Utvikling av ny behandlingsmetode av atrieflimmer: Elektrisk isolasjon av lungevenene med kateterablasjon

Behandling av hjerteflimmer med radiobølgeenergi.Forkammerflimmer er den vanligste hjerterytmeforstyrrelsen, med over 50000 med diagnosen i Norge. I løpet av det siste tiåret har radiobølgeablasjon av forkammerflimmer blitt utviklet som metode for utvalgte pasienter. På tross av stadig forbedring og utvikling, får fortsatt mange pasienter tilbakefall etter behandlingen.Arytmisenteret ved Haukeland i Bergen er senteret i Norge med lengst erfaring - og er også det klart største senteret- for ablasjonsbehandling av komplekse arytmier og forskning på dette. Forkammerflimmer oppstår i forskjellige former. Noen pasienter har arytmi som kommer anfallsvis og disse er ofte de som er mest plaget. Fra starten har det vært disse pasientene som har hatt størst nytte av ablasjonsbehandlingen, og så mange som 80% av disse kan bli friske. De siste få årene har man også begynt å prøve ut behandlingen hos enkelte pasienter med vedvarende (kronisk) forkammerflimmer. Også mange av de kroniske pasientene kan bli kurerte, men tilbakefallet er betydelig høyere i denne gruppen. En av hovedutfordringene ved behandling av langvarig forkammerflimmer, er at mekanismene bak rytmeforstyrrelsen ofte er anderledes en hos pasienter med anfallsvis arytmi. I tillegg ser man at hjertemuskelen forandrer seg ved langvarig sykdom. For å kunne tilby en best mulig behandling til pasientene, trenger vi større forståelse rundt disse mekanismene. Gruppen i Bergen har derfor konsentrert mye av sin forskningsvirksomhet rundt komplekse elektriske signaler i forkammeret, som vi tror er viktig for opprettholdelsen av denne rytmeforstyrrelsen. En annen utfordring er oppfølgingen av pasientene etter de er operert. Flertallet blir mye bedre av sine plager, og mange blir altså helt friske. Imidlertid betyr ikke det at man føler seg frisk nødvendigvis at man er kurert for anfallene. Mange blir nemlig bare symptomfrie etter behandling, men har fortsatt anfall de ikke merker. Det er viktig å vite om pasienten faktisk har fortsatt atrieflimmer. En av komplikasjonene til rytmeforstyrrelsen er at den gir en betydelig høyere risiko for hjerneslag, man må derfor bruke blodfortynnende for å motvirke dette. Gruppen i Bergen prøver også å finne ut mer om tilbakefallene etter behandling. Spørsmål man stiller seg er: Kan vi forutse hvem som får tilbakefall? Og er det enkle metoder som kan hjelpe oss å plukke ut pasienter som faktisk har fått (asymptomatiske) tilbakefall? Spørmålene er nok foreløpig flere enn svarene, men utviklingen gjør at stadig flere pasienter kan bli kurert for sin hjerterytmeforstyrrelse. -Og gruppen i Bergen prøver å være med i front...