eRapport

Prioritering på tvers av kliniske fagområder

Prosjekt
Prosjektnummer
911520
Ansvarlig person
Ole Fridtjof Norheim
Institusjon
Helse Bergen HF
Prosjektkategori
Strategiske midler - prioritering
Helsekategori
Generic Health Relevance
Forskningsaktivitet
8. Health Services
Rapporter
2016 - sluttrapport
Delmål 1: Utvikling av metoder for sammenlikning av prioritet på tvers av kliniske fagområder. VI vil nevne fire artikler under dette delmålet. 1. Global, regional, and national disability-adjusted life-years (DALYs) for 315 diseases and injuries and healthy life expectancy (HALE), 1990-2015: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2015. Lancet 2016 10 08;388(10053):1603-1658. 2. Ottersen T, Førde R, Kakad M, Kjellevold A, Melberg HO, Moen A, Ringard Å, Norheim OF. A new proposal for priority setting in Norway: Open and fair. Health Policy 2016 Mar;120(3):246-51. Epub 2016 Jan 18. 3. Frode Lindemark, F. Øystein A. Haaland, ØA; Reidar Kvåle, R; Hans Flaatten, H; Norheim, OF; Johansson, KA. Costs and expected gain in lifetime health from intensive: a distributional CEA. Submitted Critical Care. 4. Hernæs, UJV; Johansson, KA; Ottersen, T; Norheim, OF. The impact of distribution-weighted cost-effectiveness analysis. Submitted Pharmacoeconomics Norheim er medforfatteren på artikkel 1, og prosjektet har benyttet sykdomsbyrdedata fra Institute for Health Metrics and Evaluation for å beregne og sammenlikne sykdommers alvorlighetsgrad på tvers av diagnosegrupper (individuelt helsetap). Metoden er nærmere beskrevet i artikkel 2, og anvendt i artikkel 3 og 4. Ved å benytte fordelingsvektede kostnad-nytte analyser er det mulig å generere prioriteringsrelevant informasjon for prioritering på tvers. Prosjektet har også utviklet et visualiseringsverktøy for beregning av diagnosespesifikk alvorlighetsgrad. Dette vil bli pilot-testet før videre bruk. Delmål 2: Analyse av variasjoner i prioriteringspraksis mellom ulike enheter og på tvers av fagområder 5. Gangstøe JJ, Heggestad T, Norheim OF. Norwegian Priority Setting in Practice - an Analysis of Waiting Time Patterns Across Medical Disciplines. Int J Health Policy Manag 2016 Mar 02;5(6):373-8. Epub 2016 Mar 2. Artikkel 5 studerer variasjon i prioriteringsstatus og ventetid på tvers av utvalgte medisinske disipliner. Graden av differensiering i form av maksimale ventetider varierer fra fagområde til fagområde. Den faktiske ventetiden var meget nær den tilordnede maksimale ventetid. Det var ingen klar sammenheng mellom de faktiske ventetider for pasienter og deres prioritetsstatus (rett eller ikke rett til spesialisert helsehjelp). Delmål 3: Bygge et sterkt fagmiljø for prioritering I samarbeid med Universitetet i Bergen har vi i denne perioden etablert forskningsgruppen Global Health Priorities som teller tilsammen 25 personer, inkludert fem fast ansatte, to postdoktorer og resten er PhD studenter. Tre PhD kandidater (Lindemark, Hernæs og Tranvåg), nå finansiert av UiB, ble rekruttert via såkornmidler fra dette prosjektet. Dette prosjektet har primært hatt som mål å utvikle og anvende metoder for prioritering på tvers. Tilsvarende ideer er lagt fram i NOU 2014: 12 og Stortingsmeldingen om prioritering (Meld. St. 34 (2015–2016)), og det er vårt håp at klarere kriterier og forbedrede metoder også kan få positive konsekvenser for helsetjenesten.
2015
Delmål 1: Utvikling av metoder for sammenlikning av prioritet på tvers av kliniske fagområder. Delmål 2: Analyse av variasjoner i prioriteringspraksis mellom ulike enheter og på tvers av fagområder Delmål 3: Bygge et sterkt fagmiljø for prioriteringDelmål 1: Metoder Fire artikler er ferdigstilt: 1. I Norge har vi 33 kliniske veiledere for prioritering, organisert etter spesialitet. Disse gir råd om tildeling av tilgang til spesialisthelsetjenesten med henvisning til pasient- og brukerrettighetsloven. Johansson og Lindemark har deltatt i Helsedirektoratets revisjon av veilederne med sikte på bedre harmonisering på tvers av kliniske fagområder. Artikkelen, med 39 medforfattere, presenterer revisjonsprosessen og dens resultater. 2. Denne artikkelen beregner, basert på data fra Norsk Intensivregister (NIR) for perioden 2008-2010, alvorlighetsgraden for de som mottok intensivbehandling og helsegevinsten av tiltaket. Dødeligheten i sykehus var 19,4%. Netto helsegevinst av tilbudet i forhold til generell sengepost ble beregnet til å være 0,04 til 1,14 ekstra leveår per pasient. Studien viser en ny metode for bruk av rutinemessig innsamlede registerdata for å beregne og vurdere forventet helsegevinst for intensivpasienter. Metoden kan også benyttes innen andre spesialiteter. Studien drøfter også om prioriteringen av tilgang til intensivbehandling er for streng i Norge. 3. Denne artikkelen beskriver de tekniske og matematiske egenskapene for en marginal vektingsfunksjon for ekstra prioritet til de dårligst stilte. Prioritetsvektede kostnad-effekt analyser kan benyttes for prioritering på tvers av ulike fagområder. 4. Denne artikkelen argumenter for at utvikling, implementering og bruk av kliniske retningslinjer kan bidra til bedre prioritering innen et fagfelt – og kan legge grunnlaget for faktisk prioritering mellom fagområder ved at kriterier og faglige begrunnelser gjøres åpne og eksplisitte. Delmål 2: Variasjoner Tre artikler er ferdigstilt. 