eRapport

The neurocognitive profile in remitted MDD patients

Prosjekt
Prosjektnummer
911436
Ansvarlig person
Åsa Hammar
Institusjon
Helse Bergen HF
Prosjektkategori
Strategiske midler - psykisk helse
Helsekategori
Mental Health
Forskningsaktivitet
4. Detection and Diagnosis
Rapporter
2014 - sluttrapport
Alvorlig depresjon rammer mange mennesker og til en hver tid er ca. 5% av befolkningen klinisk deprimert. Til tross for stadig utvikling av medikamentell og psykologisk behandling, så øker sykdommen globalt og er av de fremste årsakene til uføre og død. Et alvorlig aspekt ved sykdommen er at risikoen for tilbakevendende episoder er meget høy. Det er rapportert at ca. 50% som blir diagnostisert med en første episode av depresjon vil få en ny episode innen 2 år. Depresjon er en alvorlig og sammensatt lidelse og karakteriseres av emosjonelle, biologiske og kognitive kjennetegn. Omfattende forskning foregår til en hver tid for å finne faktorer som kan bidra til forståelse av bla årsaker til sykdommen, effektfulle behandlingstilbud og hvordan man kan forebygge depresjon og tilbakefall med nye episoder. Kognisjon er viktig aspekt i depresjon og mange pasienter rapporterer at de sliter med kognitiv fungering, så som hukommelse, konsentrasjon og organisering av arbeid og dagliglivet når de er deprimert. Dette er kjent hos behandlere og kliniker, men også godt vitenskapelig dokumentert. Det har vært antatt at svikten ville normalisere seg parallelt med symptombedring av depresjonen. Tidligere studier viser at det finnes indikasjoner på at noen aspekter av den kognitive svikten vedvarer til tross for bedring og foreliggende studie har fokusert på å kartlegge hvordan profilen på den kognitive fungeringen ser ut når pasienter er i remisjon, det vil si frisk fra depresjonen. Prosjektets hovedmål var å kartlegge den nevrokognitive profilen hos pasienter som tidligere vært rammet av alvorlig depresjon. Dette er en meget viktig fokus fordi når man er symptomfri og frisk fra depresjonen, så forventes det at man skal fungere på sammen nivå som tidligere, på arbeid, skole og i dagliglivet. Hvis det er slik at en tidligere deprimert person fremdeles sliter med noen aspekter av kognitiv fungering som ikke er kartlagt og lagt til rette for, kan det øke belastningen for vedkommende og påvirke opplevelsen av mestring, lede til et negativt selvbilde, etc. og derved øke risikoen for å utvikle nye episoder. Funn i fra foreliggende prosjekt viser at mange pasienter fremdeles sliter med spesifikke kognitive funksjoner selv om de er symptom frie. Evne til å hemme automatiserte ferdigheter (inhibisjon) er et eksempel. Dette kan blant annet ha betydning for om man klarer å stoppe for eks grubling og negative tanker. Det er også fremkommet at selv når man er delvis symptom fri eller helt symptom fri, så vil mange slite med å huske informasjon hvis man bare får høre den en gang, sammenlignet med friske kontroller. Men om man får repetert denne informasjonen så vil man huske like godt som kontrollgruppen. Det er også viktig at kartlegge den kognitive profilen når man skal tilbake til skole eller jobb, etter for eks en sykemeldingsperiode, slik at både forventninger og tilrettelegging er tilpasset for optimal fungering. Det har også vært en brukergruppe (fra MoodNet) involvert i prosjektet. Ved ulike seminarer har resultatene blitt presentert og diskutert og brukene har gitt en klar tilbakemelding på at de gjenkjenner seg og opplever at forskningsfunnene gjenspeiler deres vansker med kognitiv fungering i etterkant av en depresjon. En brukere beskrev dette på en meget illustrativ måte: Hun lignet sin kognitive kapasitet med en sylinder hvor det var forventet av henne selv, arbeidskollegaer og sjefer at hun skulle ha en 100% kapasitet, men selve verket hadde hun er redusert kapasitet fordi hun brukte stor del av den totale kapasiteten til å holde unna nye episoder. Arbeidet og forventningen var ikke tilpasset den reduserte kognitive kapasiteten og det ble derfor en øket belastning som i sin tur