Benzodiazepin-avhengighet og kognitiv fungering
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 911526
- Ansvarlig person
- Ola Jøsendal
- Institusjon
- Helse Bergen HF
- Prosjektkategori
- Strategiske midler - rus
- Helsekategori
- Mental Health
- Forskningsaktivitet
- 5. Treatment Developement
Rapporter
Jeg ønsker i denne kvalitative studien å se nærmere på endringer i relasjoner mellom pasient, pårørende og fastlege gjennom en nedtrapping fra daglig, langvarig bruk av vanedannende legemidler. Jeg ønsker også å undersøke hvilke faktorer som påvirker motivasjon for endring. Endring i kognitiv funksjon og livskvalitet blir undersøkt.En stor pasientgruppe bruker opioider, benzodiazepiner og z-hypnotica daglig over lengre tid enn anbefalt i Felleskatalogen. Det store flertallet av denne gruppen er eldre mennesker. Forskning tyder på at mange får problemer (f.eks. depresjon, angst, balanseproblemer, kognitiv svikt) med slik langtids bruk, og at mange symptomer bedres etter seponering. Det er likevel ofte vanskelig å avslutte forskrivningen. Sannsynligvis er dette styrt av faktorer som problemforståelse, tillit og motivasjon både hos pasient, pårørende og fastlege.
Formål:
•Skaffe til veie grunnleggende kunnskap om legemiddelavhengighet hos eldre (epidemiologi, skadevirkninger og behandlingseffekt)
•Prøve ut og evaluere en intervensjonsmodell (nedtrapping gjennom gradert intervensjon) i samhandling mellom spesialisthelsetjeneste, pårørende og primærhelsetjeneste.
•Evaluere effekt av nedtrapping og seponering gjennom å kartlegge
oEndring av enkle nevropsykologiske parametre: Ganghastighet, balanse, psykiske symptomer og livskvalitet
oKlinisk iintervju med et utvalg pasienter, pårørende og behandlere for å undersøke endring i relasjoner med særlig fokus på tillit og motivasjon.
1. Etter henvendelse fra fastleger i Nordhordland, ønsker Avdeling for rusmedisin å bidra til å gjennomføre et prosjekt knyttet til eldre pasienter (definert som 60 år eller eldre) med langvarig fast bruk (definert som daglig bruk i 6 mndr. eller mer, uavhengig av dose) av ett eller flere medikament innen gruppen pregabalin, opioider, benzodiazepiner eller z-hypnotica,
2. Eksklusjonskriterier:
a. Alvorlig psykisk lidelse (diagnostisert psykose og demens)
b. Alvorlig avhengighet av andre rusmidler (alkohol, narkotika)
3. Kartlegging: Alle pasienter i prosjektet kartlegges med det samme batteriet av tester. Foreslåtte kartleggingsverktøy er:
Kortversjon av Kvalitetsregisteret for rusbehandling (risikofaktorer)
MMS (demens)
SF-36 (Livskvalitet),
HAD (angst og depresjon)
Klinisk intervju med fastlege, pasient og pårørende.
Enkel, nevrologisk test av ganghastighet, balanse og reaksjonstid.
Kartleggingen foretas delvis på fastlegekontoret, av hjemmetjenesten og fysioterapeut, delvis i regi av Avd. for rusmedisin.
Denne undersøkelsen gjennomføres 3 ganger:
- Før nedtrapping starter
- Ved seponering
- 3 mndr etter seponering
4.Gradert intervensjon. Pasientene får skriftlig og muntlig informasjon om risikoen ved langvarig bruk og om nedtrapping som metode. De som ikke klarer å gjennomføre dette, får støttesamtaler hos fastlegen. De som ikke klarer dette, får støttesamtaler hos Poliklinikk voksne, Avd. for rusmedisin. De som trenger institusjonsopphold i hele eller deler av nedtrappingen, kan få dette ved NKS Olaviken, Askøy.
4.Kvalitativ undersøkelse: Et utvalg av pasientene vil bli intervjuet for å undersøke hvilken prosess de har gjennomgått under intervensjonen med særlig fokus på pasient og pårørendes tillit til fastlegen, motivasjon for endring og aktørenes opplevelse av endring i relasjoner fastlege-pasient/pårørende under prosessen. Det blir lagt vekt på å kartlegge hvilke språklige begreper som synes øke pasientens forståelse av problemet og motivere for endring. En tar sikte på å intervjue pasienten selv, en av pasientens pårørende og fastlegen i felles samtale. Intervjuet vil bli skriftlig og som video-opptak (når det gjelder pasienten). Intervjuet blir todelt: Før nedtrapping begynner og 3 mndr etter seponering.
