Epidemiological aspects of progression in Parkinson's disease

Epidemiologiske aspekter ved progresjon av Parkinsons sykdomStudien kartlegger utvikling av helse-relatert livskvalitet gjennom langtidsoppfølging av pasienter med Parkinsons sykdom (PS), videre undersøkes forekomst og utvikling av psykotiske symptomer og motoriske komplikasjoner. I tillegg identifiseres sykdomsrelaterte faktorer som øker risiko for kortere forventet levetid hos pasienter med PS.Selv om PS er en nevrologisk sykdom med langsom utvikling, kan symptomer og alvorlighetsgrad variere betydelig fra individ til individ. I tillegg til hovedsymptomene skjelving i hvile, muskelstivhet, langsomme bevegelser og holdningsendringer, har mange såkalte ikke-motoriske symptomer - blant annet depresjon, søvnforstyrrelser, fatuige, psykotiske symptomer og kognitiv svikt. Etter en tid med sykdommen får en del pasienter motoriske komplikasjoner i form av ufrivillige, økte bevegelser og redusert bevegelighet. Både psykotiske symptomer og motoriske komplikasjoner har delvis sammenheng med behandling mot PS – medisiner som erstatter dopaminmangelen i hjernen. ”Stavanger Parkinsonprosjekt” er en langtidsoppfølging av pasienter med PS i Rogaland basert på en prevalenskohort i Rogaland fra 1993. Kohorten på 245 pasienter ble prospektivt fulgt med kliniske undersøkelser ved start, etter fire og åtte år, deretter årlig fram til 2005. I dette aktuelle PhD-arbeidet ser vi spesielt på teamene helse-relatert livskvalitet (HRQL), psykotiske symptomer, motoriske komplikasjoner og mortalitet. HRQL uttrykker helserelaterte problemer slik de erfares av pasientene selv. Et standarisert skjema til generell bruk for måling av HRQL ble brukt i vår studie ved start samt etter fire og åtte år. Studien viser at HRQL forringes med tiden for problemer relatert til fysisk funksjon, sosial isolasjon og emosjonelle reaksjoner - i noe mindre grad for energi og smerte. HRQL relatert til søvn forringes ikke under langtidsoppfølging. Avansert sykdom, depresjon og søvnvansker var faktorer ved studiens start som var assosiert med dårligere HRQL gjennom langtidsoppfølging. Disse resultatene ble publisert i 2008. Psykotiske symptomer ved PS (PDP) kjennetegnes ved visuelle hallusinasjoner samt i noen mindre grad vrangforestillinger. Forekomst av PDP over tid har ikke tidligere vært undersøkt i tilsvarende, representativ pasientkohort. Det er også gjort få langtidsstudier for å identifisere risikofaktorer for utvikling av PDP. Vi har undersøkt forekomst og nye tilfeller av PDP i vår kohort. Sykdomsrelaterte risikofaktorer for å få PDP er kartlagt, likeså faktorer som tenderer til å opptre samtidig med PDP gjennom langtidsoppfølging. Resultatene vil snart bli gjort kjent i en artikkel som høsten 2009 ble akseptert for publisering. Pasienter med PS har samlet sett redusert forventet levetid sammenlignet med den generelle befolkning, men det er stor individuell variasjon. Etter langtidsoppfølging av en representativ gruppe av PS-pasienter, har vi undersøkt hva som kjennetegner pasienter med kortere levetid. Overlevelsesanalyser som tar hensyn til at mulige forklaringsfaktorer kan endres over tid, blir benyttet. Spesielt har vi vært interessert i om de ikke-motoriske symptomene PDP og RBD, samt om medikamentbruk mot PDP, er av betydning for dødelighet. Artikkelen som omhandler dette temaet er snarlig klar for publisering. Motoriske komplikasjoner er temaet for den siste artikkelen. Motoriske komplikasjoner deles i to kategorier – ufrivillige, økte bevegelser (dyskinesier) og perioder med redusert bevegelighet (”off-perioder”, motoriske fluktuasjoner). Vi kartlegger utviklingen og forekomsten av disse problemene i den samme pasientkohorten. Det forligger fra før lite epidemiologiske data omkring motoriske komplikasjoner, da de fleste tidligere data kommer fra medikamentutprøvingsstudier. Også i denne studien vil vi undersøke hvilken bakenforliggende risikoprofil som finnes.