The Norwegian randomized controlled trial of electroconvulsive therapy in treatment resistant depression in bipolar disorder

ECT vs medikamenter ved terapiresistent bipolar depresjonBipolar lidelse er karakterisert ved gjentatte stemningssvingninger gjennom livet. Medikamentell behandling har god effekt ved manier, men er mindre effektivt ved depressive episoder. Vi gjennomfører en randomisert kontrollert multisenter studie der vi sammenligner elektrokonvulsiv (ECT) og farmakologisk behandling ved terapiresistent bipolar depresjon.Bipolar lidelse er en affektiv lidelse, karakterisert ved gjentatte stemningssvingninger gjennom livet. Tilstanden er forbundet med økt risiko for suicid spesielt i depressive faser, betydelig funksjonstap og er en viktig årsak til uførhet. Behandlingsalternativene og effekten av disse spesielt ved de depressive fasene er fortsatt utilstrekkelige for mange pasienter. Vi gjennomfører derfor en randomisert kontrollert studie der vi sammenligner elektrokonvulsiv terapi (ECT) og farmakologisk behandling ved terapiresistent bipolar depresjon. ECT er en effektiv behandlingsmetode ved unipolare alvorlige depresjoner, og antas på bakgrunn av klinisk erfaring å være den mest effektive behandlingen ved bipolar depresjon som responderer dårlig på medikamenter. Det foreligger imidlertid ikke randomiserte kontrollerte sammenligninger av ECT og medikamentell behandling ved bipolar depresjon. Sikkerheten ved ECT er godt dokumentert. Kognitive bivirkninger er vanlig like etter ECT behandling, og selv om det foreligger studier som viser at ECT ikke gir langvarige kognitive bivirkninger, er dette fremdeles ikke godt nok undersøkt. Det er gjennom flere studier vist at det er holdepunkter for at inflammasjon kan knyttes til depresjon gjennom cytokinsystemet. Få studier har til nå undersøkt disse forholdene ved bipolar depresjon. I studien ble det inkludert 73 pasienter med alvorlig terapiresistent (definert som at to medikamentelle behandlingsalternativer er prøvd) bipolar depresjon. Pasientene ble randomisert til ECT eller til medikamentell behandling. Den medikamentelle behandlingen ble bestemt fritt av behandlende lege innenfor rammene av en internasjonal anerkjent medikament-algoritme. Studien omfatter 3 delprosjekter: 1. Sammenligning av effekt på depresjonsdybde og funksjonsnivå av de to behandlingsformene. 2. Sammenligning av bivirkninger i de to behandlingsformene med vekt på kognitive forandringer like etter behandling og etter seks måneder. Vi bruker nevropsykologiske tester som er designet for repeterte målinger og som er egnet for en symptombelastet pasientgruppe. 3. Ulike studier har vist en aktivering av Cytokinsystemet både hos pasienter med vanlig tilbakevendende depresjon og ved bipolar depresjon. I denne studien av deprimerte bipolare pasienter undersøkes inflammasjonsprosesser ved inklusjon og etter gjennomført behandling. Studien er en nasjonal multisenterstudie som utgår fra BRAIN (Bipolar Research And Innovation Network) og Regionalt forskningsnettverk for stemningslidelser (MoodNet). Alle pasientene er også inkludert i den pågående deskriptive BRAIN-studien. Status og framdrift Pasientinklusjonen startet våren 2008 og ble avsluttet våren 2011. Siste året har hovedvekten av arbeidet lagt på å gjennomføre kontrollundersøkelser 2 år etter inklusjonen, publisere data fra intervensjonsfasen, og presentere studien i ulike nasjonale og internasjonale fora. 26. Norske forskningskonferanse innen psykisk helse, 28.-30. januar 2013, Solstrand Hotell, Os. 21th European Congress of Psychiatry, 6-9 April 2013, Nice, France. P 1121: Effects on cognitive function in treatment resistant bipolar depression: ECT compared to algorithm based pharmacological treatment. U Kessler et al. European Psychiatry, Volume 28 (Suppl. 1). http://dx.doi.org/10.1016/S0924-9338(13)76224-2 10th International Conference on Bipolar Disorders, Meeting of the International Society for Bipolar Disorders, June 13-16, Miami Beach; USA. P86: Treatment resistant bipolar depression: a randomized controlled trial of electroconvulsive therapy and algorithm based pharmacological treatment. HK Schoeyen, et al. Bipolar Disorders, June 2013, Volume 15, Suppl. 1, p 137. DOI: 10.1111/bdi.12084 DGPPN 2013, Berlin, Einfluss der Behandlingsmethode – Elektrokrampftherapie oder psychopharmakologische Behandlung – auf kognitive Funktionen bei therapieresistenter bipolarer Depression. Kessler U, et al. http://www.cpo-media.net/DGPPN/2013/Kongressprogramm_deutsch/HTML/#260

