eRapport

Lifestyle and environmental risk factors for COPD

Prosjekt
Prosjektnummer
911579
Ansvarlig person
Ane Johannessen
Institusjon
Helse Bergen HF
Prosjektkategori
Forskerutdanning - postdoc
Helsekategori
Respiratory
Forskningsaktivitet
2. Aetiology
Rapporter
2015
Vi ønsket å kartlegge hvordan risikofaktorer knyttet til miljø og livsstil er assosiert med kols og kols-prognose. Postdoc-prosjektet baserer seg på data fra Hordalandsundersøkelsen, GenKOLS, BergenKOLS, Respiratory Health in Northern Europe (RHINE), og European Community Respiratory Health Survey (ECRHS), og har bidratt med følgende resultater:1) LAV SOSIOØKONOMISK STATUS FØRER TIL DÅRLIG LUNGEHELSE. Hordalandsundersøkelsen/GenKOLS:1664 voksne i alderen 26-82 år. Menn med lav utdannelse og lav yrkesmessig status hadde mer nedgang i lungefunksjon enn andre menn. Vi fant ikke like sterk sammenheng for kvinner. At lav sosioøkonomisk status fører til dårlig lungefunksjon for menn, har sannsynligvis å gjøre med livsstilsfaktorer som usunt inneklima, dårligere materiell standard, mer usunt kosthold og mindre fysisk aktivitet. Publisert i topptidsskriftet Eur Respir J i 2010. 2) PASSIV RØYK I BARNDOM ØKER FAREN FOR Å FÅ KOLS SOM VOKSEN. BergenKOLS: 433 voksne i alderen 40-79 år. Kvinner som var utsatt for passiv røyk i barndom hadde nesten 2 ganger høyere odds for å få kols som voksne enn ueksponerte kvinner. Menn som var utsatt for passiv røyk i barndommen hadde 1.5-1.7 ganger høyere odds for å utvikle symptomer på kols enn ueksponerte menn. Byrden kols representerer i samfunnet kan reduseres dersom barn ikke blir eksponert for passiv røyk. Publisert i Respirology i 2012. 3) EMFYSEM MÅLT VED CT ER EN VIKTIG PREDIKTOR FOR DØDELIGHET, SELV ETTER JUSTERING FOR LUNGEFUNKSJON. GenKOLS: Totalt 947 personer i alderen 40-85 år deltok, hvorav halvparten var kolsere. Mens 4% av de med lav emfysemgrad døde i oppfølgingsperioden (8 år), døde hele 44% av de med middels eller høy emfysemgrad. Videre kom de med høy emfysemgrad ut med 33 mnd kortere overlevelse enn de med lav emfysemgrad. Publisert i topptidsskriftet AJRCCM i 2013. 4) NYE RETNINGSLINJER FOR KOLS-KLASSIFISERING PREDIKERER IKKE DØDELIGHET BEDRE ENN DE GAMLE RETNINGSLINJENE. GenKOLS: Nye internasjonale klassifierings-definisjoner på kols ble innført i 2011. Vi fant at de nye og langt mer kompliserte retningslinjene ikke tilførte noe merverdi i forhold til de foregående enklere retningslinjene, begge predikerte dødelighet og sykehusinnleggelser i Bergen i perioden 2003-2011. Publisert i topptidsskriftet AJRCCM, og fikk pris for beste publikasjon 2013 fra Norsk forening for lungemedisin. Funnene ble bekreftet i en større studie jeg medforfattet i 2015. Publisert i Lancet Respir Med. 5) TRAFIKKFORURENSING GIR KOLS-SYMPTOMER, SÆRLIG BLANT KVINNER OG IKKE-RØYKERE. RHINE: Ca 13000 personer i alderen 38-65 år. De som bodde i trafikkert område hadde 1.2-1.7 høyere odds for luftveissymptomer enn de som ikke bodde slik, særlig gjaldt dette kvinner. Trafikkforurensing ga mer astmasymptomer for både røykere og ikke-røykere, mens kols-symptomer var særlig knyttet til trafikkforurensing blant ikke-røykere. Presentert på ERS kongressene i 2013 og 2014. Utvidet med fokus også på søvnforstyrrelser og submitted til Eur Respir J 2015. 