Nevroborreliose hos barn

Nevroborreliose hos barn.Flåttbitt kan gi borreliainfeksjon. Etter ubehandlet hudinfeksjon vandrer borreliabakteriene oftest til nervesystemet og gir nevroborreliose(NB). Denne form for hjernehinnebetennelse synes økende.Skogflått finnes langs kysten i Sør-Norge. I Europa er Sør-Skandinavia i tillegg til Sentral-Europa regnet for områdene med høyest risiko for borreliasmitte. Sør-Rogaland er i et nasjonalt midtsjikt for borreliasmitte. NB er en meldepliktig infeksjon til Folkehelsa og rapporter viser at barn er oftere smittet enn voksne. Studier har også vist at barn har andre sykdomsbilder enn voksne ved NB med hyppigere hjernehinnebetennelse og lammelse i ansiktsmuskulatur (facialisparese). Nasjonalt er det ingen og internasjonalt er det få store studier på NB hos barn. Derimot er det med utgangspunkt i Agder-fylkene gjennomført forskning på NB hos voksne som har ført til internasjonal oppmerksomhet. NB diagnostikk er vanskelig. Sykdomsbilder kan være vage og varierte. Spinalvæsken må undersøkes med ryggmargsprøve (spinalpunksjon) som kan være ubehagelig for barna. Bakterien kan bare unntaksvis dyrkes eller påvises direkte med DNA metode. En er derfor avhengig av noe usikre antistofftester. Målet for studien er: - beskrive hyppighet av NB hos barn i vår region, beskrive forekomst av symptom og studere sammenheng mellom klinisk presentasjon og laboratoriefunn. - studere hyppighet av nyoppstått facialisparese, studere årsaker og da spesielt hvor ofte facialisparese er forårsaket av NB. - studere hyppighet av hjernehinnebetennelse. Kartlegge årsaker og sammenligne karakteristika ved NB og hjernehinnebetennelse ved andre bakterier og virus. Metode: I 1995 ble det innført ny prosedyre som bl.a. medførte at alle barn med nyoppstått facialisparese og tegn på NB er blitt spinalpunktert. I ettertid har vi studert utvalgte journalopplysninger til alle barn under 14 år innlagt på barneavdelingen ved Stavanger Universitetssykehus med NB og facialisparese i perioden 1996 til 2006, og med hjernehinnebetennelse i perioden 2001 til 2009. Resultat: NB forekommer hos ca 1 av 4700 barn i Sør-Rogaland hvert år. Hyppigst får 6-7 åringer NB (ca 1 av 2000). Internasjonalt er dette blant de høyeste publiserte forekomster. Nesten alle (98 %) hadde hjernehinnebetennelse og 2/3 hadde nyoppstått facialisparese. NB ble diagnostisert fra april til desember. Grad av hjernehinnebetennelse og styrke i antistoffutslag økte proporsjonalt med lengde av sykdomsvarighet. Barn med facialisparese ble raskere diagnostisert enn barn uten facialisparese. Videre har vi funnet at facialisparese oppstår hos barn hele året men med klar opphopning om sommer og tidlig høst. Total hyppighet er høyere enn hva andre har rapportert. Vi fant videre at 6-7 åringer hadde størst risk for facialisparese, tilsvarende som for NB. Vi fant da også at av alle barn som fikk facialisparese så skyltes 2/3 av alle tilfellene NB. Så godt som alle facialisparese tilfeller forårsaket av NB hadde samtidig hjernehinnebetennelse. Som avslutning på prosjektet har vi studert karakteristika hos alle barn med hjernehinnebetennelse innlagt ved SUS i perioden 2001 til 2009. Sammenlignet med tidligere rapportert forekomst i Norge og aktuelle rapporter fra utlandet fant vi en lav forekomst av hjernehinnebetennelse forårsaket av bakterier og virus. En mulig årsak til lavt antall tilfeller kan være effekten av endringer i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet. Etiologisk årsak ble påvist i 89 % av tilfellene med hjernehinnebetennelse. 2/3 av tilfellene med hjernehinnebetennelse skyltes NB. Klinisk bilde og laboratoriefunn kan i stor grad skille NB fra annen hjernehinnebetennelse i barnealder. Alle data er nå publisert.

