Behandlingseffekt av erytrocyttaferese sammenliknet med fullblodtapping hos pasienter med hemokromatose
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 911551
- Ansvarlig person
- Tatjana Sundic
- Institusjon
- Helse Fonna HF
- Prosjektkategori
- Korttidsprosjekt
- Helsekategori
- Blood
- Forskningsaktivitet
- 6. Treatment Evaluation
Rapporter
Hemokromatose er den hyppigst forekommende arvelige disposisjon for sykdom i Norge. Dette skyldes mutasjoner i HFE-genet, som regulerer kroppens opptak av jern. Økt jernopptak gir i seg selv ikke sykdom, men hvis jernlagrene i kroppen når en viss størrelse, vil det kunne oppstå ødeleggende skade på lever, bukspyttkjertel og hjerte.Blodtapping er eneste tilgjengelige behandling for de som har jernoverskudd og forebygger mot jernoverskudd hos de som har aktuelle genforandringer. Tradisjonelt har denne behandlingen foregått ved tapping av fullblod, mens jernet er lagret bare i de røde blodcellene. Vi har derfor undersøkt om tapping av bare røde blodceller (erytrocytter) ved maskinell(aferese) prosedyre virker bedre enn tradisjonell fullblodtapping. En fordel med maskintapping er at dobbelt så mange røde blodceller kan fjernes per prosedyre i forhold til fullblodtapping. Dette reduserer behandlingstid for pasientene, men de maskinelle prosedyrene er mer krevende for personalet. I tillegg unngås tap av blodplasma og blodplater, slik det er ved fullblodtapping.
65 pasienter (7 kvinner og 58 menn) ble inkludert i studien. Etter loddtrekning (randomisering) ble de fordelt til to grupper (maskintapping og fullblodtapping). Vi fant at det er signifikant forskjel i fall av jernlagrene (ferritin) i de to gruppene.Jernlagrene gikk raskere ned i aferese gruppen og det kunne påvises allerede etter 8 uker. Det var ingen forskjell i effekt på hemoglobinkonsentrasjonen, det vil si at det ikke kom uønsket anemiutvikling i noen av gruppene. Bivirkningshyppigheten var også lik for de to behandlingsalternativene. Personellressursene som ble brukt i pasientarbeidet var høyere i gruppen som ble behandlet med maskintappinger. Utgiftene til tappeutstyr er også høyere ved maskintapping fordi det brukes dyre sett i forhold til enkle blodposer.
Konklusjon: Selv om jernlagrene går raskere ned ved bruk av maskineltapping skal man være forsiktig med å konkludere at erytrocyttaferese er å foretrekke som behandlingsmåte for pasienter med hemokromatose i forhold til fullblodtapping.
Behandlingseffekt av maskintapping (erytrocyttaferese) sammenliknet med fullblodtapping hos pasienter med jernoverskudd (hemokromatose)Hemokromatose (jernoverskudd) er den hyppigst forekommende arvelige disposisjon for sykdom i Norge. Dette skyldes mutasjoner i HFE-genet, som regulerer kroppens opptak av jern. Økt jernopptak gir i seg selv ikke sykdom, men hvis jernlagrene i kroppen når en viss størrelse, vil det kunne oppstå ødeleggende skade på vev i livsviktige organer som lever, bukspyttkjertel og hjerte. Blodtapping er eneste tilgjengelige behandling for de som har jernoverskudd og forebygger mot jernoverskudd hos de som har aktuelle genforandringer. Tradisjonelt har denne behandlingen foregått ved tapping av fullblod, mens jernet er lagret bare i de røde blodcellene. Vi har derfor undersøkt om tapping av bare røde blodceller (erytrocytter) ved maskinell prosedyre virker bedre enn tradisjonell fullblodtapping. En fordel med maskintapping er at dobbelt så mange røde blodceller kan fjernes per prosedyre i forhold til fullblodtapping. Dette reduserer behandlingstid for pasientene, men de maskinelle prosedyrene er mer krevende for personalet. I tillegg unngås tap av blodplasma og blodplater, slik det er ved fullblodtapping.
67 pasienter (9 kvinner og 58 menn) ble inkludert i studien. Etter loddtrekning (randomisering) ble de fordelt til to grupper (maskintapping og fullblodtapping). Vi fant at effekten på jernlagrene var lik for de to behandlingsgruppene både når det gjaldt tid for reduksjon og grad av redusert jernlager. Tilsvarende var det ingen forskjell i effekt på hemoglobinkonsentrasjonen, det vil si at det ikke kom uønsket anemiutvikling i noen av gruppene. Bivirkningshyppigheten var også lik for de to behandlingsalternativene. Personellressursene som ble brukt i pasientarbeidet var betydelig (statistisk signifikant) høyere i gruppen som ble behandlet med maskintappinger. Utgiftene til tappeutstyr er også langt høyere ved maskintapping fordi det brukes dyre sett i forhold til enkle blodposer.
Konklusjon: Vi fant ingen fordeler ved bruk av erytrocyttaferese som behandlingsmåte for pasienter med hemokromatose i forhold til fullblodtapping.
Vitenskapelige artikler
Sundic T,Hervig T,Berentsen S
Erythrocytapheresis is not superior to whole blood phlebotomy in patients with hereditary hemochromatosis.
[15th congress of the European Hematology Association, Barcelona, Abstract 1826]. Haematologica 2010; 95(Suppl 2): 706-707.
Sundic T, Hervig T, Berentsen S
Erythrocytapheresis is not superior to whole blood phlebotomy in patients with hereditary hemochromatosis
Hematologica 2010; 95(Suppl 2):706-707. Presentert 15th congress of the European Hematology Association, Barcelona, abstract 1826
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Faglig rapportering, Helse Vest