Regulation of emotion in children with ADHD - a longitudinal study

Emosjonell regulering hos barn med ADHD- en longitudinell studieI denne longitudinelle studien ønsker vi å undersøke evnen til å regulere følelser hos 30 barn med ADHD i aldersgruppen 8-11 år som får behandling på Poliklinikkene i Helse-Bergen. Barna med ADHD skal sammenlignes med 30 kontrollbarn som vi har rekruttert via skolene i samme opptaksområdet. Ved tidspunkt for etterundersøkelsen vil barna være 10-13 år.Barna går gjennom en omfattende klinisk kartlegging som involverer et diagnostisk intervju, samt en dimensjonal kartlegging av ADHD symptomer, angstsymptomer og kartlegging av deres evne til å regulere sine følelser. I tillegg samler vi inn DNA for å gjennomføre genetiske analyser, som vil inkludere case-control assosiasjons-undersøkelser av etablerte kandidatgener relevante for serotoninmetabolisme. Barna blir testet med nevropsykologiske tester, som kartlegger generelt evnenivå samt evnen til konsentrasjon, inhibisjon og regulering av følelser under oppgaver som krever konsentrasjon. Ved hjelp av MR avbildning, undersøker vi hjernemorfologi (volumopptak) og kartlegger hjerneaktivering (fMRI). Mens fMRI opptakene foregår løser barna en ren kognitiv oppgave (Flanker task) og en oppgave som i tillegg involverer regulering av følelser (se på angstfulle og lykkelige ansikter på skjermen mens de må respondere på stimuli som krever konsentrasjon). I tillegg undersøkes barna med EEG/ERP med de samme oppgavene som i MR-skanneren, for å kunne sammenholde informasjonen fra begge undersøkelsesmetodene. Etter to år vil vi gjenta undersøkelsen. Dette vil gi oss muligheten til å kartlegge utviklingen på forskjellige områder (klinisk, nevropsykologisk og ved hjelp av hjerneavbildning) med hensyn til regulering av følelser i denne pasientgruppen og videre vil resultatene sammenholdes med en kontrollgruppe. Prosjektgruppen har i 2011 fortsatt med å rekruttere og undersøke pasienter i henhold til første undersøkelsespunkt. Ved slutten av 2011 var det undersøkt 30 barn med ADHD, 16 barn med TS og 35 kontrollbarn. Vi regner med å avslutte inklusjon i starten av 2012. Kontrollene er rekruttert via lokale skoler. Oppslutning og interesse for prosjektet har vært bra både ved skoler og de respektive BUP. Post-doc prosjekt: Interaksjon mellom evne til emosjonell regulering og kognitiv funksjon Barn med ADHD kan ha raseriutbrudd eller bli veldig lei seg, uten at omgivelsene forstår bakgrunnen for de emosjonelle svingningene. Dette reaksjonsmønsteret rapporteres fra både foreldre og lærere. Den emosjonelle ustabiliteten er forbundet med symptomer på angst og depresjon hos barn med ADHD og det er mangel på kunnskap om hvordan tilleggsvansker som angst påvirker det kognitive funksjonsnivået til disse barna. Noen studier har vist at symptomer på angst kan ha en beskyttende effekt på noen av vanskene som ADHD er forbundet med. Det er for eksempel vist at det impulsive responsmønsteret i noen sammenhenger dempes hvis barna har angst sammenlignet med barn med ADHD uten angst. Det er behov for mer forskning om en eventuell beskyttende effekt, og det er av stor interesser å studere om angst kan ha en beskyttende effekt på en av de mest repliserte kognitive dysfunksjoner blant barn med ADHD, den variable oppmerksomhetskapasiteten. Dette er påvist ved å se på hvordan reaksjonstiden til barn med ADHD fluktuerer, det vil si varierer, fra svarrespons til svarrespons. Denne variable oppmerksomhetskapasiteten er tenkt å ha sammenheng med en varierende blodtilførsel til de områder i hjernen som er involvert i utførelse av oppmerksomhetsoppgaver. Vi har derfor undersøkt (i forbindelse med en annen studie) om blodtilførselen til hjernen (funksjonell MR) er mer variabel hos barn med ADHD sammenlignet med blodtilførselen hos kontrollbarn når de utfører en oppmerksomhetsoppgave, noe resultatene viser. I tillegg har vi undersøkt om selvrapporterte symptomer på angst kan ha en beskyttende effekt på variabiliteten i blodtilførsel hos barn med ADHD, noe resultatene fra studien også ser ut til å bekrefte i forhold til blodtilførsel til et oppmerksomhetsnettverk i hjernen. Kunnskap om hvordan angst kan beskytte mot noen av vanskene som barn med ADHD har, kan bidra til en mer individualisert behandling av ADHD. Studien og resultatene som er referert til, beskrives i et manuskript som er under bearbeiding og som vil submittes våren 2012.

