Kvalitetsregister for rusbehandling
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 911514
- Ansvarlig person
- Amund Aakerholt
- Institusjon
- Helse Stavanger HF
- Prosjektkategori
- Strategiske midler - rus, infrastruktur
- Helsekategori
- Mental Health
- Forskningsaktivitet
- 5. Treatment Developement
Rapporter
Helse Vest har gitt Helse Stavanger ved KORFOR i oppdrag å utvikle og prøve ut et kvalitetsregister for rusbehandling. Arbeidet med en regional versjon ble sluttført i løpet av 2013 og i 2014 har virksomheten knyttet til registeret dreid seg om å presentere og å prøve ut den regionale versjonen som en pilot.
Arbeidsgruppen for registeret består av undertegnede og Barclay Stevenson fra KORFOR og Marianne Fjæreide fra Helse - Bergen. Videre har vi tett samarbeid med KKF, forsknings- og kvalitetsregistre i Helse Vest og Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering i Tromsø (SKDE). I arbeidet med å utvikle registeret har vi knyttet til oss en referansegruppe bl.a. med representanter fra foretakene. Det vil bli aktuelt å benytte den når nåværende utprøving er ferdig.
Målsettingen med kvalitetsregisteret er å identifisere innhold i, - og forhold og hendelser rundt behandlingsforløp som bidrar til mestring av skadelig bruk eller avhengighet av rusmidler. Registeret bygger i stor grad på pasientenes egenrapportering.
Den versjonen som nå er tatt i bruk ved flere enheter i Helse Vest er utformet rundt følgende hovedvariabler:
• Demografiske opplysninger
• Sosiale forhold, dvs. særskilte negative eller positive forhold og hendelser som kan ha
betydning for avhengighetsproblemene slik bruker ser det.
• Behandlingsinnsatser. Kartlegging ved inntak og innholdet i behandlingen som gis.
• Motivasjon for endring med vekt på brukers aktivitet.
• Mestring av eventuelle somatiske lidelser ved inntak i behandling
• Tidligere psykiske lidelser og mestring av aktuelle psykiske problemer
• Rushistorie og mestring av rus- og avhengighetsproblemer.
I 2014 har en tatt i bruk registeret i flere rusbehandlingsenheter i Helse Bergen og Helse Stavanger. Helse Vest RHF har bedt rustiltak med avtale om å bruke registeret, men denne prosessen er ikke kommet særlig langt. Imidlertid har Valdresklinikken og Bergensklinikkene startet utprøving.
I Helse Bergen brukes kvalitetsregisteret som datainnsamlingsverktøy, godkjent av REK, i 2 forskningsprosjekter.
Bruken har to formål:
• Det ene er som kvalitetsutviklingsverktøy for de enhetene / avdelingene som bruker verktøyet. Innsamling av data til dette formålet krever ikke samtykke, men dataene kan bare brukes innenfor aktuell avdeling og etter godkjenning av personvernombudet og med forankring i Lov om helsepersonell § 26.
• Det andre er å systematisere erfaringene ved selve bruken av registeret. Er registeret anvendbart og forståelig? Må deler av innholdet justeres for bedre å samsvare med målsettingen med registeret? I løpet av våren 2015 vil vi samle erfaringer med bruk av nåværende pilot.
Utover bruk i egen region har vi i 2014 presentert registeret for og vil samarbeide med ulike fagfora utenfor helseregionen, bl.a. Nasjonal kompetansetjeneste TSB. Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet er orientert om arbeidet så langt. Folkehelseinstituttet skal arbeide med helseregistre innen rus og psykisk helse og vil bli en viktig samarbeidspart. Videre har vi innledet samarbeid med Beroenderegisteret i Sverige.
