Når omsorgen svikter: Barn i risiko for utvikling av psykiske vansker

Når omsorgen svikter: Barn i risiko for utvikling av vanskerDette PhD-prosjektet omhandler barn som har vært utsatt for rusmidler i svangerskapet, eller som har opplevd omsorgssvikt eller overgrep i barndommen. Artikkel 1 er nå "in press", artikkel 2 er snart klar til innlevering, mens arbeidet med artikkel 3 er startet. Totalt 21 av 30 studiepoeng i opplæringsdelen av forskerutdanninger er nå gjennomført.Bakgrunn: Barn som blir utsatt for omsorgssvikt eller seksuelt misbruk har en øket risiko for utvikling av vansker. God og effektiv forebygging og behandling forutsetter kunnskap om forekomst. Å bli utsatt for rusmidler i svangerskapet er en form for prenatal omsorgssvikt, som kan ha alvorlige følger for barnet. Man har per i dag lite konkret kunnskap om omsorgssituasjonen til ruseksponerte barn, og om deres psykiske helse sett i forhold til omsorgssituasjonen. Del I i dette PhD-prosjektet er basert på systematisk litteratursøk, og undersøker: 1) Forekomst av omsorgssvikt av barn i familien i Norden (artikkel 1); og 2) Forekomst av seksuelt misbruk av barn i Norden (artikkel 2). Del II tar utgangspunkt i kvantitative data fra prosjektet «Barn eksponert for rus i svangerskapet» ved Haukeland Universitetssykehus. Her planlegges det to arbeider: 1) En undersøkelse av omsorgssituasjonen til barn som er eksponert for rus i svangerskapet (artikkel 3); og 2) En undersøkelse av sammenhengen mellom omsorgssituasjonen til ruseksponerte barn og deres psykiske helse i førskole- og skolealder (artikkel 4). Oppnådde forskningsresultater: Den første artikkelen i doktorgradsprosjektet, «Prevalence of intrafamilial child maltreatment: a review» (Kloppen, K., Mæhle, M., Kvello, Ø., Haugland, S. Breivik, K.), akseptert for publisering i Child Abuse Review. Artikkel 2, «Prevalence of child sexual abuse: a review» (Kloppen, K., Haugland, S., Breivik, K; Elgen, I., Mæhle, M., Svedin, C.-G.) planlegges innsendt til vurdering i Journal of Child Sexual Abuse i februar d.å. Når det gjelder artikkel 3 og 4 (knyttet til «rusprosjektet»), er dataene innsamlet og lagt inn i forskningsdatabasen i Helse Bergen. Prosjektet er godkjent av REK, og analysene og litteratursøk knyttet til artikkel 3 er påbegynt. Forskningsmiljø: Veilederteam: - Dr. med., spesialist i allmennmedisin, forskningsleder Siren Haugland, RKBU vest, Uni Helse (hovedveileder) - Professor II, dr. med., spesialist i barnepsykiatri og pediatri, Irene Elgen, PBU, Helse Bergen/MOF, UiB (biveileder) - Dr. philos, forsker Magne Mæhle, Høgskulen i Sogn og Fjordane (biveileder). Professor Carl-Göran Svedin, Linköpings Universitet, Sverige, er medforfatter på artikkel 2. To andre kandidater er knyttet til "rusprosjektet": cand. med. Lisbeth Sandtorv og cand. med. Eivind Sirnes. Forskeropplæring: Stipendiaten ble høsten 2012 tatt opp ved forskerprogrammet ved Institutt for klinisk medisin, Det medisinsk-odontologiske fakultet, UiB. Samme høst ble Legeforeningens nettbaserte statistikk-kurs, del II, samt grunnkurset i medisinsk forskning gjennomført. Total 21 av 30 studiepoeng i den obligatoriske opplæringsdelen er nå gjennomført. I august 2013 ble kronikken «Når omsorg blir til sex» trykket i Bergens Tidende (http://www.bt.no/meninger/kronikk/Nar-omsorg-blir-til-sex-2958680.html). Samme kronikk ble senere trykket i Gudbrandsdølen Tidende. Finansiering: Prosjektet ble i 2013 i hovedsak finansiert av Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR). RKBU vest, Uni Helse, tildelte lønnsmidler for to måneder. Høsten 20123 ble det søkt om doktorgradsstipend fra Helse Vest, men uten at søknaden nådde opp i konkurransen med de andre søknadene.

