eRapport

Prospective study of endometrial cancer treatment in relation to molecular markers in curettage specimens

Prosjekt
Prosjektnummer
911371
Ansvarlig person
Jone Trovik
Institusjon
Helse Bergen HF
Prosjektkategori
Forskerutdanning - dr.grad
Helsekategori
Cancer
Forskningsaktivitet
6. Treatment Evaluation
Rapporter
2012 - sluttrapport
Hovedmål: å evaluere om preoperative biomarkører kunne identifisere aggresiv endometriecancer, spesielt mhp om det forelå spredning til lymfeknuter i bekkenet, om man kunne finne biomarkører potensielt mulige for bruk mhp spesifikk tumorrettet behandling og studere endring av behandling og utkomme for endometriecancerpasienter siste 30-år. Artikkel I: Stathminekspresjon i tumor korrelerte med aggresiv sykdom, dårlig overlevelse og PI3Kinase signalveisaktivering. AKT og phospho-AKT viste ingen signifikante korrelasjoner med kliniskpatologiske faktorer eller PI3Kinasesignalveisnivå. Artikkel II: Stathmin i utskap var en uavhenig prediktor for lymfeknutespredning og dårlig overlevelse, også fra hysterectomipreparat var Stathmin en uavhengig prediktor for dårlig prognose. Artikkel III: Serummarkøren GDF-15 var en uavhengig prediktor av lymfeknutemetastaser og dårlig overlevelse. Artikkel IV: Østrogen- og progesteronreseptortap i utskrap var en uavhengog prediktor av lymfeknutemetastaser og dårlig overlevelse mens TP53 korrelerte med tradisjonelle kliniskpatologiske faktorer men var ingen uavhengig markør av hverken lymfeknutemetastaser eller overlevelse. Artikkel V: Antall pasienter med endometriecancer i en Hordalandscohort behandlet siste 30-år har vært stadig økende, det er utført stadig mer radikal kirurgi inkludert lymfeknutesampling, færre pasienter har fått strålebehandling mens overlevelsen har blitt stadig bedre.asdf asdf asd fasdf asd fsadf fasd Det er i samarbeid med BTO søkt patent mhp Stathmin som markør for prognostikk ved endometriecancer Vi vil ihht MoMaTEC studiens resultater endre avdelingens behandlingssttrategi mhp å implementere preoperativ endometriebiopsi/utskrap skal undersøkes mhp hormonreceptorstatus for bedre risikokstratifisering mhp om pasienten trenger lymfeknutesampling som ledd i den kirurgiske behandling eller om dette tryggere kan unngåes.
2011
Kreft i livmorslimhinnen øker og er i dag en av de vanligste former for underlivskreft i Norge. Målet for prosjektet er å finne frem til markører i kreftvev fra livmorslimhinnen som kan danne grunnlag for individuelt tilpasset behandling.Kreft i livmorslimhinnen er en av de vanligste underlivskreftformer hos kvinner og øker stadig. Den blir ofte diagnostisert i tidlig stadium fordi unormale blødninger, spesielt blødning etter overgangsalder, får kvinnen til å søke lege og da taes det prøve fra livmorhulen (utskrap) som vil kunne bekrefte om det foreligger kreft. Er kreften kun påvist i selve livmoren blir den fjernet ved operasjon hvor man samtidig fjerner eggstokker og tar prøver fra lymfekjertlene i bekkenet for å lete etter spredning. Ved tidlige stadier av kreftsykdommen blir 80-90% kurert med operasjon. Har kreften spredd seg utenfor livmoren, f.eks. til lymfekjertlene, er det uttrykk for mer aggressiv sykdom med dårligere prognose, dvs større risiko for tilbakefall. Da vil en ofte gi tilleggsbehandling med stråleterapi eller cellegift. Slik tilleggsbehandling gis også til høyrisikopasienter basert på histologisk type og grad selv om de har en svulst kun i livmoren. Vi ønsker å undersøke om faktorer i svulstvevet funnet i vevsprøven før selve operasjonen kan identifisere de svulstene som er spesielt aggressive. Slike biomarkører er bl.a. hormonreseptorer (signalmottakere for kvinnelige kjønnshormon), ulike proteiner høyt uttrykt i kreftceller, såkalte onkoproteiner, samt proteiner som vanligvis bremser celledeling og som kreftceller oftest har lite av, såkalte krefthemmingsproteiner. Det er tidligere vist at onkoproteinet Stathmin, er knyttet til aggressiv kreft i livmorslimhinnen og kan være markør for effekt av cellegift (Taxaner) samt ny, målrettet kreftbehandling (PI3Kinase-hemmere). Ved å samle og undersøke vevsprøver fra utskrapet hos kvinner med livmorslimhinnekreft, registrere funn ved operasjon, bl.a. lymfeknutespredning som forekommer hos ca 10 %, og så følge hvordan tilstanden utvikler seg hos den enkelte pasient, kan vi beregne om de ulike biomarkørene kan forutsi et godartet eller mer aggressivt forløp. Hvis