Prosjektet vil få et utvidet perspektiv til også å gjelde psykiske symptomer, livskvalitet og sosial funksjonProsjektbeskrivelse
Formål: Skaffe til veie grunnleggende kunnskap om legemiddelavhengighet hos eldre (epidemiologi, skadevirkninger og behandlingseffekt), prøve ut nye intervensjonsmodeller i samhandling mellom spesialisthelsetjenester og mellom spesialisthelsetjenester, apotek og primærhelsetjeneste (fastleger, hjemmesykepleietjenesten, fysioterapitjenesten).
Grunnlag: En stor pasientgruppe bruker opioider, benzodiazepiner og z-hypnotica regelmessig over lengre tid enn anbefalt i Felleskatalogen. Det store flertallet av denne gruppen er eldre mennesker. Forskning tyder på at mange får problemer (f.eks. depresjon, angst, balanseproblemer, kognitiv svikt) med slik langtids bruk, men det er likevel vanskelig å avslutte forskrivningen pga. abstinensproblemer.
1.Prosjektet skal utrede effekt av intervensjon overfor eldre pasienter (definert som 60 år eller eldre) med langvarig fast bruk (definert som daglig bruk i 6 mndr. eller mer, uavhengig av dose) av ett medikament innen gruppen pregabalin, opioider, benzodiazepiner eller z-hypnotica,
2.Eksklusjonskriterier:
a.Alvorlig psykisk lidelse (diagnostisert psykose og demens)
b.Alvorlig avhengighet av andre rusmidler
3.Kartlegging: Alle pasienter i prosjektet kartlegges med det samme batteriet av tester.
Kortversjon av Kvalitetsregisteret for rusbehandling (risikofaktorer)
MMS og billedhukommelsetest (demens)
SF-36 (Livskvalitet),
HAD (angst og depresjon)
Klinisk intervju med pasient og pårørende.
Enkel, nevrologisk test av balanse og reaksjonstid.
Kartleggingen foretas delvis på fastlegekontoret, av hjemmetjensten og fysioterapeut, delvis i regi av Avd. for rusmedisin.
Denne undersøkelsen gjennomføres 4 ganger: Før nedtrapping starter, på et definert tidspunkt i nedtrappingen (f.eks ved seponering), 3 mndr etter seponering og 12 mndr etter seponering.
4.Gradert intervensjon i samarbeid med fastlegene, NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus, de lokale apotekene og kommunenes hjemmetjenester:
a.Alle pasienter i målgruppen får skriftlig og muntlig informasjon fra fastlege om mulige helseproblemer knyttet til medikamentbruken, og et anbefalt nedtrappingsregime. Begrenset tilbud om oppfølging hos fastlege
b.De pasienter som ikke klarer å trappe ned til seponering ved hjelp av dette blir etter en klinisk vurdering satt opp til poliklinisk nedtrapping i samarbeid med
i.NKS Olaviken Alderspsykiatriske poliklinikk og kommunal hjemmetjeneste ii.Avd. for rusmedisin, poliklinisk behandling
c.De pasienter som ikke klarer å trappe ned til seponering ved hjelp av dette, får tilbud om innleggelse ved NKS Olaviken Alderspsykiatriske sykehus 5.Utvidet nevropsykologisk testing: Et utvalg av pasientene vil få tilbud on en mer inngående nevropsykologisk testing før, under og umiddelbart etter nedtrappingen, oppfølgende testing tre måneder og ett år etter seponering. Anslagsvis bruk av tid til slik testing er 3-4 timer pr pasient.
Fremdriftsplan:
Høsten 2012:
Oppstartmøte med førstelinjen i Nordhordland 28.november
Oppstartmøte med NPS Olaviken 19.desember
Skriftlig invitasjon til førstelinjetjenesten
Pasientinformasjon, samtykkeskjema
Søknad om godkjenning av opplæring som emnekurs for fastlegene
Prosjektgruppe. Svein Skjøtskift (overlege, AFR), Frode Wikne (direktør NKS Olaviken), Linn-Heidi Lunde (psykologspesialist, AFR), Erik Hauge (overlege NKS Olaviken), Astrid Nordrik (fastlege)
Fremdriftsplan: Januar – mars 2013: Informasjon og opplæring fra Avdeling for rusmedisin om nedtrapping, motiverende samtale og relevant testing til involverte parter.
Fra april 2013: Inkludering av pasienter i prosjektet. Foreløpig evaluering av epidemiologi og behandlingsresultat
Fra mars 2014: Evaluering av testresultat kognitiv funksjon, symptomutforming og livskvalitet og fysisk funksjon ett år etter seponering.
