Strålebehandling ved bløtvevssarkom - betydning for lokal kontroll og prognose.

Betydning av adjuvant strålebehandling ved bløtvevssarkom.Prosjektet er basert på et skandinavisk forskningssamarbeid om den sjeldne kreftsykdommen bløtvevssarkom. I prosjektet undersøkes effekter av strålebehandling som tillegg til kirurgi ved lokalisert sykdom. Strålebehandling som tillegg til kirurgi bedrer lokal sykdomskontroll, men hvilken stråledose som er optimal er foreløpig ikke avklart.Bløtvevssarkom (bløtvevskreft) er en heterogen gruppe av ondartede svulster som kan forekomme overalt i kroppen og utgår fra ulike typer bløtvev (muskler, fett, bindevev ol.). Forekomst i Norge er ca 140 nye tilfeller per år. De fleste bløtvevssarkom er lokalisert i ekstremitetene, oftest i låret. Hovedbehandlingen er kirurgi hvor man søker å bevare ekstremiteter (armer, ben) med tilfredsstillende funksjon. Adjuvant strålebehandling er et viktig supplement til kirurgi, og bidrar til å redusere risiko for lokalt tilbakefall. Skandinavisk Sarkomgruppe (SSG) omfatter spesialiserte sarkomsentre i de nordiske landende og utarbeider behandlingsretningslinjer for sarkom, samt leder kliniske behandlingsprotokoller. I 1986 ble et register opprettet for prospektivt å innhente data om alle sarkompasienter i Skandinavia, og registeret inneholder nå informasjon om ca 10 000 sarkompasienter. Data fra SSG-registeret var grunnlaget for en longitudinell gransking med hensyn til effekten av strålebehandling som tillegg til kirurgi på lokal tilbakefallsrate. Vår analyse av 1093 pasienter med bløtvevskreft lokalisert i ekstremiteter eller kroppsvegg viste at strålebehandling signifikant forbedret lokal sykdomskontroll, og at nytten av strålebehandlingen øker med økende antall risikofaktorer for lokalt tilbakefall (som for eksempel tumorstørrelse og malignitetsgrad). Både cellegiftbehandling og strålebehandling har en stadig større betydning innen behandling av bløtvevssarkom. SSG gjennomførte mellom 1998 og 2007 en prospektiv multisenterstudie med postoperativ cellegiftbehandling og akselerert strålebehandling for bløtvevssarkom i ekstremiteter/kroppsvegg med høy risiko for tilbakefall. Til sammen 119 pasienter oppfylte inklusjonskriteriene. Analysene viser oppmuntrende resultater med hensyn på sykdomskontroll og total overlevelse, med et moderat og akseptabelt bivirkningsnivå. Resultatene fra studien er brukt i utformingen av en pågående SSG-studie hvor design av strålebehandling og doser av cellegift er justert i henhold til våre funn. Der er ikke konsensus om hvilken stråledose som er optimal ved adjuvant behandling av bløtvevssarkom, og behandlingsanbefalinger fra SSG skiller seg noe fra europeiske og nordamerikanske. På bakgrunn av et utvalg bløtvevssarkompasienter fra SSG-registeret som har gjennomgått strålebehandling i tillegg til kirurgi, studeres sammenhengen mellom stråledose og fraksjoneringsregime (daglig stråledose x totalt antall behandlingsdager) og risiko for lokalt tilbakefall. I løpet av 2011 er detaljer om strålebehandlingen innhentet for 462 pasienter fra 5 skandinaviske sarkomsentre: Karolinaska sjukhuset (Stockholm), Sahlgrenska Universitetssjukhus (Göteborg), Universitetssjukhuset i Lund, Rikshospitalet–Radiumhospitalet og Haukeland Universitetssykehus. Statistiske analyser er fullført, og manus er under utarbeidelse.

