Interface between primary care and specialist mental health care - the referral letters

Henvisningers kvalitet og funksjon innen psykisk helsevernHenvisninger danner grunnlaget for å sikre pasienter koordinert helsehjelp. Ved psykisk lidelse er koordinasjon av ulike helsetjenestetiltak og tilgjengelighet av spesialisthelsetjeneste viktig. Studier viser at henvisningene er mangelfulle. Vi vet imiddeltid ikke hvilke konsekvenser dette har for pasientene og sykehusene.Henvisninger danner grunnlaget for prioritering av pasienter og planlegging av en koordinert tjeneste. En rekke studier indikerer at disse brevene er mangelfulle. Hvilke konsekvenser disse manglene har, vet vi imidlertid ikke. Denne studiens målsetting er å a)undersøke hvilken informasjon henvisninger til spesialisert psykisk helsevern for voksne bør inneholde, b)utvikle og undersøke egenskapene til en sjekkliste for å måle kvaliteten på henvisninger, og c)definere valide indikatorer for kvaliteten på helsetjenesten som følge av kvaliteten på henvisinger. Dette vil danne grunnlaget for eksplorasjon av i hvilken grad kvaliteten på henvisninger har betydning for organisatoriske, faglige og pasientrelaterte resultat. Studien bygger på Medical Reseach Counsils retningslinje for forskning på "complex interventions". Det benyttes både kvalitative og kvantitative metoder i et trinnvis design. I trinn 1 utvikles en standard for anbefalt innhold i henvisninger til spesialisert psykisk helsevern gjennom bruk av multiperspektive gruppeintervju og en Delphi-prosess for å velge ut den viktigste informasjonen. Standarden vil bli testet ved dens egenskaper som et instrument for å måle kvalitet på henvisninger. I trinn 2 utvikles valide, funksjonelle og sensitive indikatorer på konsekvenser av kvaliteten på henvisninger ved bruk av gruppeintervju, systematisk litteraturgjennomgang og ekspertpanel i tråd med RAND Appropriateness method. Per januar 2014 er utviklingen av en standard for innhold i henvisninger fullført og publisert; pasientrepresentanter, fastleger, psykiatere, psykologspesialister, psykiatriske sykepleiere og ledere har gjennom gruppeintervjuer og spørreundersøkelse definert en standard for henvisninger som vektlegger koordinering mellom eksisterende tiltak og spesialisthelsetjenestens bidrag, og pasientmedvirkning i større grad enn generelle eller somatiske standarder. Sjekklisten er utviklet og testet, og forventes publisert i løpet av de nærmeste dagene; over 40 prioriteringsansvarlige i Helse Vest regionen har deltatt i utviklingen, og sjekklisten er vurdert til å være valid og reliabiliteten er høy under gitte forutsetninger. Utviklingen av indikatorer (trinn 2) er fullført; gruppeintervjuer og litteraturoppsumering dannet grunnlaget for utvelgelsen av indikatorer som ble gjennomført av tre separate ekspertpanel. Fire av de 16 foreslåtte indikatorene ble anbefalt. Dette arbeidet forventes å bli innsendt for publisering i februar/mars 2014. Studien gjennomføres med stipend fra Nettverk for forsking på behandlingsliner og samhandling i helsetenesta, i samarbeid med Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen og European Pathway Assosiation.