Når omsorgen svikter: Barn i risiko for utvikling av vanskerDette PhD-prosjektet omhandler barn som har vært utsatt for rus i svangerskapet, eller som har opplevd omsorgssvikt eller overgrep i barndommen. I løpet av 2012 ble første artikkel akseptert, artikkel 2 nærmet seg sluttfasen, mens arbeidet med artikkel 3 såvidt ble påbegynt. I tillegg ble deler av den obligatoriske kursdelen i forskerutdanningen gjennomført.Bakgrunn: Barn som blir utsatt for omsorgssvikt eller seksuelt misbruk har en øket risiko for utvikling av vansker. God og effektiv forebygging og behandling forutsetter kunnskap om forekomst. Å bli utsatt for rus i svangerskapet er en form for prenatal omsorgssvikt, som kan ha alvorlige følger for barnet. Man har per i dag lite konkret kunnskap om omsorgssituasjonen til ruseksponerte barn, og om deres psykiske helse sett i forhold til omsorgssituasjonen. Del I i dette PhD-prosjektet er basert på systematisk litteratursøk, og undersøker: 1) Forekomst av omsorgssvikt av barn i familien i Norden (artikkel 1); og 2) Forekomst av seksuelt misbruk av barn i Norden (artikkel 2). Del II tar utgangspunkt i kvantitative data fra prosjektet «Barn eksponert for rus i svangerskapet» ved Haukeland Universitetssykehus. Her planlegges det to arbeider: 1) En undersøkelse av omsorgssituasjonen til barn som er eksponert for rus i svangerskapet (artikkel 3); og 2) En undersøkelse av sammenhengen mellom omsorgssituasjonen til ruseksponerte barn og deres psykiske helse i førskole- og skolealder (artikkel 4). Oppnådde forskningsresultater: I 2012 ble den første artikkelen i doktorgradsprosjektet, «Prevalence of child maltreatment: a review» (Kloppen, K., Mæhle, M., Kvello, Ø., Breivik, K.), akseptert for publisering i Child Abuse Review. Arbeidet med artikkel 2, «Prevalence of child sexual abuse: a review» (Kloppen, K., Haugland, S., Elgen, I., Breivik, K., Mæhle, M., Svedin, C.-G.), nærmer seg nå sluttfasen. Når det gjelder artikkel 3 og 4 (knyttet til «rusprosjektet»), er dataene innsamlet og lagt inn i forskningsdatabasen i Helse Bergen. Prosjektet er godkjent av REK, og analysene knyttet til artikkel 3 er såvidt påbegynt. Forskningsmiljø: Et nytt veilederteam er nå på plass; med dr. med., spesialist i allmennmedisin, forskningsleder Siren Haugland, RKBU vest, som hovedveileder. Biveiledere er professor II, dr. med., spesialist i barnepsykiatri og pediatri, Irene Elgen, PBU, Helse Bergen/MOF, UiB, og dr. philos, forsker Magne Mæhle, RKBU vest/RBUP øst og sør/Høgskulen i Sogn og Fjordane. Professor Carl-Göran Svedin, som er en av de fremste forskerne i Norden når det gjelder omsorgssvikt av barn, er medforfatter på artikkel 2. To andre kandidater er nå knyttet til rusprosjektet; cand. med. Lisbeth Sandtorv og cand. med. Eivind Sirnes. Forskeropplæring: Stipendiaten ble høsten 2012 tatt opp ved forskerprogrammet ved Institutt for klinisk medisin, Det medisinsk-odontologiske fakultet, UiB. Samme høst ble Legeforeningens nettbaserte statistikk-kurs, del II, samt grunnkurset i medisinsk forskning gjennomført. Høsten 2012 var kandidaten i tillegg fagfelle for tidsskriftet Child Abuse Review. I desember ble kronikken «De vanskelige grensene» trykket i Bergens Tidende (http://blogg.bt.no/preik/2012/12/10/de-vanskelige-grensene/). Totalt har kandidaten nå gjennomført 19 av de obligatoriske 30 kurspoengene i opplæringsdelen. Finansiering: Prosjektet ble i 2012 i sin helhet finansiert av Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR). Høsten 2012 ble det søkt om doktorgradsstipend fra Helse Vest og Det medisinsk-odontologiske fakultet, men uten at søknaden nådde opp i konkurransen med de andre søknadene.