man finner tydelige forskjeller kan det gi grunnlag for mer spesifikk behandling for den enkelte pasient for eksempel om man ved lav risiko for lymfeknutespredning trygt kan la pasienten opereres ved mindre spesialiserte enheter uten samme mulighet for lymfeknutefjernelse som ved et regionssykehus. Videre ser vi om andre biomarkører tilgjengelig for helt spesifikk behandling viser overuttrykk som f.eks. antiøstrogen ved østrogenreseptorpositivitet. Eventuelt kan pasienter med svulster i tidlig stadium som vanligvis ikke ville fått tilleggsbehandling, men som har svært aggressive biomarkører, likevel ha nytte av cellegift eller strålebehandling. På bakgrunn av dette har vi derfor startet denne prospektive internasjonale multisenterstudien der vi studerer biomarkører i utskrap i relasjon til forekomst av lymfeknutespredning, andre tumorbiologiske forhold og sykdomsforløp. 10 ulike sentra deltar, og materiale fra 1400 pasienter er nå inkludert og tilrettelagt for markør analyser. Så langt har vi undersøkt uttrykket av østrogen- og progesteronreseptorer, svulsthemmeren p53 og kreftproteinet Stathmin. Vi har funnet at kombinert tap av østrogen- og progesteronreseptorer ga tydelig høyere forekomst av lymfeknutespredning: 27 % mot 10 %, og betydelig redusert 5 års kreftoverlevelse: 55 % mot 89 %. Vi har også vist at flere kvinner med overuttrykk av Stathmin i svulstvev hadde lymfeknutespredning: 17 % mot 11 % ved lav Stathmin, og at tydelig færre levde 5 år etter kreftbehandling; 75 % mot 87 %. Vi er nå i gang med å analysere om høyt uttrykk av Stathmin gir mindre effekt av cellegiften Taxol hos disse pasientene. Vi har også fulgt opp samtlige kvinner fra Hordaland behandlet for livmorslimhinnekreft ved Haukeland Universitetssykehus siste 30-år. Det har vært en tydelig økt forekomst av denne kreftformen; fra 286 pasienter 1981-90, 307 i 1991-2000 og til 484 ila. 2001-2010. 5-års overlevelse har økt fra 76 % til 87 %. Andelen av pasienter som blir behandlet utelukkende med operasjon har økt fra 22 % til 79 % mens tilleggsbehandling i form av strålebehandling er redusert fra 75 % til 12 %.
2010
Kreft i livmorslimhinnen øker og er i dag en av de vanligste former for underlivskreft i Norge. Målet for prosjektet er å finne frem til markører i kreftvev fra livmorslimhinnen som kan danne grunnlag for individuelt tilpasset behandling.Kreft i livmorslimhinnen er en av de vanligste underlivskreftformer hos kvinner og øker stadig. Den blir ofte diagnostisert i tidlig stadium fordi unormale blødninger, spesielt etter overgangsalder, får kvinnen til å søke lege og få tatt prøve (utskrapning) fra livmorhulen. Slik vevsprøve vil kunne påvise kreft. Behandling består så i operasjon hvor livmor og eggstokker fjernes samt lymfekjertlene i bekkenet undersøkes for å lete etter spredning. Ved tidlige stadier blir 80-90% kurert med en slik operasjon. Har kreften spredd seg utenfor livmoren, f.eks. til lymfekjertlene, er det uttrykk for mer aggressiv sykdom med dårligere prognose, dvs. større risiko for tilbakefall. Da gies ofte tilleggsbehandling med stråleterapi eller cellegift. Man vet ikke årsaken til livmorslimhinnekreft men kjenner noen risikofaktorer som høy alder, manglende barnefødsler og overvekt. Vi ønsker å undersøke om det er faktorer i svulstvevet funnet ved utskrapningen før operasjonen som kan identifisere de spesielt aggressive svulstene. Slike biomarkører er bl.a. hormonreseptorer (signalmottakere for kvinnelige kjønnshormon), ulike proteiner i cellen som er høyt uttrykt når cellene vokser og deler seg raskt (typisk for kreftceller) derav betegnelsen kreftproteiner (onkoproteiner), samt proteiner som vanligvis bremser celledeling og som kreftceller gjerne har lite av, såkalte krefthemmingsproteiner. Det er vist at onkoproteinet Stathmin er knyttet til aggressiv kreft i livmorslimhinnen og kan være markør for effekt av cellegift (Taxaner) samt ny, målrettet kreftbehandling (PI3Kinase-hemmere). Ved å samle og undersøke vevsprøver fra utskrapet hos kvinner med livmorslimhinnekreft, registrere funn ved operasjon, bl.a. lymfeknutespredning som forekommer hos ca 10 %, og så følge hvordan tilstanden utvikler seg hos den enkelte pasient, kan vi beregne om de ulike biomarkørene kan forutsi et godartet eller mer aggressivt forløp. Hvis man finner tydelige forskjeller kan det gi grunnlag for mer spesifikk behandling for den enkelte kvinne. Vi ser spesielt om