Behandling av avhengighet og skadelig bruk av rusmidler er ofte preget av mange og ulike behandlingsforsøk. Behandlingen kan sammenlignes med behandling av andre kroniske lidelser hvor det å monitorere hele behandlingsforløpet med tanke på mestring og bedring er viktigere enn å se på den enkelte behandlingssekvens som sådan. Denne tenkningen deler vi med registermiljø som omfatter helt andre omfattende og sammensatte lidelser (f.eks. KOLS og alderspsykiatri) og vi vil utvikle samarbeid rundt det å kunne hente inn data fra lange forløp og fra ulike behandlingsinstanser og hjelpesystemer. Et kvalitetsregister for rusbehandling vil være et viktig i arbeidet med å lage registre som favner langvarige, kroniske og sammensatte lidelser som krever innsats fra flere deler av helsetjenesten både på spesialist- og kommunenivå.
Recovery-tenkningen med vekt på brukers medvirkning blir stadig viktigere innen helsevesenet. I dette registeret vil brukers vurdering av behandlingsinnsatsen stå helt sentralt. registeret vil kunne bidra i arbeidet med å utvikle gode mål for såkalte PROMS (Patient Reported Outcome Measures)
Tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Norge har dels vært ideologi-styrt, ikke alltid preget av omfattende systematikk og av ulik kvalitet på landsbasis. Et kvalitetsregister for rusbehandling vil kunne bidra til kvalitetsheving og mer likeverdig behandling uavhengig av region. Registeret vil kunne gi data for både forskning og fagutvikling spesielt når det gjelder å forstå avhengighet og hvilke prosesser som bidrar til økt mestring av rusproblemer. Registeret vil kunne bidra til økt forståelse av hvordan samspillet mellom tjenesteytere, brukere og pårørende eventuelt kan styrke en slik recoveryprosess og hva som vil være faglige utfordringer for å sikre et godt tjenestetilbud. Data fra kvalitetsregisteret vil kunne gi et godt grunnlag for å utvikle pålitelige kvalitetsindikatorer for behandling av rusavhengighet.
Det er vår intensjon å utvikle et nasjonalt register. Etter anbefaling fra SKDE har Helse Stavanger søkt Datatilsynet om konsesjon for et nasjonalt register. I 2015 regner vi med å ha forbedret registeret betydelig og i samsvar med kulepunkt 2 nevnt. Samtidig starter vi arbeidet med teknisk løsninger (it-platform). Videre framdrift vil bl.a. være avhengig av konsesjon, samkjøring mellom register og EPJ og muligheten for behandlere å kunne se pasientdata på tvers av foretakene.
Helse Vest har gitt Helse Stavanger ved KORFOR i oppdrag å utvikle og prøve ut et kvalitetsregister for rusbehandling. Arbeidet i 2013 har dreid seg om å ferdigstille en regional versjon til bruk både innen behandling og forskning.Arbeidsgruppen for registeret har bestått av undertegnede, Janne Årstad, Ingrid Elin Dahlberg og Barclay Stevenson fra KORFOR og Zhanna Gaulen og Arild Opheim fra Helse - Bergen. Videre har vi tett samarbeid med KKF, forsknings- og kvalitetsregistre i Helse Vest og Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering i Tromsø. Inneværende år har vi etablert samarbeid med Nasjonal kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert rusbehandling.
Referansegruppen består av Mette Idsøe, Helse Stavanger; Linda Os, Helse Førde; Mirjam Hartveit, Helse Fonna; Arild Oppheim, Helse Bergen; Erik Iversen, Bergensklinikkene; Ane Johannessen/ Marie Waatevik, KKF og Sverre Nesvåg, Barclay Stevenson og Amund Aakerholt fra KORFOR.
Målsettingen med kvalitetsregisteret er å identifisere innhold i, - og forhold og hendelser rundt behandlingsforløp som bidrar til mestring av skadelig bruk eller avhengighet av rusmidler.