Pasienter som bruker benzodiazepiner regelmessig får ofte svekket kognitiv funksjon. Hovedtyngden av denne pasientgruppen er eldre personer. Prosjektet ønsker å gi mer kunnskap om hvordan denne svekkelsen varierer i ulike faser av behandlingforløpet. Vi ønsker også å vite mer om sammenhengen mellom kognitiv funksjon og effekt av behandlingstiltak.Kognitiv funksjon hos pasienter som bruker benzodiazepiner regelmessig
Hensikt:
Hensikten med prosjektet er å undersøke hvilke effekter langvarig, regelmessig bruk av benzodiazepiner har på kognitive funksjoner, hvilke endringer som oppstår eller vedvarer etter nedtrapping og seponering og hvor lenge slike endringer varer. Resultatene vil kunne ha klinisk betydning både for legens vurdering av indikasjon for slik medikamentell behandling (risikovurdering), informasjon til pasienter før iverksettelse av behandling, og informasjon i forbindelse med nedtrapping og/eller seponering. Dokumentert kunnskap om dette vil kunne bidra til bedre behandlingsrutiner ikke bare i helseregionen, men også nasjonalt og internasjonalt.
Bakgrunn:
Benzodiazepinavhengighet er et problem som i dag omfatter en stor del av befolkningen. I gjennomsnittlig bruker 6,3 % av befolkningen en definert døgndose benzodiazepin per dag. Dette tilsvarer ca.60.000 pasienter i Helse Vest sitt opptaksområde. Det er grunn til å anta at dette er en relativt stabil gruppe, fordi det er en begrenset rekruttering og avskalling av slike pasienter. Det er ikke dokumentert positiv behandlingseffekt av langtids benzodiazepinbehandling, og det er derfor grunn til å tro at flertallet langtidsbrukere har problemer med å avslutte behandlingen/tablettinntaket pga. abstinenssymptomer. Vi har lite detaljkunnskap om bruksmønster og brukergrupper, men det er mulig å gi et generelt bilde.
Gjennomføring:
Prosjektet vil rekruttere 150 pasienter over 50 år med minst et års regelmessig bruk av ett eller flere vanedannende legemiddel. Pasientene vil bli forsøkt motivert for nedtrapping og seponering av disse legemidlene, men det er ikke noen forutsetning for å delta i studien at de faktisk klarer å gjennomføre dette. Mange av disse vil også bruke andre legemidler og rusmidler som kan påvirke kognitiv funksjon. Noen av pasientene har aldersspesifikke endringer i hjernefunksjon eller nevrologiske tilstander som kan påvirke den kognitive funksjonen. Pasientene vil bli undersøkt med nevropsykologiske tester og mål for effekt av behandlingsintervensjoner innenfor rusbehandling. Målepunktene vil settes i tilknytning til pasientens behandlingsforløp, f.eks før og etter nedtrapping av vanedannende legemidler, før og etter behandling med antidepressiva, før og etter behandling av hjerneorganisk sykdom. Målepunktene vil således variere i hyppighet fra hver uke til 4 ganger i året. Målingene vil i størst mulig grad bli gjort i pasientens naturlige miljø, det være seg hjemme, i behandlingsinstitusjon eller omsorgsbolig. Pasientene vil bli fulgt over 3 år.
Fremdrift
En forskningsassistent er ansatt, og vil starte medio februar 2012, en beregner oppstart av prosjektet medio mars.
Endring av forutsetninger for og gjennomføring av prosjekt 911526
Prosjektets hensikt er uendret. Da det viste seg vanskelig å rekruttere tilstrekkelig antall pasienter i dette prosjektet, ble prosjektet omarbeidet til å omfatte en annen målgruppe og endret gjennomføring. Det vil ikke bli utført fMRI-undersøkelse av pasientene. Gjennomføringen er forøvrig identisk med protokollen for prosjektet ”Executive functions in patients with substance use disorders: Effects on the course of treatment” som er organisert under KORFOR, der Egon Hagen er prosjektleder.
Prosjektledelse:
Overlege Svein Skjøtskift, Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus
Referansegruppe:
Seksjonsleder Arild Opheim, Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus
Forsker Egon Hagen, KORFOR
Forskningsleder Sverre Nesvåg, KORFOR
Postdoc stipendiat Hilde Gundersen, Institutt for Samfunnsmedisinske Fag, universitetet i Bergen (ISF)
Styringsgruppe:
Forskningsleder Sverre Nesvåg, KORFOR
Avdelingsdirektør Ola Jøsendal, Avd. for rusmedisin
På grunn av for liten tilgang på pasienter har prosjektet ikke startet opp høsten 2010. Tilgangen på pasienter er jevnt økende, midlene er søkt overført til 2011.Prosjektet baseres på et utvalg henviste pasienter til vår poliklinikk for medikamentavhengige.