6) DELTAKERE I EN BEFOLKNINGSSTUDIE MED LANG OPPFØLGING (20 ÅR) ER NOE FRISKERE ENN TOTALBEFOLKNINGEN, MEN ÅRSAKSSAMMENHENGENE MELLOM RISIKOFAKTOR OG SYKDOM ER DE SAMME. RHINE: Longitudinelle studier er sårbare for frafall. Analyse av RHINE og to italienske studier viste at eldre og kvinner i større grad deltar i longitudinelle studier. Langtids-deltakerne hadde lavere prevalens av luftveissymptomer ved studiestart men de samme assosiasjoner mellom kjønn/alder/røyking og piping, astma og rhinitt, som den totale startbefolkningen. Publisert i BMC Pulm Med 2013. 7) OVERGANGSALDER ER EN RISIKOFAKTOR FOR DÅRLIGERE LUNGEHELSE HOS KVINNER. RHINE: Innenfor samme aldersgruppe hadde menopausale kvinner økt risiko for både astma og luftveissymptomer sammenlignet med ikke-menopausale kvinner. Publisert i topptidsskriftet JACI 2015.
2014
I dette prosjektet ønsket vi å kartlegge hvordan risikofaktorer knyttet til miljø og livsstil er assosiert med kols og kols-prognose. Kols er en svært utbredt sykdom som er forbundet med høy morbiditet og tap av livskvalitet for pasienten, og kjennetegnes av gradvis forverret lungefunksjon og abnorm betennelsesreaksjon i lungene.Prosjektet baserer seg på data fra to studier i Hordaland (Hordalandsundersøkelsen og BergenKOLS) samt en internasjonal longitudinell studie: Respiratory Health in Northern Europe (RHINE) / European Community Respiratory Health Survey (ECRHS). Prosjektet som helhet tar for seg følgende risikofaktorer: sosioøkonomisk status i voksen alder og i barndom, passiv røyk i barndom, mangel på fysisk aktivitet hos voksne og luftforurensing i boligområder. I tillegg inngår metodologisk viktige arbeider knyttet til sykdomsprognose og generaliserbarhet av resultater fra epidemiologiske studier. I 2014 førsteforfattet jeg et abstract om hvordan eksponering for trafikkforurensing påvirker luftveis-symptomer ulikt for røykere og ikke-røykere presentert på European Respiratory Society sin årlige kongress. Jeg var også medforfatter på 12 andre abstracts på denne kongressen, om ulike temaer knyttet til kols og epidemiologi. Jeg var førsteforfatter på en metodologisk artikkel om langtidsoppfølging i RHINE-studien hvor jeg analyserte generaliserbarheten av resultatene fra RHINE og to store italienske studier til en generell befolkning. Slike metodologiske arbeider er avgjørende i enhver epidemiologisk studie for å validere gyldigheten av alle artiklene som senere skal utgå fra studien. Bakgrunnen for at også to italienske studier ble innlemmet i dette arbeidet er at jeg har hatt et svært nyttig og fruktbart to-årig forskningsopphold ved Universitetet i Verona hvor denne artikkelen ble den første av mange planlagte samarbeidsprosjekter. I tillegg var jeg medforfatter på fem andre artikler i 2014. En del fokus dette året ble også viet veiledning (3 doktorgradskandidater underveis), og oppgavene mine som associate editor i BMC Pulmonary Medicine (impact factor 2.49). Trafikkforurensing og luftveis-symptomer: 13499 personer i alderen 38-65 år svarte på spørreskjemaer om risikoeksponering og luftveissymptomer i RHINE i 2010-12, ca halvparten av disse var røykere og halvparten ikke-røykere. Trafikkforurensing førte til økt risiko for astmasymptomer for både røykere og ikke-røykere. Kols-symptomer, derimot, var særlig knyttet til