Betydning av strålebehandling ved bløtvevssarkom.Prosjektet er basert på et skandinavisk forskningssamarbeid om den sjeldne kreftsykdommen bløtvevssarkom. Vi ønsker å studere effekter av strålebehandling ved å kartlegge både nytte og uønskede bivirkninger. Strålebehandling som tillegg til kirurgi bedrer lokal sykdomskontroll, men hvilken stråledose som er optimal er foreløpig ikke avklart.Bløtvevssarkom (bløtvevskreft) er en heterogen gruppe av ondartede svulster som kan forekomme overalt i kroppen og utgår fra ulike typer bløtvev (muskler, fett, bindevev ol.). Forekomst i Norge er ca 140 nye tilfeller per år. De fleste bløtvevssarkom er lokalisert i ekstremitetene, oftest i låret. Hovedbehandlingen er kirurgi hvor man søker å bevare ekstremiteter (armer, ben) med tilfredsstillende funksjon. Strålebehandling er et viktig supplement til kirurgi, og bidrar til å redusere risiko for lokalt tilbakefall. Skandinavisk Sarkomgruppe (SSG) omfatter spesialiserte sarkomsentre i de nordiske landende og utarbeider behandlingsretningslinjer for sarkom, samt leder kliniske behandlingsprotokoller. I 1986 ble et register opprettet for å samle data om alle sarkompasienter i Skandinavia, og registeret inneholder nå informasjon om ca 10 000 sarkompasienter. Data fra SSG-registeret var grunnlaget for en longitudinell gransking med hensyn til effekten av strålebehandling som tillegg til kirurgi på lokal tilbakefallsrate. Vår analyse av1093 pasienter med bløtvevskreft lokalisert i ekstremiteter eller kroppsvegg viste at strålebehandling signifikant forbedret lokal sykdomskontroll, og at nytten av strålebehandlingen øker med økende antall risikofaktorer for lokalt tilbakefall (som for eksempel tumorstørrelse og malignitetsgrad). Både cellegiftbehandling og strålebehandling har en stadig større betydning innen behandling av bløtvevssarkom. SSG gjennomførte mellom 1998 og 2007 en prospektiv multisenterstudie med postoperativ cellegiftbehandling og akselerert strålebehandling for bløtvevssarkom i ekstremiteter/kroppsvegg med høy risiko for tilbakefall. Til sammen 119 pasienter oppfylte inklusjonskriteriene. Analysene viser oppmuntrende resultater med hensyn på sykdomskontroll og total overlevelse, med et moderat og akseptabelt bivirkningsnivå. Resultatene fra studien er brukt i utformingen av en pågående SSG-studie hvor design av strålebehandling og doser av cellegift er justert i henhold til våre funn. Hvilken stråledose som er optimal i behandling av bløtvevskreft er ikke avklart. Prosjektet omfatter derfor en gransking av strålebehandlingsdata for å finne sammenhengen mellom lokalt tilbakefall og stråledose, samt å undersøke hvor et eventuelt tilbakefall oppstår i det strålebehandlede området. Med økende bruk av strålebehandling er det viktig å undersøke uønskede bivirkninger. Dette planlegges studert hos norske og svenske pasienter som er behandlet for et lokalisert bløtvevssarkom i en ekstremitet. Pasientene inviteres til en etterundersøkelse i forbindelse med en oppfølgingskontroll, og besvarer spørreskjema om funksjon i dagliglivets aktiviteter, arbeidskapasitet og evt. smerteplager. Etter et europeisk scoringsverktøy registreres klinisk eventuelle varige vevsforandringer som følge av kirurgi og strålebehandling. Slik vil vi kartlegge hvilke seneffekter pasienter påføres av den gjennomgåtte kreftbehandlingen, og hvordan ulike senskader påvirker pasientenes funksjon og aktivitetsnivå.