hadde negative konsekvenser for hennes mentale helse. En viktig videreføring av funn fra prosjektet blir å undersøke om kognitiv trening for å øke den kognitive kapasiteten vil bidra til å forebygge nye episoder. Denne studien heter DepRem, (Depression and Remediation). Resultatene fra foreliggende prosjekt viser at pasienter som vært rammet av alvorlig depresjon sliter med en redusert kognitiv kapasitet selv når de er symptomfrie og i remisjon. Dette kan øke belastningen ved tilbakeføring til arbeid og studier og dagliglivets fungering. En slik øket belastning kan ha negative konsekvenser for den mentale helsen og i sin tur øke risikoen for nye episoder. Det er viktig for helsetjenesten at behandlere og kliniker har et fokus på at den kognitiv fungeringen kan være redusert selv når pasienter er blitt friske fra depresjonen. Mange vil trenge en tilpasset arbeids/ studie situasjon for å optimalisere sine kognitive resurser. Det er blitt generert nye kliniske problemstillinger på bakgrunn av funn fra studien. Kan den reduserte kognitive kapasitet trenes? Vil dette kunne forebygge nye episoder? I forlengingen av foreliggende studie har det blitt utviklet en ny studie som vil undersøke disse problemstillingene empirisk.
2013
Mange som er rammet av alvorlig depresjon vil oppleve at de sliter med feks hukommelse, konsentrasjon og oppmerksomhet og dette er noe som er tidligere dokumentert. Det er imidlertid fremdeles uklart hvordan denne kognitive svikten utvikler seg over tid. Prosjektet kartlegger den nevrokognitive profilen hos tidligere deprimerte pasienter.Alvorlig depresjon rammer mer enn 350 millioner mennesker på verdensbasis enlig tall fra WHO. Forekomsten av depresjon øker. Å oppleve at man sliter med feks hukommelse, konsentrasjon og å ha problemer med å få fullført oppgaver, er ikke uvanlig når man er deprimert. Dette er også dokumentert i tidligere forskning og det har vært antatt at denne svikten vil normalisere seg i takt med symptombedring. Nyere forskning tyder på at dette ikke er et riktigt bilde og at noen aspekter den kogntive svikten kan vedvare over tid også når man er frisk. Vekten av å kartlegge den nevropsykologiske profilen over tid hos pasienter som er rammet av alvorlig depresjon har blitt mer aktuell i senere tid. Dette forskningsprosjektet vil belyse hvordan kognitive funksjoner, så som hukommelse, oppmerksomhet og det vi kaller eksekutive funksjoner (funksjoner som har med planlegging, evne til fleksibilitet, impulskontroll og regulering å gjøre) utvikler seg over tid i faser av symptombedring og tilfrisking. Funn i forskningsgruppen viser at mange pasienter fremdelse sliter med spesifikke kognitive funksjoner selv om de er symptom frie. Evne til å hemme automatiserte ferdigheter (inhibisjon) er et eksempel. Dette kan blandt annet ha betydning for om man klarer å stoppe feks grubbling og negative tanker. Det er også fremkommet at selv når man er delvis symptom fri eller helt symptom fri, så vil mange slite med å huske informasjon hvis man bare får høre den en gang, sammenlignet med friske kontroller. Men om man får repetert denne informasjonen så vil man huske like godt som kontrollgruppen. Det er også viktigt at kartlegge den kogntive profilen når man skal tilbake til skole eller jobb, etter feks en sykemeldingsperiode, slik at både forventninger og tilrettelegging er tilpasset for optimal fungering. Foreliggende studie undersøker den nevrokognitive profilen hos deprimerte pasienter som har få eller ingen symptomer på depresjon. Alle deltakere blir undersøkt ved to tilfeller, ved inklusjon og etter 1 år. Et viktig fokus i studien vil være om kognitiv svikt ved inklusjon er assosiert med øket risiko for nye episoder av depresjon. Videre vil kartlegging av den nevrokognitive profilen i remisjon danne grunnlag for om det er behov for kognitiv trening i denne pasientgruppen.
2012