5. Denne artikkelen undersøker om Helsedirektoratets prioriteringsveiledere bygger på lik fortolkning, gradering og samlet vurdering av prioriteringsforskriftens tre vilkår. Studien finner betydelig variasjon. Kriteriene for alvorlighet og nytte har signifikant betydning for rett til prioritert helsehjelp, mens kostnadseffektivitet ikke har signifikant påvirkning på rettighetstildelingen. Studien konkluderer med at prioriteringsveilederne er heterogene i både omfang og anbefalinger, og kriteriene har ulik grad av betydning for retten til prioritert helsehjelp. 6. Denne artikkelen studerer variasjon i prioriteringsstatus og ventetid på tvers av utvalgte medisinske disipliner. Data ble hentet fra Norsk pasientregister og inneholder informasjon om elektive henvisninger til 41 sykehus i Helse Vest i 2010. Graden av differensiering i form av maksimale ventetider varierer fra fagområde til fagområde. Den faktiske ventetiden var meget nær den tilordnede maksimale ventetid. Det var ingen klar sammenheng mellom de faktiske ventetider for pasienter og deres prioritetsstatus (rett eller ikke rett til spesialisert helsehjelp). 7. Tilgang til helse og helseutfall viser ofte stor variasjon mellom regioner, sosiale grupper, pasientgrupper - og enkeltpasienter. Denne artikkelen drøfter hvorvidt uforklart helseulikhet er urettferdig, og konkluderer med at i følge flere teorier kan all ulikhet som skyldes faktorer som er utenfor individets kontroll kan anses som urettferdige. Delmål 3 Bygge sterkt fagmiljø for prioritering I samarbeid med Universitetet i Bergen har vi nå etablert forskningsgruppen Global Health Priorities som teller tilsammen 25 personer, inkludert fem fast ansatte, to postdoktorer og resten PhD studenter.
2014
Delmål 1: Utvikling av metoder (basert på likhetsprinsippet, prioritetsvektet helsegevinst og kostnadseffektivitet) for sammenlikning av prioritet på tvers av kliniske fagområder. Delmål 2: Analyse av variasjoner i prioriteringspraksis mellom ulike enheter og på tvers av fagområder Delmål 3: Bygge et sterkt fagmiljø for prioriteringDelmål 1 Norheim har i store deler av 2014 hatt permisjon på grunn av arbeid som leder av Prioriteringsutvalget. Utredningen bygger blant annet på erfaring fra det foreliggende prosjektet. Blant annet foreslås det konkrete prioriteringskriterier for sammenlikning av tiltak på tvers av fagområder: Norges offentlige utredninger: Åpent og rettferdig – prioriteringer i norsk helsetjeneste. NOU 2014: 12. Oslo, 2014. I tillegg til fire publikasjoner listet i rapporten for 2013 har følgende artikler blitt publisert i 2014: 1. Ottersen T. et al, 2014: - Denne artikkelen undersøker kvantitativt hvordan et utvalg respondenter verdsetter vunne kvalitetsjusterte leveår i forhold til om de går til personer med lite eller mye helse over et livsløp. Vi fant at et kvalitetsjustert leveår verdsettes (median respons) 2,5 ganger mer når det går til grupper som kan forvente 25 i stedet for 70 kvalitetsjusterte leveår. 2. Lindemark F. et al, 2014: - Denne artikkelen foreslår en metode for å identifisere hvilke pasientgrupper som er dårligst stilt ved sammenlikning på tvers av fagområder. Metoden bygger på beregning av tapte kvalitetsjusterte leveår med standard behandling. Data er hentet fra eksisterende modeller utviklet for medisinske metodevurderinger (HTA). 3. Norheim OF. et al, 2014: - Denne artikkelen gir anbefalinger om hvilke rettferdighetshensyn som det bør tas hensyn til i tillegg til kostnads-effektivitet ved prioritering på tvers av ulike fagområder. De viktigste hensyn er: tilstandens alvorlighetsgrad, helsetap, realisering av potensiale, sosioøkonomisk ulikhet, geografisk ulikhet, ulikhet mhp kjønn og finansiell beskyttelse. 4. Asada Y. et al, 2014: - Denne artikkelen utvikler en metode for normativ analyse av helseulikhet som kan ta hensyn til ulike aspekter som angår rettferdighetsvurderinger, for eksempel ansvar for egen helse. Delmål 2 To analyser av variasjon i prioriteringspraksis med data fra NPR er underveis, men ikke sluttført dette året. I år har vi publisert fire spesialitetsspesifikke prioriteringsartikler hvor vi går dypere inn indikasjonsterskler for, og nytten av, ulike behandlingstilbud: 1. Annabel Eide Ohldieck, Jan Erik Nordrehaug, Per Olav Vandvik, Margrethe Schaufel, Ole Frithjof Norheim. Implementation of Transcatheter Aortic Valve Insertion (TAVI) in clinical practice: an ethical analysis. Clinical Ethics 2014. DOI: 10.1177/1477750914546761 2. Hernæs UJ, Andersen JR, Norheim OF, Våge V. Work Participation Among the Morbidly Obese Seeking Bariatric Surgery: An Exploratory Study from Norway. Obes Surg. 2014 Jul 1. [Epub ahead of print in 2015]. 3. Engjom HM, Morken NH, Norheim OF, Klungsøyr K. Availability and access in modern obstetric care: a retrospective population-based study. BJOG. 2014 Feb;121(3):290-9. 4. Haaland OA, Lindemark F, Flaatten H, Kvåle R, Johansson KA. A calibration study of SAPS II with Norwegian intensive care registry data. Acta Anaesthesiol Scand. 2014 Jul;58(6):701-8. Delmål 3 Dette året har vi inngått samarbeid med Norsk sykdomsbyrdeprosjekt (FHI, avd. Oslo og avd. Bergen) hvor vi delfinansierer post doc. Ann Kristin Knudsen. Knudsen utfører nå en helseøkonomisk analyse av tiltak innen psykisk helse med utgangspunkt i norske sykdomsbyrdedata (prevalens, mortalitet, morbiditet). Neste steg blir å innarbeide hensyn til rettferdig fordeling i analysen. I tillegg samarbeider vi tett med Universitetet i Bergen.
2013
