Kognitiv atferdsterapi ved behandling av angstforstyrrelser hos barn og ungdom.

Kognitiv atferdsterapi som behandling av angstlidelser hos barn og ungdomHovedmålet med prosjektet er gjennom en randomisert, kontrollert studie å evaluere effektiviteten av et kognitiv atferdsterapeutisk behandlingsprogram, FRIENDS, gitt som gruppe- eller individuelt behandlingstilbud for barn og ungdom (8-15 år) med angstlidelser ved 7 barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker i Helseregion Vest.Bakgrunn Prosjektet inngår i nettverksprosjektet ”Kartlegging og behandling – angst hos barn og voksne.” Prosjektansvarlige er Professor Odd E. Havik, Institutt for klinisk psykologi, Det psykologiske fakultet og Professor Einar R. Heiervang, Institutt for klinisk medisin, UiO. Angstlidelser er blant de vanligste psykiske lidelsene i samfunnet, både hos barn og voksne. Barn og unge med angst har dårligere psykososial fungering og livskvalitet enn andre barn, presterer dårligere på skolen, har dårligere sosiale ferdigheter og fungerer dårligere i fritidsaktiviteter. Angstlidelser er vanlige, de rammer unge individer, og medfører risiko for et kronisk forløp og for psykiske og somatiske komplikasjoner. Kognitiv atferdsterapi har vist god effekt i studier gjennomført på universitetsklinikker og er en anbefalt terapiform for angstlidelser. Imidlertid etterlyses det studier utført i klinikker hvor terapeuter og pasienter er mer representative for vanlig klinisk praksis (effectiveness - studier). Det er også uavklart om gruppebehandling kan gi like god effekt som den mer ressurskrevende individuell behandling. Metode 182 barn og ungdom i alderen 8-15 år ble randomisert til enten 10 ukers venteliste eller 10 ukers behandling, der behandlingen ble gitt som individuell terapi eller gruppeterapi. Ventelistegruppen mottok behandling i etterkant av venteperioden. Hvorvidt pasientene fylte diagnosekriteriene for sosial angst, separasjonsangst eller generalisert angst ble undersøkt før og etter behandling samt ved ett års oppfølging. Symptomnivå av angst og depressive symptomer ble kartlagt ved samme tidspunkt. Progresjon Inklusjon av pasienter i studien startet i mars 2008 og ble avsluttet i september 2010, ved oppnådd mål for antall inkluderte pasienter. Alle pasientene var ferdigbehandlet i mai 2011. Innsamling av 1 års oppfølgingsdata ble avsluttet i mai 2012. Prosjektet har fra tidligere et etablert samarbeid med Child Anxiety and Phobia Program, Institute of Psychology, Florida International University. Dette samarbeidet ble videreført gjennom et 7 mnd langt forskningsopphold våren 2011 og fire uker våren 2012. I løpet av oppholdene ble det etablert et rammeverk for analyseplan for dataene og det er et pågående samarbeid om flere publikasjoner. Resultatene fra studien ble innsendt for fagfellevurdering i tidsskriftet Behaviour Research and Therapy i september 2013. Vitenskapelig betydning Det har til nå ikke blitt gjennomført større kliniske studier som har vurdert effekt av kognitiv atferdsterapi rettet mot barn og unge med angstlidelser i Norge. Studien er unik, også på internasjonalt nivå, da det er en stor studie gjennomført i ordinær klinikk. Barn og unge med angstlidelser har ubehandlet ofte en dårlig prognose, og effektiv behandling er utviklet men i liten grad tilgjengelig. Det er derfor særlig viktig å prøve ut slik behandling i ordinære poliklinikker, både for å vurdere effekten av behandlingen på vanlige, ikke-selekterte barn og unge med angstlidelser og for å vurdere forskjeller i effektivitet ved gruppeterapi sammenlignet med mer kostnadskrevende individuell terapi.