Når omsorgen svikter: Barn i risiko for utvikling av vanskerRapporten tar utgangspunkt i arbeidet med artikkel 1 («Prevalence of child maltreatment in the Nordic countries. A review») i det planlagte PhD-prosjektet.Bakgrunn En barndom preget av omsorgssvikt og/eller mishandling gir en betydelig øket risiko for utvikling psykiske vansker. Forekomsten av ulike former for mangelfull omsorg varierer fra land til land, og er påvirket av et samfunns kulturelle verdier, historie og økonomiske forhold. Sammenlignet med England og USA, hvor de mest omfattende forekomststudiene har blitt utført, er de nordiske landene karakterisert av mindre fattigdom, lavere inntektsforskjeller, mindre vold, et generelt høyere utdanningsnivå og et omfattende velferdssystem. I tråd med det man kan forvente ut fra kontekstuelle forhold, blir langt færre barn mishandlet til døde i de nordiske landene sammenlignet med for eksempel USA og England. Imidlertid vet man mindre om forekomsten av omsorgssvikt og mishandling med mindre fatale følger i Norden sammenlignet med det som er funnet i andre vestlige land. Tilsvarende vet man lite om forekomsten av enkelte former for vold og overgrep i familien har blitt redusert de siste tiårene, slik enkelte forskere har funnet er tilfelle for USA og England. Denne studien har som formål å undersøke forekomst av omsorgssvikt og mishandling i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige, gjennom en analyse av nordiske studier publisert de siste 20 årene. Følgende hovedspørsmål søkes besvart: 1. Hva er forekomsten av fysiske og seksuelle overgrep, vanskjøtsel og emosjonell mishandling i de nordiske landene? 2. Er det noen kjønnsforskjeller i forekomst? 3. Har det vært noen endringer forekomsten av mishandling og forsømmelse av barn i familien i løpet av de siste 20 årene? Metode Forekomststudien tar utgangspunkt i systematisk litteratursøk etter relevante nordiske studier i forskningsdatabasene PsycInfo, ISI Web of Science og Embase. Resultatene er drøftet i lys av ulikheter i metodebruk, definisjoner og kontekstuelle forhold. Hovedresultater så langt Jeg jobber nå med sisteutkastet til denne artikkelen, som har medforfatterne Magne Mæhle, Øyvind Kvello og Kyrre Breivik. Resultatene fra tolv vitenskapelige artikler og ti rapporter er inkludert i studien. Våre funn indikerer at det å være vitne til vold i familien kan være mer vanlig enn det å være utsatt for seksuell mishandling eller grov fysisk vold fra en av omsorgsgiverne. Sett på bakgrunn av de alvorlige konsekvensene slike vitneerfaringer kan ha, er det derfor viktig at denne formen for omsorgssvikt blir inkludert i forekomststudier. Vår studie har videre avdekket en mangel på kunnskap om forekomst av forsømmelse og emosjonell mishandling av barn i Norden. Planer for 2012 Jeg har i utgangspunktet følgende planer for 2012: • Ferdigstillelse av artikkel 1 • Jeg planlegger å søke doktorgradsstipend for perioden 2013-2015 fra følgende instanser: Norges Forskningsråd, Extrastiftelsen, Helse Vest og Norske Kvinners Sanitetsforening • Hoveddelen av året planlegges brukt til planlegging av arbeid 2 og 3 i PhD-prosjektet, og til datainnsamling og analysearbeid i forbindelse med arbeid 2

Tidlig hjelp til sped- og småbarn i risikoEn barndom preget av mange belastninger eller av dårlig omsorg gir en betydelig øket risiko for utvikling av psykiske vansker. De første leveårene har vist seg å ha en særlig stor betydning for barnets senere fungering. Derfor fremhever myndighetene behovet for tidlig innsats og økt tverretatlig samarbeid for å bedre forholdene til utsatte barn.Hoveddelen av dette PhD-prosjektet tar utgangspunkt i ett konkret forebyggingstiltak; et konsultasjonsteam ledet av BUP og Bufetat i samarbeid, rettet mot høyrisikobarn i alderen 0-6 år. I denne delen av studien vil vi undersøke risikoforhold og vansker hos de barna som har blitt fanget opp gjennom dette tiltaket, og hvilken hjelp de har fått. Risikobelastning og hjelp til barn av rusmisbrukende foreldre vil bli undersøkt særskilt. I en egen delstudie vil vi undersøke hva man ut fra gjennomførte studier kan si om forekomst av omsorgssvikt og mishandling av barn i Norden, noe man mangler samlet kunnskap om idag. Arbeidet med denne delstudien er nå i sluttfasen, og vil munne ut i den vitenskapelige artikkelen “Prevalence of child maltreatment in the Nordic countries” (medforfattere: Øyvind Kvello og Magne Mæhle). Foreløpige funn tyder på en forekomst av seksuell mishandling som involverer fysisk kontakt med en voksenperson på 2-6% for gutter og 7-15% for jenter under 16 år. Forekomstraten for grov fysisk mishandling varierer fra 4 til 8%. De foreløpige funnene tyder videre på at mellom 7 og 11% av de nordiske ungdommene har vært vitne til vold i hjemmet. Prevalenstallene for seksuelt misbruk er i tråd med det som er funnet i andre vestlige land, mens funnene tyder på en noe lavere forekomst av fysisk mishandling og eksponering for familievold enn det som er funnet internasjonalt. Denne studien har avdekket en mangel på nordiske studier om forekomst av vanskjøtsel og emosjonell mishandling. Videre fremhever artikkelforfatterne behovet for at fremtidige forekomststudier bruker de samme definisjonene på omsorgssvikt og mishandling, alder på respondentene og forholdet til utøver, slik at det blir lettere å sammenligne studiene. ______________________________________ Jeg er også førsteforfatter på fagartikkelen ”Tannhelsetjenesten – en viktig samarbeidspartner og informant for barnevernet når barn utsettes for omsorgssvikt og mishandling”, som ble trykket i Tidsskriftet Norges barnevern i desember 2010. I artikkelen belyser vi hvilken mulighet tannleger og tannpleiere har til å oppdage tegn på omsorgssvikt og mishandling av barn. Vi peker også på noen forutsetninger som må være til stede for at tannhelsepersonell i større grad skal kunne utnyttes som samarbeidspartner for barnevernet. Blant annet fremhever vi behovet for en tydeliggjøring av tannhelsetjenestens rolle i helse- og familiepolitiske styringsdokumenter. Samtidig tar vi til orde for at tannhelsetjenesten gis en plass i tverretatlige drøftingsfora. PhD-prosjektet og de foreløpige resultatene fra forekomststudien ble formidlet i oppslag i Helse Førde-avisen Helsa Vår og i Firda i oktober 2010. Se http://www.helse-forde.no/aktuelt/nyheter/Sider/uroa_over_valdsutvikling_i_heimen.aspx og http://www.firda.no/nyhende/helse/article5329592.ece.

