Diabetes og psykososial helse

Diabetes og psykososial helseI dette prosjektet studeres sammenhenger mellom ulike variabler knyttet til psykososial helse hos foreldre til barn med diabetes og variabler relatert til barnet og barnets diabetes behandling.Metode og deltakere Mødre (n=103) og fedre (n=97) til 115 barn (1-15 år) med type 1 diabetes deltok i denne populasjonsbaserte tverrsnitt studien som ble gjennomført i 2007. Prosjektet ble tildelt midler fra Helse Vest og Anne Haugstvedt startet som stipendiat i 75 % stilling fra 1. mars 2008. Resultater og videre forskning Deskriptive tall fra studien viser at alle de 115 barna i studien ble behandlet intensivt med insulin 3 eller flere ganger daglig. Nær 90 % av barna fikk målt sitt blodsukker 4 eller flere ganger daglig. Hele 32 % av barna ble blodsukkeret målt 7 eller flere ganger daglig. Tallene viser at det å ha barn med diabetes innbefatter store ekstra belastninger i hverdagen. Studien har vist en sammenheng mellom foreldres frykt for hypoglykemi og økt forekomst av angst og depresjonssymptomer hos foreldrene og dårligere blodsukker regulering hos barnet. Til tross for store behandlingskrav i hverdagen har både mødrene og fedrene rapportert størst belastning knyttet til bekymring for barnets fremtidige helse. Hos mødrene har studien vist at ulike typer diabetesrelatert belastning er assosiert med økt forekomst av angst og depresjonssymptomer. Tilsvarende assosiasjoner har vi ikke funnet hos fedrene. Uavhengig av kjønn har studien vist at nattlige behandlingstiltak (nattlig blodsukkermåling) samt bekymring for nattlig hypoglykemi oppleves ekstra belastende. I de publiserte artikler diskuteres funnenes betydning for hvordan familier til barn med diabetes bør følges opp i helsetjenesten. Videre i studien skal det gjøres analyser for å kartlegge sammenhenger mellom barnets diabetes regulering og foreldrenes utdanning, arbeidstilknytning, opplevelse av sosial støtte, sivil status og tilfredshet i par forholdet. Vi ser også etter sammenhenger mellom ulike behandlingsrelaterte rutiner i familien og barnets diabetes regulering målt med HbA1c.

Diabetes og psykososial helseHensikten med prosjektet ”Diabetes og psykososial helse” er å studere ulike aspekter knyttet til psykososial helse hos foreldre til barn med diabetes samt studere sammenhenger mellom diabetesrelaterte forhold hos barnet med diabetes og psykososiale -, sosioøkonomiske - og relasjonelle forhold hos foreldrene.Mødre og fedre til 115 barn (1-15 år) med type 1 diabetes (103 mødre og 97 fedre) som følges opp ved Barneklinikken, Haukeland Universitetssykehus, deltok i denne populasjonsbaserte tverrsnittstudien som ble gjennomført i 2007. Prosjektet ble tildelt midler fra Helse Vest i nov. 2007 og Anne Haugstvedt startet som stipendiat 1. mars 2008. Deskriptive tall fra studien viser at alle de 115 deltakende barna ble behandlet intensivt med insulin 3 eller flere ganger daglig. I tillegg rapporterte foreldrene til nær 90 % av barna at barnets blodsukker ble målt 4 eller flere ganger daglig. Hele 32% av barna målte blodsukker 7 eller flere ganger daglig. Disse tallene viser at det å ha barn med diabetes innbefatter store ekstra belastninger i hverdagen. Delstudie 1. Fear of Hypoglycemia. Den første delstudien i prosjektet omhandler foreldres frykt for hypoglykemi og en artikkel med tittelen “Fear of Hypoglycemia among Mothers and Fathers of Children with Type 1 Diabetes is Associated with Poor Glycemic Control and Parental Emotional Distress: A Population-based Study” ble i august 2009 akseptert for publisering i tidsskriftet Diabetic Medicine. Artikkelen vil komme på trykk i januar 2010. I denne delstudien har vi funnet at foreldres frykt for hypoglykemi er forbundet både med økt forekomst av angst og depresjonssymptomer hos foreldrene og dårligere metabolsk kontroll hos barnet. Delstudie 2. Perceived Family Burden and Emotional distress. I den andre delstudien har vi analysert data knyttet til foreldres opplevelse av diabetesrelatert belastning (målt med Family Burden Scale) og forekomst av angst- og depresjonssymptomer hos foreldrene (målt med Hopkins Symptom Checklist – 25 item quesionnaire). Vi har her også analysert likheter og forskjeller mellom mødre og fedre når det gjelder opplevelse av belastning og forekomst av mentale symptomer. Både mødre og fedre rapporterer den største belastningen knyttet til bekymring for barnets fremtidige helse. Mødre rapporterer større belastning enn fedre når det gjelder det medisinske behandlingsopplegget og mødres opplevelser av belastning er assosiert med økt forekomst av angst og depresjonssymptomer. Artikkelen knyttet til denne delstudien har tittelen ”Perceived Family Burden and Emotional Distress: Similarities and Differences Between Mothers and Fathers of Children with Type 1 Diabetes in a Population-based Study”. Artikkelen ble klargjort for innsending til tidsskriftet Pediatric Diabetes i desember 2009. Vi avventer svar fra tidsskriftet. Et abstrakt knyttet til delstudie 2 med tittelen ” Nocturnal hypoglycemia in children with type 1 diabetes is associated with increased anxiety and depression symptoms in the parents: A Population-based Study” ble presentert i en “poster discussion”- sesjon på den internasjonale diabeteskonferansen IDF (International Diabetes Federation) i Montreal, 20. oktober 2009. Delstudie 3 I den tredje delstudien skal vi analysere sammenhenger mellom diverse psykososiale -, sosioøkonomiske -, og relasjonelle forhold hos foreldrene og metabolsk kontroll hos barnet med diabetes. Analysearbeidet er påbegynt.