trafikkforurensing blant ikke-røykerne. Ikke-røykere som bodde nær trafikkert vei hadde 20 til 25 % høyere risiko for kols-symptomer enn ikke-røykere som bodde langt fra trafikk. For røykerne var det ikke signifikant forskjell i risiko for kols-symptomer om de bodde nær eller fjernt fra en trafikkert vei. Langtidsoppfølging i RHINE-studien: I en longitudinell befolkningsstudie følges en kohort med deltakere opp gjentatte ganger over tid. Et slikt studiedesign er sårbart for frafall fra deltakere. Hvis frafallet er større i noen grupper enn i andre, kan det påvirke både prevalens-estimater og observerte assosiasjoner mellom eksponering/risikofaktor og utkomme. Analyse av RHINE og to italienske studier viste at eldre og kvinner i større grad enn yngre og menn deltar i longitudinelle studier. Analysen viste videre at langtids-deltakerne hadde lavere prevalens av piping i brystet og høyere prevalens av rhinitt ved studiestart enn det hele startbefolkningene hadde. Når det gjaldt assosiasjoner mellom kjønn/alder/røyking og piping, astma og rhinitt, var det imidlertid ingen forskjeller mellom langtidsdeltakerne og hele startbefolkningene. Det dette viser er at å vi i senere artikler fra disse studiene må tolke prevalens-estimater med en viss forsiktighet, mens årsaks-assosiasjoner er robuste og gyldige for en generell befolkning.
2013
Kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) vil i 2030 være verdens tredje hyppigste dødsårsak, ifølge WHO. Sigarettrøyking er den viktigste risikofaktoren, men også andre miljømessige eksponeringer og livsstilsfaktorer er viktige for å forstå hvorfor så mange utvikler kols.I dette prosjektet ønsket vi å kartlegge hvordan risikofaktorer i miljøet rundt oss og risikofaktorer knyttet til livsstilen vår, er med på å utløse kols. Kols er en sykdom som er forbundet med høy morbiditet og tap av livskvalitet for pasienten. Den kjennetegnes av en gradvis forverret lungefunksjon og en abnorm betennelsesreaksjon på skadelige partikler i lungene. Den er svært utbredt, bare i Norge regner vi med at ca 370 000 personer er KOLS-syke. Forskningsprosjektet "Lifestyle and environmental risk factors for COPD" baserer seg på data fra to studier i Hordaland hvor data allerede er samlet inn (Hordalandsundersøkelsen og BergenKOLS) samt en internasjonal longitudinell studie: Respiratory Health in Northern Europe (RHINE) / European Community Respiratory Health Survey (ECRHS). Denne studien ble gjennomført i 1990, 1999 og 2011-12. Prosjektet som helhet tar for seg følgende risikofaktorer: sosioøkonomisk status i voksen alder og i barndom, passiv røyk i barndom, mangel på fysisk aktivitet hos voksne og luftforurensing i boligområder. I tillegg inngår metodologiske arbeider knyttet til diagnostisering av kols, samt ulike fenotyper av kols i forbindelse med dødelighet. I 2013 ble et abstract om hvordan eksponering for trafikkforurensing er forbundet med kols-symptomer presentert på European Respiratory Society sin årlige kongress. Det ble også publisert to artikler med sykehusinnleggelse og dødelighet som utkomme, en som sammenlignet evnen nye og gamle retningslinjer for kols-diagnostisering har til å predikere sykdomsprogresjon, og en som fokuserte på hvordan tilstedeværelse av emfysem i kols predikerer dødelighet. Begge disse artiklene