Alvorlig depresjon er assosiert med svekket kognitiv fungering i akutt sykdomsfase. Hvordan denne kognitive svikten utvikler seg over tid og om den normaliseres når man er symptomfri fra depresjonen er uklart. Det er viktig å undersøke den nevrokognitive profilen hos deprimerte pasienter som er i remisjon, for å kartlegge kliniske implikasjoner.Alvorlig depresjon er økende bland befolkingen og tilbakefallsrisikoen er meget stor. Alvorlig depresjon en svært forekommende lidelse, hvor ca 5% av befolkning til enhver tid er rammet av alvorlig depresjon og det er estimert at opp mot 20% av befolkningen vil bli diagnostisert med en alvorlig depresjon i løpet av livet. Depresjon er assosiert med kognitiv svikt og man har tidligere antatt at svikten vil normalisere seg i takt med bedring. Få studier på verdensbasis har inkludert en pasientgruppe som er i remisjon. Flere studier peker på at det ser ut til at den kognitive svikten vedvarer i faser av symptombedring og remisjon. Andre studier viser til at denne kognitive svikten normaliserer seg over tid. Det er derfor viktig at undersøke den kognitive profilen hos deprimerte pasienter i bedring, for å kunne kartlegge styrker og svakheter og derved tilpasse behandling og forventinger til dagliglivets krav. En langvarig svekkelse i kognitiv fungering vil blant annet kunne ha implikasjoner for tilbakeføring til arbeidsliv, opplevelse av mestring i forhold til oppgaver som krever kognitiv kapasitet, samt generell fungering i dagliglivet. Foreliggende studie undersøker den nevrokognitive profilen hos deprimerte pasienter som har få eller ingen symptomer på depresjon. Alle deltakere vil bli undersøkt ved to tilfeller, ved inklusjon og etter 1 år. Et viktig fokus i studien vil være om kognitiv svikt ved inklusjon er assosiert med øket risiko for nye episoder av depresjon. Videre vil kartlegging av den nevrokognitive profilen i remisjon danne grunnlag for om det er behov for kognitiv trening i denne pasientgruppen.
2011
Tidligere studier viser at alvorlig depresjon er assosiert med kognitiv svikt. De fleste av disse studiene er basert på pasienter med gjentagende depresjoner. Få studier har undersøkt kognitiv fungering hos pasienter som er rammet for første gang med alvorlig og fulgt dem over tid. Målet med foreliggende studie er å undersøke denne gruppen av pasienter over tidHovedformålet med dette prosjektet er å undersøke kognitiv funksjon hos pasienter som er diagnostisert med første episode av alvorlig depresjon ved debut og over tid. Denne gruppen av pasienter er sjelden undersøkt i litteraturen, og gjennom å undersøke denne gruppen av pasienter over tid kan vi få verdifull kunnskap om faktorer som bidrar til tilbakefall. Statistikken viser at ca. 50 % av de pasienter som rammes av depresjon for første gang vil oppleve et tilbake fall. Vi vil undersøke tilbakefall i relasjon til kognitiv fungering. Litteraturen viser gjentagende alvorlig depresjon er assosiert med kognitiv svekkelse i den akutte fasen av sykdommen. Videre har det vært et økende fokus i litteraturen om hvordan kognitiv svikt utvikler seg over tid, og om hvordan det er relatert til reduksjon av depressive symptomer og i remisjon. Flere funn tyder på at MDD er assosiert med en langvarig kognitiv svekkelse tross symptom reduksjon og selv i remisjon selv om noen studier rapporterer ingen slike funn. Tidligere funn har vist at undergrupper av depresjon viser ulike mønstre av kognitive profiler. Det er mulig at kognitiv svikt og forlenget kognitiv svekkelse gjelder for undergrupper av deprimerte pasienter, og dermed ikke alle pasienter er preget av kognitiv svikt initialt eller over tid. Foreliggende prosjekt har inkludert en pasientgruppe diagnostisert med første episode av alvorlig depresjon og vi undersøker denne pasientgruppen i akutt fase og ved en et års oppfølging. Funn så lang indikerer at også denne pasientgruppen i akutt fase, i likhet med pasienter som er rammet av gjentagende episoder av depresjon, viser kognitiv svikt ved oppgaver som krever inhibisjon. Inhibisjons svikt er når man har problemer med å hemme automatiske innlærte responser. Flere forskere gjør koblingen mellom denne spesifikke svikten og grubbling/ tankekjør, dette å ha vansker med å stoppe automatiske negative tanker. Det kan tenkes at dette er en sårbarhet hos pasienter som er rammet av depresjon og utgjør en risiko faktor for tilbakefall. I kontrast så viser andre av våre funn at vår pasientgruppe fungere på lik nivå som kontroller når det skal løse oppgaver som er kognitivt belastende i akutt fase. Vi har tidligere påvist at dette er noen pasientgruppen med gjentagende depresjoner viser en kognitiv svikt ved i akutt fase. Disse funn indikerer så langt at noen kognitive funksjoner er rammet ved første gangs depresjon i akutt fase, mens andre kognitive funksjoner er normale.
2010
I følge WHO så er depresjon per i dag den tredje største årsaken som leder til uføre og død. Forskning som kan bidra til øket forståelse og kunnskap om depresjon vil være av stor betydning i denne sammenheng. Foreliggende studie har fokus på den kognitive profilen innen denne pasientgruppenAssosiasjonen mellom kognitive dysfunksjoner og affektive lidelser er godt dokumentert i litteraturen. Det forligger mindre kunnskap om den påviste kognitive dysfunksjonen i akuttfasen normaliserer seg i løpet av symptombedring eller om den kognitive dysfunksjonen vedvarer over lengre tid. En longitudinell undersøkelse av kognitiv svikt hos pasienter som har hatt en alvorlig depresjon vil bla kunne ha implikasjoner for tilbakeføring i arbeidsliv, opplevelse av mestring i forhold til oppgaver som krever kognitiv kapasitet, og virke forebyggende for risikoen for å utvikle nye episoder av alvorlig depresjon. I foreliggende studie har tre grupper av pasienter er blitt undersøkt med omfattende nevropsykologisk testbatteri, spørreskjemaer og biologiske mål. Den første gruppen består av pasienter som har blitt diagnostisert med gjentagne depresjoner og de har blitt testet i akutt fase av depresjonen og ved 9mnd, samt 2 år oppfølging. Funn viser at denne pasient gruppen er rammet av en spesifikk kognitiv svikt når de er deprimerte, hvor evne til å hemme innlærte automatiske responser er svekket. Denne svikt viser seg å vedvare til tross for symptomreduksjon ved 9 mnd oppfølging. Mange pasienter i denne gruppen rapporterer hukommelsesvansker. Et viktig funn i vår studie viser intakt verbal hukommelse i denne pasientgruppen når betingelsene er strukturerte og repetisjoner tilbys. Våre funn viser at pasientene husker signifikant færre ord enn friske kontroller, når de skal memorisere en liste med ord, som de fått presentert en gang. Men hvis de får anledning å repetere denne listen, så klarer de å huske like godt som friske kontroller etter bare en repetisjon. Det er godt dokumentert i litteraturen at alvolig depresjon er relatert til stress (som måles i saliv, cortisol). Likevel har få studier har sett på sammenhengen mellom kognitive fungering og cortisol. Funn i litteraturen er svært sprikende. Våre data tilsier så langt ingen sammenheng mellom kognitiv svikt og cortisol. Våre funn viser at denne pasientgruppen ikke har et forhøyet nivå av cortisol ved oppvåknende, slik litteraturen ellers rapporterer, men derimot hvis de får et kunstig stresshormon (deksametason), så responderer de forskjellig i forhold til kontrollgruppen. Dette kan være en konsekvens av at pasientgruppen har vært rammet av multiple episoder av depresjon. Disse funn vil sammenlignes med den andre gruppen av pasienter som er inkludert i studien, førstegangs deprimerte pasienter. Fokus vil være på hvordan cortisolprofilen av en pasient som er rammet for første gang av en alvorlig depresjon vil se ut, sammenlignet med pasientgruppen som har vært rammet med gjentagne episoder. Dette vil kunne si oss noe om hvordan stress (cortisol) påvirker pasienter som har hatt flere episoder av depresjon. Den tredje gruppen av pasienter som er inkludert i studien, deltar i en 10-års oppfølging og de er som gruppe friske fra sin depresjon. Også denne gruppen av pasienter viser en spesifikk svikt ved inhibering av innlærte automatiske responser, til tross for remisjon. Problemstillingen om inhibisjonssvikt ble videre forfulgt i en fMRI undersøkelse.Pasientene var, som gruppe i remisjon, og foreløpige analyser viser at pasientgruppen har en signifikant annerledes hjerneaktivitet sammenlignet med kontrollgruppen, ved oppgaveløsning. Datamateriale fra denne studien vil kunne gi oss viktig kunnskap om hvordan den kognitive og stressrelaterte profilen ser ut over tid, også i symptomfrie perioder.