markører kan egne seg ved forundersøkelse av utskrapet for å avgjøre om noen av pasientene trygt kan opereres ved mindre spesialiserte enheter uten samme mulighet for lymfeknutefjernelse som ved et regionssykehus. Videre ser vi på om overuttrykk av andre biomarkører er tilgjengelig for helt spesifikk behandling som f.eks. antiøstrogen ved østrogenreseptorpositivitet. Eventuelt kan pasienter med svulster som er i tidlig stadium, og derfor vanligvis ikke ville fått tilleggsbehandling, men som har svært aggressive biomarkører, likevel ha nytte av cellegift eller strålebehandling. Vi har derfor startet denne prospektive, internasjonale multisenterstudien der vi studerer biomarkører i utskrap i relasjon til forekomst av lymfeknutespredning, andre tumorbiologiske forhold og sykdomsforløp. 10 ulike sentra deltar, 1200 pasienter er inkludert og vevsprøver tilrettelagt for markøranalyser. Så langt har vi undersøkt uttrykket av østrogen- og progesteronreseptorer, krefthemmeren p53 og onkoproteinet Stathmin. Vi har funnet at kombinert tap av østrogen- og progesteronreseptorer ga tydelig høyere forekomst av lymfeknutespredning: 27 % mot 10 %, og betydelig redusert 5 års kreftoverlevelse: 55 % mot 89 %. Vi har også vist at flere kvinner med overuttrykk av Stathmin i svulstvev hadde lymfeknutespredning: 17 % mot 11 % ved lav Stathmin, og at tydelig færre levde 5 år etter kreftbehandling; 75 % mot 87 %. Vi er nå i gang med å analysere om høyt uttrykk av Stathmin gir mindre effekt av cellegiften Taxol hos disse pasientene.
2009
Mål: Kartlegge og validere klinisk nytte av tumormarkører i utskrap og primærtumor som predikerer lymfeknutemetastaser og prognose ved kreft i livmorslimhinnen. Molekylære endringer i endometriesvulster kan ha relevans for, mindre risikofylt, bedre, målrettet og individuelt tilpasset behandling samt utprøving av ny molekylær behandling.Professor Helga Salvesens forskergruppe med overbyggingsprosjektet ”Studies of pathogenesis, prognostic factors and treatment in gynecologic cancer” har tidligere studert en rekke tumormarkører i et retrospektivt populasjonsbasert pasientmateriale. Vi validerer nå kliniske nytten av slike markører i en prospektiv multisenterstudie med tanke på klinisk anvendelse. Prosjektet inngår i et langvarig forskningssamarbeid mellom Kvinneklinikken og Avdeling for Patologi, som har resultert i en rekke publikasjoner og flere doktergrader. Prosjektet inngår i et lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt (Harvard) forskningsnettverk der flere institusjoner og avdelinger i Helse Vest er aktive i tillegg til ulike institutter ved medisinsk fakultet, Universitetet i Bergen. Prosjektet inngår i Personverngodkjenning 15501. Prosjektets hovedmål: Kartlegging av molekylære mekanismer involvert i endometriecarcinogenesen i forhold til klinisk fenotype, lymfeknutespredning og sykdomsforløp. Delmål: 1. Validere nytten av prognostiske tumormarkører i en prospektiv multisenterstudie i preoperativt utskrap fra endometriecancerpasienter med tanke på bedre, målrettet og individuelt tilpasset behandling. Delmål 2: Studere tumor-stroma interaksjon og angiogenetiske faktorer i primærsvulstene i relasjon til lymfeknutespredning. Delmål 3. Kartlegging av molekylære endringer i primære endometriesvulster med relevans for utprøving av ny målrettet behandling basert på svulstenes molekylære profil. Styrkeberegning ved initiering av studien tilsa at 500 pasienter var nødvendig. Pga lavere forekomst av lymfeknutemetastaser enn antatt har revidert styrkeberegning nødvendiggjort inkludering av 1000 pasienter, det er oppnådd pr. 31.12.09 Den prospektive pasientserien omfatter nå kliniske data fra 1000 pasienter og vevsprøver fra utskrap foreligger analyseklare for vel 700. Vi har i år analysert tumormarkørene Stathmin, AKT og Phospho-AKT i 271 primærtumores fra en retrospektiv serie som Salvesens gruppe har gjort omfattende kliniskpatologisk kartlegging av tidligere, samt i utskrap fra de 76 første pasienter i den prospektive serien. Dette er sammenholdt med analyse fra ferskt frosset tumorvev av de samme 76 pasienten hvor man har estimert grad av aktivering av PIK3Kinase signalvei. Dette har vært fremlagt som presentasjon ved Bergen Cancer Research Congress mai-09 og som poster ved European Society Gynecologic Oncology kongress Beograd okt-09. Artikkelmanus er under arbeid og vil straks bli submittert. De kliniske data fra den prospektive serien er analysert mhp lymfeknutestatus og overlevelse og er blitt presentert ved Norsk Gynekologisk Forenings årsmøte september -09 og som poster ved European Society Gynecologic Oncology kongress Beograd okt-09. De 700 utskrap laget til i TMA er immunhistokjemisk farget mhp tumormarkøren p53, samt ER(Østrogenreseptor) og PR (Progesteronreseptor), resultatene analyseres nå. Februar 2010 startes farging mhp Stathmin og p16 i utskrap samt Stathmin i tumor. PhD kandidaten (Jone Trovik) har i løpet av 2009 gjennomført Statistikkurs del 1 og 2 og skal da være ferdig med den formelle del av opplæringsdelen av PhD programmet.