I første halvdel av 2013 avsluttet vi utprøvingen av registerversjonen (Alfa) som vi hadde fått konsesjon fra Datatilsynet for å oppbevare data fra. Ut fra tilbakemeldinger fra behandlere og gjennomgang av innsamlede data foretok vi vesentlige endringer mht strukturen på registeret. Flere spørsmål ble forenklet og overlappende ledd fjernet. Hovedleddene i registeret (jfr rapport 2012) er uendret. Bortsett fra ledd som omhandler diagnoser, utredning og innhold i behandlingen, er vår intensjon å gjøre registeret så enkelt at bruker kan fylle ut det meste. På spørsmål om brukers syn på behandling har vi vektlagt recoveryperspektivet. Vi har også lagt inn 5 outcomespørsmål som både avslutter hver behandlingssekvens og som kan innhentes etter endt behandling. Disse omhandler: arbeid, livskvalitet, bruk av rusmidler og opplevd nytte av behandlingen. Underveis har vi testet ut alle endringene i samarbeid med brukere, kliniske miljø og forskere.
Den ferdigstilte versjonen (Beta) kan brukes både som kvalitetssikringsverktøy innenfor behandlingstiltak og som verktøy for innsamling av data i forskningsøyemed. Inntil det etableres et nasjonalt register vil vi beholde nåværende Excel-plattform og data fra denne fasen kan kun brukes innenfor det enkelte foretak. Registeret er allerede tatt i bruk innenfor to forskningsprosjekter i Helse Bergen og vesentlige deler er integrert i Stayer-studien i Helse Stavanger. Videre planlegges registeret brukt som utgangspunkt for kvalitetssikring innenfor Avdeling for rusmedisin i Helse Bergen og Avdeling Unge Voksne i Helse Stavanger. Vi håper at registeret også tas i bruk innenfor andre rusbehandlingstiltak i regionen.
Samtidig som registeret nå systematisk tas i bruk innenfor ulike behandlingsenheter vil Helse Stavanger gjennom arbeidsgruppen i KORFOR søke om å få registeret godkjent som nasjonalt kvalitetsregister. Denne prosessen vil ta tid da det er flere formelle forhold som må avklares. I følge Datatilsynet vil trolig et register som omfatter flere diagnosetyper over hele befolkningen og samtidig inneholder svært sensitive opplysninger måtte reguleres i egen forskrift.
I tillegg til dette vil et nasjonalt register møte utfordringer når det gjelder å samle data fra behandlingsforløp på tvers av ulike foretak og å finne gode løsninger med hensyn til kommunikasjon mellom EPJ og et kvalitetsregister.
I 2014 vil arbeide aktivt med disse utfordringene i nært samarbeid med alle aktuelle faginstanser. Samtidig vil vi samle erfaringer med den systematiske utprøvingen og presentere registeret for aktuelle fagmiljø både i Norge og Skandinavia. Sjekkpunkter i pasientsikkerhetsstrategien vil bli inkludert i registeret.
Helse Vest har gitt Helse Stavanger ved KORFOR i oppdrag å utvikle og prøve ut et kvalitetsregister for rusbehandling. Arbeidet i 2012 har handlet om å revidere den prototypen som ble prøvd ut i 2011 og deler av 2012.Arbeidsgruppen for registeret består av undertegnede, Janne Årstad og Barclay Stevenson fra KORFOR og Zhanna Gaulen og Arild Opheim fra Helse - Bergen. Videre samarbeider vi med KKF, forsknings- og kvalitetsregistre i Helse Vest og Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering i Tromsø.
Referansegruppen består av Mette Idsøe, Helse Stavanger; Linda Os, Helse Førde; Mirjam Hartveit, Helse Fonna; Arild Oppheim, Helse Bergen; Erik Iversen, Bergensklinikkene; Ane Johannessen/ Marie Waatevik, Fagsenter for medisinske kvalitetsregistre og Sverre Nesvåg, Barclay Stevenson og Amund Aakerholt fra Korfor.
Målsettingen med kvalitetsregisteret er å identifisere innhold i, - og forhold og hendelser rundt behandlingsforløp som bidrar til mestring av skadelig bruk eller avhengighet av rusmidler.