Nevroborreliose hos barn.Flåttbitt kan gi borreliainfeksjon. Etter ubehandlet hudinfeksjon vandrer borreliabakteriene oftest til nervesystemet og gir nevroborreliose(NB). Denne form for hjernehinnebetennelse synes økende.Skogflått finnes langs kysten i Sør-Norge. I Europa er Sør-Skandinavia i tillegg til Sentral-Europa regnet for områdene med høyest risiko for borreliasmitte. Sør-Rogaland er i et nasjonalt midtsjikt for borreliasmitte. NB er en meldepliktig infeksjon til Folkehelsa og rapporter viser at barn er oftere smittet enn voksne. Studier har også vist at barn har andre sykdomsbilder enn voksne ved NB med hyppigere hjernehinnebetennelse og lammelse i ansiktsmuskulatur (facialisparese). Nasjonalt er det ingen og internasjonalt er det få store studier på NB hos barn. Derimot er det med utgangspunkt i Agder-fylkene gjennomført forskning på NB hos voksne som har ført til internasjonal oppmerksomhet. NB diagnostikk er vanskelig. Sykdomsbilder kan være vage og varierte. Spinalvæsken må undersøkes med ryggmargsprøve (spinalpunksjon) som kan være ubehagelig for barna. Bakterien kan bare unntaksvis dyrkes eller påvises direkte med DNA metode. En er derfor avhengig av noe usikre antistofftester. Målet for studien er: - beskrive hyppighet av NB hos barn i vår region, beskrive forekomst av symptom og studere sammenheng mellom klinisk presentasjon og laboratoriefunn. - studere hyppighet av nyoppstått facialisparese, studere årsaker og da spesielt hvor ofte facialisparese er forårsaket av NB. - studere hyppighet av hjernehinnebetennelse. Kartlegge årsaker og sammenligne karakteristika ved NB og hjernehinnebetennelse ved andre bakterier og virus. Metode: I 1995 ble det innført ny prosedyre som bl.a. medførte at alle barn med nyoppstått facialisparese og tegn på NB er blitt spinalpunktert. I ettertid har vi studert utvalgte journalopplysninger til alle barn under 14 år innlagt på barneavdelingen ved Stavanger Universitetssykehus med NB og facialisparese i perioden 1996 til 2006, og med hjernehinnebetennelse i perioden 2001 til 2009. Resultat: NB forekommer hos ca 1 av 4700 barn i Sør-Rogaland hvert år. Hyppigst får 6-7 åringer NB (ca 1 av 2000). Internasjonalt er dette blant de høyeste publiserte forekomster. Nesten alle (98 %) hadde hjernehinnebetennelse og 2/3 hadde nyoppstått facialisparese. NB ble diagnostisert fra april til desember. Grad av hjernehinnebetennelse og styrke i antistoffutslag økte proporsjonalt med lengde av sykdomsvarighet. Barn med facialisparese ble raskere diagnostisert enn barn uten facialisparese. Videre har vi funnet at facialisparese oppstår hos barn hele året men med klar opphopning om sommer og tidlig høst. Total hyppighet er høyere enn hva andre har rapportert. Vi fant videre at 6-7 åringer hadde størst risk for facialisparese, tilsvarende som for NB. Vi fant da også at av alle barn som fikk facialisparese så skyltes 2/3 av alle tilfellene NB. Så godt som alle facialisparese tilfeller forårsaket av NB hadde samtidig hjernehinnebetennelse. I 2010 har vi studert karakteristika hos alle barn med hjernehinnebetennelse innlagt ved SUS i perioden 2001 til 2009. Sammenlignet med tidligere rapportert forekomst i Norge og aktuelle rapporter fra utlandet fant vi en lav forekomst av hjernehinnebetennelse forårsaket av bakterier og virus. En mulig årsak til lavt antall tilfeller kan være effekten av endringer i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet. Etiologisk årsak ble påvist i 89 % av tilfellene med hjernehinnebetennelse. 2/3 av tilfellene med hjernehinnebetennelse skyltes NB. Klinisk bilde og laboratoriefunn kan i stor grad skille NB fra annen hjernehinnebetennelse i barnealder. Publisering av 4. artikkel og sammenskrivning av PhD gjennomføres våren 2011.