2008
Kreft i livmorslimhinnen øker og er i dag en av de vanligste former for underlivskreft i Norge. Målet for prosjektet er å finne frem til markører i kreftvev fra livmorslimhinnen som kan danne grunnlag for individuelt tilpasset behandling.Kreft i livmorslimhinnen er en av de vanligste underlivskreftformer hos kvinner og øker stadig. Den blir ofte diagnostisert i tidlig stadium fordi unormale blødninger, spesielt blødning etter overgangsalder, får kvinnen til å søke lege og da taes det prøve fra livmorhulen. En slik prøve; utskrapning, vil kunne bekrefte at det foreligger kreft. Er kreften kun påvist i selve livmoren blir den fjernet ved operasjon hvor man samtidig fjerner eggstokker og tar prøver fra lymfekjertlene i bekkenet for å lete etter spredning. Ved tidlige stadier av kreftsykdommen blir 80-90% kurert med en slik operasjon. Har kreften allerede spredd seg utenfor livmoren, f.eks. til lymfekjertlene, er det uttrykk for mer aggressiv sykdom med dårligere prognose, dvs det er større risiko for tilbakefall. Derfor velger man i denne situasjonen ofte å gi tilleggsbehandling med stråleterapi eller cellegift. Slik tilleggsbehandling gis også til en undergruppe av høyrisiko pasienter basert på histologisk type og grad selv om de har en svulst kun i livmoren. Man vet ikke hva som er årsak til livmorslimhinnekreft men kjenner noen risikofaktorer som høy alder, manglende barnefødsler og overvekt. Vi ønsker å undersøke om det er faktorer i svulstvevet funnet ved utskrapningen før selve operasjon som kan identifisere de svulstene som er spesielt aggressive. Slike biomarkører er bl.a. hormonreseptorer (for kvinnelige kjønnshormon), ulike proteiner i cellen som er høyt uttrykt når cellene vokser og deler seg raskt (typisk for kreftceller) eller proteiner som vanligvis bremser celledeling og som kreftceller ofte har lite av. Ved å samle og undersøke vevsprøver fra utskrapet hos kvinner med livmorslimhinnekreft, registrere funn ved operasjon, bl.a. lymfeknutespredning som forekommer hos ca 10 %, og så følge hvordan tilstanden utvikler seg hos den enkelte pasient, kan vi beregne om de ulike biomarkørene kan forutsi et godartet eller mer aggressivt forløp. Hvis man finner tydelige forskjeller kan det gi grunnlag for en mer spesifikk behandling for den enkelte pasient. Vi ser spesielt på om noen av markørene kan egne seg godt som en forundersøkelse av utskrapet for å avgjøre om noen av pasientene trygt kan opereres ved mindre spesialiserte enheter uten samme mulighet for lymfeknutefjernelse som ved et regionssykehus. Videre ser vi på om andre biomarkører viser overuttrykk av spesielle faktorer som er tilgjengelig for helt spesifikk behandling som f.eks. antiøstrogen ved østrogenresptorpositivet, Herceptin ved HER2 positive svulster, antiFGFR2 ved FGFR2positive svulster osv. Eventuelt kan pasienter med svulster som er i tidlig stadium, og derfor vanligvis ikke ville fått tilleggsbehandling, men som har svært aggressive biomarkører, likevel ha nytte av cellegift eller stråling . På bakgrunn av dette har vi derfor startet denne prospektive internasjonale multisenterstudien der vi studerer biomarkører i utskrap i relasjon til forekomst av lymfeknutespredning, andre tumorbiologiske forhold og sykdomsforløp. 10 ulike sentra deltar, og materiale fra nesten 850 pasienter er nå inkludert og tilrettelagt for markøranalyser. Vi er i gang med å studere markører for aktivert PI3 Kinase signalveien og forandringer i hormonreseptorstatus i deler av materialet.
Vitenskapelige artikler
Krakstad Camilla, Birkeland Even, Seidel Danila, Kusonmano Kanthida, Petersen Kjell, Mjøs Siv, Hoivik Erling A, Wik Elisabeth, Halle Mari Kyllesø, Oyan Anne M, Kalland Karl-Henning, Werner Henrica Maria Johanna, Trovik Jone, Salvesen Helga

