Barn , rus og vold
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 911530
- Ansvarlig person
- Sverre Nesvåg
- Institusjon
- Helse Stavanger HF
- Prosjektkategori
- Strategiske midler - rus
- Helsekategori
- Mental Health
- Forskningsaktivitet
- 2. Aetiology
Rapporter
Vi ønsker med denne studien å få mer kunnskap om hvordan fedre som utøver vold i nære relasjoner og som har et problematisk forhold til rusmiddelbruk, opplever seg selv som omsorgspersoner. Vi ønsker å undersøke i hvilken grad de klarer å sette seg inn i barns behov, og hvordan de representerer relasjonen til barna sine mentalt.Rusmiddelmisbruk og utøvelse av vold i nære relasjoner har sammenheng med å vokse opp i et ustabilt hjemmemiljø. Et sentralt funn er den tydelige sammenhengen mellom foreldrenes egne utrygge tilknytningserfaringer på den ene siden, og deres begrensede evne til følelsesregulering, konflikthåndtering, sensitivitet for og fortolkning av barns signaler på den andre. Usikkerhet rundt nærhet og intimitet, impulsivitet, sjalusi, ukontrollert aggresjon, rusmisbruk og manglende evne til følelsesregulering er vanligere hos mennesker som har en utrygg tilknytningserfaring. Et grunnleggende trekk ved disse atferdsmønstre og mellommenneskelige brister er en nedsatt evne til å sette seg inn i andres emosjonelle og tankemessige opplevelse.
De fleste studier rundt forskjell i opplevelse og fortolkning av eget foreldreskap har fokusert på mødre med sped- og småbarn. Noen få studier har tatt utgangspunkt i å undersøke fedres tanker om eget foreldreskap – da med hovedfokus på hvordan minner av å vokse opp med foreldrene sine preger ens stil som far i voksen alder. Her finner man at menn som har en utrygg tilknytningsstil i liten grad viser innsikt i og refleksjon rundt hvordan de som voksne preges av erfaringer de gjorde som barn - noe som fører til at de benytter seg av få, begrenset sensitive og lite empatiske foreldrestrategier overfor sine barn.
I denne studien skal vi undersøke hvordan menn som tar kontakt ved et psykoterapeutisk lavterskeltilbud for personer som utøver vold i nære relasjoner opplever om sin relasjon til sine barn. I tillegg til å bli intervjuet rundt disse temaer, skal mennene også fylle i en del skjemaer som kartlegger deres alkohol- og rusvaner, opplevd stress i foreldrerollen, bruk av vold eller trusler i relasjoner, og om de har opplevd enkelte eller langvarige traumatiske hendelser i livet.
Hensikten med studien er å få bedre kunnskap om hvordan det å vokse opp i ustabile kår preger menn som voksen i foreldrerollen, og hvilke strategier de benytter for å handtere følelsesmessige utfordringer i foreldrerollen.
Prosjektet er søkt godkjent hos Regional komité for medisinsk forskningsetikk.
I løpet av 2012 har vi startet opp datainnsamlingen. Vi har intervjuet 20 menn som har søkt hjelp ved Alternativ til Vold Stavanger for volds- og aggresjonsproblemer i familien rundt deres opplevelse av sin relasjon til et av sine barn. Vi har også screenet disse deltakerne for traumeerfaringer i et livsløpsperspektiv, opplevd foreldrestress, samt rus – og alkoholvaner det siste året.
Prosjektet har blitt presentert på den nordiske konferansen «Barnet og Rusen» i Sandefjord i september 2012 som et plenumsforedrag.
I løpet av 2013 er målet å avslutte datainnsamlingen for den kliniske gruppen og for kontrollgruppen.
Studien skal øke vår kunnskap om hvordan fedre som utøver vold i nære relasjoner og som har et problematisk forhold til rusmiddelbruk opplever seg selv som omsorgspersoner. Særlig ønsker vi å undersøke i hvilken grad de klarer å sette seg inn i barns behov på forskjellige alderstrinn, og hvordan de representerer relasjonen til barna sine mentalt.Rusmiddelmisbruk og utøvelse av vold i nære relasjoner har sammenheng med å vokse opp i et ustabilt hjemmemiljø. Et sentralt funn er den tydelige sammenhengen mellom foreldrenes egne utrygge tilknytningserfaringer på den ene siden, og deres begrensede evne til følelsesregulering, konflikthåndtering, sensitivitet for og fortolkning av barns signaler på den andre. Usikkerhet rundt nærhet og intimitet, impulsivitet, sjalusi, ukontrollert aggresjon, rusmisbruk og manglende evne til følelsesregulering er vanligere hos mennesker som har en utrygg tilknytningserfaring. Et grunnleggende trekk ved disse atferdsmønstre og mellommenneskelige brister er en nedsatt evne til å sette seg inn i andres emosjonelle og tankemessige opplevelse.
De fleste studier rundt forskjell i opplevelse og fortolkning av eget foreldreskap har fokusert på mødre med sped- og småbarn. Noen få studier har tatt utgangspunkt i å undersøke fedres tanker om eget foreldreskap – da med hovedfokus på hvordan minner av å vokse opp med foreldrene sine preger ens stil som far i voksen alder. Her finner man at menn som har en utrygg tilknytningsstil i liten grad viser innsikt i og refleksjon rundt hvordan de som voksne preges av erfaringer de gjorde som barn - noe som fører til at de benytter seg av få, begrenset sensitive og lite empatiske foreldrestrategier overfor sine barn.