2009
Deprimerte pasienter har en vedvarende kognitiv svikt og sliter med å inhibere automatiserte responserKunnskap om kognitiv fungering i ettertid av en alvorlig depresjon vil ha flere viktige kliniske implikasjoner. Studier har vist at 50 % av alle som rammes av en første episode av alvorlig depresjon vil risikere å få en ny episode innen to år med høyest risiko det først året. Risikoen for pasienter som har en historie med mer en 3 tidligere episoder av alvorlig depresjon er estimert så høyt som til 90 %. Det er viktig å undersøke om risikoen for å utvikle en ny episode av depresjon er relatert til svikt i kognitiv fungering. En longitudinell undersøkelse av kognitiv svikt hos pasienter som har hatt en alvorlig depresjon vil bla kunne ha implikasjoner for tilbakeføring i arbeidsliv, opplevelse av mestring i forhold til oppgaver som krever kognitiv kapasitet, og virke forebyggende for risikoen for å utvikle nye episoder av alvorlig depresjon. Assosiasjonen mellom kognitive dysfunksjoner og affektive lidelser er godt dokumentert i litteraturen. Det forligger mindre kunnskap om den påviste kognitive dysfunksjonen i akuttfasen normaliserer seg i løpet av symptombedring eller om den kognitive dysfunksjonen vedvarer over lengre tid. Assosiasjonen mellom kognitive dysfunksjoner og hypercortisolomi hos pasienter med affektive lidelser er godt dokumentert i litteraturen og flere forskere hevder at stress-induserte glucocorticoider kan forårsake reversible og irreversible hjerne atrofier som kan påvirke kognitiv funksjon. Likevel har få studier fulgt deprimerte pasienter over tid og dokumentert sammenhengen mellom cortisol nivå, kognitiv fungering og symptomreduksjon og risiko for tilbakefall av sykdommen. I foreliggende studie har 3 grupper av deprimerte pasienter blitt inkludert og undersøkt med et omfattende nevropsykologisk testbatteri samt med eksperimentelle paradigmer. Ved hvert testtilfelle vil hyperkortisolemi og deksametason test i form av salivaprøver fra pasientene samles inn (4 ggr per døgn) for å måle kortisolnivå. Den første gruppen består av 26 pasienter i alderen 18-60 som er diagnostisert med Alvorlig depresjon, gjentagende episoder og har en Hamilton skåre på >18, samt en MADRS på >20. Disse pasientene er retestet ved en 9 mnd, 24 mnd oppfølging med den samme psykiatriske og nevropsykologiske undersøkelsen. En kontrollgruppe uten psykiatrisk historie er inkludert og er matchet på kjønn, alder og utdanningsnivå. Den andre gruppen består av første gangs deprimerte pasienter (15 st og 15 kontroller) er blitt testet i løpet av 2009 og det planlegges at sammenlagt 40 pasienter (40 kontroller) i alderen 20-40 skal undersøkes med de samme metodene. Den tredje gruppen er en 10-årsoppfølging av 16 pasienter med gjentagne depresjoner og 16 kontroller som deltok i prosjektleder Hammars doktorsavhandling. Prosjektet er for tiden i en aktiv databearbeidningsfase, cortisolanalyser vil bli gjort, flere artikler er blitt sendt inn til internasjonale tidskrift og funn vil bli presentert i løpet av 2010. Viktige hovedfunn viser at pasienter har en spesifikk kognitiv svikt og sliter med at inhiberer automatiske responser og at denne svikten varer over tid, selv om pasienten er i symptomreduksjon eller symptomfri. Klinisk sett kan dette sammenlignes med at en klarer å stoppe negative tanker som er automatiske og kan være dominerende og derved bryte en automatisert prosess. Det er viktig å videre kartlegge denne spesifikke vanske og dess nevrobiologiske korrelat. Det vill i løpet av våren 2010 bli gjort en fMRI studie på den aktuelle pasientgruppen. Hovedhypotesen for studien er at pasienter vil vise et annerledes cerebralt aktiveringsmønster sammenlignet med kontrollgruppen til tross for at gruppen er i remisjon. Det forventes en nedsatt nevronal forbindelse i aktivering mellom orbitomediale områder i prefrontal korteks (PFC) sammenlignet med kontroller, når de utfører oppgaver som trigger inhibisjonsresponen.