Diabetes og psykososial helseDiabetes regnes som en av vår tids store folkesykdommer. Norge ligger sammen med de andre nordiske land, på verdenstoppen i barnediabetes. Årlig rammes om lag 300 barn under 15 år av diabetes her i landet. Insidensen er mer enn fordoblet de siste 30 år og tall fra Norsk Diabetesregister viser en økning på hele 25 % i perioden 1999-2003.At barn rammes av diabetes innebærer ekstra belastninger og store utfordringer i familien. Foreldre pålegges en krevende behandlerrolle for barna, og sykdommen må håndteres 24 timer i døgnet, året rundt. Behandlingsmessige valg må taes mange ganger daglig og risikoen for hypoglykemiske anfall er tilstedet hele tiden. I tillegg til de daglige belastninger viser studier at foreldre også føler stor belastning knyttet til bekymringer for barnets framtidig helse og risiko for utvikling av sendiabetiske komplikasjoner. Hensikten med prosjektet ”Diabetes og psykososial helse” er å studere sammenhenger mellom metabolsk kontroll hos barn med diabetes og sosioøkonomiske -, psykososiale – og relasjonelle forhold blant foreldrene. Mødre og fedre til 115 barn (1-15 år) med type 1 diabetes (103 mødre og 97 fedre) har deltatt i denne populasjonsbaserte tverrsnittsundersøkelsen som ble gjennomført som en postal survey i desember 2006. Foreldrene har besvart spørsmål vedrørende barnets diabetes og hvordan den håndteres i hverdagen, de har svart på spørsmål om bekymringer og atferd knyttet til hypoglykemi, de har svart på spørsmål vedrørende sin mentale helse, sitt forhold til eventuell partner og hvordan de opplever samarbeidet i hverdagen. I tillegg er det samlet inn data om bruk av humor i hverdagen og generell tilfredshet og innstilling til livet. Valg av instrumenter gir prosjektet gode muligheter for sammenligning både med normaldata og andre internasjonale studier blant foreldre til barn med diabetes. Data fra studien viser at barna behandles intensivt med enten insulinpumpe (43%) eller multiinjeksjonsregime med minimum 3 insulin injeksjoner daglig (57%). Alle barna måler blodsukker daglig og nær 90% av barna får målt sitt blodsukker 4 eller flere ganger daglig. Hele 32% av barna måler 7 eller flere ganger daglig. Over ¼ av foreldrene rapporterer at de lar seg vekke minst en natt i uken for å måle barnets blodsukker. Disse tallene viser at det å ha barn med diabetes innbefatter store ekstra belastninger i hverdagen. Til tross for denne intensive oppfølging er det mange av barna som ikke oppnår tilfredsstillende behandlingsresultater. Gjennomsnittlig HbA1c for barna i denne studien er på 8.1%, med en signifikant bedre metabolsk kontroll hos de minste barna sammenlignet med de eldste. I løpet av 2009 vil vi publisere data vedrørende mødres og fedres bekymringer og atferd knyttet til hypoglykemi hos barnet. Vi vil kunne si noe om forskjeller mellom mødres og fedres bekymringer og atferd og vi vil kunne si noe om hvilke faktorer som er assosiert med økt grad av bekymring og hvorledes slik bekymring eventuelt predikerer barnets metabolske regulering og foreldrenes egen mentale helse. I løpet av kommende år vil vi også kunne publisere data om hvordan både foreldres bekymringer og andre psykososiale og sosioøkonomiske variabler kan være av betydning for barnets metabolske kontroll. I en studie blant 109 barn og ungdommer i USA fant man at forhold i familien og familiens tilpasning til diabetesbehandlingen, samt familiestruktur, barnets alder og alder ved diabetesdebut forklarte hele 49 % av variasjonene i barnets metabolske regulering. Dette viser at forhold i familien er av stor betydning. Det er ikke gjort studier som denne i Norge tidligere. Internasjonalt er det heller ikke gjort mye. Spesielt er kunnskapen om fedres rolle og situasjon mangelfull. Noe av fokuset videre vil være å studere forskjeller mellom mødre og fedre og forskjeller mellom foreldre til barn i ulike aldersgrupper.