Kognitiv atferdsterapi ved angst hos barn og ungdomHovedmålet med studien er gjennom en randomisert, kontrollert studie å evaluere effektiviteten av en kognitiv atferdsterapeutisk behandlingsmodell, FRIENDS, gitt som gruppe- eller individuelt behandlingstilbud for barn og unge med angstlidelser ved 7 barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker i Helseregion Vest.Bakgrunn Prosjektet inngår i nettverksprosjektet ”Kartlegging og behandling – angst hos barn og voksne.” Prosjektansvarlige er Professor Odd E. Havik, Institutt for klinisk psykologi, Det psykologiske fakultet og Professor Einar R. Heiervang, Institutt for klinisk medisin, UiO. Angstlidelser er blant de vanligste psykiske lidelsene i samfunnet, både hos barn og voksne. Barn og unge med angst har dårligere psykososial fungering og livskvalitet enn andre barn, presterer dårligere på skolen, har dårligere sosiale ferdigheter og fungerer dårligere i fritidsaktiviteter. Angstlidelser er vanlige, de rammer unge individer, og medfører risiko for et kronisk forløp og for psykiske og somatiske komplikasjoner. Kognitiv atferdsterapi har vist god effekt i studier gjennomført på universitetsklinikker og er en anbefalt terapiform for angstlidelser. Imidlertid etterlyses det studier utført i klinikker hvor terapeuter og pasienter er mer representative for vanlig klinisk praksis (effectiveness - studier). Det er også uavklart om gruppebehandling kan gi like god effekt som den mer ressurskrevende individuell behandling. Metode 182 barn og ungdom i alderen 8-15 år ble randomisert til enten 10 ukers venteliste eller 10 ukers behandling, der behandlingen ble gitt som enten individuell terapi eller gruppeterapi. Ventelistegruppen mottok aktiv behandling i etterkant av venteperioden. Hvorvidt pasientene fylte diagnosekriteriene for sosial angst, separasjonsangst eller generalisert angst ble undersøkt før og etter behandling samt ved ett års oppfølging. Symptomnivå av angst og depressive symptomer ble kartlagt ved samme tidspunkt. Progresjon Inklusjon av pasienter i studien startet i mars 2008 og ble avsluttet i september 2010, ved oppnådd mål for antall inkluderte pasienter. Alle pasientene var ferdigbehandlet i mai 2011. Innsamling av 1 års oppfølgingsdata ble avsluttet i mai 2012. Prosjektet har fra tidligere et etablert samarbeid med Child Anxiety and Phobia Program, Inst. of Psychology, Florida International University. Dette samarbeidet ble videreført gjennom et 7 mnd langt forskningsopphold våren 2011 og fire uker våren 2012. Hovedformålet med siste opphold var å ferdigstille de statistiske analysene av datamaterialet fra studien. I løpet av oppholdet ble det etablert et rammeverk for analyseplan for dataene og det er et pågående samarbeid om flere publikasjoner. Hovedartikkelen fra studien forventes innsendt innen 1. februar 2013. Vitenskapelig betydning Det har til nå ikke blitt gjennomført større kliniske studier som har vurdert effekt av kognitiv atferdsterapi rettet mot barn og unge med angstlidelser i Norge. Studien er unik, også på internasjonalt nivå, da det er en stor studie gjennomført i ordinær klinikk. Barn og unge med angstlidelser har ubehandlet ofte en dårlig prognose, og effektiv behandling er utviklet men i liten grad tilgjengelig. Det er derfor særlig viktig å prøve ut slik behandling i ordinære poliklinikker, både for å vurdere effekten av behandlingen på vanlige, ikke-selekterte barn og unge med angstlidelser og for å vurdere forskjeller i effektivitet ved gruppeterapi sammenlignet med mer kostnadskrevende individuell terapi.