Målet for den strategiske satsningen Prioritering på tvers: rammeverk, metodeutvikling og analyser av styringsdata, er tredelt: I) å utvikle metoder for å sammenlikne og evaluere prioritering på tvers av kliniske fagområder II) å analysere variasjoner i prioriteringspraksis mellom ulike enheter og på tvers av fagområder III) å bygge et sterkt fagmiljø for forskning om prioriteringDelmål 1 Vårt første delmål er utvikling og forsvar for en metode (likhet eller alvorlighetsvektet medisinsk nytte) for sammenlikning av prioritet på tvers av kliniske fagområder. Her er følgende publikasjoner relevante: Norheim OF. Oxford University Press; 2013. - Denne artikkelen drøfter en helt ny metode for avveining mellom ulike tilstanders alvorlighetsgrad og intervensjoners kostnadseffektivitet. Ottersen T. J Med Ethics. 2013 Mar;39(3):17580. - Denne artikkelen utdyper den normative begrunnelsen for metoder diskutert i artikkelen over. Ottersen T, Mæstad, Norheim, OF. Cost Effectiveness and Resource Allocation 2013, 12:2 - Denne artikkelen undersøker kvantitativt hvordan et utvalg respondenter vil verdsette vunne kvalitetsjusterte leveår i forhold til om de går til personer med lite eller mye helse over et livsløp. Vi fant at et kvalitetsjustert leveår verdsettes (median respons) 2,5 ganger mer når det går til grupper som kan forvente 25 i stedet for 70 kvalitetsjusterte leveår. Johri M, Norheim OF. Int J Technol Assess Health Care 2012 Apr;28(2):12532. - Denne artikkelen oppsummerer alle studier som angir metoder for å integrere likhet med kostnadseffektivitet. Vi drøfter også hvordan tilstanders alvorlighetsgrad er et sentralt element i begrepet “equity”, hvorfor “equity” står sentralt ved vurdering av prioriteringer på tvers, og hvordan dette hensynet kan integreres med kostnadseffektivitet (en annen sentral metode for a sammenlikne prioritet på tvers av ulike intervensjoner). Mæstad O, Norheim OF. Soc Sci Med 2012 Nov;75(10):183643. - Denne artikkelen drøfter betydningen av likhet i sosiale velferdsfunksjoner, en annen metode som kan appliseres ved sammenlikning av prioriteringer på tvers. For året 2014 planlegger vi å gjennomføre analyser basert på metodene beskrevet over, dvs. å beskrive nytte, alvorlighetsgrad og kostnads-effektivitet for et utvalg indikatortilstander fra ulike fagområder, og å sammenholde dette med faktisk volum av disse helsetilbudene i Helse Vest og Helse Bergen. Delmål 2 Denne delen av prosjektet mottok ikke midler i 2013, og er noe forskjøvet i tid. De første resultatene foreligger i en norskspråklig artikkel som er under vurdering. De foreløpige funnene antyder at det er betydelig variasjon på tvers av fagområder i andel pasienter som tildeles rett til nødvendig helsehjelp og i tildeling av fristlengde. Noen fagområder differensierer lite (ortopedi), mens andre differensierer tydeligere (psykiatri). For konkrete diagnoser finner vi at angivelsene i veilederne og tildelt fristlengde sett i forhold til faktisk ventetid skiller godt mellom grupper som etter forskriften bør ha høy og lav prioritet. Tildeling av ventetidsfrister gjenspeiler fagområdenes karakter. Et felles trekk for fagområdene er at starten av helsehjelpen legges tett opp til maksimumventetidsfristen. Videre analyser er planlagt for 2014. I tillegg har vi gjennom sju spesialitetsspesifikke prioriteringsartikler som er innsendt til vurdering men ikke rapportert her, gått dypere inn i indikasjonsterskler for (og nytte av) ulike behandlingstilbud – for senere å kunne sammenlikne og drøfte ulikheter i terskler mellom for eksempel kardiologi, intensivmedisin, rus, fedmekirurgi, obstetrikk og andre spesialiteter. Dette er en langsiktig strategi for metodeutvikling og rekruttering med hensyn på delmål 3. Delmål 3 Vi samarbeider med kliniske fagmiljøer i Helse Vest (flere er også veiledere og medforfattere på våre artikler): Intensivavdelingen, hjerteavdelingen, indremedisinsk avdeling, karkirurgisk avdeling, avdeling for rusmedisin, avdeling for gynekologi og obstetrikk, Helse Bergen, og Kirurgisk avdeling, Helse Førde. Vi har også aktivt rekruttert kandidater (ved hjelp av såkornmidler) fra de kliniske fagmiljøene. To leger som fikk såkornmidler har fått PhD stipend fra Universitetet i Bergen. Vi samarbeider tett med Universitetet i Bergen (som generøst har gitt ekstra støtte til oppbygging av forskningsgruppen for prioritering). Vi har nå pga av støtten fra Helse Vest og UiB etablert en stor og vital forskningsgruppe for prioritering i Norge og innen global helse. Satsingen på insternasjonal og norsk prioriteringsforskning har gitt gode synnergieffekter. Norheims arbeid som leder av det nye Prioriteringsutvalget er også relevant for miljøet. Ottersen, et medlem av forskergruppen, er sekretær for utvalget. Publikasjoner:
2012