Tidlig hjelp til sped- og småbarn i risiko.Formålet med denne PhD-studien (stipendiat: Kathrine Kloppen, Helse Førde) er å studere erfaringene fra "Konsultasjonsteam for sped- og småbarn i risiko i Sogn og Fjordane.Målsettinger/problemstillinger: Formålet med denne PhD-studien er å beskrive de barna som har blitt drøftet i konsultasjonsteamet med tanke på alder, risikofaktorer, vansker, hvilken hjelp de har fått etter drøftingen og hvilke faktorer som er medvirkende til at teamets råd om omsorgsovertagelse i enkelte av sakene ikke blir fulgt opp av den kommunale barnevernstjenesten. Risikofaktorer, vansker og hjelp til barn av rusmisbrukende foreldre vil bli undersøkt i en egen delstudie. Design/metoder: Det vil i hovedsak bli brukt kvantitativ metode, med utgangspunkt i materialet fra referatene i konsultasjonsteamet og fra innhentede data fra BUP og det kommunale barnevernet. I analysen av dataene vil vi bruke deskriptiv statistikk, for å få frem mønster, frekvens og tendenser. I arbeid 3 vil det også bli brukt kvalitativ metode. Dataene fra dybdeintervjuene med kommunalt barnevernsarbeidere vil bli analysert ved hjelp av diskursanalyse. Resultater så langt: Siden dette prosjektet ble omgjort fra et kortvarig prosjekt til et PhD-prosjekt, foreligger det ingen ferdige resultater fra studien. 2009 ble – i et overordnet perspektiv – brukt til å utforme doktorgradsprosjektet, utarbeide stipendsøknad til Helse Vest og til å få rammebetingelsene rundt prosjektet på plass. Hovedveileder er Øyvind Kvello, NTNU. Prosjektet er i tillegg knyttet til relevante fagmiljøer lokalt, regionalt og nasjonalt, jfr. prosjektbeskrivelsen. Blant annet er dr. psychol. Vibeke Moe, Nasjonalt kompetansenettverkt for sped- og småbarns psykiske helse, med som prosjektmedarbeider. Moes hovedforskningsområde er oppfølging av barn av rusmiddelmisbrukende mødre. Arbeid 1 i prosjektet, som anses å inneha de største etiske problemstillingene, er nå godkjent av REK Vest. REK har bedt om utfyllende opplysninger før komiteen tar stilling til godkjenning av PhD-prosjektet som helhet, men på bakgrunn av godkjenningen av arbeid 1 anser vi at en viktig avklaring nå er på plass. Det er i høst brukt en del tid på å avgjøre hvilke variable som skal være med ved kodingen av det kvantitative materialet. Vi har blant annet lagt vekt på å prøve å få en så god kartlegging som mulig av omsorgsgivernes rusproblematikk, jfr. vedlagte oversikt over variablene som skal inkluderes. Annen rapportering Prosjektet ble lagt frem for drøfting på forskningsseminarer ved KoRFor og RBUP Vest i oktober. Det ble i tillegg presentert på Forskingsdagane i Førde i september og på seminar i regi av ATV og KoRfor i oktober. Driftsmidlene fra KoRFor ble blant annet brukt til å delta på to konferanser ved RBUP øst og sør i Oslo. Kathrine Kloppen har også deltatt på forskerkurs i statistikk (SPSS) ved Helse Førde. Alle kursene kan inngå i kursdelen i forskerutdanningen.