Kognitiv atferdsterapi for angstlidelser hos barn og ungeHovedmålet med studien er gjennom en randomisert, kontrollert studie å evaluere effektiviteten av en kognitiv atferdsterapeutisk behandlingsmodell, FRIENDS, gitt som gruppe- eller individuelt behandlingstilbud for barn og unge med angstlidelser ved 7 barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker i Helseregion Vest.Bakgrunn Prosjektet inngår i nettverksprosjektet ”Kartlegging og behandling – angst hos barn og voksne.” Prosjektansvarlige er Professor Odd E. Havik, Institutt for klinisk psykologi, Det psykologiske fakultet og Professor Einar R. Heiervang, Institutt for klinisk medisin, UiO. Angstlidelser er blant de vanligste psykiske lidelsene i samfunnet, både hos barn og voksne. Barn og unge med angst har dårligere psykososial fungering og livskvalitet enn andre barn, presterer dårligere på skolen, har dårligere sosiale ferdigheter og fungerer dårligere i fritidsaktiviteter. Angstlidelser er vanlige, de rammer unge individer, og medfører risiko for et kronisk forløp og for psykiske og somatiske komplikasjoner. Kognitiv atferdsterapi har vist god effekt i studier gjennomført på universitetsklinikker og er en anbefalt terapiform for angstlidelser. Imidlertid etterlyses det studier utført i klinikker hvor terapeuter og pasienter er mer representative for vanlig klinisk praksis (effectiveness - studier). Det er også uavklart om gruppebehandling kan gi like god effekt som den mer ressurskrevende individuell behandling. Metode 182 barn og ungdom i alderen 8-15 år ble randomisert til enten 10 ukers venteliste eller 10 ukers behandling, der behandlingen ble gitt som enten individuell terapi eller gruppeterapi. Ventelistegruppen mottok aktiv behandling i etterkant av venteperioden. Hvorvidt pasientene fylte diagnosekriteriene for sosial angst, separasjonsangst eller generalisert angst ble undersøkt før og etter behandling samt ved ett års oppfølging. Symptomnivå av angst og depressive symptomer ble kartlagt ved samme tidspunkt. Progresjon Inklusjon av pasienter i studien startet i mars 2008 og ble avsluttet i september 2010, ved oppnådd mål for antall inkluderte pasienter. Alle pasientene var ferdigbehandlet i mai 2011. Innsamling av 1 års oppfølgingsdata vil bli avsluttet i mars 2012. Prosjektet har fra tidligere et etablert samarbeid med Child Anxiety and Phobia Program, Inst. of Psychology, Florida International University. Dette samarbeidet ble videreført gjennom et 7 mnd langt forskningsopphold våren 2011. Hovedformålet med oppholdet var å få opplæring og veiledning i statistisk bearbeidelse av data fra studien. I løpet av oppholdet ble det etablert et rammeverk for analyseplan for dataene og det er et pågående samarbeid om flere publikasjoner. Det planlegges et nytt forskningsopphold sommeren 2012. Vitenskapelig betydning Det har til nå ikke blitt gjennomført større kliniske studier som har vurdert effekt av kognitiv atferdsterapi rettet mot barn og unge med angstlidelser i Norge. Studien er unik, også på internasjonalt nivå, da det er en stor studie gjennomført i ordinær klinikk. Barn og unge med angstlidelser har ubehandlet ofte en dårlig prognose, og effektiv behandling er utviklet men i liten grad tilgjengelig. Det er derfor særlig viktig å prøve ut slik behandling i ordinære poliklinikker, både for å vurdere effekten av behandlingen på vanlige, ikke-selekterte barn og unge med angstlidelser og for å vurdere forskjeller i effektivitet ved gruppeterapi sammenlignet med mer kostnadskrevende individuell terapi.

Kognitiv atferdsterapi for angstlidelser hos barn og ungeHovedmålet med studien er gjennom en randomisert, kontrollert studie å evaluere effektiviteten av en kognitiv atferdsterapeutisk behandlingsmodell, FRIENDS, gitt som gruppe- eller individuelt behandlingstilbud for barn og unge med angstlidelser ved 7 barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker i Helseregion Vest.Bakgrunn Prosjektet inngår i nettverksprosjektet ”Kartlegging og behandling – angst hos barn og voksne.” Prosjektansvarlige er Professor Odd E. Havik, Institutt for klinisk psykologi, Det psykologiske fakultet og overlege/forsker Einar R. Heiervang, Helse Førde HF. Angstlidelser er blant de vanligste psykiske lidelsene i samfunnet, både hos barn og voksne. Barn og unge med angst har dårligere psykososial fungering og livskvalitet enn andre barn, presterer dårligere