Målet for den strategiske satsningen er tredelt: I) å utvikle metoder for å sammenlikne og evaluere prioritering på tvers av kliniske fagområder II) å analysere variasjoner i prioriteringspraksis III) å bygge et sterkt fagmiljø for forskning om prioritering I år vi vil nevne tre studier som særlig angår delmål I: Metodeutvikling.1. Definisjon og estimering av “tilstandens alvorlighetsgrad” I artikkelen “Fairness and priority setting: how to compare severity of disease and effectiveness of interventions on the same scale. A modelling study.” (akseptert for publikasjon i BMJ Open, skrevet av Lindemark F, Norheim OF & Johansson KA), viser vi hvordan ett av tre kriterier i prioriteringsforskriften, sykdommens alvorlighetsgrad, kan fortolkes og estimeres på samme skala som intervensjonens effekt. Vi argumenter for og viser at sykdommens alvorlighetsgrad kan måles som absolutt tap av helsegevinst uten helsehjelp. Dettte har betydning ved prioritering på tvers av fagområder. Vi viser blant annet at alvorlighetsgraden for alvorlig revmatoid artritt er størrre enn for hofteledssartrose, og at dette kan tillegges vekt ved sammenligning av effekt og kostnadseffektivitet. 2. Prioritering av andre gangs ventilkirurgi ved endokarditt hos rusavhengige pasienter. I artikkelen ”Skal de få enda en sjanse? En etisk analyse av andre gangs ventilkirurgi hos rusavhengige pasienter” (under vurdering i Tidsskriftet, skrevet av Ingrid Miljeteig, Steinar Skrede, Jørund Langørgen, Rune Haaverstad, Håkon Sjursen, Ola Jøsendal og Ole Frithjof Norheim) analyserer vi om det er faglig og etisk akseptabelt å ikke prioritere klaffekirurgi til ruspasienter. Flertallet av forfatterne mente etter gjennomgang av den etiske analysen at det som hovedregel bør tilbys ventilkirurgi ved residiv av infeksiøs endokarditt hos rusmiddelavhengige pasienter. Mindretallet mener at det medisinske kunnskapsgrunnlaget er dårlig, og at det må gjøres en individuell vurdering av den enkelte pasient sin rusmestring før operasjon tilbys. Dettte resultatet har betydning ved prioritering på tvers av fagområder fordi det identifiserer utfordringer med hensyn på hvordan sammenligning av evidens, effekt og alvorlighetsgrad kan gjennomføres. Et argument som var avgjørende for flertallet var at at effekten av klaffekirurgi er omtrebnt like stor som effekten ved enkelte kostbare cellegifter som vi velger å prioitere. Et argument som var avgjørende for de som mente at dette tiltaket ikke bør prioriteres var at evidensgrunnlaget er mye svakere enn for enkelte nye cellegifter. 3. Tilgang til fødeinstitusjoner i Norge I Norge har desentralisert omsorg i svangerskap, fødsel og barselstid vært vektlagt. Samtidig ble antallet fødeinstitusjoner redusert fra 95 til 51 mellom 1979 og 2009. Formålet med vårt arbeid er å studere reiseavstand til fødeinstitusjon for kvinner i fertile alder, risiko for ikke-planlagt fødsel utenfor institusjon og komplikasjoner hos mor i forbindelse med fødsel. Vår hypotese er at kvinner i Norge har hatt god og likeverdig tilgang til slike helsetjenester uavhengig av bosted. Første artikkel er basert på Medisinsk Fødselsregisters perinatal database og klargjøres for publikasjon våren 2013. Foreløpige analyser fra dette arbeidet er presentert muntlig nasjonalt og internasjonalt. Vi finner blant annet at fødsler under transport har økt i perioden vi studerer. Utgifter til registerkobling og konferansedeltagelse er finansiert via Helse-Vest. HE mottar lønnsmidler som PhD stipendiat fra institutt for samfunnsmedisinske fag ved UiB. Forskningsutvalget ved institutt for samfunnsmedisin bevilget i 2012 kr 50 000 til dekning av utgifter ved registerkobling og beregning av reiseavstand.
2011
Forskning om prioritering kan med fordel være forankret regionalt og lokalt i nært samarbeid med ledelse og kliniske miljøer på sykehusnivå. Dette prosjektet, som faller inn under feltet helsetjenesteforskning, vil bidra til større kunnskap om bruk av styringsdata, medisinsk metodevurdering og kunnskapsbasert praksis. Prosjektet kan også bidra til at helseforetakene bedre kan tilby befolkningen gode og effektive helsetjenester som blir rettferdig fordelt.Målet for den strategiske satsningen Prioritering på tvers: rammeverk, metodeutvikling og analyser av styringsdata, er tredelt: I) å utvikle metoder for å sammenlikne og evaluere prioritering på tvers av kliniske fagområder II) å analysere variasjoner i prioriteringspraksis mellom ulike enheter og på tvers av fagområder III) å bygge et sterkt fagmiljø for forskning om prioritering Delmål I: metoder for sammenlikning på tvers Tre leger er rekruttert for bruk av såkornmidler til utforming av artikkel 1 og senere søknader om PhD stipend på følgende prosjekter: Frode Lindemark a) Metodeutvikling for sammenligning av effekt og alvorlighetsgrad på tvers av fagområder - QALY metoden b) Planlegger: Prioritering i norsk intensivmedisin: Alvorlighetsgrad, alder, kostnader og forventet nytte hos et utvalg pasienter fra Norsk intensivregister Hilde Engjom c) Complications in Emergency obstetric care in Norway. Analysis according to level of care provision. Annabel Ohldieck d) Ressursbruk, nytte og prioriteringsbeslutninger i livets sluttfase. Hanne Stenberg e) Helseøkonomisk evaluering av intervensjoner for rusmisbrukere versus kreftpasienter: hvilken betydning har vektlegging av sykdommens alvorlighetsgrad (master i helseøkonomi) Delmål II: Analyse av variasjoner i prioriteringspraksis Data fra NPR er mottatt. Prosjektmedarbeider, 6 mnd post doc 100% er under tilsetting. Delmål III: Bygge et sterkt fagmiljø for prioriteringsforskning - I samarbeid med fagmiljøer i Helse Bergen og Klinisk Etisk komite er følgende artikkel under ferdigstilling: Ingrid Miljeteig, Steinar Skrede, Jørund Langørgen, Rune Haaverstad, Ola Jøsendal, Håkon Sjursen, Ole Frithjof Norheim. ”Behandlingsbegrensing ved infeksiøs endokarditt hos rusmiddelavhengige med behov for ventilkirurgi”. - Kurs for helsepersonell og forskere om prioritering, pasientrettigheter, medisinsk metodevurdering og helseøkonomi blir arrangert Sola