High-Throughput Mutation Profiling of Primary and Metastatic Endometrial Cancers Identifies KRAS, FGFR2 and PIK3CA to Be Frequently Mutated.

PLoS One 2012;7(12):e52795. Epub 2012 des 27

PMID: 23300780

Delahanty Ryan J, Xiang Yong-Bing, Spurdle Amanda, Beeghly-Fadiel Alicia, Long Jirong, Thompson Deborah, Tomlinson Ian, Yu Herbert, Lambrechts Diether, Dörk Thilo, Goodman Marc T, Zheng Ying, Salvesen Helga B, Bao Ping-Ping, Amant Frederic, Beckmann Matthias W, Coenegrachts Lieve, Coosemans An, Dubrowinskaja Natalia, Dunning Alison, Runnebaum Ingo B, Easton Douglas, Ekici Arif B, Fasching Peter A, Halle Mari K, Hein Alexander, Howarth Kimberly, Gorman Maggie, Kaydarova Dylyara, Krakstad Camilla, Lose Felicity, Lu Lingeng, Lurie Galina, O'Mara Tracy, Matsuno Rayna K, Pharoah Paul, Risch Harvey, Corssen Madeleine, Trovik Jone, Turmanov Nurzhan, Wen Wanqing, Lu Wei, Cai Qiuyin, Zheng Wei, Shu Xiao-Ou

Polymorphisms in inflammation pathway genes and endometrial cancer risk.

Cancer Epidemiol Biomarkers Prev 2013 Feb;22(2):216-23. Epub 2012 des 5

PMID: 23221126

Birkeland E, Wik E, Mjøs S, Hoivik E A, Trovik J, Werner H M J, Kusonmano K, Petersen K, Raeder M B, Holst F, Oyan A M, Kalland K-H, Akslen L A, Simon R, Krakstad C, Salvesen H B

KRAS gene amplification and overexpression but not mutation associates with aggressive and metastatic endometrial cancer.

Br J Cancer 2012 Dec;107(12):1997-2004. Epub 2012 okt 25

PMID: 23099803

Werner Henrica M J, Berg Anna, Wik Elisabeth, Birkeland Even, Krakstad Camilla, Kusonmano Kanthida, Petersen Kjell, Kalland Karl H, Oyan Anne M, Akslen Lars A, Trovik Jone, Salvesen Helga B

ARID1A loss is prevalent in endometrial hyperplasia with atypia and low-grade endometrioid carcinomas.

Mod Pathol 2013 Mar;26(3):428-34. Epub 2012 okt 19

PMID: 23080032

Salvesen Helga B, Haldorsen Ingfrid S, Trovik Jone

Markers for individualised therapy in endometrial carcinoma.

Lancet Oncol 2012 Aug;13(8):e353-61.

PMID: 22846840

Haldorsen Ingfrid S, Berg Anna, Werner Henrica M J, Magnussen Inger J, Helland Harald, Salvesen Oyvind O, Trovik Jone, Salvesen Helga B

Magnetic resonance imaging performs better than endocervical curettage for preoperative prediction of cervical stromal invasion in endometrial carcinomas.

Gynecol Oncol 2012 Sep;126(3):413-8. Epub 2012 mai 15

PMID: 22609110

Knappskog Stian, Gansmo Liv B, Romundstad Pål, Bjørnslett Merete, Trovik Jone, Sommerfelt-Pettersen Jan, Løkkevik Erik, eUtils.ItemsChoiceType2[], Tollenaar Rob A E M, Seynaeve Caroline, Devilee Peter, Salvesen Helga B, Dørum Anne, Hveem Kristian, Vatten Lars, Lønning Per E

MDM2 promoter SNP344T>A (rs1196333) status does not affect cancer risk.

PLoS One 2012;7(4):e36263. Epub 2012 apr 30

PMID: 22558411

Haldorsen Ingfrid S, Husby Jenny A, Werner Henrica M J, Magnussen Inger J, Rørvik Jarle, Helland Harald, Trovik Jone, Salvesen Øyvind O, Espeland Ansgar, Salvesen Helga B

Standard 1.5-T MRI of endometrial carcinomas: modest agreement between radiologists.

