L., et al., Predictors of remission and recovery in a first-episode schizophrenia spectrum disorder sample: 2-year follow-up of the OPUS trial. Can J Psychiatry, 2008. 53(10): p. 660-70. 10. White, C., et al., Predictors of 10-year outcome of first-episode psychosis. Psychol Med, 2009. 39(9): p. 1447-56. 11. Lambert, M., et al., Rates and predictors of remission and recovery during 3 years in 392 never-treated patients with schizophrenia. Acta Psychiatr Scand, 2008. 118(3): p. 220-9.

10 års oppfølging av førstegangs psykosepasienter i TIPS-prosjektetSammen med Ullevål Sykehus og Roskilde Amtssygehus (DK) undersøker TIPS-prosjektet ved Stavanger Universitetssykehus langtidseffekten av systematisk tidlig intervensjon på varigheten av ubehandlet psykose (VUP) og langtidsforløp.År 2008 ble brukt til å organisere og starte opp datainnsamling, se forrige fremdriftsrapport. 301 pasienter var aktuelle for 10-års kontroll, hvorav 134 i Rogaland. Av de 134 i Rogaland døde en pasient. 9 pasienter nektet alle nye intervjuer, og 6 har det ikke vært mulig å oppspore. Av de resterende 118 pasienter er høsten 2008 og hele 2009 100 undersøkt med alle kliniske intervjuer og basale somatiske mål; en undersøkelse på 3 a 4 timer. 60 er utredet nevropsykologisk, ytterligere 1,5-2 timer, 40 har nektet dette. 18 pasienter gjenstår i dag å intervjue og teste; 6 av avtalene er gjort i Stavanger, ennå 6 pasienter arbeides det med å få til avtale med, og de 6 siste pasientene skal intervjues i Haugesund. I beste fall får en 118/133 pasienter, som gir en respons rate på hele 88%; realistisk er i 106/133 pasienter, eller 79,6%. Reliabilitetstester er gjennomført mellom sites. Tilberedning av datafil er under arbeid. Datakvalitetssikring, -bearbeidelse og -analyse påbegynnes våren 2010. Resultater legges frem på forskerkonferanser ved UiB i februar og oktober 2010, og på en internasjonal psykoseforskningskonferanse i Amsterdam 2010. Etter planen er da 1-2 artikler skrevet. Stipendiaten har fullført to kurs i statistikk her ved SUS/UiS som det vil bli søkt om kan telle med i Phd-utdanningen og har 10 studiepoeng (vekttall) til sammen fra dette samt obligatorisk metodekurs for PhD-studenter ved UiB som gir 8 vekttall. Stipendiaten søker også om godkjenning for vekttall i PhD-utdanningen for et populærvitenskapelig foredrag november 2010 (Schizofrenidagene) samt en populærvitenskapelig publikasjon i psykologstudentene i Oslo sitt magasin Impuls.

10-års oppfølging av førstegangs psykosepasienter i TIPS-prosjektetTIPS-prosjektet (Tidlig Intervensjon ved Psykose) ble startet i 1997 for å forkorte tiden pasienter hadde psykose uten å få behandling. Nå undersøkes effekten av raskere behandling på forløp. Ti år etter at pasienter først opplevde en psykose undersøker vi status psykisk, sosialt, arbeidsmessig og livskvalitetsmessig.Sammen med Ullevål Sykehus og Roskilde Amtssygehus (DK) undersøker TIPS-prosjektet ved Stavanger Universitetssykehus effekten av tidlig intervensjon på varigheten av ubehandlet psykose (VUP) og langtidsforløp. Tidlig intervensjon fant sted i Rogaland (eksperimentell sektor) gjennom opplysningskampanjer og et tidlig oppdagelsesteam. Slik ble i eksperimentell sektor VUP forkortet fra 26 uker (median) til 4 uker i (median). Nå, ved 10-års oppfølging, undersøkes følgende problemstillinger: Hva er effekten av systematisk tidlig intervensjon på langtidsforløp ved schizofreni og relaterte psykoser? Hva er langtidseffekt av tidlig intervensjon på negative symptomer, "deficit syndrome", og biologiske korrelater? Hva er langtidseffekt av tidlig intervensjon på suicidalitet? Finnes det en relasjon mellom tidlig intervensjon, rusmisbruk, og symptomnivå i langtisforløp av schizofreni og relaterte psykoser? Finnes bestemte undergrupper av pasienter med ulik effekt av tidlig intervensjon, også kjennetegnet ved biologiske karakteristika som hjernestruktur (MRI) og genetiske markører (blodprøver)? 301 pasienter var aktuelle for 10-års kontroll, hvorav 134 i Rogaland. År 2008 ble brukt til å organisere og starte opp datainnsamling. MRI-maskinene på de forskjellige sites ble prøvd ut på friske kontrollpersoner for å sikre sammenlignbarhet, og det ble arbeidet med å komme frem til analyseparametre som kan brukes på alle sites. I samarbeid med Stavanger Helseforskning er det også organisert blodprøvetakning som skal være standardiserte i henhold til TIPS-prosjektet og samarbeidsprosjektet TOP i Oslo (se opprinnelig prosjektbeskrivelse). Datainnsamling ved Haugesund Sykehus er organisert og påbegynnes tidlig vår 2009. Også innsamling av nevropsykologiske data er startet opp på alle sites etter at nevropsykologisk testbatteri er endelig avklart, samkjørt og klargjort. Kliniske intervjuer blir filmet på video for reliabiliteststesting mellom sites. Hver utredning av pasienter tar mellom 4 og 6 timer timer inkludert intervjuer, biologiske mål og nevropsykologisk utredning, og deles ofte opp i to etapper. Det er skaffet full oversikt over alle aktuelle pasienters nåværende adresse og av 134 pasienter i Rogaland er nå 33 utredet ferdig. En strever etter å ha utredet alle ferdig til høsten 2009. Stipendiaten er tatt opp i Phd-programmet ved Universitetet i Bergen og har fullført to kurs i statistikk her ved SUS/UiS som vil telle med i Phd-utdanningen.