Strandhotel, april 2012. Vi vil aktivt rekruttere personer fra alle helseforetakene i regionen. - Det har tatt noe tid å rekruttere personer til de planlagte forskningsprosjektene, men følgende personer er nå rekruttert: 1. Kjell Arne Johansson (50% post doc) 2. Ingrid Miljeteig (50% post doc) 3. Frode Lindemark (100 % Phd) 4. Annabel Ohldieck (50% PhD) 5. Hilde Engjom (20% PhD) 6. Hanne Stenberg (master student økonomi) 7. Prosjektmedarbeider for Torhild Heggestad, 6 mnd 100% - under tilsetting 8. Ole Frithjof Norheim (20% forskningsleder) 9. Torhild Heggestad (ca 30% post doc) De fleste startet opp høsten 2011 eller januar/februar 2012. Formidling i media og deltagelse i helsepolitiske fora - Deltagelse på Nasjonal konferanse, Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering, November, 2011. - Norheim sitter i rådet for Nasjonalt Kunnskapssenter
2010
Forskning om prioritering kan med fordel være forankret regionalt og lokalt i nært samarbeid med ledelse og kliniske miljøer på sykehusnivå. Dette prosjektet, som faller inn under feltet helsetjenesteforskning, vil bidra til større kunnskap om bruk av styringsdata, medisinsk metodevurdering og kunnskapsbasert praksis. Prosjektet kan også bidra til at helseforetakene bedre kan tilby befolkningen gode og effektive helsetjenester som blir rettferdig fordelt.Målet for den strategiske satsningen "Prioritering på tvers: rammeverk, metodeutvikling og analyser av styringsdata", er tredelt: I) å utvikle metoder for å sammenlikne og evaluere prioritering på tvers av kliniske fagområder II) å analysere variasjoner i prioriteringspraksis mellom ulike enheter og på tvers av fagområder III) å bygge et sterkt fagmiljø for forskning om prioritering 2010 har vært brukt til oppstart av prosjektet, planlegging, søknad REK og rekruttering av forskningskandidater. Det foreligger ingen forskningsresultater, kun ett teoretisk bidrag til American Journal of Bioethics om betydningen av alder ved prioriteringsbeslutninger. Artikkelen ”Priority to the young or to those with least lifetime health?” argumenterer for at prioritet til yngre personer kan begrunnes ved hjelp av likhetsargumenter: det er de som har fått færrest gode leveår som bør prioriteres først. Det er også publisert en artikkel med tilgrensende problematikk innenfor psykisk helsevern. Pasientforløpene er her fulgt over tid og mellom ulike behandlingsenheter. Ett av resultatene er at tjenestene er svært skjevt fordelt i pasientpopulasjonen, der et lite mindretall bruker over halvparten av ressursene målt i liggedøgn. Det er overførbare metodiske elementer fra denne artikkelen knyttet til analyse av pasientforløp. Delmål I: metoder for sammenlikning på tvers Vi har opprettet en regional referansegruppe med representasjon av fra Helse Stavanger, Helse Fonna, Helse Førde, Helse Vest og Helse Bergen. Vi har aktivt invitert til innspill på prioriteringsrelevante problemstillinger og prosjekter fra hele regionen. Første møte mellom regional referansegruppe, styringsgruppen og forskningsmiljøet var 1. november i Bergen. Vi vil fokusere på analyse av regionale styringsdata fra hele Helse Vest med henblikk på variasjoner i prioriteringspraksis mellom ulike enheter, foretak og fagområder. Målet er å bidra til kartlegging og utjevning av uakseptable forskjeller. Det helsepolitiske målet om likebehandling står sterkt i norsk helsepolitikk. Tre leger er forsøkt rekruttert for bruk av såkornmidler til utforming av artikkel 1 og senere søknader om PhD stipend på følgende prosjekter: a) Metodeutvikling for sammenligning av effekt og alvorlighetsgrad på tvers av fagområder - QALY metoden b) Complications in Emergency obstetric care in Norway. Analysis according to level of care provision. Søknad sendt REK. c) Ressursbruk, nytte og prioriteringsbeslutninger i livets sluttfase. Delmål II: Analyse av variasjoner i prioriteringspraksis Søknad til REK ” Prioritering på tvers - analyse av praksis” ble sendt inn 29.07.10. Det ble søkt om dispensasjon fra taushetsplikten for bruk av pasientdata fra Norsk Pasientregister. I brev av 22/11-2010 er det gjort vedtak om ”Komiteen (REK) utsetter endelig vedtak i saken til søker har besvart merknader knyttet til søknaden. Saken skal deretter opp til ny behandling i komiteen.” Såkornmidler vil bli utlyst i 2011. Delmål III: Bygge et sterkt fagmiljø for prioriteringsforskning Vi har startet med å rekruttere personer fra alle helseforetakene i regionen og vil prioritere prosjekter som faller inn under delmål I og II, og særlig prosjekter som omhandler prioritering av og innen psykiatri og rusomsorg. Vi planlegger et kurs i 2011 for helsepersonell og forskere om prioritering, pasientrettigheter, medisinsk metodevurdering og helseøkonomi. Vi vil aktivt rekruttere personer fra alle helseforetakene i regionen. Formidling i media og deltagelse i helsepolitiske fora - Norheim deltok i en offentlig høring om prioritering arrangert i Bergen av Helse og Omsorgsdepartementet 1. November, 2010. Helseministeren deltok og Norheim var første innleder om temaet tildeling av rett til nødvendig helsetjeneste – med utgangspunkt i prioriteringsveilederne som er utarbeidet i Helse Vest og senere nasjonalt. - ”Puslete politikere: Det er uklokt av helseministeren å legge lokk på prioriteringsdebatten, mener Ole Frithjof Norheim.” Intervju Bergen Tidende, 10. juni, 2010
Vitenskapelige artikler
Gangstøe JJ, Heggestad T, Norheim OF

