Brukermedvirkning i tjenesteutvikling
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 911523
- Ansvarlig person
- Finn Trædal
- Institusjon
- Helse Førde HF
- Prosjektkategori
- Strategiske midler - rus, prosjekt
- Helsekategori
- Mental Health
- Forskningsaktivitet
- 5. Treatment Developement, 6. Treatment Evaluation
Rapporter
Forskningsaktiviteten for PhD-studien ble avsluttet i mai 2013.
I tillegg til selve tjenesteutviklingen innenfor organisasjonen er Co-produksjonsmetoden og Tilrettelegging og Undervisningsteamet (TUTeamet) resultater fra forskningen. TUTeamet gjennomfører nå en oppfølgingsstudie der Co-produksjonsmetoden prøves ut (se rapport 2013).Forsker har jobbet med oppfølging av resultatene, oppfølgende forskning og etablering av fremtidig forskningssamarbeid i New Zealand.
Forsker og tilretteleggere har presentert Co-produksjonsmetoden og forskningsfunn i Norge og New Zealand.
Publiseringsarbeidet har latt vente på seg da undertegnede har prioritert oppfølging og nettverksarbeid med tanke på å skape et godt fundament for videre forskning.
TUTeamet har samarbeidet om å prøve ut, evaluere og videreutvikle Co-produksjonsmetoden i en oppfølgingsstudie. Her involveres pasienter/brukere, ansatte og ledelse i tjenesteutvikling. Studien har funnet sted på to av Helse Førdes behandlingsposter: Ved Rusposten Nordfjordeid Psykiatrisenter er utprøvingen ferdig. NAV Vågsøy deltok også her. Ved Distriktspsykiatrisk senter for Ytre Sogn og Sunnfjord gjenstår metodens siste fase. Her deltar også NAV Høyanger.
Co-produksjonsmetoden er delt opp i tre faser, noe er endret etter første utprøvingsperiode: 1. Oppstart 2. Utprøving og 3. Opplæring. Selvmyndiggjøringskurset i fase 1 og 3 tilrettelegger for likestilt kommunikasjon mellom pasienter, personell og ledelse, noe som legger grunnlaget for et godt samarbeidsklima i den påfølgende prosess. Dette er en organisasjonsutviklingsmetode som legger til rette for individuell læring (selvmyndiggjøring), gruppelæring (gruppeintervjuer og dialogseminar) og organisasjonslæring (deltakelse i endringsprosess, dokumentasjon). Skjemaevaluering gjennom alle tre fasene fremmer også erfaringslæring. Idesmia har en sentral rolle som møtearena for videreutvikling av tjenestene, denne implementeres i metodens fase 2 og 3. I fase 3 læres organisasjonene opp til å ivareta co-produksjonen på egen hånd.
Hovedmålet med dette PhD-prosjektet er oppnådd. Resultatet er Co-produksjonsmetoden, den fremmer et likeverdig samarbeid mellom pasienter, personell og ledelse i utvikling av tjenestene. Endringer i organisasjonen som resultat av forskningen: Økt brukermedvirkning, holdningsendring, brukerstyrt plass, opprustning, TUTeamet, metodeutprøving m.m.Co-produksjonsmetoden
Co-produksjonsmetoden er hovedresultatet fra et handlingsorientert forskningssamarbeid. Co-produksjon blir definert som en komplementær samskaping av produkter og tjenester, og begrepet symboliserer et skifte fra brukermedvirkning til et gjensidig partnerskap. Dette er mer enn en brukermedvirkningsmetode. Den er utviklet av pasienter, personell, ledelse og prosjektleder med personell- og brukererfaring, og den fremmer et likeverdig samarbeid mellom tjenesteytere og tjenestebrukere.
Metoden er delt opp i tre faser: 1. Implementering, 2. Integrering og 3. Integrasjon og opplæring. Som en introduksjon har vi laget et Selvmyndiggjøringskurs i fase 1. Her tilrettelegges det for likestilt kommunikasjon mellom pasienter, personell og ledelse. Idesmia er fremdeles i drift i forskningskonteksten, og den har fått en sentral rolle som møtearena for videreutvikling av tjenestene i metodens fase 2 og 3. I fase 3 læres organisasjonene opp til å ivareta co-produksjonen på egen hånd. Vi har innført skjemaevaluering gjennom alle tre fasene.