ble publisert i det høyest rangerte tidsskriftet for lungesykdommer i verden, American Journal of Respiratory and Critical Care Medicine. Trafikkforurensing og luftveissymptomer: 12319 personer i alderen 38-65 år svarte på spørreskjemaer om risikoeksponering og luftveissymptomer i RHINE i 2010-12. Ti prosent av befolkningen levde nær en gate med mye trafikk. De som bodde nær en slik gate hadde 1.2 til 1.7 ganger høyere odds for å ha luftveissymptomer (hoste, oppspytt, piping, tungpust) enn de som ikke bodde nær en slik gate, i større grad gjaldt dette kvinner enn menn. Emfysem og mortalitet: Basert på GenKOLS studien i Bergen undersøkte vi 8-års mortalitet i forhold til CT-målt grad av emfysem og veggtykkelse. Totalt 947 personer i alderen 40-85 år deltok, hvorav halvparten var kolsere. Mens 4% av de med lav emfysemgrad døde i oppfølgingsperioden, døde hele 44% av de med middels eller høy emfysemgrad. Videre kom de med høy emfysemgrad ut med 33 mnd kortere overlevelse enn de med lav emfysemgrad. Veggtykkelse predikerte ikke dødelighet, men det var en interaksjon mellom veggtykkelse og emfysem (veggtykkelse predikerte dødelighet ved alvorligere emfysemgrad). Nye og gamle retningslinjer for kols-klassifisering: De internasjonale retningslinjene til Global Initiative for Obstructive Lung Disease innførte nye klassifierings-definisjoner på kols fra 2007 til 2011. Vi brukte data fra GenKOLS studien i Bergen og sammenlignet retningslinjene i forhold til dødelighet og sykehusinnleggelser i perioden 2003 til 2011. Vi fant at begge retningslinjene predikerte dødelighet og sykehusinnleggelser, og at de nye og mer kompliserte retningslinjene ikke tilførte noe merverdi i forhold til de foregående enklere retningslinjene. Også andre forskningsresultater ble publisert i 2013 hvor fokus er relatert til postdoc-prosjektet. Selv om de ikke inngår direkte i postdoc prosjektet til undertegnede er de meldt inn som publikasjoner her for å vise forskningsaktiviteten i 2013.
2012
Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) vil i 2030 være verdens tredje hyppigste dødsårsak, ifølge WHO. Sigarettrøyking er den viktigste risikofaktoren, men også andre miljømessige eksponeringer og livsstilsfaktorer er viktige for å forstå hvorfor så mange utvikler KOLS.I dette prosjektet ønsket vi å kartlegge hvordan risikofaktorer i miljøet rundt oss og risikofaktorer knyttet til livsstilen vår, er med på å utløse KOLS. KOLS er en sykdom som er forbundet med høy morbiditet og tap av livskvalitet for pasienten. Den kjennetegnes av en gradvis forverret lungefunksjon og en abnorm betennelsesreaksjon på skadelige partikler i lungene. Den er svært utbredt, bare i Norge regner vi med at ca 370 000 personer er KOLS-syke. Forskningsprosjektet "Lifestyle and environmental risk factors for COPD" baserer seg på data fra to studier i Hordaland hvor data allerede er samlet inn (Hordalandsundersøkelsen og BergenKOLS) samt en internasjonal longitudinell studie hvor datainnsamlingen sluttføres i disse dager: Respiratory Health in Northern Europe (RHINE) / European Community Respiratory Health Survey (ECRHS). Denne studien ble gjennomført i 1990, 1999 og igjen nå i 2011-12. Prosjektet som helhet tar for seg følgende risikofaktorer: sosioøkonomisk status i voksen alder og i barndom, passiv