på skolen, har dårligere sosiale ferdigheter og fungerer dårligere i fritidsaktiviteter. Angstlidelser er vanlige, de rammer unge individer, og medfører risiko for et kronisk forløp og for psykiske og somatiske komplikasjoner. Kognitiv atferdsterapi har vist god effekt i studier gjennomført på universitetsklinikker og er en anbefalt terapiform for angstlidelser. Imidlertid etterlyses det studier utført i klinikker hvor terapeuter og pasienter er mer representative for vanlig klinisk praksis (effectiveness studies). Det er også uavklart om gruppebehandling kan gi like god effekt som den mer ressurskrevende individuell behandling. Metode 200 barn og ungdom i alderen 8-15 år vil randomiseres til enten 10 ukers venteliste eller 10 ukers behandling, der behandlingen gis som enten individuell terapi eller gruppeterapi. Ventelistegruppen vil motta aktiv behandling i etterkant av venteperioden. Hvorvidt pasientene fyller diagnosekriteriene for sosial angst, separasjonsangst eller generalisert angst vil undersøkes før og etter behandling samt ved ett års oppfølging. Symptomnivå av angst og depressive symptomer kartlegges ved samme tidspunkt. Progresjon Inklusjon i studien startet mars 2008, og ble avsluttet i september 2010 ved nådd mål for antall inkluderte. Alle pasientene vil være ferdigbehandlet i februar 2011, og innsamling av 1 års oppfølgingsdata fra vil avsluttes i februar 2012. Vitenskapelig betydning Det har til nå ikke blitt gjennomført større kliniske studier som har vurdert effekt av kognitiv atferdsterapi rettet mot barn og unge med angstlidelser i Norge. Studien er unik, også på internasjonalt nivå, da det er en stor studie gjennomført i ordinær klinikk. Barn og unge med angstlidelser har ubehandlet ofte en dårlig prognose, og effektiv behandling er utviklet men i liten grad tilgjengelig. Det er derfor særlig viktig å prøve ut slik behandling i ordinære poliklinikker, både for å vurdere effekten av behandlingen på vanlige, ikke-selekterte barn og unge med angstlidelser og for å vurdere forskjeller i effektivitet ved gruppeterapi sammenlignet med mer kostnadskrevende individuell terapi.

Kognitiv atferdsterapi for angstlidelser hos barn og ungeHovedmålet med studien er gjennom en randomisert, kontrollert studie å evaluere effektiviteten av en kognitiv atferdsterapeutisk behandlingsmodell, FRIENDS, gitt som gruppe- og individuelt behandlingstilbud for barn og unge med angstlidelser ved 7 barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker i Helseregion Vest.Bakgrunn Prosjektet inngår i nettverksprosjektet ”Kartlegging og behandling – angst hos barn og voksne.” Prosjektansvarlige er Professor Odd E. Havik, Institutt for klinisk psykologi, Det psykologiske fakultet og overlege/forsker Einar R. Heiervang, Helse Vest RHF. Stipendiatet er finansiert av Det regionale samarbeidsorganet, Helse Vest RHF. Hovedveileder er Einar Heiervang. Epidemiologiske og kliniske studier viser at angsttilstander er blant de vanligste psykiske lidelsene i samfunnet. Livstidsprevalensen anslås til 25-30%, og punktprevalensen i alderen 4-20 år er 3-12 %. En norsk undersøkelse (Barn i Bergen undersøkelsen) viste en forekomst på 3,4 % hos 8-10 år gamle barn. Barn og unge med angst har dårligere psykososial fungering og livskvalitet enn andre barn, presterer dårligere på skolen, har dårligere sosiale ferdigheter og fungerer dårligere i fritidsaktiviteter. Angstlidelser er vanlige, de rammer unge individer, og medfører risiko for et kronisk forløp og for psykiske og somatiske komplikasjoner. En Cochrane-review av effekten av kognitiv atferdsterapi for angstlidelser hos barn og unge anbefaler bruk av terapiformen, men etterlyser studier utført i kliniske settinger hvor terapeuter og pasienter er mer representative for vanlig klinisk praksis (effectiveness studies). Det er heller ikke avklart om gruppebehandling kan gi like god effekt som den mer ressurskrevende individuell behandling. Metode 200 barn og ungdom i alderen 8-15 år vil randomiseres til enten 10 ukers venteliste (kontrollgruppe) eller 10 ukers intervensjon (FRIENDS) med oppfølgingstimer 4 og 12 uker etter endt intervensjon. Intervensjonsgruppen gis enten individuell terapi eller gruppeterapi. Ventelistegruppen vil etter 10 uker randomiseres til en av de aktive terapiformene. Ved hjelp av det diagnostiske intervjuet ADIS-C/P vil det bli undersøkt hvorvidt pasientene