Auditory hallucinations in schizophrenia: Functional and structural MR imaging

Prosjektet er tilleggsprosjekt til prosjekt # 911101 i samarbeid med UiTø. Prosjektet ser på nevronale og kognitive faktorer bak hørselshallusinasjoner ("å høre stemmer") hos pasienter med schizofreni. Vår hypotese er at hørselshallusinasjoner er språkperseptuelle fenomener som oppstår gjennom spontan nevronal aktivering i de reseptive språksentra i venstre tinninglapp. Med hjelp av dikotisk lytting og fMRI teknikk får pasientene presentert enkle språklyder (isolerte stavelser) som de skal gjengi, samtidlig som fMRI bilder blir tatt av hjernen. Pasienter som hører stemmer har svekket funksjon til persepsjon av eksterne språklyder, som sammenfaller med redusert nevronal aktivering i språkområder i hjernen. Resultatene kan derfor tyde på at nevronene i disse områdene er "refraktære" hos pasienter som opplever hyppige hørselshallusinasjoner, og at det bidrar til avskjerming fra omverden under hallusinasjoner. I det aktuelle prosjekt har vi samarbeidet med forskere ved Universitetet i tromsø for å undersøke betydningen av ulike emosjonelle komponenter i stemmene. En hypotese er at kommenderende (omnipotente) og negative (malevolente) stemmer har et unikt nevronalt aktiveringsmønster samemnlignet med positive (benevolente) og ikke-kommenderende stemmer. Forskere ved Universitetet i Tromsø har et prosjekt der de analyserer innhold i stemmene via dybdeintervjuer. hensikten er at vi kjører et mindre utvalg av deres pasienter i fMRI skanner i Bergen for å sammenligne nevronal aktivering for negative og positive stemmer. Underhøsten 2008 ble den første pasienten fra Tromsø fløyet ned til Bergen for fMRI undersøkelse. Resultatene kan bidra til bedret diagnostikk og på sikt også bedret behandling..

Prosjektet er tilleggsprosjekt til prosjekt # 911101 i samarbeid med UiTø. Prosjektet ser på nevronale og kognitive faktorer bak hørselshallusinasjoner ("å høre stemmer") hos pasienter med schizofreni. Vår hypotese er at hørselshallusinasjoner er språkperseptuelle fenomener som oppstår gjennom spontan nevronal aktivering i de reseptive språksentra i venstre tinninglapp. Med hjelp av dikotisk lytting og fMRI teknikk får pasientene presentert enkle språklyder (isolerte stavelser) som de skal gjengi, samtidlig som fMRI bilder blir tatt av hjernen. Pasienter som hører stemmer har svekket funksjon til persepsjon av eksterne språklyder, som sammenfaller med redusert nevronal aktivering i språkområder i hjernen. Resultatene kan derfor tyde på at nevronene i disse områdene er "refraktære" hos pasienter som opplever hyppige hørselshallusinasjoner, og at det bidrar til avskjerming fra omverden under hallusinasjoner. I det aktuelle prosjekt har vi samarbeidet med forskere ved Universitetet i Tromsø for å undersøke betydningen av ulike emosjonelle komponenter i stemmene. En hypotese er at kommenderende (omnipotente) og negative (malevolente) stemmer har et unikt nevronalt aktiveringsmønster samemnlignet med positive (benevolente) og ikke-kommenderende stemmer. Forskere ved Universitetet i Tromsø har et prosjekt der de analyserer innhold i stemmene via dybdeintervjuer. hensikten er at vi kjører et mindre utvalg av deres pasienter i fMRI skanner i Bergen for å sammenligne nevronal aktivering for negative og positive stemmer. Under høsten 2008 ble den første pasienten fra Tromsø fløyet ned til Bergen for fMRI undersøkelse. Resultatene kan bidra til bedret diagnostikk og på sikt også bedret behandling.