I denne studien skal vi undersøke hvordan menn som tar kontakt ved et psykoterapeutisk lavterskeltilbud for personer som utøver vold i nære relasjoner opplever om sin relasjon til sine barn. I tillegg til å bli intervjuet rundt disse temaer, skal mennene også fylle i en del skjemaer som kartlegger deres alkohol- og rusvaner, opplevd stress i foreldrerollen, bruk av vold eller trusler i relasjoner, og om de har opplevd enkelte eller langvarige traumatiske hendelser i livet.
Hensikten med studien er å få bedre kunnskap om hvordan det å vokse opp i ustabile kår preger menn som voksen i foreldrerollen, og hvilke strategier de benytter for å handtere følelsesmessige utfordringer i foreldrerollen.
En del av det teoretiske forarbeidet til prosjektet ble i mai 2010 publisert som fagartikkel i Tidskrift for norsk psykologforening under tittelen ”Barn av rusmisbrukere: Drøfting av sentrale risikofaktorer”.
Aktiviteten i 2011:
1.Metodeopplæring
De tiltenkte deltakerne i forskergruppen gikk i april 2011 på kurs i scoring av Parent Development Interview i regi av Anna Freud Centre i London. Mohaupt ble i juni 2011 sertifisert i metoden og har siden vedlikeholdt scoringsferdighetene gjennom å delta i scoring av PDI transkripter i pågående forskningsprosjekt ved Anna Freud Centre.
2.Pilotstudie
Det ble gjennomført en pilotstudie ved Alternativ til Vold i Stavanger hvor fire klienter gjennomgikk hele den planlagte forskningsprotokoll bestående av screening alkohol – og rusvaner, traumatiske livserfaringer, opplevd foreldrestress og PDI. Erfaringen fra disse gjennomganger tilsier at datainnsamling i forskningsprosjektet slik det er planlagt er praktisk gjennomførbar.
Studien skal øke vår kunnskap om hvordan fedre som utøver vold i nære relasjoner og som har et problematisk forhold til rusmiddelbruk opplever seg selv som omsorgspersoner. Særlig ønsker vi å undersøke i hvilken grad de klarer å sette seg inn i barns behov på forskjellige alderstrinn, og hvordan de representerer relasjonen til barna sine mentalt.Rusmiddelmisbruk og utøvelse av vold i nære relasjoner har sammenheng med å vokse opp i et ustabilt hjemmemiljø. Et sentralt funn er den tydelige sammenhengen mellom foreldrenes egne utrygge tilknytningserfaringer på den ene siden, og deres begrensede evne til følelsesregulering, konflikthåndtering, sensitivitet for og fortolkning av barns signaler på den andre. Usikkerhet rundt nærhet og intimitet, impulsivitet, sjalusi, ukontrollert aggresjon, rusmisbruk og manglende evne til følelsesregulering er vanligere hos mennesker som har en utrygg tilknytningserfaring. Et grunnleggende trekk ved disse atferdsmønstre og mellommenneskelige brister er en nedsatt evne til å sette seg inn i andres emosjonelle og tankemessige opplevelse.
De fleste studier rundt forskjell i opplevelse og fortolkning av eget foreldreskap har fokusert på mødre med sped- og småbarn. Noen få studier har tatt utgangspunkt i å undersøke fedres tanker om eget foreldreskap – da med hovedfokus på hvordan minner av å vokse opp med foreldrene sine preger ens stil som far i voksen alder. Her finner man at menn som har en utrygg tilknytningsstil i liten grad viser innsikt i og refleksjon rundt hvordan de som voksne preges av erfaringer de gjorde som barn - noe som fører til at de benytter seg av få, begrenset sensitive og lite empatiske foreldrestrategier overfor sine barn.
I denne studien skal vi undersøke hvordan menn som tar kontakt ved et psykoterapeutisk lavterskeltilbud for personer som utøver vold i nære relasjoner opplever om sin relasjon til sine barn. I tillegg til å bli intervjuet rundt disse temaer, skal mennene også fylle i en del skjemaer som kartlegger deres alkohol- og rusvaner, opplevd stress i foreldrerollen, bruk av vold eller trusler i relasjoner, og om de har opplevd enkelte eller langvarige traumatiske hendelser i livet.
Hensikten med studien er å få bedre kunnskap om hvordan det å vokse opp i ustabile kår preger menn som voksen i foreldrerollen, og hvilke strategier de benytter for å handtere følelsesmessige utfordringer i foreldrerollen.
Prosjektet er søkt godkjent hos Regional komité for medisinsk forskningsetikk.
I løpet av 2010 har vi utarbeidet forskningsprotokoll, oversatt prosjektets sentrale intervju til norsk, og etablert en forskergruppe som skal gjennomføre prosjektet.
En del av det teoretiske forarbeidet til prosjektet ble i mai 2010 publisert som fagartikkel i Tidskrift for norsk psykologforening under tittelen ”Barn av rusmisbrukere: Drøfting av sentrale risikofaktorer”.
I løpet av 2011 skal vi etter planen gjennomføre en pilotstudie.
Studien skal så gjennomføres i løpet av 2012-2013.
Vitenskapelige artikler
Mohaupt, H & Duckert, F
Barn av rusmisbrukere - drøfting av sentrale risikofaktorer
Tidsskrift for Norsk Psykologforening
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Faglig rapportering, Helse Vest