TUTeamet
Som prosjektleder var mitt ønske å kunne tilby Co-produksjonsmetoden til andre organisasjoner, formidle forskningsresultatene og starte nye forskningsprosjekt. Dermed var det behov for å bygge opp et team med relevant kompetanse som kunne dele på ansvaret for fremtidige oppgaver. Undervisningsprosjektgruppa (tidligere pasient, miljøterapeut og prosjektleder) som ble opprettet etter fagdagene i 2012 (se rap.) ble fundamentet for det som skulle bli Tilrettelegging og Undervisningteamet.
TUTeamet ble etablert i mai 2013. I juni fikk vi en finansieringsgaranti fra Helse Førde for å prøve ut Co-produksjonsmetoden ved to heldøgnsposter i foretaket.Teamet består av prosjektleder og følgende medforskere: Enhetsleder, en miljøterapeut, en tidligere miljøterapeut og en tidligere pasient som nå er mastergradstudent. Mastergradstudenten leder datainnsamlingen i metodeutprøvingen som startet opp i september 2013. Disse medforskerne betegnes herfra som tilretteleggere, for å unngå forvirring når medforskerne i den siste medforskningsperioden omtales.
Medforskningsperioden med samarbeidsfokus
For å vurdere selve metodens bærekraftighet var målsettingen å gjøre prosjektleder overflødig i denne medforskningsperioden. Dermed ble opplæring og ansvarsdelegering til den tidligere pasienten og miljøterapeuten en prioritet. De arrangerte en helgetur med den nye gruppen med medforskere (to ledere, to personell og tre pasienter). Her fikk den tidligere pasienten prøvd ut sin fremtidige rolle i TUTeamet, da han ledet dialogseminaret med medforskerne. Vedkommende ikke hadde vært med i de første medforskningsperiodene, dermed fikk prosjektleder vurdert om metoden kunne læres bort. Medforskerne la frem sine analyser av dialogseminarkapitlene i erfaringsrapporten, og de prioriterte hvilke saker som de ønsket å presentere i det fjerde og siste dialogseminaret i april. Tilretteleggerne veiledet medforskerne i å lede dette dialogseminaret. Prosjektleder hadde primært en observatørrolle og veiledet tilretteleggerne i deres deltakende observasjon. Forslagene fra det siste dialogseminaret ble etter en høring ført inn i erfaringsrapporten av tilrettelegger med pasienterfaring.
Noen andre resultater:
Brukerstyrt plass tilbudet ble åpnet i mai (se rap. 2011)
Tilrettelegger med pasienterfaring hadde hovedinnlegget på årets Samhandlingskonferanse.
TUTeamet har presentert forskningsresultater i Norge og England
I 2012 har forskningssamarbeidet med pasienter, personal og ledelse gjort det mulig å integrere en anvendbar medvirkningsmodell i behandlingsenheten. Hovedmålet om økt brukermedvirkning er oppnådd, det er etablert nye arenaer for personal- og brukermedvirkning, og pasienter inviteres inn, og påvirker i fora de tildligere ikke har hatt tilgang til.I januar ble forskningsteamet med pasientfokus etablert, det besto av medforskere fra pasientene og prosjektleder. De planlagte kursene ble gjennomført og medforskerne fikk kontinuerlig veiledning av prosjektleder. I dette forskningsprosjektet regnes anvendelse og utvikling av følgende forskningsmetode som resultat i seg selv, da forskningsteamets erfaringer med metodebruk er fundamentet for en ny metode for brukermedvirkning.