Emosjonell regulering hos barn med ADHD – en longitudinell studieI denne longitudinelle studien ønsker vi å undersøke evnen til å regulere følelser hos 30 barn med ADHD i aldersgruppen 8-11 år som får behandling på Poliklinikkene i Helse-Bergen. Barna med ADHD skal sammenlignes med 30 kontrollbarn som vi vil rekruttere via skolene i samme opptaksområdet. Ved tidspunkt for etterundersøkelsen vil barna være 10-13 år.Impulsive handlinger er utbredt blant barn med ADHD, noe som gjør at barna lett kan komme i konflikt med andre barn/omsorgspersoner og har vansker med å konsentrere seg på skolen. Det er etterhvert blitt fokus på at den impulsive atferden også påvirker hvordan barna emosjonelt (følelsesmessig) regulerer seg. Det vil si at foreldre og andre omsorgspersoner ofte opplever at barn med ADHD kan ha emosjonelle reaksjoner som ikke samsvarer med situasjonen de er i. Barna kan ha raseriutbrudd eller bli veldig lei seg, uten at omgivelsene forstår hvorfor. Den emosjonelle ustabiliteten kan vise seg i form av angst eller depressive symptomer hos barn med ADHD. Det er mangel på kunnskap om hvordan utviklingen av symptomer på angst eller depresjon hos barn med ADHD virker inn på funksjonsnivået. Vil store vansker med å regulere seg emosjonelt, som ved symptomer på angst eller depresjon, gi barna mer vansker i hverdagen enn ADHD diagnosen gir? Kan det tenkes at symptomer på angst/depresjon gjør at barn med ADHD får mer vansker med å konsentrere seg på skolen eller lettere kommer i konflikter med andre barn? Tidligere har det vært tenkt at angst/depresjon virker hemmende på atferden hos barn og at slike symptomer hos barn med ADHD vil virke dempende på den impulsive atferden. Vi har imidlertid funnet holdepunkter i en tidligere studie for at angst hos barn med ADHD vil gi en høyere grad av impulsivitet enn det som observeres hos barn med ADHD uten angst. Vi ønsker å studere videre sammenhengen mellom impulsivitet, vansker med å konsentrere seg og evne til å emosjonelt regulere seg hos barn med ADHD. Vi har en hypotese om at det kommer an på type oppgave eller situasjon barnet er i, om symptomer på angst eller depresjon vil virke hemmende eller øke impulsiviteten hos barn med ADHD. I prosjektet vil vi treffe barna ved to tidspunkt og har muligheten til å studere om sammenhengen mellom ADHD og emosjonelle reguleringsvansker virker stabil over to år, eller om aldersutviklingen hos barna vil gi ulike funn. Barna går gjennom en omfattende klinisk kartlegging som involverer et diagnostisk intervju, samt en dimensjonal kartlegging av ADHD symptomer, angstsymptomer og kartlegging av deres evne til å regulere sine følelser. I tillegg samler vi inn DNA for å gjennomføre genetiske analyser, som vil inkludere case-control assosiasjonsundersøkelser av etablerte kandidatgener relevante for serotoninmetabolisme. Barna blir testet med nevropsykologiske tester, som kartlegger generelt evnenivå samt evnen til konsentrasjon, inhibisjon (impulsivitet) og regulering av følelser under oppgaver som krever konsentrasjon. Ved hjelp av MR avbildning, undersøker vi hjernemorfologi (volumopptak) og kartlegger hjerneaktivering (fMRI). Mens fMRI opptakene foregår, løser barna en ren kognitiv oppgave (Flanker task) og en oppgave som i tillegg involverer regulering av følelser (se på angstfulle og lykkelige ansikter på skjermen mens de samtidig må respondere på stimuli som krever konsentrasjon). I tillegg undersøkes barna med EEG/ERP med de samme oppgavene som i MR scanneren - for å kunne sammenholde informasjonen fra begge undersøkelsesmetodene. Etter to år vil vi gjenta undersøkelsen. Dette vil gi oss muligheten til å kartlegge utviklingen på forskjellige områder (klinisk, nevropsykologisk og med hjelp av hjerneavbildning) med hensyn til regulering av følelser i denne pasientgruppen og videre vil resultatene sammenholdes med en kontrollgruppe. Pasientrekruttering i prosjektet startet den 1.9.2009 i tett samarbeid med alle barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker i Helse Bergen. I tillegg til barn med ADHD og kontroller rekrutterer vi også barn med Tourette syndrom inn i studien, for å kunne teste hvor spesifikke våre funn er for barn med ADHD. Første undersøkelse planlegges å fullføres høsten 2011 og forberedende dataanalyser vil gjøres parallelt.