Norwegian Priority Setting in Practice - an Analysis of Waiting Time Patterns Across Medical Disciplines.

Int J Health Policy Manag 2016 Mar 02;5(6):373-8. Epub 2016 mar 2

PMID: 27285515

Norheim OF

Ethical priority setting for universal health coverage: challenges in deciding upon fair distribution of health services.

BMC Med 2016 May 11;14():75. Epub 2016 mai 11

PMID: 27170046

Ottersen T, Førde R, Kakad M, Kjellevold A, Melberg HO, Moen A, Ringard Å, Norheim OF

A new proposal for priority setting in Norway: Open and fair.

Health Policy 2016 Mar;120(3):246-51. Epub 2016 jan 18

PMID: 26851991

Global, regional, and national disability-adjusted life-years (DALYs) for 315 diseases and injuries and healthy life expectancy (HALE), 1990-2015: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2015.

Lancet 2016 10 08;388(10053):1603-1658.

PMID: 27733283

Andersson AK, Lindemark F, Johansson KA

Priority rules as solutions to conflicting health care rights.

Med Health Care Philos 2016 Sep 03. Epub 2016 sep 3

PMID: 27592208

Lindemark F, Haaland ØA, Kvåle R, Flaatten H, Johansson KA

Age, risk, and life expectancy in Norwegian intensive care: a registry-based population modelling study.

PLoS One 2015;10(5):e0125907. Epub 2015 mai 26

PMID: 26011281

Lawler PR, Norheim OF

Clinical Practice Guidelines as Instruments for Sound Health Care Priority Setting.

Am J Cardiol 2015 Nov 1;116(9):1481-2. Epub 2015 aug 14

PMID: 26342516

Asada Y, Hurley J, Norheim OF, Johri M

Unexplained health inequality--is it unfair?

Int J Equity Health 2015;14():11. Epub 2015 jan 31

PMID: 25637028

Lindemark Frode, Norheim Ole Frithjof, Johansson Kjell Arne

Making use of equity sensitive QALYs: a case study on identifying the worse off across diseases.

Cost Eff Resour Alloc 2014;12():16. Epub 2014 jul 23

PMID: 25089121

Haaland O A, Lindemark F, Flaatten H, Kvåle R, Johansson K A

A calibration study of SAPS II with Norwegian intensive care registry data.

Acta Anaesthesiol Scand 2014 Jul;58(6):701-8. Epub 2014 mai 12

PMID: 24819749

Asada Yukiko, Hurley Jeremiah, Norheim Ole Frithjof, Johri Mira

A three-stage approach to measuring health inequalities and inequities.