Henvisningers innhold og konsekvenser innen psykisk helsevernHenvisninger danner grunnlaget for å sikre pasienter koordinert helsehjelp. Ved psykisk lidelse er koordinasjon av ulike helsetjenestetiltak og tilgjengelighet av spesialisthelsetjeneste viktig. Studier viser at henvisningene er mangelfulle. Vi vet imiddeltid ikke hvilke konsekvenser dette har for pasientene og sykehusene.Henvisninger danner grunnlaget for prioritering av pasienter og planlegging av en koordinert tjeneste. Studier viser at disse brevene er mangelfulle. Hvilke konsekvenser disse manglene har, vet vi imidlertid ikke. Denne studiens målsetting er å undersøke a)hvilken informasjon bør henvisninger til spesialisert psykisk helsevern for voksne inneholde og b)i hvilken grad har kvaliteten på henvisninger betydning for organisatoriske, faglige og pasientrelaterte resultat. Studien bygger på Medical Reseach Counsils retningslinje for forskning på "complex interventions". Det benyttes både kvalitative og kvantitative metoder i et trinnvis design. I trinn 1 utvikles en standard for anbefalt innhold i henvisninger til spesialisert psykisk helsevern gjennom bruk av multiperspektive gruppeintervju og en Delphi-prosess for å velge ut den viktsigste informasjonen. Standarden vil bli testet ved dens egenskaper som et instrument for å måle kvalitet på henvisninger. I trinn 2 utvikles valide, funksjonelle og sensitive indikatorer på konsekvenser av kvaliteten på henvisninger ved bruk av gruppeintervju og litteraturgjennomgang i en Delphi-prosess. I det siste trinnet vil det utviklede instrumentet og indikatorene benyttes for å teste i hvilken grad de valgte indikatorene påvirkes av kvaliteten på henvisningene. Per desember 2012 er utviklingen av en standard for innhold i henvisninger fullført. Pasientrepresentanter, fastleger, psykiatere, psykologspesialister, psykiatriske sykepleiere og ledere har gjennom gruppeintervjuer og spørreundersøkelse definert en standard for henvisninger som vektlegger koordinering mellom eksisterende tiltak og spesialisthelsetjenestens bidrag og pasientmedvirkning i større grad enn generelle eller somatiske standarder. Resultatet forventes publisert i løpet av 2013. Testing av instrumentet er påbegynt og forventes fullført i løpet av kort tid. For trinn 2 gjenstår siste del av delphi-prosessen der den endelige utvelgelsen av indikatorer fullføres. Trinn 3 forventes å fullføres i løpet av 2013. Studien gjennomføres i et samarbeid mellom Nettverk for forsking på behandlingsliner og samhandling i helsetenesta og Institutt for samfunnsmedisinske fag ved Universitetet i Bergen, med støtte fra European Pathway Assosiation.

Samhandling ved henvisning innen psykisk helsevernHenvisninger antas å ha en viktig funksjon for å sikre samhandling og rett prioritering av pasienter. Denne studien undersøker hvilken informasjon henvisninger til spesialisert psykisk helsevern bør inneholde, og hvilke konsekvenser en forbedring av innholdet kan ha for pasienter og organisering av tjenesten.Henvisningsbrevet til spesialisthelsetjenesten i psykisk helsevern har i hovedsak to funksjoner: Å danne grunnlaget for prioritering av pasienter, og for å planlegge den integrerte behandlingen mange psykisk syke har behov for. På tross av brevets antatt viktige rolle har vi ikke en standard for hvilken informasjon det bør inneholde, eller kunnskap om hvilke konsekvenser kvaliteten på brevet har for pasientene og organiseringen av tjenesten. En vil i denne studien undersøke sammenhengen mellom innholdet i henvisninger og visse forhold ved kvaliteten på spesialisthelsetjenesten som pasienten mottar som følge av henvisningen. Målsettingen er å studere om en kvalitetsforbedringsintervensjon gjennomført hos fastleger bedrer innholdet i henvisninger, og om det i så fall påvirker pasientrelaterte, medisinsk faglige og organisatoriske forhold i spesialisthelsetjenesten. Den bygger på retningslinjene for forskning på ”komplekse intervensjoner” med en trinnvis oppbygging der både kvalitative og