2008
Førsteamanuensis Åsa Hammar Universitetet i Bergen leder et longitudinelt prosjekt som omhandler alvorlig depresjon og kognitive funksjoner.Prosjektet bygger på forskningsfunn fra et tidligere forskningsprosjekt vedrørende alvorlig depresjon og kognitiv svikt som utgjorde doktoravhandlingen til Åsa Hammar (2002). Forskningsprosjektet genererte flere sentrale problemstillinger som vil bli belyst i foreliggende prosjekt. Hammars funn viste blant annet, at den kognitive svikten som er assosiert med alvorlig depresjon vedvarer over tid selv ved symptomreduksjon. Funnet om vedvarende kognitiv svikt i pasientgruppen i Hammars avhandling er basert på en 6 måneders oppfølgingstest. Det vil kreves oppfølgingstester over lenger tid for å kunne avklare om en normalisering av kognitive funksjoner skjer i tiden etter sykdomsbedring eller om den kognitive svikten er irreversibel. Kunnskap om kognitiv fungering i ettertid av en alvorlig depresjon vil ha flere viktige kliniske implikasjoner. Studier har vist at 50 % av alle som rammes av en første episode av alvorlig depresjon vil risikere å få en ny episode innen to år med høyest risiko det først året. Risikoen for pasienter som har en historie med mer en 3 tidligere episoder av alvorlig depresjon er estimert så høyt som til 90 %. Det er viktig å undersøke om risikoen for å utvikle en ny episode av depresjon er relatert til svikt i kognitiv fungering. En longitudinell undersøkelse av kognitiv svikt hos pasienter som har hatt en alvorlig depresjon vil bla kunne ha implikasjoner for tilbakeføring i arbeidsliv, opplevelse av mestring i forhold til oppgaver som krever kognitiv kapasitet, og virke forebyggende for risikoen for å utvikle nye episoder av alvorlig depresjon. Assosiasjonen mellom kognitive dysfunksjoner og affektive lidelser er godt dokumentert i litteraturen. Det forligger mindre kunnskap om den påviste kognitive dysfunksjonen i akuttfasen normaliserer seg i løpet av symptombedring eller om den kognitive dysfunksjonen vedvarer over lengre tid. Assosiasjonen mellom kognitive dysfunksjoner og hypercortisolomi hos pasienter med affektive lidelser er godt dokumentert i litteraturen og flere forskere hevder at stress-induserte glucocorticoider kan forårsake reversible og irreversible hjerne atrofier som kan påvirke kognitiv funksjon. Likevel har få studier fulgt deprimerte pasienter over tid og dokumentert sammenhengen mellom cortisol nivå, kognitiv fungering og symptomreduksjon og risiko for tilbakefall av sykdommen. I foreliggende studie er 26 pasienter i alderen 18-60 som er diagnostisert med Alvorlig depresjon, gjentagende episoder og har en Hamilton skåre på >18, samt en MADRS på >20 undersøkt med et omfattende nevropsykologisk testbatteri samt med eksperimentelle paradigmer. Ved hvert testtilfelle vil hyperkortisolemi og deksametason test i form av salivaprøver fra pasientene samles inn (4 ggr per døgn) for å måle kortisolnivå. Pasientene er retestet ved en 6mnd, 18 mnd oppfølging med den samme psykiatriske og nevropsykologiske undersøkelsen. For å kontrollere for læringseffekter er det inkludert en kontrollgruppe uten psykiatrisk historie som er matchet på kjønn, alder og utdanningsnivå. Det er i tillegg påbegynt en inklusjon av 1. gangs deprimerte pasienter og det planlegges at 40 pasienter (40 kontroller) i alderen 20-40 skal undersøkes med de samme metodene. Det er også blitt gjort en 10-årsoppfølging av 20 pasienter med gjentagne depresjoner og 20 kontroller som deltok i den opprinnelige studien (Hammars doktorsavhandling). Prosjektet er for tiden i en aktiv databearbeidningsfase og funn vil bli presentert i løpet av 2009.
Vitenskapelige artikler
Hammar Asa, Ardal Guro