oppfyller DSM-IV diagnosekriteriene for sosial angst, separasjonsangst eller generalisert angst ved inklusjon og behandlingsslutt samt etter 12 måneder. Symptomnivå vil bli undersøkt ved hjelp av et spørreskjema om angstsymptomer, SCAS . Bakgrunnsinformasjon og informasjon om komorbide lidelser vil hentes fra DAWBA. Effektmål er tilstedeværelse og alvorlighet av eventuell angst diagnose (ADIS-C/P) og alvorlighetsgrad av symptomer målt ved SCAS, både ved behandlingsslutt og ved 12-måneders oppfølging. Progresjon Inklusjon i studien startet mars 2008, og avsluttes i august 2010. Til nå (01.01.10) er 130 pasienter inkludert i studien. Foreløpige resultater fra de 80 første pasientene skal presenteres på World CBT Congress i Boston, USA, i juni 2010. Databearbeiding og analyse starter etter endt inklusjonsperiode. Vitenskapelig betydning Det har til nå ikke blitt gjennomført større kliniske studier som har vurdert effekt av kognitivatferdsterapi rettet mot barn og unge med angstlidelser i Norge. Studien er unik, også på internasjonalt nivå, da det er en stor studie gjennomført i ordinær klinikk. Barn og unge med angstlidelser har ubehandlet ofte en dårlig prognose, og effektiv behandling er utviklet men i liten grad tilgjengelig. Det er derfor særlig viktig å prøve ut slik behandling i ordinære poliklinikker, både for å vurdere effekten av behandlingen på vanlige, ikke-selekterte barn og unge med angstlidelser og for å vurdere forskjeller i effektivitet ved gruppeterapi sammenlignet med mer kostnadskrevende individuell terapi. Det gjelder spesielt effekten av terapiformat (individ vs gruppe), terapeutenes etterlevelse og kompetanse i bruk av terapimanualene, samt betydningen av faktorer ved foreldrene og barn for behandlingsresultatene.

Behandling av angstlidelser hos barn og ungdomAngstlidelser er blant de vanligste psykiske plagene hos barn og unge. Behandling med kognitiv atferdsterapi på universitetsklinikker har vist god effekt, men virker behandlingen like godt i vanlige barne- og undomspsykiatriske poliklinikker? Behandlingsmetoden er nå under utprøving ved 7 barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker i Helse Vest.Barn i Bergen undersøkelsen i 2007 viste at forekomsten av ulike angstlidelser var 3.4% blant barn i aldresgruppen 8-10 år. Angsttilstander hos barn og unge kan føre til et betydelig funksjonstap på flere områder - det går ut over barnets fungering i familien, på skolen, med venner og på fritiden. Barn med angstlidelser har dårligere livskvalitet enn andre barn, presterer dårligere på skolen, har dårligere sosiale ferdigheter og fungerer dårligere i fritidsaktiviteter. I motsetning til hva man trodde tidligere, vokser man ofte ikke av seg plagene. Mange angsttilstander som starter i barneårene vedvarer inn i voksen alder, og er forbundet med økt risiko for å utvikle sosial isolasjon, depresjoner og rusproblemer. Metoden som nå er under utprøving heter Friends, og er opprinnelig utviklet i Australia. Den er en behandling for sosial angst, separasjonsangst og generalisert angst hos barn og unge i aldersgruppen 8-15 år. Den har vist gode resultater i universitetsmiljø i andre land, men er i liten grad prøvd ut i vanlige barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker. Behandlingen kan gjennomføres som gruppe- eller individualterapi, og er tilpasset aldrestrinnene 8-12 år og 12-15 år. Friends består av 10 ukentlige timer med to oppfølgingstimer etter 4 og 12 uker, og foreldrene deltar aktivt i behandlingen. Målet er å hjelpe barna og ungdommene med å fremme hensiktsmessige tanker og promlemløsningsteknikker gjennom nye erfaringer, og å beherske ulike situasjoner i dagliglivet. Det gis hjemmeoppgaver mellom hver time der de må øve på ulike situasjoner de er redde for. Pilotfasen for studien ble gjennomført i 2007, og fra mars 2008 startet hovedfasen. Innen mars 2010 håper vi å ha prøvd ut metoden på 200 barn og unge i helseregionen. Til nå har 80 barn og ungdom blitt inkludert i studien. I tillegg til å vurdere effektiviteten av behandlingsmetoden, ønsker vi å undersøke om det er forskjeller i effekt hos dem som får individuelt rettet terapi og dem som får terapi i gruppe. Vi ønsker også å se på ulike forhold hos barnet og i familien som kan tenkes å påvirke behandlingsresultatet. Effekten av behandlingen vil bli undersøkt både ved behandlingens slutt og ett år etter avsluttet terapi.