Eur Radiol 2012 Jul;22(7):1601-11. Epub 2012 mar 28

PMID: 22453859

Long Jirong, Zheng Wei, Xiang Yong-Bing, Lose Felicity, Thompson Deborah, Tomlinson Ian, Yu Herbert, Wentzensen Nicolas, Lambrechts Diether, Dörk Thilo, Dubrowinskaja Natalia, Goodman Marc T, Salvesen Helga B, Fasching Peter A, Scott Rodney J, Delahanty Ryan, Zheng Ying, O'Mara Tracy, Healey Catherine S, Hodgson Shirley, Risch Harvey, Yang Hannah P, Amant Frederic, Turmanov Nurzhan, Schwake Anita, Lurie Galina, Trovik Jone, Beckmann Matthias W, Ashton Katie, Ji Bu-Tian, Bao Ping-Ping, Howarth Kimberly, Lu Lingeng, Lissowska Jolanta, Coenegrachts Lieve, Kaidarova Dilyara, Dürst Matthias, Thompson Pamela J, Krakstad Camilla, Ekici Arif B, Otton Geoffrey, Shi Jiajun, Zhang Ben, Gorman Maggie, Brinton Louise, Coosemans An, Matsuno Rayna K, Halle Mari K, Hein Alexander, Proietto Anthony, Cai Hui, Lu Wei, Dunning Alison, Easton Douglas, Gao Yu-Tang, Cai Qiuyin, Spurdle Amanda B, Shu Xiao-Ou

Genome-wide association study identifies a possible susceptibility locus for endometrial cancer.

Cancer Epidemiol Biomarkers Prev 2012 Jun;21(6):980-7. Epub 2012 mar 16

PMID: 22426144

Krakstad C, Trovik J, Wik E, Engelsen I B, Werner H M J, Birkeland E, Raeder M B, Øyan A M, Stefansson I M, Kalland K H, Akslen L A, Salvesen H B

Loss of GPER identifies new targets for therapy among a subgroup of ERa-positive endometrial cancer patients with poor outcome.

Br J Cancer 2012 May;106(10):1682-8. Epub 2012 mar 13

PMID: 22415229

Trovik Jone, Mauland Karen K, Werner Henrica M J, Wik Elisabeth, Helland Harald, Salvesen Helga B

Improved survival related to changes in endometrial cancer treatment, a 30-year population based perspective.

Gynecol Oncol 2012 May;125(2):381-7. Epub 2012 feb 1

PMID: 22307064 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Halle Mari Kyllesø, Werner Henrica Maria Johanna, Krakstad Camilla, Birkeland Even, Wik Elisabeth, Trovik Jone, Salvesen Helga B

Stratification based on high tumour cell content in fresh frozen tissue promotes selection of aggressive endometrial carcinomas.

Histopathology 2012 Feb;60(3):516-9. Epub 2011 des 14

PMID: 22168220

Knappskog Stian, Trovik Jone, Marcickiewicz Janusz, Tingulstad Solveig, Staff Annetine C, eUtils.ItemsChoiceType2[], Romundstad Pål, Hveem Kristian, Vatten Lars, Salvesen Helga B, Lønning Per E

SNP285C modulates oestrogen receptor/Sp1 binding to the MDM2 promoter and reduces the risk of endometrial but not prostatic cancer.

Eur J Cancer 2012 Sep;48(13):1988-96. Epub 2011 nov 24

PMID: 22119201

Werner H M J, Trovik J, Marcickiewicz J, Tingulstad S, Staff A C, Amant F, Salvesen H B, eUtils.ItemsChoiceType2[]

Revision of FIGO surgical staging in 2009 for endometrial cancer validates to improve risk stratification.

Gynecol Oncol 2012 Apr;125(1):103-8. Epub 2011 nov 17

PMID: 22100838

Werner H M J, Trovik J, Marcickiewicz J, Tingulstad S, Staff A C, Engh M E, Oddenes K, Rokne J A, Tjugum J, Lode M S, Amant F, Salvesen H B

A discordant histological risk classification in preoperative and operative biopsy in endometrial cancer is reflected in metastatic risk and prognosis.

Eur J Cancer 2013 Feb;49(3):625-32. Epub 2012 okt 1

PMID: 23036850

Vandenput Ingrid, Trovik Jone, Leunen Karin, Wik Elisabeth, Stefansson Ingunn, Akslen Lars, Moerman Philippe, Vergote Ignace, Salvesen Helga, Amant Frédéric

Evolution in endometrial cancer: evidence from an immunohistochemical study.

Int J Gynecol Cancer 2011 Feb;21(2):316-22.

PMID: 21734474

Staff Anne Cathrine, Trovik Jone, Eriksson Ane Gerda Zahl, Wik Elisabeth, Wollert Kai C, Kempf Tibor, Salvesen Helga B

Elevated plasma growth differentiation factor-15 correlates with lymph node metastases and poor survival in endometrial cancer.