Arbeidet i 2012 år har i hovedsak dreid seg om å oppsummere og bearbeide erfaringene fra utprøving av første utkast til registeret, kalt prototyp 2011. Prototypen ble prøvd ut på poliklinikker i tre av foretakene og på to private institusjoner. Vi ønsket tilbakemelding på om registeret var forståelig, anvendbart og dekkende.
Prototypen var svært omfattende og dels tidkrevende. På bakgrunn av tilbakemeldinger og omfattende bearbeidelse i arbeidsgruppen utviklet vi, i løpet av høsten, en betydelig slankere versjon av registeret. Denne versjonen, kalt Alfa, begynte vi så å prøve ut på brukere ved et døgntiltak. Alfa vil inneværende år så bli prøvd ut på langt flere tiltak enn vi gjorde ved den første utprøvingen i 2011/12. Fortsatt er målsettingen for utprøvingen å få tilbakemelding på om registeret er anvendbart for formålet. Videre vil vi å arbeide for en ytterligere slanking eller innstramming av registeret. Gjennom utviklingen av Alfa har vi lagt vekt på å lage et register hvor brukerne selv kan fylle ut store deler av det. Dette gjelder særlig spørsmål knyttet til opplevd nytte av behandling, hendelser og egen aktivitet som har bidratt til av endring av rusvaner, egen rushistorie og opplevd belastning som medvirkende årsak til utvikling av rusproblemer.
Vi planlegger å ha klar en versjon for eventuell implementering ved utgangen av inneværende år.
Fordi avidentifiserte data innhentes fra flere foretak ble det i 2012 søkt om konsesjon fra Datatilsynet for oppbevaring av data fra utprøvingen. Konsesjon er gitt, og etter søknad ble det opprettet et sentralt lagringsområde gitt av Helse Vest IKT. Konsesjonen forutsettes informert samtykke fra pasienter som deltar, og at data fra utprøvingen slettes innen utgangen av 2015. Dersom det skal forskes på data fra utprøvingen kreves det særskilt godkjenning fra REK.
I den kommende utprøvingen blir det viktig å få med døgntiltak og tiltak som i hovedsak arbeider med pasienter med avhengighet knyttet til bruk av alkohol og/eller legemidler.
Den nye versjonen er utformet rundt følgende hovedvariabler:
• Demografiske opplysninger
• Sosiale forhold, dvs. særskilte negative eller positive forhold og hendelser som kan ha betydning for avhengighetsproblemene slik bruker ser det.
• Behandlingsinnsatser, både i aktuell enhet og mellom samarbeidende instanser. Hvilke forhold kartlegges ved inntak og hva er innholdet i behandlingen som gis?
• Motivasjon for endring med vekt på brukers aktivitet.
• Mestring av eventuelle somatiske lidelser ved inntak i behandling
• Tidligere psykiske lidelser og mestring av aktuelle psykiske problemer
• Rushistorie og mestring av rus- og avhengighetsproblemer.
Helse Vest har gitt KORFOR i oppdrag å utvikle og prøve ut et kvalitetsregister for rusbehandling. Arbeidet i 2011 har dreid seg om å prøver ut en prototyp (utkast til register)i ulike ruspoliklinikker i Helse VestArbeidsgruppen for registeret består av undertegnede; Arild Opheim, Helse - Bergen; Barclay Stevenson, IRIS. Erik Iversen Bergensklinikkene har bistått med tanke på koordinering med etablerte registreringssystemer for rusbehandling. Videre har vi hatt tett samarbeid med KKF, forsknings- og kvalitetsregistre i Helse Vest og diskutert prøveversjonen med Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering i Tromsø,
Referansegruppen består av Ingrid Rasmussen Strømsvold, Helse Stavanger; Linda Os, Helse Førde; Mirjam Hartveit, Helse Fonna; Arild Oppheim, Helse Bergen; Erik Iversen, Bergensklinikkene; Ane Johannessen, Fagsenter for medisinske kvalitetsregistre og Sverre Nesvåg, Barclay Stevenson og Amund Aakerholt fra Korfor
Arbeidet inneværende år har i hovedsak dreid seg om opplæring i og utprøving av første utkast til registeret, kalt prototyp versjon 2011. Barclay Stevenson og undertegnede har i hovedsak forestått opplæring og oppfølging på hvert enkelt utprøvingssted. I alt har 38 behandlere fått opplæring i bruk av prototypen.