Betydning av strålebehandling ved bløtvevssarkom.Hovedmålet med prosjektet er å kartlegge betydningen av strålebehandling som tillegg til kirurgi ved lokalisert bløtvevssarkom.Bløtvevssarkom (bløtvevskreft) er en heterogen gruppe av ondartede svulster oppstått i bløtvev (muskler, fett, bindevev etc.). Forekomst i Norge er ca 140 nye tilfeller per år. De fleste bløtvevssarkom er lokalisert i ekstremitetene, oftest i låret. Hovedbehandlingen er kirurgi hvor man søker å bevare ekstremiteter (armer, ben) med tilfredsstillende funksjon. Strålebehandling er et viktig supplement til kirurgi, og bidrar til å redusere risiko for tilbakefall. Skandinavisk Sarkomgruppe (SSG) omfatter spesialiserte sarkomsentre i de nordiske landene. SSG utarbeider behandlingsretningslinjer for sarkom, og leder kliniske behandlingsprotokoller. I 1986 ble et register opprettet for å samle data om alle sarkompasienter i Skandinavia, og registeret inneholder nå informasjon om ca 10 000 sarkompasienter. Data fra SSG-registeret var grunnlaget for en longitudinell gransking med hensyn til effekten av strålebehandling som tillegg til kirurgi på lokal tilbakefallsrate. Vår analyse av 1093 senterbehandlede pasienter med bløtvevskreft lokalisert i ekstremiteter eller kroppsvegg viste en reduksjon i lokal tilbakefallsrate fra 27 % til 15% i perioden 1986 – 2005. Samtidig var bruken av strålebehandling etter kirurgi øket fra 28 % til 53 %. Studien konkluderte med at strålebehandling signifikant forbedrer lokal sykdomskontroll, og at nytten av strålebehandlingen øker med økende antall risikofaktorer for lokalt tilbakefall. Både cellegiftbehandling og strålebehandling har en stadig større betydning innen behandling av bløtvevssarkom. SSG etablerte i 1998 en prospektiv multisenterstudie (Protokoll SSG XIII) med postoperativ cellegiftbehandling og hyperfraksjonert, akselerert strålebehandling ved bløtvevssarkom i ekstremiteter/kroppsvegg med høy risiko for tilbakefall (høy malignitetsgrad, stor tumor, tilstedeværelse av nekrose/karinvasjon i tumor). Blant 119 pasienter som fylte inklusjonskriteriene viser foreløpige analyser oppmuntrende resultater med hensyn på lokal sykdomskontroll og metastasefri overlevelse, med et moderat bivirkningsnivå. Med økende bruk av strålebehandling er det viktig å kartlegge uønskede bivirkninger. Hvilke seneffekter pasienter påføres, og hvordan disse påvirker pasientenes funksjon og aktivitetsnivå, er utgangspunkt for tredje delprosjekt. Ca. 400 norske og svenske pasienter som er operert og evt. strålebehandlet for et lokalisert bløtvevssarkom i ekstremitet inviteres til etterundersøkelse i forbindelse med en planlagt kontroll. Pasientene besvarer spørreskjema om funksjon i dagliglivets aktiviteter, arbeidskapasitet og evt. smerteplager. Ved en klinisk undersøkelse registreres vevsforandringer etter kirurgi og strålebehandling. Siste del av prosjektet innebærer en gransking av strålebehandlingsdata hos pasienter med lokalisert bløtvevssarkom, for å kartlegge lokalt tilbakefall i relasjon til stråledose og plassering av strålefelt/bestrålt volum. Hvor et lokalt tilbakefall oppstår i forhold til strålefeltet kan gi informasjon om kvaliteten av strålefeltmarginer, samt om stråledosen er adekvat. Hele prosjektet baseres på et bredt skandinavisk forskningssamarbeid om den sjeldne sarkomsykdommen. Den overordnete målsetningen er å bidra til optimalisering av de skandinaviske behandlingsretningslinjene slik at dette kommer pasientene til gode i form av bedret sykdomskontroll og færre bivirkninger.

