eRapport

Post-transplant adoptive t-cell immunotherapy

Prosjekt
Prosjektnummer
911566
Ansvarlig person
Anita Ryningen
Institusjon
Helse Bergen HF
Prosjektkategori
Forskningsprosjekt
Helsekategori
Blood
Forskningsaktivitet
5. Treatment Developement
Rapporter
2012
For pasienter med akutte leukemier og immunologiske forstyrrelser er stamcelletransplantasjon en del av standard behandling etter kjemo- og stråleterapi. Tiden etter transplantasjon er forbundet med forringet immunforsvar. Dette prosjektet har som mål å forbedre støttebehandlingen etter stamcelletransplantasjon.Pasienter som raskt får opp nivået av immunkompetente CD4+ T-celler er dem som klarer seg best. Isolering og formering av stamceller og tidlige forløpere av særlig T-celler og deretter immunologisk stimulering av disse in vitro og gjerne sammen med kunstige antigen presenterende kuler før de gis tilbake til pasient, er derfor en strategi vi vil benytte for raskt å gjenopprette normal produksjon av viktige immunologiske celler som kan bekjempe de gjenværende leukemiske cellene og i forsvaret mot bakterier/virus. Prosjektet har som mål å utvikle målrettede celleprodukter for støtteterapi etter transplantasjon for at regenerering av benmargen skal gå raskere og mer effektiv fjerning av gjenværende cancerceller. Dette vil vi gjøre ved: (1) Donor lymfocytt infusjon; donors egne T-celler gis tilbake som en booster ved tidlige signaler på minimal residue disease (MRD) for å trigge immunsystemet til å angripe cancercellene. (2) Ekspansjon og aktivering av T-celle subsets in vitro. (3) Co-kultur av lymfocytter med CD3 og CD28 konjugerte kuler som kunstige antigenpresenterende celler (APC) in vitro. Celleproduktene gitt i rette doser og til rett tid etter transplantasjon kan forhåpentligvis gi færre bivirkninger og kan tilbys pasienter som ikke kan få allogen transplantasjon grunnet høy behandlingsrelatert sykdom og død. Parallelt med dette vil vi undersøke effekter av blodplater på stamceller. Blodplater gis parallelt og i etterkant av stamcelleterapi og vil avgi flere løselige aktivatorer på stamcellemodning, mikrovesikler som aktiverer plater og koagulasjon og exosomer med ukjente mekanismer, men som tenkes og bl.a. virke på immunforsvaret. Effektene av blodplater som gis sammen med stamcelleprodukter og fra pasientens egne plater i sirkulasjonen for gjenoppbyggelse av normal hematopoese etter HSC-transplantasjon er ikke kjent og danner utgangspunktet for dette prosjektet.
2011
For pasienter med alvorlige blodsykdommer (akutte leukemier og immunologiske forstyrrelser) er stamcelletransplantasjon en del av standard behandling etter kjemo- og stråleterapi. Det kan ta opp til flere år å få i gang produksjon av fungerende blodceller etter transplantasjon og tiden er forbundet med forringet immunforsvar.Pasienter som raskt får opp nivået av immunkompetente CD4+ T-celler er dem som klarer seg best. Isolering og formering av stamceller og tidlige forløpere av særlig T-celler og deretter immunologisk stimulering av disse in vitro og gjerne sammen med kunstige antigen presenterende kuler før de gis tilbake til pasient, er derfor en strategi vi vil benytte for raskt å gjenopprette normal produksjon av viktige immunologiske celler som kan bekjempe de gjenværende leukemiske cellene og i forsvaret mot bakterier/virus. Prosjektet har som mål å utvikle målrettede celleprodukter for støtteterapi etter transplantasjon for at regenerering av benmargen skal gå raskere og mer effektiv fjerning av gjenværende cancerceller. Dette vil vi gjøre ved: (1) Donor lymfocytt infusjon; donors egne T-celler gis tilbake som en booster ved tidlige signaler på minimal residue disease (MRD) for å trigge immunsystemet til å angripe cancercellene. (2) Ekspansjon og aktivering av T-celle subsets in vitro. (3) Co-kultur av lymfocytter med dendritiske celler (DC) og CD3 og CD28 konjugerte kuler som kunstige antigenpresenterende celler (APC)in vitro. Celleproduktene gitt i rette doser og til rett tid etter transplantasjon kan forhåpentligvis gi færre bivirkninger og kan tilbys pasienter som ikke kan få allogen transplantasjon grunnet høy