Pasienter og et tilsvarende matchet antall friske personer vil bli undersøkt med kognitive tester, mens det utføres MR undersøkelse av hjerneaktivitet (fMRI). Undersøkelsene vil foregå tre ganger for pasientene: En undersøkelse mens pasienten har et høyt forbruk av benzodiazepiner, under nedtrapping, og etter at bruken av medikamentene har opphørt.
Studien vil gi ny og avgjørende viktig kunnskap om kognitiv funksjon mens pasientene har henholdsvis høyt, moderat og avsluttet forbruk av benzodiazepiner.
Resultatene fra studien forventes å gi direkte verdi når man skal velge behandlingsmessig tilnærming til pasienter som bruker benzodiazepiner.
Prosjektet skal øke innsikten i kognitive funksjoner under påvirkning av benzodiazepiner. Pasientene vil bli undersøkt med nevropsykologiske tester, og fMRI.Bakgrunn:
Det er velkjent at benzodiazepinavhengige får endringer av nevropsykologisk funksjon, både når det gjelder tradisjonelt kognitive faktorer som hukommelse og oppmerksomhet, men også når det gjelder faktorer som reaksjoner på emosjonelle stimuli.
Målsetting:
Vi trenger mer kunnskap om hva som skjer med disse endringene under nedtrapping og etter seponering av medikamentet. Slik kunnskap vil gi leger et bedre grunnlag for gjøre en risikovurdering av behandlingen før oppstart, og å informere pasienten hvis slik behandling skal startes.
Design:
Vi planlegger å undersøke pasienter ved hjelp av nevropsykologiske tester og fMRI. I tillegg vil det blir utført blodprøver, urinprøver og utredning ved hjelp av spørreskjema. Undersøkelsene blir gjort før nedtrapping, ved seponeringstidspunktet og 12 mndr etter seponering.
25 pasienter i intervensjonsgruppen blir rekruttert fra en poliklinikk for vanedannende legemidler som er planlagt startet 5.april 2010. Sentrale inklusjonskriterer vil være daglig bruk av >1 ddd av minst ett benzodiazepin i mer enn 1 år. Sentrale eksklusjonskriterier vil være alvorlig somatisk lidelse, organisk hjerneskade og alkohol/stoffavhengighet. Øvre aldersgrense blir satt til 65 år, nedre aldersgrense til 25 år. Nedtrappingen vil planlegges til å gå over ca.10 uker. Pasientene vil få gruppebasert samtalebehandling under nedtrapping, og bli tilbudt deltakelse i støttegrupper i etterkant av behandlingen. Det vil også bli rekruttert 25 aldersmatchede friske kontroller.
Økonomiske rammer:
Det er ikke brukt penger på dette prosjektet i 2009. Lønn til en ekstern konsulent i 4 timer er ennå ikke fakturert.
Aktiviteter i 2009
Det er avholdt til sammen 6 møter med hele eller deler av prosjektgruppen.
Prosjektleder har gått på kurs i litteratursøk og litteraturhåndtering.
Prosjektleder har deltatt på konferanse i regi av SERAF om forskning på benzodiazepinavhengighet.
Det har i snart 8 måneder vært en løpende dialog med røntgenavdelingen for å få avklart mulighetene for å benytte Haukeland sitt utstyr i fMRI-undersøkelsen. Dette skal visstnok avgjøres med det første. Det viktigste problemet til avdelingen synes å være ressursmangel.
Aktivitetsplan for 2010:
Poliklinikken vil være i virksomhet fra 6.april, og en tar sikte på å rekruttere pasienter fortløpende til prosjektet. Det vil ikke være realistisk å inkludere mer enn 10 pasienter før sommeren 2010, de resterende 15 i løpet av høsten. De sist inkluderte pasientene vil kunne gjennomføre nedtrappingen til primo april 2011, siste etterkontroll skulle da kunne gjennomføres primo april 2012. Før vi får en avklaring fra Røntgenavdelingen, er budsjettet uendret:
Budsjett:
Billeddiagnostikk 600.000
Nevropsykologisk undersøkelse 100.000
Forsker 50% stilling 250.000
Diverse driftsutgifter 100.000
Samlet 1050.000
Deltagere
- Svein Skjøtskift Prosjektleder
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Faglig rapportering, Helse Vest