røyk i barndom, mangel på fysisk aktivitet hos voksne og luftforurensing i boligområder. I 2012 publiserte vi artikkel 2 i prosjektet: "Association of childhood environmental tobacco smoke with COPD and respiratory symptoms in adults." Vi tok utgangspunkt i BergenKOLS som ble gjennomført i Bergen i 2006-09. Totalt 433 KOLS -pasienter og 325 personer uten KOLS , alle i alderen 40-79 år, gjennomførte spirometri (pusteprøver) og besvarte omfattende spørreskjema om symptomer og eksponering for risikofaktorer. Vi så på menn og kvinner hver for seg for å finne ut om eksponering for passiv røyk i barndom påvirker lungehelse som voksen forskjellig ut fra kjønn. Vi fant at kvinner som var utsatt for passiv røyk i barndom hadde nesten 2 ganger høyere odds for å få KOLS som voksen enn kvinner som ikke hadde vært utsatt for passiv røyk. Menn som var utsatt for passiv røyk i barndommen hadde 1.5-1.7 ganger høyere odds for å utvikle hoste med oppspytt, morgenhoste og kronisk hoste enn menn som ikke hadde vært utsatt for passiv røyk. Alle analysene var justert for viktige faktorer som kunne påvirket forholdet mellom passiv røyk i barndom og lungehelse som voksen, slik som alder, egne røykevaner som voksen, passiv røyk som voksen, yrkesmessig eksponering for støv og gass, utdannelse og kjente tilfeller av KOLS i familien. Resultatene viser at byrden KOLS representerer i samfunnet på sikt kan reduseres dersom barn ikke blir eksponert for passiv røyk.
2011
Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) vil i 2030 være verdens tredje hyppigste dødsårsak, ifølge WHO. Sigarettrøyking er den viktigste risikofaktoren, men også andre miljømessige eksponeringer og livsstilsfaktorer er viktige for å forstå hvorfor så mange utvikler KOLS.I dette prosjektet ønsket vi å kartlegge hvordan risikofaktorer i miljøet rundt oss og risikofaktorer knyttet til livsstilen vår, er med på å utløse KOLS. KOLS er en sykdom som er forbundet med høy morbiditet og tap av livskvalitet for pasienten. Den kjennetegnes av en gradvis forverret lungefunksjon og en abnorm betennelsesreaksjon på skadelige partikler i lungene. Den er svært utbredt, bare i Norge regner vi med at ca 370 000 personer er KOLS-syke. Forskningsprosjektet "Lifestyle and environmental risk factors for COPD" baserer seg på data fra to studier i Hordaland hvor data allerede er samlet inn (Hordalandsundersøkelsen og BergenKOLS) samt en internasjonal longitudinell studie hvor datainnsamlingen gjennomføres i disse dager: Respiratory Health in Northern Europe (RHINE) / European Community Respiratory Health Survey (ECRHS). Denne studien ble gjennomført i 1990, 1999 og igjen nå i 2011-12. Prosjektet som helhet tar for seg følgende risikofaktorer: sosioøkonomisk status i voksen alder og i barndom, passiv røyk i barndom, mangel på fysisk aktivitet hos voksne og luftforurensing i boligområder. I 2010 publiserte vi en artikkel på den første av disse risikofaktorene: sosioøkonomisk status i voksen alder og dennes forbindelse med nedgang i lungefunksjon. I 2011 har vi skrevet artikkel 2 i prosjektet: "Association of childhood environmental tobacco smoke with COPD and respiratory symptoms in adults." Denne ble antatt for publikasjon i Respirology i oktober 2011, men blir ikke formelt publisert før i 2012 og resultater fra