Betydning av strålebehandling ved bløtvevssarkom.Hovedmålet med prosjektet er å kartlegge nytteverdien av strålebehandling som tillegg til kirurgi ved lokalisert bløtvevssarkom.Bløtvevssarkom (bløtvevskreft) er en heterogen gruppe av ondartede svulster oppstått i bløtvev (muskler, fett, bindevev etc.). Forekomst i Norge er ca 140 nye tilfeller per år. De fleste bløtvevssarkom er lokalisert i ekstremitetene, oftest i låret. Hovedbehandlingen av bløtvevssarkom er kirurgi hvor man søker å bevare ekstremiteter (armer, ben) med tilfredsstillende funksjon. Strålebehandling er et viktig supplement til kirurgi, og bidrar til å redusere risiko for tilbakefall. Skandinavisk Sarkomgruppe (SSG) omfatter spesialiserte sarkomsentre i de nordiske landene. SSG utarbeider behandlingsretningslinjer for sarkom, og leder kliniske behandlingsprotokoller. I 1986 ble et register opprettet for å samle data om alle sarkompasienter i Skandinavia, og registeret inneholder nå informasjon om ca 10 000 sarkompasienter. Data fra SSG-registeret var grunnlaget for en longitudinell gransking med hensyn til effekten av strålebehandling som tillegg til kirurgi på lokal tilbakefallsrate. Vår analyse av 1093 senterbehandlede pasienter med bløtvevskreft lokalisert i ekstremiteter eller kroppsvegg viser en reduksjon i lokal tilbakefallsrate fra 27 % til 15% i perioden 1986 – 2005. Samtidig er bruken av strålebehandling etter kirurgi øket fra 28 % til 53 %. Dette er trolig den viktigste forklaring på bedringen i lokal sykdomskontroll. Vår studie viser at strålebehandling signifikant forbedrer lokal sykdomskontroll, og at nytten av strålebehandlingen øker med økende antall risikofaktorer for lokalt tilbakefall. Både cellegiftbehandling og strålebehandling har en stadig større betydning innen behandlingen av bløtvevssarkom. SSG etablerte i 1998 en prospektiv multisenterstudie (Protokoll SSG XIII) med postoperativ cellegiftbehandling og strålebehandling for bløtvevssarkompasienter i ekstremiteter/kroppsvegg med høy risiko for tilbakefall. SSG XIII var åpen for inklusjon i perioden 1. juli 1998 til 1. okt. 2007, og har inkludert 140 pasienter. Det arbeides med en analyse av hvilken betydning behandlingsprogrammet har hatt for lokal sykdomskontroll og overlevelse. Registrerte akutte og sene bivirkninger av behandlingen vil også bli analysert. Ettersom bruken av strålebehandling har økt betydelig i de senere år, er det av verdi å kartlegge konsekvenser av strålebehandling med tanke på uønskede bivirkninger. Hvilke bivirkninger pasienter påføres, og hvordan disse påvirker pasientenes funksjon og aktivitetsnivå er utgangspunkt for siste delprosjekt. Slik kunnskap vil være en del av grunnlaget for forbedring av gjeldende behandlingsretningslinjer. Norske og svenske pasienter som er operert og evt strålebehandlet for et lokalisert bløtvessarkom i ekstremitet vil i forbindelse med en planlagt kontroll bli invitert til etterundersøkelse med hensyn til seneffekter av behandlingen. Spørreskjema til pasientene om funksjon i dagliglivets aktiviteter samt en vurdering utført av lege vil utgjøre datagrunnlaget. Prosjektet vil bidra til å styrke nasjonalt og skandinavisk forskningssamarbeid om den sjeldne sarkomsykdommen. Den overordnete målsetningen er å bidra til optimalisering av de skandinaviske behandlingsretningslinjene slik at dette kommer pasientene til gode i form av bedret sykdomskontroll og færre bivirkninger.