Medforskerne fikk en gjennomgang av flerstegsfokusgruppeintervjumetoden og erfaringene med pilotintervjuene. I den påfølgende medvirkningsprosessen ble en medforskerinitiert modell til. Denne kan betegnes som ryggraden i brukermedvirkningsmetoden som er under utvikling. Medforskernes gjennomførte 5 medforskerstyrte flerstegsgrupper med personal, pasienter og ledelse. De kvalitetssikret intervjuguiden som personalet hadde laget i 2010 til 5 medforskerstyrte individuelle intervju med pasientene. Prosjektleder var med som observatør (fl.stg.gr.), deltakende observatør (ind. int.) og referent. I mars 2012 presenterte forskningsteamet funnene fra medforskningen i et dialogseminar. Her deltok ledelse, personal og pasienter, og det ble fremmet forslag til utvikling og forbedring av behandlingsenheten. Resultatene fra dette dialogseminaret ble gjengitt i Erfaringsrapportens del 1. Denne rapporten kan betraktes som en foreløpig handlingsplan som kontinuerlig evalueres i løpet av medforskningsperiodene. Medforskerne presenterte også sine erfaringer med flerstegsmetoden i Forum for praksisnærforskning HiHm.
Forskningsteamet laget som planlagt et forslag til selvobservasjonsskjema for personalet. Dette skjemaet fokuserte på kommunikasjon mellom miljøpersonal og pasienter. Skjemaforslaget ble revidert og godkjent av personalet for selvobservasjonsperioden mai-august 2012. Kurs i selvobservasjon til personal ble avlyst pga manglende interesse, og ledelsen ba om en forlengelse av perioden til november av samme grunn.
I august 2012 ble et nytt forskningsteam med miljøpersonal og prosjektleder etablert. Forskningsteamet med personalfokus hadde nesten tilsvarende løp med kursing, 3 medforskerstyrte flerstegsgrupper og 5 individuelle intervju med personal. De presenterte sine funn i dialogseminar 2, og derfra kom det anbefalingene til erfaringsrapportens del 2.
I november var det kommet inn 10 selvobservasjonsskjemaer, dermed var ikke dataene representative og de kunne ikke brukes videre. Som planlagt videreutviklet medforskerne fra personal skjemaet til et observasjonsskjema for pasientenes observasjon av personal. Dette ble sendt på høring til personal og ledelse. Observasjonsperioden ble avlyst både pga en misforståelse og manglende interesse fra personalet.
Ett av hovedresultatene i løpet av 2012 er medforskerne fra pasientenes initiativ: Idesmia. En arena for mer likestilt og dyptgående diskusjon om temaer som opptar pasienter, personal og ledelse, her fremmes også forslag om tjenesteutvikling. Den er fremdeles aktiv i dag.
I tillegg ble det satt opp en arbeidsgruppe med to personal og to pasienter som var med og planlegge tema og innhold i Samhandlingskonferansen for dette året. Et av fremleggene her var fra en medforsker fra personal, om hans erfaringer fra medforskningsprosessen med pasientfokus.
I tråd med funnene om kompetansehevingsbehov har en medforsker fra personal og en tidligere pasient holdt fagdager for personal og ledelse.
Medforsker fra pasientene og en pasient har vært med i en arbeidsgruppe for omstilling av behandlingsstøtte.
Det er også konkrete eksempler på hvordan pasienter, personal og ledelse har brukt flerstegsgruppene og dialogseminarene til å formidle behov for, og gjennomføre tjenesteutvikling og opprustning.
Hovedintensjonen med denne forskningen er å utvikle en metode for brukermedvirkning. Metoden skal tilrettelegge for at pasienter og personell får en reell påvirkning på forbedring av offentlige tjenester. Idealet med denne metoden er at den også opprettholder den endring/forbedring som partene har samarbeidet om å få til.Forskningen finner sted på en psykiatrisk klinikk i Norge. Forskningsfokuset ligger primært på brukermedvirkning, men tanken er at personal og pasienter i partnerskap skal medvirke i tjenesteutvikling. Pasienter, personal og prosjektleder har gjennom dialog og samarbeid blitt enige om et felles mål for forskningen: Å forbedre behandlingstilbudet ved denne enheten. Vi er også enige om at kommunikasjon, samhandling og samarbeid er viktige områder med forbedringspotensial, både mellom pasienter og personal, internt i personalgruppa og oppover i hierarkiet. Med dette som felles fundament for arbeidet videre har prosjektleders rolle gått mer og mer over til å være en oversetter framfor en brobygger mellom partene.
I 2011 har vi bygget på arbeidet som ble gjort i planleggingsdelen (se rapport for 2010, her også om metoden), og dermed gjennomført kursing ut fra prioriterte kompetansehevingsbehov i Felles arbeidsgrupperapport for pasienter og personal. Personal har fått kurs om rusmidler og Motiverende Intervju, og pasientene har fått kurs i selvmotivering. Sammen deltok de på et kurs om kommunikasjon.