kvantitative metoder benyttes. Første trinn i studien innebærer å definere hvilken informasjon henvisingene ideelt sett bør inneholde sett fra primærhelse- og spesialisthelsetjenestens, pasientenes og lederes ståsted. Det vil videre utvikles valide mål på endringer i spesialisthelsetjenesten som følge av bedrede henvisninger ut i fra teori og testing i praksis. Siste trinn i studien er en randomiserte kontrollerte studie der effekt av forbedrede henvisninger testes. Studien utgår fra ”Nettverk for forsking på behandlingsliner og samhandling i helsetenesta”, og gjennomføres i samarbeid med Institutt for samfunnsmedisinske fag ved Universitetet i Bergen og Katolske Universitet i Leuven, Belgia. Den vil gjennomføres dels i Helse Fonna-regionen, dels i Helse Vest-regionen og forventes fullført i 2014. Gjennom et utstrakt samarbeid mellom denne studien og en studie på fastlegers opplevelse av henvisningsprosessen, ledet av Olav Thorsen, søker en å få en bred forståelse for samhandlingen mellom fastleger og spesialisthelsetjenesten. Studien springer ut fra et praksisnært miljø, og en erfarer en entydig støtte til viktigheten av studien. I de gjennomførte fokusgruppene (trinn 1) der fastleger, personell fra psykiatritjenesten i kommunene, spesialister i spesialisthelsetjenesten, pasientrepresentanter og ledere møtes gis det uttrykk for at en ser store forbedringspotensial ved henvisningene. Deltakere uttrykker at en opplever manglende kunnskap om de andres informasjonsbehov og situasjon.

Samhandling ved henvisning innen psykisk helsevernHenvisninger antas å ha en viktig funksjon for å sikre samhandling og rett prioritering av pasienter. Denne studien undersøker hvilken informasjon henvisninger til spesialisert psykisk helsevern bør inneholde, og hvilke konsekvenser en forbedring av innholdet har for pasienter og organisering av tjenesten.Henvisningsbrevet til spesialisthelsetjenesten i psykisk helsevern har i hovedsak to funksjoner: Å danne grunnlaget for prioritering av pasienter, og for å planlegge den integrerte behandlingen mange psykisk syke har behov for. På tross av brevets viktige rolle har vi ikke en standard for hvilken informasjon det bør inneholde, eller kunnskap om hvilke konsekvenser kvaliteten på brevet har for pasientene og organiseringen av tjenesten. Målsetting med denne studien å undersøke om en kvalitetsforbedringsintervensjon gjennomført hos fastleger bedrer innholdet i henvisninger, og om det i så fall påvirker pasientrelaterte, medisinsk faglige og organisatoriske forhold i spesialisthelsetjenesten. Den bygger på retningslinjene for forsking på ”komplekse intervensjoner” med en trinnvis oppbygging der både kvalitative og kvantitative metoder benyttes. Første trinn i studien innebærer å definere hvilken informasjon henvisingene ideelt sett bør inneholde sett fra både primærhelse- og spesialisthelsetjenestens, pasientenes og lederes ståsted. Det vil videre utvikles valide mål på endringer i spesialisthelsetjenesten som følge av bedrede henvisninger ut i fra teori og testing i praksis. Siste trinn i studien er en randomiserte kontrollerte studie der effekt av forbedrede henvisninger testes. Studien utgår fra ”Nettverk for forsking på behandlingsliner og samhandling i helsetenesta”, og gjennomføres i samarbeid med Institutt for samfunnsmedisinske fag ved Universitetet i Bergen. Den vil gjennomføres i Helse Fonna-regionen og forventes fullført i 2014. Studien springer ut fra et praksisnært miljø, og en erfarer en entydig støtte til viktigheten av studien. Gjennom fokusgruppene der fastleger, personell fra psykiatritjenesten i kommunene, spesialister i spesialisthelsetjenesten, pasientrepresentanter og ledere møtes gis det uttrykk for at en ser store forbedringspotensial ved henvisningene. Innspillene fra de ulike perspektivene viser at det per i dag ikke hersker en ensartet forståelse av hvilken informasjon henvisninger bør inneholde. Deltakere uttrykker at en opplever manglende kunnskap om de andres informasjonsbehov og situasjon.