Clin Cancer Res 2011 Jul;17(14):4825-33. Epub 2011 mai 26

PMID: 21616994 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Spurdle Amanda B, Thompson Deborah J, Ahmed Shahana, Ferguson Kaltin, Healey Catherine S, O'Mara Tracy, Walker Logan C, Montgomery Stephen B, Dermitzakis Emmanouil T, PubMed.ItemsChoiceType2[], Fahey Paul, Montgomery Grant W, Webb Penelope M, Fasching Peter A, Beckmann Matthias W, Ekici Arif B, Hein Alexander, Lambrechts Diether, Coenegrachts Lieve, Vergote Ignace, Amant Frederic, Salvesen Helga B, Trovik Jone, Njolstad Tormund S, Helland Harald, Scott Rodney J, Ashton Katie, Proietto Tony, Otton Geoffrey, PubMed.ItemsChoiceType2[], Tomlinson Ian, Gorman Maggie, Howarth Kimberley, Hodgson Shirley, Garcia-Closas Montserrat, Wentzensen Nicolas, Yang Hannah, Chanock Stephen, Hall Per, Czene Kamila, Liu Jianjun, Li Jingmei, Shu Xiao-Ou, Zheng Wei, Long Jirong, Xiang Yong-Bing, Shah Mitul, Morrison Jonathan, Michailidou Kyriaki, Pharoah Paul D, Dunning Alison M, Easton Douglas F

Genome-wide association study identifies a common variant associated with risk of endometrial cancer.

Nat Genet 2011 May;43(5):451-4. Epub 2011 apr 17

PMID: 21499250

Mauland K K, Trovik J, Wik E, Raeder M B, Njølstad T S, Stefansson I M, Oyan A M, Kalland K H, Bjørge T, Akslen L A, Salvesen H B

High BMI is significantly associated with positive progesterone receptor status and clinico-pathological markers for non-aggressive disease in endometrial cancer.

Br J Cancer 2011 Mar;104(6):921-6. Epub 2011 feb 22

PMID: 21343929

Vandenput Ingrid, Trovik Jone, Vergote Ignace, Moerman Philippe, Leunen Karin, Berteloot Patrick, Neven Patrick, Salvesen Helga, Amant Frédéric

The role of adjuvant chemotherapy in surgical stages I-II serous and clear cell carcinomas and carcinosarcoma of the endometrium: a collaborative study.

Int J Gynecol Cancer 2011 Feb;21(2):332-6.

PMID: 21270614

Trovik Jone, Wik Elisabeth, Stefansson Ingunn M, Marcickiewicz Janusz, Tingulstad Solveig, Staff Anne C, Njolstad Tormund S, PubMed.ItemsChoiceType2[], Vandenput Ingrid, Amant Frederic, Akslen Lars A, Salvesen Helga B

Stathmin overexpression identifies high-risk patients and lymph node metastasis in endometrial cancer.

Clin Cancer Res 2011 May;17(10):3368-77. Epub 2011 jan 17

PMID: 21242118 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Trovik Jone, Wik Elisabeth, Stefansson Ingunn, Carter Scott L, Beroukhim Rameen, Oyan Anne M, Kalland Karl-Henning, Akslen Lars A, Salvesen Helga B

Stathmin is superior to AKT and phospho-AKT staining for the detection of phosphoinositide 3-kinase activation and aggressive endometrial cancer.

Histopathology 2010 Oct;57(4):641-6.

PMID: 20955391 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Wik Elisabeth, Trovik Jone, Iversen Ole E, Engelsen Ingeborg B, Stefansson Ingunn M, Vestrheim Liv C, Haugland Hans K, Akslen Lars A, Salvesen Helga B

Deoxyribonucleic acid ploidy in endometrial carcinoma: a reproducible and valid prognostic marker in a routine diagnostic setting.

Am J Obstet Gynecol 2009 Dec;201(6):603.e1-7. Epub 2009 okt 3

PMID: 19800606

Ni Bhriain Hannah, Trovik Jone, Wik Elisabeth, Stefansson Ingunn M, Akslen Lars A, Salvesen Helga B, Staff Anne Cathrine

Plasma calprotectin concentrations in women with endometrial carcinoma.

Gynecol Oncol 2009 Sep;114(3):491-5. Epub 2009 jul 3

PMID: 19577278

Salvesen H B, Carter S L, Mannelqvist M, Dutt A, Getz G, Stefansson I M, Raeder M B, Sos M L, Engelsen I B, Trovik J, Wik E, Greulich H, Bø T H, Jonassen I, Thomas R K, Zander T, Garraway L A, Oyan A M, Sellers W R, Kalland K H, Meyerson M, Akslen L A, Beroukhim R

Integrated genomic profiling of endometrial carcinoma associates aggressive tumors with indicators of PI3 kinase activation.