Int J Equity Health 2014;13():98. Epub 2014 nov 1

PMID: 25366343

Norheim Ole F, Baltussen Rob, Johri Mira, Chisholm Dan, Nord Erik, Brock DanW, Carlsson Per, Cookson Richard, Daniels Norman, Danis Marion, Fleurbaey Marc, Johansson Kjell A, Kapiriri Lydia, Littlejohns Peter, Mbeeli Thomas, Rao Krishna D, Edejer Tessa Tan-Torres, Wikler Dan

Guidance on priority setting in health care (GPS-Health): the inclusion of equity criteria not captured by cost-effectiveness analysis.

Cost Eff Resour Alloc 2014;12():18. Epub 2014 aug 29

PMID: 25246855

Engjom H M, Morken N-H, Norheim O F, Klungsøyr K

Availability and access in modern obstetric care: a retrospective population-based study.

BJOG 2014 Feb;121(3):290-9. Epub 2013 nov 28

PMID: 24283373

Ottersen Trygve, Mæstad Ottar, Norheim Ole Frithjof

Lifetime QALY prioritarianism in priority setting: quantification of the inherent trade-off.

Cost Eff Resour Alloc 2014;12(1):2. Epub 2014 jan 14

PMID: 24418267

Norheim Ole Frithjof

Priority setting: the importance of incorporating opportunity costs.

Isr J Health Policy Res 2012;1(1):45. Epub 2012 nov 26

PMID: 23181422

Carlsen Benedicte, Hole Arne Risa, Kolstad Julie Riise, Norheim Ole Frithjof

When you can't have the cake and eat it too: a study of medical doctors' priorities in complex choice situations.

Soc Sci Med 2012 Dec;75(11):1964-73. Epub 2012 aug 16

PMID: 22951011

Mæstad Ottar, Norheim Ole Frithjof

A universal preference for equality in health? Reasons to reconsider properties of applied social welfare functions.

Soc Sci Med 2012 Nov;75(10):1836-43. Epub 2012 jul 20

PMID: 22939571

Meland Eivind, Gjelsvik Bjørn, Madsen Steinar, Norheim Ole Frithjof

[Thiazides is still well-founded treatment].

Tidsskr Nor Laegeforen 2012 Aug;132(14):1585; author reply 1585-6.

PMID: 22875113

Johri Mira, Norheim Ole Frithjof

Can cost-effectiveness analysis integrate concerns for equity? Systematic review.

Int J Technol Assess Health Care 2012 Apr;28(2):125-32. Epub 2012 apr 12

PMID: 22494637

Fretheim Atle, Odgaard-Jensen Jan, Brørs Odd, Madsen Steinar, Njølstad Inger, Norheim Ole F, Svilaas Arne, Kristiansen Ivar S, Thürmer Hanne, Flottorp Signe

Comparative effectiveness of antihypertensive medication for primary prevention of cardiovascular disease: systematic review and multiple treatments meta-analysis.

BMC Med 2012;10():33. Epub 2012 apr 5

PMID: 22480336

Wisløff Torbjørn, Selmer Randi M, Halvorsen Sigrun, Fretheim Atle, Norheim Ole F, Kristiansen Ivar Sønbø

Choice of generic antihypertensive drugs for the primary prevention of cardiovascular disease--a cost-effectiveness analysis.

BMC Cardiovasc Disord 2012;12():26. Epub 2012 apr 4

PMID: 22475076

Norheim Ole Frithjof

Priority to the young or to those with least lifetime health?

Am J Bioeth 2010 Apr;10(4):60-1.

PMID: 20379928

Heggestad Torhild, Lilleeng Solfrid E, Ruud Torleif

Patterns of mental health care utilisation: distribution of services and its predictability from routine data.

Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol 2010 Oct. Epub 2010 okt 12

PMID: 20938639

Frode Lindemark, F. Øystein A. Haaland, ØA; Reidar Kvåle, R; Hans Flaatten, H; Norheim, OF; Johansson, KA

Costs and expected gain in lifetime health from intensive: a distributional CEA

Submitted Critical Care

Hernæs, UJV; Johansson, KA; Ottersen, T; Norheim, OF.

The impact of distribution-weighted cost-effectiveness analysis

Submitted Pharmacoeconomics

Tranvåg EJ, Nygaard E, Norheim OF.

Hvordan påvirker prioriteringsvilkårene rettighetstildelingen i Helsedirektoratets prioriteringsveiledere?

Michael 2015; 12: 416–27.

Gangstøe JJ, Heggestad T, Norheim OF

Norwegian priority setting in practice – an analysis of waiting time patterns across medical disciplines

Submitted

Johansson KA, Nygaard E, Herlofsen B, Lindemark F, for the Norwegian clinical priority guidelines author group

1. Access to elective specialised care in Norway: Clinical priority guidelines, patients’ rights and politics

Submitted

Haaland ØA, Lindemark F, Johansson KA.

A flexible formula for incorporating distributive concerns into cost-effectiveness analyses: priority weights

Submitted

Ohldieck AE, Nordrehaug JE, Vandvik PO, Schaufel M, Norheim OF.

Implementation of Transcatheter Aortic Valve Insertion (TAVI) in clinical practice: an ethical analysis

Clinical Ethics 2014. DOI: 10.1177/1477750914546761

Norheim OF.

Atkinson’s index applied to health: can measures of economic inequality help us understand ... priority setting?

In: Eyal N, Hurst S, Norheim OF, Wikler D, (eds). Inequalities in health: concepts, measures, and ethics. New York: Oxford University Press; 2013.