denne gjengis dermed heller i neste årsrapport (for 2012). I tillegg har mye av tiden i 2011 for undertegnede gått med til datainnsamling i RHINE/ECRHS. Jeg er dataansvarlig for studien, hvilket blant annet innebærer å administrere utsending av spørreskjemaer, innkommende spørreskjemaer, purringer, lage databasene data skal registreres i, og administrere kvalitetssikring av innkomne data (inkonsistensanalyser og manuell kvalitetssjekk). Det forventes at datainnsamling blir ferdigstilt i 2012, og at analysene for de tre resterende artiklene i postdoktorprosjektet samtidig kan påbegynnes.
2010
Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) vil i 2030 være verdens tredje hyppigste dødsårsak, ifølge WHO. Sigarettrøyking er den viktigste risikofaktoren, men også andre miljømessige eksponeringer og livsstilsfaktorer er viktige for å forstå hvorfor så mange utvikler KOLS.I dette prosjektet ønsket vi å kartlegge hvordan risikofaktorer i miljøet rundt oss og risikofaktorer knyttet til livsstilen vår, er med på å utløse KOLS. KOLS er en sykdom som er forbundet med høy morbiditet og tap av livskvalitet for pasienten. Den kjennetegnes av en gradvis forverret lungefunksjon og en abnorm betennelsesreaksjon på skadelige partikler i lungene. Den er svært utbredt, bare i Norge regner vi med at ca 200 000 personer er KOLS-syke. Prosjektet som helhet tar for seg følgende risikofaktorer: sosioøkonomisk status i voksen alder og i barndom, passiv røyk i barndom, mangel på fysisk aktivitet hos voksne og luftforurensing i boligområder. For 2010 tok vi fatt i den første av disse faktorene: nemlig sosioøkonomisk status i voksen alder og dennes forbindelse med nedgang i lungefunksjon. Når vi undersøkte sosioøkonomisk status så vi på både inntekt, utdanning og yrkesmessig status. Vi tok utgangspunkt i Hordalandsundersøkelsen, som er en stor befolkningsundersøkelse på Vestlandet. Total 1664 voksne i alderen 26 til 82 år svarte på spørreskjemaer og gjorde pusteprøver (spirometri) i 1996-97 og også i 2003-06. Vi så på menn og kvinner hver for seg for å finne ut om sosioøkonomisk status påvirker lungefunksjon forskjellig ut fra kjønn. Vi fant at menn som hadde lav utdannelse og menn som hadde lav yrkesmessig status hadde mer nedgang i lungefunksjon (dårligere lungekapasitet) enn andre menn. Inntekt hadde ikke så mye å si for verken menn eller kvinner i denne studien. For kvinner hadde heller ikke utdannelse og yrkesstatus så mye å si, men sivilstatus slo ut som en risikofaktor i at gifte kvinner hadde mer nedgang i lungefunksjon enn ugifte kvinner. Alle analysene var justert for viktige faktorer som kunne påvirket forholdet mellom sosioøkonomisk status og lungefunksjon, slik som alder, røykevaner, yrkesmessig eksponering for støv og gass. At lav sosioøkonomisk status fører til dårlig lungefunksjon, i alle fall for menn, har sannsynligvis å gjøre med livsstilsfaktorer knyttet til denne statusen: usunt inneklima, dårligere materiell standard, bolig i mer forurensede områder, mer usunt kosthold og gjerne mindre fysisk aktivitet. Mye av dette vil vi undersøke mer i dybden i de neste studiene som skal utgå fra dette prosjektet.
Vitenskapelige artikler
Pesce G, Locatelli F, Cerveri I, Bugiani M, Pirina P, Johannessen A, Accordini S, Zanolin ME, Verlato G, de Marco R

