Jernstatus hos blodgivere i Norge

Jernstatus hos blodgivere i NorgeStudien har dokumentert at jernmangel er hovedårsak til avvisning av nye blodgivere i Norge. Motsatt er personer med jernoverskudd godt egnet som blodgivere både fordi de tåler blodtapping godt og fordi de møter regelmessig frem til blodgivning.Jerntilskudd hos blodgivere er et kontroversielt emne. Blodgivere taper mye jern fordi mye av kroppens jern er lagret i de røde blodcellene. Derfor er det naturlig at trofaste blodgivere utvikler jernmangel. Mange er imidlertid negative til å gi jerntilskudd fordi dette innebærer å gi medikamenter til friske personer. Jernmedikasjon gir også bivirkninger, slik at mange slutter med behandlingen. På den andre side av skalaen er personer med jernoverskudd. Arvelig betinget jernoverskudd er hyppig i Norge, og disse individene skal ikke ha jerntilskudd – selv om de er regelmessige blodgivere. De to artiklene som har blitt publisert i prosjektet siste år, dreier seg nettopp om disse emnene: Korttids jerntilskudd til blodgivere og blodgivere med jernoverskudd. I det første arbeidet ble 199 kvinner og 200 menn etter loddtrekning delt i to grupper: Jerntilskudd eller ikke den første uken etter blodtapping. Den korte behandlingstiden reflekterer at mange blodgivere tar jern i få dager – enten på grunn av forglemmelse eller bivirkninger. Både med klassiske parametere for jernstatus og med nye markører fant vi gode effekter av kortvarig jernbehandling. Videre studier er nødvendig for å fastslå om korttidsbehandling (1 ukes jerntilskudd) for blodgivere likevel er tilstrekkelig. Det er en rekke genvariasjoner som kan føre til jernoverskudd. I artikkelen om blodgivere med arvelig hemokromatose (jernoverskudd) ble 147 blodgivere med arvelig hemokromatose sammenlignet med blodgivere uten genforandringer som påvirker jernopptaket. I motsetning til pasientdata fant vi ingen forskjell i jernlagrene avhengig av type genvariasjon. Jernlagrene hos kvinnelige blodgivere med hemokromatose var høyere enn for andre kvinnelige givere, mens det ikke var tilsvarende forskjeller for menn. Når det gjaldt blodgivningens effekt på jernstatus, var den statistisk sikkert mindre hos mannlige hemokromatosegivere enn hos de korresponderende kvinnelige giverne. Blodgivere med hemokromatose var gode og stabile blodgivere, med tappefrekvens 3,7 ganger per år for menn og 3,3 for kvinner – mot 2,9 for stabile mannlige givere uten hemokromatose og 2,6 for faste kvinnelige givere uten jernoverskudd. Til sammen har doktorgradsarbeidet gitt ny og viktig informasjon om jern og blodgivning. Hvis vi klarer å bedre jernstatus hos unge kvinner vil dette ha stor betydning for blodgiverkorpset – fordi 65% av nye blodgivere er kvinner – og 25% av disse avvises på grunn lav hemoglobinkonsentrasjon og/eller lave jernlagre.