Verbal memory functioning in recurrent depression during partial remission and remission-Brief report.

Front Psychol 2013;4():652. Epub 2013 okt 8

PMID: 24115937

Schmid Marit, Hammar Asa

A follow-up study of first episode major depressive disorder. Impairment in inhibition and semantic fluency-potential predictors for relapse?

Front Psychol 2013;4():633. Epub 2013 sep 13

PMID: 24062714

Hammar Asa, Schmid Marit

Visual Memory Performance in Patients with Major Depression: A 9-Month Follow-Up.

Appl Neuropsychol Adult 2013 Feb 15. Epub 2013 feb 15

PMID: 23413780

Strand Mari, Oram Mike W, Hammar Åsa

Emotional information processing in major depression remission and partial remission: faces come first.

Appl Neuropsychol Adult 2013;20(2):110-9. Epub 2012 des 14

PMID: 23397997

Schmid Marit, Hammar Åsa

Cognitive function in first episode major depressive disorder: poor inhibition and semantic fluency performance.

Cogn Neuropsychiatry 2013;18(6):515-30. Epub 2013 jan 31

PMID: 23368851

Årdal Guro, Lund Anders, Hammar Åsa

Health-related quality of life in recurrent major depressive disorder--a 10-year follow-up study.

Nord J Psychiatry 2013 Oct;67(5):339-43. Epub 2012 des 17

PMID: 23245634

Hammar Åsa, Kildal Anna B, Schmid Marit

Information processing in patients with first episode major depression.

Scand J Psychol 2012 Dec;53(6):445-9.

PMID: 23170862

Strand Mari, Sætrevik Bjørn, Lund Anders, Hammar Asa

The relationship between residual symptoms of depression and emotional information processing.

Nord J Psychiatry 2012 Aug. Epub 2012 aug 21

PMID: 22906121

Hammar Asa, Ardal Guro

Effortful information processing in patients with major depression - a 10-year follow-up study.