ECT vs medikamenter ved terapiresistent bipolar depresjonBipolar lidelse er karakterisert ved gjentatte stemningssvingninger gjennom livet. Medikamentell behandling har god effekt ved manier, men er mindre effektivt ved depressive episoder. Vi gjennomfører en randomisert kontrollert multisenter studie der vi sammenligner elektrokonvulsiv og farmakologisk behandling ved terapiresistent bipolar depresjon.Bipolar lidelse er en affektiv lidelse, karakterisert ved gjentatte stemningssvingninger gjennom livet. Tilstanden er forbundet med økt risiko for suicid spesielt i depressive faser, betydelig funksjonstap og er en viktig årsak til uførhet. Behandlingsalternativene og effekten av disse spesielt ved de depressive fasene er fortsatt utilstrekkelige for mange pasienter. Vi gjennomfører derfor en randomisert kontrollert studie der vi sammenligner elektrokonvulsiv terapi (ECT) og farmakologisk behandling ved terapiresistent bipolar depresjon. ECT er en effektiv behandlingsmetode ved unipolare alvorlige depresjoner, og antas på bakgrunn av klinisk erfaring å være den mest effektive behandlingen ved bipolar depresjon som responderer dårlig på medikamenter. Det foreligger imidlertid ikke randomiserte kontrollerte sammenligninger av ECT og medikamentell behandling ved bipolar depresjon. Sikkerheten ved ECT er godt dokumentert. Kognitive bivirkninger er vanlig like etter ECT behandling, og selv om det foreligger studier som viser at ECT ikke gir langvarige kognitive bivirkninger, er dette fremdeles ikke godt nok undersøkt. Det er gjennom flere studier vist at det er holdepunkter for at inflammasjon kan knyttes til depresjon gjennom cytokinsystemet. Få studier har til nå undersøkt disse forholdene ved bipolar depresjon. I studien ble det inkludert 73 pasienter med alvorlig terapiresistent (definert som at to medikamentelle behandlingsalternativer er prøvd) bipolar depresjon. Pasientene ble randomisert til ECT eller til medikamentell behandling. Den medikamentelle behandlingen ble bestemt fritt av behandlende lege innenfor rammene av en internasjonal anerkjent medikament-algoritme. Studien omfatter 3 delprosjekter: 1. Sammenligning av effekt på depresjonsdybde og funksjonsnivå av de to behandlingsformene. 2. Sammenligning av bivirkninger i de to behandlingsformene med vekt på kognitive forandringer like etter behandling og etter seks måneder. Vi bruker nevropsykologiske tester som er designet for repeterte målinger og som er egnet for en symptombelastet pasientgruppe. 3. Ulike studier har vist en aktivering av Cytokinsystemet både hos pasienter med vanlig tilbakevendende depresjon og ved bipolar depresjon. I denne studien av deprimerte bipolare pasienter undersøkes inflammasjonsprosesser ved inklusjon og etter gjennomført behandling. Studien er en nasjonal multisenterstudie som utgår fra BRAIN (Bipolar Research And Innovation Network) og Regionalt forskningsnettverk for stemningslidelser (MoodNet). Alle pasientene er også inkludert i den pågående deskriptive BRAIN-studien. Status og framdrift Pasientinklusjonen startet våren 2008 og ble avsluttet våren 2011. Siste året har hovedvekten av arbeidet lagt på å gjennomføre kontrollundersøkelser ½, 1 og 2 år etter inklusjonen, publisere data fra baselinematerialet og BRAIN-studien, og å analysere data fra intervensjonsfasen. To kandidater har startet med organisert forskerutdanning (PhD) ved UiB i tilknytting til prosjektet; Helle Schøyen og Ute Kessler. Schøyen har avlagt doktorgraden i 2012, og begge har presentert studien i ulike fora. Studien er finansiert av bevilgning fra Helse Vest, midler fra de deltakende sykehusavdelinger og fra Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og NTNU.

The Norwegian randomized controlled trial of electroconvulsive therapy in treatmThis is a Norwegian multicenter study conducted in 9 centeres from 2008-2011 to compare the effect of Electro Convulsive Therapy (ECT) with drug treatment of depression in bipolar disorder and investigate cognitive changes during the treatment.Background: This is the first randomized controlled single blind trial of electroconvulsive therapy (ECT) compared to pharmacological treatment as usual (TAU) in treatment resistant depression in bipolar disorder. ECT is usually considered to be the most effective treatment, but documentation is lacking. The safety of ECT is well documented, but there is controversy as to long term cognitive adverse effects. Aims: To compare the effect size, relative effect size and adverse effects of ECT and TAU. To gain more knowledge about the effects on cognitive function. Inflammatory processes will be examined as a function of changes in clinical status and of treatment modality. Methods: The study is a national multicenter study with 9 participating departments. Investigators and raters have been trained during 2008. Six departments have included 76 patients since start in May 2008. A neuropsychological test battery to disclose possible ECT induced changes in cognitive function, and investigate any long-lasting changes are being used. Conclusion: Planning three PhD theses in addition to several other publications. Collaboration within BRAIN. Has been funded by Helse Vest RHF, Regional research network on mood disorders (MoodNet) and partipating Norwegian hospitals. Enrollment into the study has been terminated in 2011 and the prosess of analyzing outcome data has been started. An abstract presenting the main outcome of the study has been accepted for oral presentation at the upcoming conference of the International Society for Bipolar Disorders in Istanbul in March 2012. Further analyses of secondary outcome data will continue in 2012-2013.