Målsettingen med kvalitetsregisteret er å identifisere innhold i, - og forhold og hendelser rundt behandlingsforløp som bidrar til mestring av skadelig bruk eller avhengighet av rusmidler. Prototypen er utformet rundt følgende hovedvariabler:
• Demografiske opplysninger
• Sosiale forhold, dvs særskilte negative eller positive forhold knyttet til oppvekst og nåværende sosiale situasjon som kan ha betydning for avhengighetsproblemene slik bruker ser det.
• Behandlingsinnsatser, både i aktuell enhet og mellom samarbeidende instanser
• Viktige positive og negative hendelser av betydning for misbruksforløpet, både forut for og under behandling, sett fra brukers ståsted
• Motivasjon for endring med vekt på brukers aktivitet
• Mestring av somatiske helseforhold
• Mestring av psykisk helse
• Rushistorie og mestring av rus- og avhengighetsproblemer
Gjennom utprøvingen ønsker vi tilbakemelding på om prototypen er forståelig, anvendbart og dekkende. Prototypen er omfattende og gjennom utprøvingen ønsker vi også tilbakemeldinger på hvordan den kan ”slankes”. Forutsatt godkjenning fra datatilsynet vil vi kunne lagre avidentifiserte data fra utprøvingen i en begrenset periode på kvalitetsserver. Dette krever samtykke fra pasientene som deltar.
Utprøvingen har foregått og foregår i Psykiatrisk Ungdomsteam i Sandnes og ved Kronstad DPS, Askøy behandlingssenter, og Rusteamet ved Nordfjord psykiatrisenter; Nordfjordeid. Blant private avtaleinstitusjoner foregår utprøving ved Bergensklinikkene og Rogaland A-senter. Denne utprøvingen avsluttes innen påske 2012. Med bakgrunn i utprøvingen og tilbakemeldinger fra aktuelle behandlere vil vi så utarbeide en ny versjon av registeret og starte trinnvis implementering og justering av denne i løpet av 2012 og 2013. I 2012 starter vi også arbeidet med å søke om konsesjon for kvalitetsregister for rusbehandling.
Helse Vest har gitt KOTFOR i oppdrag å utvikle og prøve ut et kvalitetsregister for rusbehandling. Arbeidet i 2010 har dreid seg om å videreutvikle og systematisere data som ble samlet inn fra brukere, behandlere og ulike skriftlige kilder. Ved årsskiftet hadde vi ferdigstilt en prototyp som skal testes i ulike kliniske settinger inneværende år.Arbeidsgruppen for registeret består av undertegnede; Arild Opheim, Helse - Bergen; Barclay Stevenson, IRIS. Erik Iversen Bergensklinikkene har bistått med tanke på koordinering med etablerte registreringssystemer for rusbehandling. Videre har vi hatt tett samarbeid med KKF, forsknings- og kvalitetsregistre i Helse Vest.
I arbeidet fram mot prøveversjonen som nå foreligger har vi hatt møter med Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering i Tromsø, både for å diskutere utformingen av registeret og utfordringer når det gjelder tekniske løsninger, særlig transport av data mellom journal, NPR og et framtidig kvalitetsregister.