Psychiatry Res 2012 Aug;198(3):420-3. Epub 2012 mar 23

PMID: 22445703

Hammar Åsa, Isaksen Lise, Schmid Marit, Årdal Guro, Strand Mari

Patients with major depression show intact memory performance--given optimal conditions.

Appl Neuropsychol 2011 Jul;18(3):191-6.

PMID: 21846218

Schmid Marit, Strand Mari, Ardal Guro, Lund Anders, Hammar Asa

Prolonged impairment in inhibition and semantic fluency in a follow-up study of recurrent major depression.

Arch Clin Neuropsychol 2011 Nov;26(7):677-86. Epub 2011 jun 23

PMID: 21700619

Hammar Asa, Strand Mari, Ardal Guro, Schmid Marit, Lund Anders, Elliott Rebecca

Testing the cognitive effort hypothesis of cognitive impairment in major depression.

Nord J Psychiatry 2011 Feb;65(1):74-80. Epub 2010 jun 21

PMID: 20560870

Hammar Asa, Sørensen Lin, Ardal Guro, Oedegaard Ketil Joachim, Kroken Rune, Roness Atle, Lund Anders

Enduring cognitive dysfunction in unipolar major depression: a test-retest study using the Stroop paradigm.

Scand J Psychol 2010 Aug;51(4):304-8. Epub 2009 des 23

PMID: 20042028

Ardal Guro, Hammar Asa

Is impairment in cognitive inhibition in the acute phase of major depression irreversible? Results from a 10-year follow-up study.

Psychol Psychother 2010 May. Epub 2010 mai 11

PMID: 20462475

Hammar Asa, Ardal Guro

Cognitive functioning in major depression--a summary.

Front Hum Neurosci 2009;3():26. Epub 2009 sep 25

PMID: 19826496

Årdal, G. Lund, A. & Hammar, Å

Cognitive inhibition and general functioning in depression – a study of patients in remission.

25th Norwegian Research Conference on Mental Health, Quality Hotel, Hafjell. February 6. – 8. 2012.

Schmid, M. & Hammar, Å

Executive Functioning in patients with First episode Major Depressive Disorder - a 1 year follow up

. 25th Norwegian Research Conference on Mental Health, Quality Hotel, Hafjell. February 6. – 8. 2012.

Hansson, P. Murison, B. & Hammar, Å

Major depression, Cortisol and cognitive functioning .

25th Norwegian Research Conference on Mental Health, Quality Hotel, Hafjell. February 6. – 8. 2012.

Schmid, M., Årdal, G., Strand, M., Lund, A. & Hammar Å.,

“Executive functioning in patients with First episode Major Depression and in patients with Recurrent Major Depression- Prelimin

International Neuropsychological Society, Acapulco, Mexico, 38th Annual Meeting, February 3-6, 2010, Final Programme, page xi. Poster

Strand, M., Sætrevik B., Hugdahl. K., & Hammar ,Å.

“Depression and information processing - is emotional visual search an appropriate paradigm?”

International Neuropsychological Society, Acapulco, Mexico, 38th Annual Meeting, February 3-6, 2010, Final Programme, page xix. Poster

Schmid

En longitudinell undersøkelse av cognitive funksjoner hos pasienter med første episode av alvorlig depresjon

Tidsskrift for norsk nevropsykologi, 12, nr 1, s 19-21.

Schmid, Strand, Årdal & Hammar

Executive fuctioning in recurrent major depression- investigated using the Delis Kaplan Executive function system

Cognitive Neuroscience – konferanse i San Francisco

Doktorgrader
Guro Årdal

Major Depressive Disorder – a Ten Year Follow-up Study

Disputert:
november 2013
Hovedveileder:
Åsa Hammar
Mari Strand

Emotional information processing in recurrent MDD

Disputert:
februar 2013
Hovedveileder:
Åsa Hammar
Deltagere
  • Anders Lund Medveileder
  • Marit Therese Schmid Ph.d.-kandidat
  • Åsa Hammar Prosjektleder

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til Faglig rapportering, Helse Vest

Personvern  -  Informasjonskapsler