I tillegg til den planlagte forskningen er det kommet flere initiativ fra enhetens daværende overlege som både fremmer pasientmedvirkning og åpner for mer definisjonsmakt til både personal og pasienter. I denne sammenheng ble det startet en møysommelig medvirkningsprosess hvor ledelse, pasienter og personal utviklet forslag til rammer for et nytt tilbud. Disse prosjektene er ikke avsluttet, de vil dermed ikke bli omtalt videre før det foreligger en avgjørelse om eventuell oppstart.
I løpet av 2011 har vi også gjennomført en pilotstudie for å teste ut flerstegsfokusgruppeintervju som forskningsmetode. Gruppene ble ledet av medforsker i personalgruppen, og til å begynne med var det med en personal som observerte i gruppene og reflekterte med møteleder. Denne rollen tok prosjektleder over da personalet ikke hadde kapasitet til å følge gruppen hele perioden. Flerstegs-metoden er utviklet med tanke på medvirkning i kunnskapsutvikling, gruppedeltakerne reflekterer rundt ett og samme tema i flere møter etter hverandre. I tillegg forventes det at deltakerne har en aktiv rolle i analyseprosessen rundt referatene fra møtene. Vår erfaring med metoden var at den var veldig krevende både i gjennomføring og når det gjaldt tidsbruk på analysen. Med parallelle prosjekter på gang var det vanskelig for møteleder og prosjektleder å få til en god analyse med medforskerne. Det vurderes fremdeles om metoden er hensiktsmessig for forskningsprosjektet. Den mest fremtredende problematikken med metoden er at den utfordrer den fleksibiliteten det må være rom for i aksjonsforskning. På den ene siden vil det bli mindre tid å følge opp nye tjenesteutviklingsinitiativ fra medforskerne selv, når mye av tiden går med til analyse. På den andre side vil initiativene som bygger på en slik analyseprosess kunne bli mer robuste og gjennomtenkte.
Neste steg i forskningen blir å tilby medforskningskurs til pasientene og personal. Temaene for kurset blir individuelle intervju, observasjon, argumentasjon- og presentasjonsteknikk. Dermed vil medforskerne kunne intervjue, lede flerstegsfokus- og arbeidsgrupper, samt presentere funn i dialogseminar. En ekstern evaluator vil evaluere forskningsprosessen i fokusgrupper, hans analyse blir tatt med i evalueringen om utvikling av en brukermedvirkningsmetode.
Hovedmål, delmål og formidling se rapport 2010.
Dette forskningsprosjektet har primærfokus på å utvikle en metode for brukermedvirkning, som ivaretar både pasienter og sosial- og helsepersonell i offentlige tjenesteutvikling. Metoden som benyttes er handlingsorientert forskningssamarbeid, en metode som muligjør medforskning fra begge gruppene.Forskningen finner sted på en psykiatrisk klinikk i Norge. Forskningsfokuset ligger primært på brukermedvirkning, men tanken er at både personal og pasienter skal medvirke i dette tjenesteutviklingsprosjektet. Utfordringen vil være å skape et trygt og kreativt samarbeidsklima for både pasienter og personal. Prosjektleder vil innledningsvis fungere som brobygger slik at gruppene kan finne fram til en fellesforståelse, deretter er håpet at gruppene bygger broene selv. Begge grupper trekkes tidlig med som medforskere, slik at de kan påvirke forskningsfokuset og definere både utviklingspotensial og begrensninger i behandlingstilbudet. Metoden som benyttes er handlingsorientert forskningssamarbeid, en aksjonsforskningsmetode som muliggjør kompetanseheving, kunnskapsutvikling, dialog og samarbeid.
Høsten 2010 jobbet personal og pasienter i hver sine arbeidsgrupper med prosjektleder for å planlegge forskningsprosessen videre.