Seventy Years of Asthma in Italy: Age, Period and Cohort Effects on Incidence and Remission of Self-Reported Asthma from 1940 to 2010.

PLoS One 2015;10(10):e0138570. Epub 2015 okt 6

PMID: 26439263

Svanes Ø, Skorge TD, Johannessen A, Bertelsen RJ, Bråtveit M, Forsberg B, Gislason T, Holm M, Janson C, Jögi R, Macsali F, Norbäck D, Omenaas ER, Real FG, Schlünssen V, Sigsgaard T, Wieslander G, Zock JP, Aasen T, Dratva J, Svanes C

Respiratory Health in Cleaners in Northern Europe: Is Susceptibility Established in Early Life?

PLoS One 2015;10(7):e0131959. Epub 2015 jul 13

PMID: 26168149

Soriano JB, Lamprecht B, Ramírez AS, Martinez-Camblor P, Kaiser B, Alfageme I, Almagro P, Casanova C, Esteban C, Soler-Cataluña JJ, de-Torres JP, Miravitlles M, Celli BR, Marin JM, Puhan MA, Sobradillo P, Lange P, Sternberg AL, Garcia-Aymerich J, Turner AM, Han MK, Langhammer A, Leivseth L, Bakke P, Johannessen A, Roche N, Sin DD

Mortality prediction in chronic obstructive pulmonary disease comparing the GOLD 2007 and 2011 staging systems: a pooled analysis of individual patient data.

Lancet Respir Med 2015 Jun;3(6):443-50. Epub 2015 mai 17

PMID: 25995071

Erdal Marta, Johannessen Ane, Askildsen Jan Erik, Eagan Tomas, Gulsvik Amund, Grønseth Rune

Productivity losses in chronic obstructive pulmonary disease: a population-based survey.

BMJ Open Respir Res 2014;1(1):e000049. Epub 2014 des 1

PMID: 25553244

Timm Signe, Svanes Cecilie, Janson Christer, Sigsgaard Torben, Johannessen Ane, Gislason Thorarinn, Jogi Rain, Omenaas Ernst, Forsberg Bertil, Torén Kjell, Holm Mathias, Bråbäck Lennart, Schlünssen Vivi

Place of upbringing in early childhood as related to inflammatory bowel diseases in adulthood: a population-based cohort study in Northern Europe.

Eur J Epidemiol 2014 Jun;29(6):429-37. Epub 2014 jun 11

PMID: 24916994

Johannessen Ane, Verlato Giuseppe, Benediktsdottir Bryndis, Forsberg Bertil, Franklin Karl, Gislason Thorarinn, Holm Mathias, Janson Christer, Jögi Rain, Lindberg Eva, Macsali Ferenc, Omenaas Ernst, Real Francisco Gomez, Saure Eirunn Waatevik, Schlünssen Vivi, Sigsgaard Torben, Skorge Trude Duelien, Svanes Cecilie, Torén Kjell, Waatevik Marie, Nilsen Roy Miodini, de Marco Roberto

Longterm follow-up in European respiratory health studies - patterns and implications.

BMC Pulm Med 2014;14():63. Epub 2014 apr 16

PMID: 24739530

Nilsen Roy Miodini, Mastroiacovo Pierpaolo, Gunnes Nina, Alsaker Elin R, Bjørke-Monsen Anne Lise, Eussen Simone J P M, Haugen Margaretha, Johannessen Ane, Meltzer Helle Margrete, Stoltenberg Camilla, Ueland Per Magne, Vollset Stein Emil

Folic acid supplementation and interpregnancy interval.

Paediatr Perinat Epidemiol 2014 May;28(3):270-4. Epub 2014 feb 10

PMID: 24506308

Grønseth Rune, Vollmer William M, Hardie Jon A, Ólafsdóttir Inga Sif, Lamprecht Bernd, Buist A Sonia, Gnatiuc Louisa, Gulsvik Amund, Johannessen Ane, Enright Paul

Predictors of dyspnoea prevalence: results from the BOLD study.

Eur Respir J 2014 Jun;43(6):1610-20. Epub 2013 okt 31

PMID: 24176991

Saure E W, Eagan T M L, Jensen R L, Bakke P S, Johannessen A, Aanerud M, Nilsen R M, Thorsen E, Hardie J A

Predictors for PaO2 and hypoxemic respiratory failure in COPD-A three-year follow-up.

COPD 2014 Sep;11(5):531-8. Epub 2014 mai 15

PMID: 24831555

Johannessen Ane, Skorge Trude Duelien, Bottai Matteo, Grydeland Thomas Blix, Nilsen Roy Miodini, Coxson Harvey, Dirksen Asger, Omenaas Ernst, Gulsvik Amund, Bakke Per

Mortality by level of emphysema and airway wall thickness.