Emosjonell regulering hos barn med ADHD – en longitudinell studieI denne longitudinelle studien ønsker vi å undersøke evnen til å regulere følelser hos 30 barn med ADHD i aldersgruppen 8-11 år som får behandling på Poliklinikkene i Helse-Bergen. Barna med ADHD skal sammenlignes med 30 kontrollbarn som vi vil rekruttere via skolene i samme opptaksområdet. Ved tidspunkt for etterundersøkelsen vil barna være 10-13 år.Vi ønsker å se om evne til å regulere følelser påvirker evne til konsentrasjon hos barn med ADHD, og om en slik påvirkning av følelser på konsentrasjon vil ha en ulik effekt ut fra type oppgave som barna skal løse. Dette vil vi gjøre ved å se om en høy grad av angst symptomer hos barn med ADHD fører til mer vansker med å løse oppgaver som krever konsentrasjon sammenlignet med barn med ADHD med lav grad av angst symptomer. Videre ønsker vi å se om en høy grad av angstsymptomer hos barn med ADHD fører til at barna blir mer ukonsentrert når de samtidig må regulere følelser (se på ansikter som er glade eller sinte). Når barna skal løse en problemløsningsoppgave hvor de får poeng for riktige svar, ønsker vi å se om en høy grad av angst symptomer hos barn med ADHD vil føre til en økt motivasjon for å gi riktige svar sammenlignet med barn med ADHD som har en lav grad av angst symptomer. Det er viktig med en økt forståelse av hvordan vansker med å regulere følelser, som angst, hos barn med ADHD påvirker funksjonsnivået i deres hverdagsliv. Ved å få en slik økt kunnskap, vil vi kunne tilby bedre behandlingsmetoder og tilrettelegging i deres hverdagsliv. Barna går gjennom en omfattende klinisk kartlegging som involverer et diagnostisk intervju, samt en dimensjonal kartlegging av ADHD symptomer, angstsymptomer og kartlegging av deres evne til å regulere sine følelser. I tillegg samler vi inn DNA for å gjennomføre genetiske analyser, som vil inkludere case-control assosiasjonsundersøkelser av etablerte kandidatgener relevante for serotoninmetabolisme. Barna blir testet med nevropsykologiske tester, som kartlegger generelt evnenivå samt evnen til konsentrasjon, inhibisjon og regulering av følelser under oppgaver som krever konsentrasjon. Ved hjelp av MR avbildning, undersøker vi hjernemorfologi (volumopptak) og kartlegger hjerneaktivering (fMRI). Mens fMRI opptakene foregår løser barna ren kognitive oppgaver (Flanker task) og oppgaver som i tillegg involverer regulering av følelser (se på angstfulle og lykkelige ansikter på skjermen mens de gjennomfører oppgaver som krever konsentrasjon). I tillegg undersøkes barna med EEG/ERP med de samme oppgavene som i MR scanneren, for å kunne sammenholde informasjonen fra begge undersøkelsesmetodene. Etter to år vil vi gjenta undersøkelsen. Dette vil gi oss muligheten til å kartlegge utviklingen på forskjellige områder (klinisk, nevropsykologisk og med hjelp av hjerneavbildning) med hensyn til regulering av følelser i denne pasientgruppen og videre vil resultatene sammenholdes med en kontrollgruppe. Pasientrekruttering i prosjektet startet den 1.9.2009 i tett samarbeid med alle barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker i Helse Bergen. I tillegg til barn med ADHD og kontroller rekrutterer vi også barn med Tourette syndrom inn i studien, for å kunne teste hvor spesifikke våre funn er for barn med ADHD. Prosjektet er klarert med REK, NSD, med forskningsutvalg ved Divisjon Psykiatri/HUS og har fått innvilget søknad til oppretting av Biobank i Biobankregisteret.