Resultatene fra disse arbeidsgruppene ble a) en kartlegging av tjenestenes forbedringspotensial, b) forslag til kompetansehevingstiltak og c) pasientene laget spørsmål til individuelle intervju med personale og motsatt. Disse intervjuene vil bli foretatt i prosjektets neste fase: gjennomføringsdelen. Prosjektleder skrev referatene fra møtene, som etter godkjenning fra medforskerne ble offentliggjort internt i behandlingsenheten for å åpne opp forskningen og å muliggjøre respons fra andre enn medforskerne. Hver av gruppene godkjente også sin arbeidsgrupperapport som ble offentliggjort internt på enheten. Rapportene inneholdt temaer fra arbeidsgruppemøtene, forslag til kompetansehevingstiltak og spørsmål til intervjuene. Rapportene ble gjennomgått i ett fellesmøte, og responsen derfra har bidratt til en endelig fellesrapport som også legges ut for gjennomlesing og respons i behandlingsenheten.
I gjennomføringsdelen er tanken at medforskerne også intervjuer, leder flerstegsfokus- og arbeidsgrupper, samt underviser på kursdagene (kompetansehevingstiltaket) og i dialogkonferansene. Forskningsprosessen vil bli evaluert og analysert med tanke på utvikling av en brukermedvirkningsmetode. Forskningsresultatene formidles gjennom vitenskapelige artikler, i tillegg til en mer tilgjengelig erfaringsrapport/brosjyre som produseres i samarbeid med pasienter og personal.
Hovedmålet med denne forskningen er å utvikle en metode for brukermedvirkning som ivaretar både pasienter og sosial- og helsepersonell i utvikling av offentlige tjenester. Delmålene vil være å dra nytte av pasientenes erfaringsbaserte kompetanse og personalets formelle faglige kompetanse, og å skape klima for god dialog hvor både pasienter og personalet får en reell påvirkning på utforming av tjenestetilbudet. Samtidig er det viktig å integrere pasientkunnskapen i behandlingspraksis, slik at tilbudet blir mer pasientrettet og helhetlig. Et delmål vil også være å dokumentere pasientkunnskapen, for å få en mer nyansert fremstilling av offentlige tjenester.
Målet med dette prosjektet er å legge til rette for brukermedvirkning i tverrfaglig spesialisert rusbehandling og å integrere brukerkunnskapen i behandlingspraksis. Prosjektet vil være et handlingsorientert forskningssamarbeid som fremmer ett likeverdig samarbeid for å utvikle offentlige tjenester.Dette doktorgradsprosjektet planlegges på post 6 i Psykiatrisk Klinikk i Helse Førde (Helse Vest). Målet med prosjektet er å legge til rette for brukermedvirkning i tverrfaglig spesialisert rusbehandling og å integrere brukerkunnskapen i behandlingspraksis. Prosjektet vil være et handlingsorientert forskningssamarbeid (aksjonsforskning) som bl.a. gir rom for undervisning fra tjenestebrukere til personal og motsatt, og som fremmer ett likeverdig samarbeid for å utvikle offentlige tjenester. I denne prosessen vil forskeren, phd-stipendiat Tone Larsen, bidra til brobygging, dialog og samarbeid mellom brukerne og personalet. Prosjektets hovedhypotese er at et handlingsorientert forskningssamarbeid mellom brukere, personal og forsker vil fremme økt brukermedvirkning i tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Gjennom dialog og samspill kan brukerne få en reell påvirkningskraft, og deres brukerkunnskap vil være mulig å integrere i behandlingspraksisen på post 6.
Tidsplan: Begynne innledende samarbeid men brukerne i februar og datainnsamling i desember 2010. Sende søknad om PhD-opptak i løpet av våren 2010, og søknad til REK og NSD til sommeren. Produsere første artikkel om brukermedvirkning våren 2010, andre artikkel fra intervju med brukere juni 2011, tredje artikkel om hele prosessen med det handlingsorientert forskningssamarbeidet (og kappe) i 2013. Offentliggjøre forskningsrapporter og tilslutt en erfaringsrapport, samt erfaringsbrosjyre om brukermedvirkning i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (2011-2015).
Vitenskapelige artikler
Larsen T, Sagvaag H
Brukermedvirkning : mer enn fordeling av makt i tjenesteutvikling
Samarbeidsforskning i praksis.s. 52-67. - Oslo : Universitetsforl., 2011.
Deltagere
- Tone Larsen Prosjektleder
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Faglig rapportering, Helse Vest