Am J Respir Crit Care Med 2013 Mar 15;187(6):602-8. Epub 2013 jan 17

PMID: 23328525

Johannessen Ane, Nilsen Roy M, Storebø Michael, Gulsvik Amund, Eagan Tomas, Bakke Per

Comparison of 2011 and 2007 Global Initiative for Chronic Obstructive Lung Disease guidelines for predicting mortality and hospitalization.

Am J Respir Crit Care Med 2013 Jul 1;188(1):51-9.

PMID: 23590268

Waatevik Marie, Skorge Trude Duelien, Omenaas Ernst, Bakke Per Sigvald, Gulsvik Amund, Johannessen Ane

Increased prevalence of chronic obstructive pulmonary disease in a general population.

Respir Med 2013 Jul;107(7):1037-45. Epub 2013 mai 13

PMID: 23680166

Macsali Ferenc, Svanes Cecilie, Sothern Robert B, Benediktsdottir Bryndis, Bjørge Line, Dratva Julia, Franklin Karl A, Holm Mathias, Janson Christer, Johannessen Ane, Lindberg Eva, Omenaas Ernst R, Schlünssen Vivi, Zemp Elizabeth, Real Francisco Gómez

Menstrual cycle and respiratory symptoms in a general Nordic-Baltic population.

Am J Respir Crit Care Med 2013 Feb 15;187(4):366-73. Epub 2012 nov 29

PMID: 23204251

Johannessen Ane, Bakke Per S, Hardie Jon A, Eagan Tomas M L

Association of exposure to environmental tobacco smoke in childhood with chronic obstructive pulmonary disease and respiratory symptoms in adults.

Respirology 2012 Apr;17(3):499-505.

PMID: 22248329

Johannessen A, Eagan T M L, Omenaas E R, Bakke P S, Gulsvik A

Socioeconomic risk factors for lung function decline in a general population.

Eur Respir J 2010 Sep;36(3):480-7. Epub 2010 feb 11

PMID: 20150201

Deltagere
  • Kalle Franklin Prosjektdeltaker
  • Julia Dratva Prosjektdeltaker
  • Randi Jacobsen Bertelsen Prosjektdeltaker
  • Luca Puggini Prosjektdeltaker
  • Giancarlo Pesce Prosjektdeltaker
  • Bryndis Benediktsdottir Prosjektdeltaker
  • Thorarinn Gislason Prosjektdeltaker
  • Torben Sigsgaard Prosjektdeltaker
  • Debbie Jarvis Prosjektdeltaker
  • Vivi Schlünssen Prosjektdeltaker
  • Mathias Holm Prosjektdeltaker
  • Bertil Forsberg Prosjektdeltaker
  • Rain Jögi Prosjektdeltaker
  • Christer Janson Prosjektdeltaker
  • Giuseppe Verlato Prosjektdeltaker
  • Amelia Grosso Prosjektdeltaker
  • Isabella Cerveri Prosjektdeltaker
  • Alessandro Marcon Prosjektdeltaker
  • Simone Accordini Prosjektdeltaker
  • Kai Triebner Prosjektdeltaker
  • Francisco Gomez Real Prosjektdeltaker
  • Ane Johannessen Prosjektleder
  • Ernst Omenaas Prosjektdeltaker
  • Per Bakke Leder av forskningsgruppe
  • Cecilie Svanes Prosjektdeltaker
  • Rune Grønseth Prosjektdeltaker
  • Marie Johanne Waatevik Ph.d.-kandidat
  • Roy Miodini Nilsen Prosjektdeltaker
  • Tomas Mikal Eagan Prosjektdeltaker
  • Eirunn Waatevik Saure Prosjektdeltaker
  • Trude Duelien Skorge Prosjektdeltaker
  • Ferenc Macsali Prosjektdeltaker

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til Faglig rapportering, Helse Vest

Personvern  -  Informasjonskapsler