Proc Natl Acad Sci U S A 2009 Mar;106(12):4834-9. Epub 2009 mar 4

PMID: 19261849

Dutt Amit, Salvesen Helga B, Chen Tzu-Hsiu, Ramos Alex H, Onofrio Robert C, Hatton Charlie, Nicoletti Richard, Winckler Wendy, Grewal Rupinder, Hanna Megan, Wyhs Nicolas, Ziaugra Liuda, Richter Daniel J, Trovik Jone, Engelsen Ingeborg B, Stefansson Ingunn M, Fennell Tim, Cibulskis Kristian, Zody Michael C, Akslen Lars A, Gabriel Stacey, Wong Kwok-Kin, Sellers William R, Meyerson Matthew, Greulich Heidi

Drug-sensitive FGFR2 mutations in endometrial carcinoma.

Proc Natl Acad Sci U S A 2008 Jun;105(25):8713-7. Epub 2008 jun 13

PMID: 18552176

Trovik J, Wik E, Werner HJM, Krakstad C, Helland H, Vandenput I, Njolstad TS, Stefansson IM, Marcickiewicz J, Tingulstad S, Staff AC, Amant F

Hormone receptor loss in endometrial carcinoma curettage predicts lymph node metastases and poor outcome; Results From MoMaTEC

Submitted to JNCI, inngår i avhandlingen

Trovik J, Wik E, Helland H, Vandenput I, Njolstad TS, Stefansson IM, Marcickiewicz J, Tingulstad S, Staff AC, MoMaTEC study group, Amant F, Akslen LA, Salvesen HB

HORMONE RECEPTOR STATUS IN ENDOMETRIAL CARCINOMA CURETTAGE INDEPENDENTLY PREDICTS LYMPH NODE METASTASIS AND PROGNOSIS IN A MULTI

Abstract, Oral presentation at International Gynaecololgical Cancer Society, Prague, Chez Republic Oktober 2010

Trovik J, Wik E, Vandenput I, Stefansson IM, Marcickiewicz J, Tingulstad S, Staff AC, MoMaTEC study group, Amant F, Akslen LA, Salvesen HB

STATHMIN OVEREXPRESSION IDENTIFIES HIGH RISK PATIENTS AND LYMPH NODE METASTASIS IN ENDOMETRIAL CANCER

Abstract, Oral presentation at International Gynaecololgical Cancer Society, Prague, Chez Republic Oktober 2010

Wik E, Trovik J, Raeder MB, Mannelqvist M, Mauland K, Oyan AM, Kalland KH, Akslen LA, Salvesen HB

Gene expression signature characterized by PI3Kinase activation validates to identify aggressive disease and a potential for PI3

Abstract, Oral presentation at International Gynaecololgical Cancer Society, Prague, Chez Republic Oktober 2010

Mauland KK, Trovik J, Wik E, Raeder MB, Stefansson, IM, Øian A, Kalland KH, Akselen LA, Salvesen HB

High BMI is significantly associated with positive progesterone receptor status and clinico-pathologic markers for non-aggressiv

Abstract, Poster presentation at International Gynaecololgical Cancer Society, Prague, Chez Republic Oktober 2010

Trovik J, Wik E, Stefansson I.M, Engelsen,I.B, Øyan A.M, Kalland K.H, Akslen L.A, Salvesen H.B

Stathmin is superior to AKT and pAKT staining to detect PI3Kinase activation and aggressive endometrial cancer

Bergen Conference on Cancer Research, Solstrand, Mai2009

Trovik J, Wik E, Helland H, Vandenput I, Stefansson I.M, Marcickiewicz J.Tingulstad S, Staff A.C, Amant F, MoMaTEC study group*, Akslen L.A, Salvesen H.B

Lymphadenectomy contributes to identification of high and low risk endometrial cancer in a prospective multicentre settin

European Society Gynecologic Oncology okt-09

Trovik J, Wik E, Helland H, MoMaTec studiegruppe, Stefansson I, Akslen LA, Salvesen HB

Lymfadenektomi bidrar til identifikasjon av høy- og lavrisiko endometriecancer i en prospektiv multisentersetting

Norsk Gynekologisk Forenings årsmøte, september -09

Wik E, Trovik J, Iversen OE, Engelsen IB, Stefansson IM, Vestrheim LC, Haugland HK, Akslen LA, Salvesen HB

DNA ploidy is a stronger prognostic marker in primary investigation setting than a routine diagnostic setting for endometrial ca

Poster på Int Gyn Cancer Sosciety Congress 25-28.okt 2008 Bangkok

Doktorgrader
Jone Trovik

Endometrial carcinoma; can biomarkers aid in the prediction of aggressive disease?

Disputert:
mai 2012
Hovedveileder:
Helga Salvesen

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til Faglig rapportering, Helse Vest

Personvern  -  Informasjonskapsler