Eyal N, Hurst S, Norheim OF, Wikler D.

Introduction

In: Eyal N, Hurst S, Norheim OF, Wikler D, (eds). Inequalities in health: concepts, measures, and ethics. New York: Oxford University Press; 2013.

Miljeteig I, Skrede S, Langørgen J, Haaverstad R, Jøsendal O, Sjursen H, Norheim OF.

Skal rusmiddelavhengige pasienter tilbys hjerteklaffkirurgi for andre gang?

Tidsskr Nor Laegeforen. 2013;133(9):977-80.

Engjom HM, Morken NH, Norheim OF, Klungsøyr K

Availability and access in modern obstetric care: a retrospective populationbased study

British Journal of Obstetrics & Gynaecology 2013. DOI: 10.1111/14710528.12510

Robberstad B, Askildsen JE, Norheim OF

Styrer budsjettkonsekvens norske refusjonsprioriteringar?

Tidsskr Nor Laegeforen. 2013 Sep 17;133(17):1841-3.

Ottersen T

Lifetime QALY prioritarianism in priority setting

J Med Ethics. 2013 Mar;39(3):175-80.

Ottersen T, Mæstad O, Norheim OF

Lifetime QALY prioritarianism in priority setting: quantification of the inherent trade-off

Ottersen et al. Cost Effectiveness and Resource Allocation 2013, 12:2

Engjom H, Morken N-H, Norheim OF, Klungsøyr K

Emergency obstetric care in Norway

Abstract, muntlig presentasjon, International Federation of Obstetrics and Gynecology World Congress, Okt 8 2012

Engjom H, Morken N, Norheim OF, Klungsøyr K

Tilgang til fødeinstitusjoner i Norge, tidstrender og risiko for fødsel utenfor institusjon

Muntlig presentasjon, Medisinsk Fødselsregisters årlige institusjonsmøte Nov 23 2012

Ohldieck, A, Norheim, OF, Schaufel, MA, Vandvik, PO

Transcatheter Aortic Valve Insertion, TAVI –in older age groups: an ethical analysis of two cases

Konferanse “The International Society on Priorities in Health Care”, Vancouver, Canada. Poster

Ohldieck, A, Norheim, OF, Schaufel, MA, Vandvik, PO

Transcatheter Aortic Valve Insertion, TAVI –in older age groups: an ethical analysis of two cases

Helse Vest sitt seminar om prioriteringer i Norge på Sola strandhotel i juni 2012. Mundtlig presentasjon

Lindemark F, Norheim OF, Johansson KA

Comparative effectiveness and priority setting: how to compare severity of disease and effectiveness of interventions

Abstract presented at the Biennial European Conference of the Society for Medical Decision Making in Oslo, June 10-12, 2012.

Lindemark F, Haaland ØA, Johansson KA.

Alder, risiko og nytte for pasienter i norsk intensivregister 2010.

Foreløpige resultater og analyse presentert på Helse Vest-konferansen ”Prioritering på tvers”, Solastrand, 6.-7. juni 2012.

Lindemark F, Haaland ØA, Kvåle R, Flaatten H, Johansson KA.

Is intensive care rationing too strict in Norway? A registry-based retrospective population and modelling study.

Presentasjon på Norsk intensivregisters fagdag, Gardermoen, 23. November 2012.

Norheim OF.

Etikk og prioritering i en intensivenhet

Presentasjon på Norsk intensivregisters fagdag, Gardermoen, 23. November 2012.

Lindemark F, Norheim OF, Johansson KA

Comparative effectiveness and priority setting: how to compare severity of disease and effectiveness of interventions on the sam

Presentasjon på Norsk intensivregisters fagdag, Gardermoen, 23. November 2012.

1. Norheim OF, Gjelsvik B, Klemsdal TO, Madsen S, Narvesen S, Negård A, et al.

Norway’s new principles for primary prevention of cardiovascular disease: age differentiated risk thresholds.

BMJ. 2011;342:d3626 doi: 10.1136/bmj.d3626.

Doktorgrader
Trygve Ottersen

Greater benefits and the worse off: Specifying and balancing priority-setting principles in health

Disputert:
april 2013
Hovedveileder:
Ole Frithjof Norheim
Deltagere
  • Jan-Magnus Økland Prosjektdeltaker
  • Jurgita Januleviciute Prosjektdeltaker
  • Torhild Heggestad Prosjektdeltaker
  • Kjell Arne Johansson Hovedveileder
  • Frode Lindemark Ph.d.-kandidat
  • Eirik Joakim Tranvåg Ph.d.-kandidat
  • Ole Frithjof Norheim Prosjektleder
  • Margrethe Aase Schaufel Prosjektdeltaker
  • Per Olav Vandvik Prosjektdeltaker
  • John Roger Andersen Medveileder
  • Villy Våge Medveileder
  • Trygve Ottersen Postdoktor
  • Kari Klungsøyr Hovedveileder
  • Nils-Halvdan Morken Medveileder
  • Hilde Marie Engjom Ph.d.-kandidat
  • Ulrikke Johanne Hernæs Ph.d.-kandidat
  • Jan Erik Nordrehaug Medveileder
  • Annabel Eide Ohldieck Prosjektdeltaker
  • Øystein Haaland Prosjektdeltaker
  • Ingrid Miljeteig Postdoktor

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til Faglig rapportering, Helse Vest

Personvern  -  Informasjonskapsler