I referansegruppen gikk Britt Ellinor Scott ut og ble er erstattet av Ingrid Rasmussen Strømsvold, Helse Stavanger. Øvrige deltagere er: Linda Os, Helse Førde; Mirjam Hartveit, Helse Fonna; Arild Oppheim, Helse Bergen ; Erik Iversen, Bergensklinikkene; Barclay Stevenson, IRIS; Ane Johannessen, Fagsenter for medisinske kvalitetsregistre;
Sverre Nesvåg, Korfor; Amund Aakerholt, Korfor
Referansegruppen har hatt 3 møter i 2010. Hovedtema på alle møtene har vært diskusjon og kommentarer rundt trestruktur og testversjon av registeret.
Arbeidet inneværende år har i hovedsak bestått i å bearbeide data innhentet gjennom casebeskrivelser, brukererfaringer, klinikererfaringer og forskning (jfr. rapport for 2009) og legge disse inn i en trestruktur. Trestrukturen har så vært utgangspunkt for utarbeidelse av en første elektronisk prøveversjon, prototyp. Denne ble ferdig mot slutten av 2010 vil være klar for utprøving i første del av 2011.
Målsettingen med kvalitetsregisteret er å identifisere innhold i, - og forhold og hendelser rundt behandlingsforløp som bidrar til mestring av skadelig bruk eller avhengighet av rusmidler. Ut fra dette har vi så langt utformet en rundt følgende hoveddimensjonene i utprøvingsversjonen:
• Demografiske opplysninger
• Sosiale forhold, dvs særskilte negative eller positive forhold knyttet til oppvekst og nåværende sosiale situasjon som kan ha betydning for avhengighetsproblemene slik bruker ser det.
• Behandlingsinnsatser, både i aktuell enhet og mellom samarbeidende instanser
• Viktige positive og negative hendelser av betydning for misbruksforløpet, både forut for og under behandling, sett fra brukers ståsted
• Motivasjon for endring med vekt på brukers aktivitet
• Mestring av somatiske helseforhold
• Mestring av psykisk helse
• Rushistorie og mestring av rus- og avhengighetsproblemer
Prototypen omfatter svært mange variabler og i utprøvingen blir det viktig å få tilbakemelding på om den er forståelig, anvendbart og dekkende. Videre er det viktig å prøve ut testversjonen på et så vidt spekter av pasienter som mulig. Vi vil vi teste ut ulike måter å presentere data og å teste ut metoder for å kunne analysere aggregerte data. Det er ikke aktuelt å publisere pasientdata om samles inn.
Da utprøvingen er definert som et forsknings prosjekt er det søkt om godkjenning fra REK. Utprøvingen forutsetter informert samtykke fra aktuelle pasienter.
Etter diskusjon i referansegruppa har vi i første fase av utprøvingen valgt 4 poliklinikker i Helseregionen: Psykiatrisk Ungdomsteam, Sandnes; Gruppepoliklinikk for legemiddelavhengige, Helse Bergen; Ruspoliklinikken ved Bergensklinikkene og Rusteamet ved Nordfjord psykiatrisenter; Nordfjordeid. De fire enhetene er valgt med tanke på å dekke bredden i pasientpopulasjonen i Helseregionen.
Etter utprøving på poliklinisk nivå vil vi så invitere noen døgntiltak til å prøve ut registeret på inneliggende pasienter. Vi vil da også kunne prøve ut hvordan registeret fungerer i samspillet mellom poliklinikk og døgnenhet. Utprøvingen vil foregå til medio 2012
Arbeidet er definert som et utviklingsprosjekt og har i 2009 vært rettet mot å se på hvilke variabler som bør inn i et kvalitetsregister. Et kvalitetsregister for rusbehandling bør ha et livsløps- eller forløpsperspektiv både når det gjelder misbruk og behandling og vil ha mange paralleller med registre for ulike kroniske lidelser.Formålet med kvalitetsregisteret vil være å identifisere innhold i, - og forhold og hendelser rundt behandlingsforløp som bidrar til mestring av skadelig bruk eller avhengighet av rusmidler.
