Kognitiv atferdsterapi som forberedelse til kirurgisk behandling av overvekt

Pre- og postoperativ kognitiv terapi ved sykelig overvektI dette prosjektet kartlegger vi forekomst av psykisk lidelse og livskvalitet hos pasienter som gjennomfører kirurgisk behandling av overvekt. I tillegg undersøkes effekt av et pre- og postoperativ psykologisk behandlingsprogram med fokus på støtte til å etablere og vedlikeholde hensiktsmessig livsstil.Kirurgisk behandling blir i økende grad anbefalt som behandling av sykelig overvekt. Det er dokumentert vekttap, bedring av fedmerelatert sykdom, bedring av livskvalitet og økt langtidsoverlevelse ved behandlingen. Et godt behandlingsresultat er avhengig av at pasienten etablerer og vedlikeholder en hensiktsmessig livsstil med tanke på spisevaner og fysisk aktivitet. Det er tidligere funnet sammenheng mellom deltakelse i støttegrupper etter kirurgisk behandling og oppnådd vekttap. 141 pasienter som var på venteliste til kirurgisk behandling av overvekt ved Haugesund sykehus deltar i denne studien. 49 % hadde psykisk lidelse før kirurgisk behandling. 69 % ønsket å delta i det psykologiske behandlingsprogrammet før og etter kirurgi. Pasientene som ikke ønsket å delta hadde høyere forekomst av psykisk lidelse enn de som ønsket å delta. De som ville delta ble ved "loddtrekning" delt in i en gruppe som gjennomførte behandlingsprogrammet og en kontrollgruppe som ikke fikk forberedelsesprogrammet. Behandlingsprogrammet bestod av seks gruppesamlinger før og to etter kirurgisk behandling, der en gjennom undervisning, trening på ferdigheter i problemløsning, dagbokskriving for mat og trening og øvelser i bevisst oppmerksomhet ville styrke pasientenes tro på egen mestring av overvekten. 127 pasienter gjennomførte kirurgisk behandling, og 91 pasienter deltok på oppfølgingsundersøkelse etter et år. Et år etter kirurgisk behandling var gjennomsnittlig vekttap 44.5 kilo, 74 % hadde etablert en måltidsrytme med hyppige og små måltid, 87 % tok vitaminer som anbefalt, men bare 37 % hadde regelmessig og tilstrekkelig nivå av fysisk aktivitet (anbefaling: moderat fysisk aktivitet i gjennomsnitt en halv time daglig). Ved et års oppfølging var det ingen forskjell i vekttap, spisevaner eller nivå av fysisk aktivitet blant pasienter som hadde deltatt i det psykologiske behandlingsprogrammet og de som ikke hadde deltatt. 18 % av pasientene hadde en psykisk lidelse et år etter kirurgisk behandling. Pasienter som hadde psykisk lidelse før kirurgi og pasienter som rapporterte høyt nivå av skam før kirurgi hadde en klar økning av risiko for psykisk lidelse et år etter kirurgi. Pasienter uten psykisk lidelse etter kirurgi rapporterte livskvalitet omtrent som normalbefolkningen, mens de med psykisk lidelse etter kirurgi hadde redusert livskvalitet sammenlignet med normalbefolkningen. Vi er nettopp ferdig med datainnsamling fra to års oppfølging. Tidligere studier har vist at psykisk lidelse som vedvarer etter behandling har en negativ påvirkning på vekttap/ vedlikeholdelse av vekttap. Våre data er ikke ferdig analysert ennå. Vi vil også ha oppfølging av pasientene fem år etter kirurgisk behandling. Konklusjon Psykisk lidelse er vanlig hos pasienter før kirurgisk behandling av overvekt. Det er en markert nedgang i forekomst av psykisk lidelse et år etter behandling. Pasienter uten psykisk lidelse etter behandling oppnår livskvalitet som er sammenlignbar med generell befolkning, men pasienter som fortsatt har psykisk lidelse har redusert livskvalitet sammenlignet med generell befolkning. Vi fant ingen forskjell i vekttap, spisevaner eller nivå av fysisk aktivitet hos de som hadde deltatt i det psykologiske behandlingsprogrammet sammenlignet med de som ikke hadde deltatt. Funnene i vår studie gir ikke holdepunkt for at alle pasienter må delta i et psykologisk behandlingsprogram som forberedelse til kirurgisk behandling. Men noen vil ha behov for oppfølging etter kirurgi, psykologisk behandling etter kirurgisk behandling bør være tilgjengelig.