behandlingsrelatert sykdom og død. Det har blitt samlet inn prøver fra pasienter med akutt myelogen leukemi (AML) og myelodysplatisk syndrom (MDS, tidligere kalt pre-leukemi) der transplantasjon er en del av behandlingstilbudet for pasienter under 65 år. Det har blitt analysert prøver fra noen tidligere MDS pasienter som er lagret i BioBank. Spesielle markører for ulike typer hvite celler; generelle stamcellemarkører sammen med ulike T-celle markører, regulatoriske T-celler, NK-celler og dendritiske celler er analysert. Mengden av de ulike markørerene sier oss noe om sammensetningen av hvite celler og hvor modne de er, dvs. hvor immunologisk potent de er. Resultatene vil sammenlignes med kontroller (friske blodgivere). Celler fra pasienter som samles inn fremover vil dyrkes og stimuleres spesielt for å øke ekspansjonen og aktivere dem immunologisk. Prosjektet har det siste året vært satt på vent og vil startes opp igjen i løpet av 2012.
2010
For pasienter med alvorlige blodsykdommer (akutte leukemier og immunologiske forstyrrelser) er stamcelletransplantasjon en del av standard behandling etter kjemo- og stråleterapi. Det kan ta opp til flere år å få i gang produksjon av fungerende blodceller etter transplantasjon og denne tiden er forbundet med et forringet immunforsvar.Hematopoetiske stamceller i benmargen kan ved rett stimulans modnes og gi opphav til alle blodcellene våre; røde blodceller som frakter oksygen rundt i kroppen, blodplater som tetter hull i blodåreveggen og flere ulike hvite celler som utgjør immunforsvaret vårt. En del ganske umodne stamceller vil ved rette stimuli raskt kunne ekspandere og danne store mengder av forløpere for bestemte typer blodceller. Dette er grunnen til at ganske få stamceller som transplanteres kan produsere nok blodceller til å gjenopprette blodcelleproduksjon i benmargen til pasienten. For pasienter som ikke får diagnoserelatert tilbakefall er infeksjoner forårsaket av virus og bakterier den viktigste årsaken til død de første månedene etter transplantasjon. Dette skjer fordi immunforsvaret med de ulike typene av hvite celler ennå ikke har klart å regenerere seg. Det viser seg at pasienter som raskt får opp produksjonen av CD4+ T-celler, er dem som klarer seg best. Disse T-cellene er viktige siden de samarbeider med både aktiveringen av B-celler og cytotoksiske T-celler. Isolering og formering av stamceller og tidlige forløpere av særlig T-celler og deretter immunologisk stimulering av disse før de gis til pasient, er derfor en strategi for å raskt gjenopprette normal produksjon av viktige immunologiske celler som kan bekjempe den gjenværende leukemien og forsvaret mot bakterier/virus. Vi har i dette første året av prosjektet startet arbeidet med å samle inn prøver fra pasienter med akutt myelogen leukemi (AML) og myelodysplatisk syndrom (MDS, tidligere kalt pre-leukemi) der transplantasjon er en del av behandlingstilbudet for pasienter under 65 år. Samtidig har vi analysert prøver fra tidligere MDS pasienter som er lagret i BioBank. Spesielle markører for ulike typer hvite celler; generelle stamcellemarkører sammen med ulike T-celle markører, regulatoriske T-celler, NK-celler og dendritiske celler er analysert. Mengden av de ulike markørerene sier oss noe om sammensetningen av hvite celler og hvor modne de er, dvs. hvor immunologisk potent de er. Resultater vil samles opp i prosjektperioden og sammenlignes med kontroller (friske blodgivere). Celler fra pasienter som samles inn fremover vil også dyrkes og stimuleres spesielt for å øke ekspansjonen og aktivere dem immunologisk.
Vitenskapelige artikler
Cacic DL, Hervig T.

Anemia Treatment of Lymphoproliferative Malignancies with Erythropoiesis stimulating agents: an overview of state of the art.

Transf Aphr Science, in press.

Strandenes G, Cap AP, Cacic D, Lunde TH, Eliassen HS, Hervig T, Spinella PC

Blood Far Forward-a whole blood research and training program for austere environments.

Transfusion. 2013 Jan;53 Suppl 1:124S-30SnPubMed PMID: 23301964.

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til Faglig rapportering, Helse Vest

Personvern  -  Informasjonskapsler