Et kvalitetsregister kan for det første bidra til å bedre behandlingsinnsatsen. Videre kan det bidra til å si noe om hvordan ulike dimensjoner i et behandlings- og misbruksforløp står i forhold til brukers egen aktivitet og hvordan dette påvirker mestring. Til sist, og ikke minst, kan et register på individnivå gi innsikt i og forståelse for egen utvikling med hensyn til behandling og mestring.
I arbeidet med å se på mulige variabler eller indikatorer har vi hentet inn data fra ulike kilder:
• Oppsummert kunnskap (forskning, retningslinjer med mer.)
• Rike casebeskrivelser fra behandlere i ulike behandlingstiltak
• Behandlererfaringer, dvs fra behandlere med lang og variert klinisk praksis
• Brukererfaringer
Ved innhenting av casebeskrivelser uarbeidet vi samtykkeskjema i samarbeid med NSD. Dette fordi beskrivelsene kommer fra ulike foretak og fordi opplysningene kunne være indirekte identifiserbare.
Innspill fra behandlere og brukerer fikk vi gjennom å arrangere idedugnader hvor hensikten var å få fram alle mulige forhold som påvirker behandlingsforløp og livsløp, dvs. forhold som er av betydning for bedring eller som hindrer bedring. I denne fasen av arbeidet med kvalitetsregisteret har vi ønsket å fange variasjonsbredden når det gjelder slike forhold og så systematisere disse som variabler i kvalitetsregisteret.
.
I et forløpsperspektiv vil følgende ledd trolig inngå i et register:
• demografi og sosiale bakgrunnsfaktorer
• behandlingsforløp
• viktige hendelser i brukers liv
• brukers egen aktivitet (under behandling)
• somatisk helse
• psykisk helse
• misbruksforløp
De tre siste leddene vil beskrive utfall av behandling, de tre foregående behandlingsinnsatser.
Vi har startet arbeidet med å systematisere innhentede data i forhold til disse leddene og vil begynne å teste ut mulige modeller for et register inneværende år.
Å utvikle et kvalitetsregisteret for rusbehandling er en utfordrende oppgave og må løses i tett samarbeid med både kliniske miljø og forskningsmiljø. Vi har et godt samarbeid med Fagsenter for medisinske kvalitetsregistre og ønsker å videreutvikle dette. Videre ønsker vi å ha en løpende dialog med rusbehandlingsmiljøene i Helse Vest. Et kvalitetsregister for rusbehandling må oppleves som fornuftig og nyttig fra behandlerståsted. Derfor vil vi arbeide for å gjøre registeret så praktisk anvendbart som mulig og arbeide for tekniske løsninger hvor data lett kan transporteres mellom nåværende registre (NPR), kvalitetsregister og journal.
Vi ønsker at registeret skal bidra til å heve kvaliteten på det arbeidet som gjøres og om mulig inspirere kliniske miljø innen rusfeltet til mer forskning.
Det er opprettet faglig referansegruppe bestående av:
Linda Os, Helse Førde
Mirjam Hartveit, Helse Fonna;
Britt Ellinor Scott, Helse Stavanger
Arild Oppheim, Helse Bergen (har 40% stilling for å arbeide med registeret)
Erik Iversen, Bergensklinikkene (skal også bistå i forhold til koordinering med NPR / KKS)
Barclay Stevenson, IRIS (engasjert som konsulent når det gjelder mulige tekniske løsninger)
Ane Johannessen, leder for Fagsenter for medisinske kvalitetsregistre
Sverre Nesvåg, forskningsleder Korfor
Amund Aakerholt, prosjektleder for kvalitetsregisteret
Deltagere
- Harry Barclay Stevenson Prosjektdeltaker
- Marianne Fjæreide Prosjektdeltaker
- Sverre Nesvåg Leder av forskningsgruppe
- Amund Aakerholt Prosjektleder
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Faglig rapportering, Helse Vest