Pre- og postoperativ kognitiv terapi ved sykelig overvektI dette prosjektet kartlegger vi forekomst og eventuell betydning av komorbid psykisk lidelse hos pasienter som gjennomfører kirurgisk behandling av overvekt. I tillegg vil vi undersøke effekt av et pre- og postoperativ psykologisk behandlingsprogram med fokus på støtte til å etablere og vedlikeholde hensiktsmessig livsstil.Kirurgisk behandling av overvekt er etter hvert et godt etablert behandlingstilbud. Det er dokumentert vekttap, bedring av fedmerelatert sykdom, bedring av livskvalitet og økt langtidsoverlevelse ved behandlingen. Men 20- 30 % av pasientene som blir operert klarer ikke å opprettholde tilfredsstillende vekttap. Pasientenes forutsetninger, egeninnsats og motivasjon er viktig ved kirurgisk behandling, uansett effektmål. Det er funnet sammenheng mellom deltakelse i støttegrupper etter kirurgisk behandling og oppnådd vekttap. 141 pasienter som var på venteliste til kirurgisk behandling av overvekt ved Haugesund sykehus deltar i denne studien. 49 % hadde minst en aktuell psykisk lidelse, de vanligste var depresjon (24 %), sosial angst (18 %), spiseforstyrrelse (11 %) og unnvikende personlighetsforstyrrelse (17 %). 70 % ønsket å delta i det psykologiske behandlingsprogrammet før og etter kirurgi. Pasientene som ikke ønsket å delta hadde høyere forekomst av psykisk lidelse enn de som ønsket å delta. Behandlingsprogrammet bestod av gruppesamlinger der en gjennom undervisning, trening på ferdigheter i problemløsning, dagbokskriving for mat og trening og øvelser i bevisst oppmerksomhet ville styrke pasientenes tro på egen mestring av overvekten. Pasientene ble fulgt opp tre måneder og et år etter kirurgisk behandling. Allerede tre måneder etter operasjonen hadde pasientene oppnådd stort vekttap og bedring av livskvalitet. Pasienter uten psykisk lidelse før operasjon rapporterte livskvalitet omtrent som normalbefolkning tre måneder etter kirurgi, mens de med psykisk lidelse fortsatt hadde noe redusert livskvalitet sammenlignet med normalbefolkningen. Tre måneder etter kirurgi, hadde de fleste av de som ble operert etablert en måltidsrytme med hyppige og små måltid, og de fleste tok vitaminer som avtalt, men bare en tredjedel var i gang med regelmessig og tilstrekkelig fysisk aktivitet, de andre var fortsatt ”på vent”. Noen ventet på ytterligere vektnedgang eller ytterligere bedring av utseende før de ville delta i aktiviteter. Utvidelse av handlingsrepertoaret syntes for dem umulig. Misnøye med kropp, figur og vekt var fortsatt til hinder, fordi dette var en så viktig kilde til hvordan de vurderte seg selv. Vi fant en klar sammenheng mellom å oppleve at kropp og figur var viktige kilder til hvordan en vurderte seg selv og å skåre høyt på opplevelse av skam, og dette hadde igjen sammenheng med i hvor stor grad en hadde etablert hensiktsmessig livsstil. Et år etter kirurgi sa 79 % at de var fornøyd og at de hadde oppnådd resultat i tråd med egne forventninger, 12 % var usikre og 9 % var misfornøyd med resultatet av kirurgisk behandling. Data fra ett års kontrollene er ikke ferdig analysert ennå. Dette vil kunne gi svar på om psykologisk tilleggsbehandling har effekt på grad eller varighet av vekttap, og om en større andel etablerer hensiktsmessige endringer i livsstil som måltidsrytme og aktivitetsnivå.

Pre- og postoperativ kognitiv-atferdsterapi ved overvektI denne studien vil vi undersøke forekomst og eventuell betydning av samtidig psykisk lidelse hos pasienter som gjennomfører kirurgisk behandling av overvekt. I tillegg vil vi undersøke effekt av et pre- og postoperativ psykologisk behandlingprogram med fokus på støtte til å etablere og vedlikeholde hensiktsmessige endringer i livsstilKirurgisk behandling av alvorlig overvekt er etterhvert et godt etablert behandlingstilbud, med god dokumentasjon på vekttap, livskvalitet og overlevelse. Omtrent 20-30 % oppnår ikke ønsket resultat, enten ved at det er et lite vekttap eller at vekttapet ikke vedlikeholdes. Vektoppgang etter kirurgisk behandling har blant annet vært knytta til psykologiske faktorer og evne til å endre livsstil. Det er ingen sikre holdepunkt for hvordan og om psykologiske faktorer har betydning for vekttap etter kirurgi, men slike faktorer ser ut til å ha betydning for livskvalitet og psykososial fungering etter kirurgisk behandling. 141 pasienter som var på venteliste til kirurgisk behandling av overvekt ved Haugesund sykehus deltar i denne studien. 49 % hadde minst en aktuell psykisk lidelse, 52% hadde tidligere hatt psykisk lidelse, og 11% var i psykiatrisk behandling ved inkludering i studien. Ca 70 % ønsket å delta i det psykologiske behandlingsprogrammet. Disse ble randomisert til behandlingsgruppe og kontrollgruppe. Fem grupper ble gjennomført med 8-10 deltakere i hver. Det var seks samlinger før operasjon, og tre samlinger (et halvt år, et år og to år) etter operasjon. Programmet bestod blant annet av informasjon om kirurgisk behandling og hvilke endringer i livsstil som var hensiktmessige for å oppnå og vedlikeholde vekttap, i tillegg ble det undervist om og trent på problemløsningsteknikker og øvelser i bevisst oppmerksomhet med fokus på puste- og enkle yoga øvelser. Vi fant at de som ikke ønsket å delta i det psykologiske behandlingsprogrammet hadde høyere forekomst av sosial fobi og unnvikende personlighetsforstyrrelse sammenlignet med de som ønsket å delta. Det kan altså se ut som psykisk lidelse kan påvirke avgjørelsen om å delta i psykologisk behandling i gruppe, og disse pasientene bør eventuelt få tilbud om for eksempel individuell behandling. Kombinasjonsbehandling, det vil si behandling som har fokus på endring av livsstil sammen med kirurgisk behandling er anbefalt for pasienter med sykelig overvekt. Vi vil følge pasientene i to år etter operasjon, og holder på å samle data fra et års kontroll nå. Dette vil kunne gi svar på om psykologisk tilleggsbehandling har effekt på grad eller varighet av vekttap, på livskvalitet og psykososial fungering. Og om tilleggsbehandling gjør at en større andel oppnår ønsket resultat.