Nye biologiske markører for aggressiv brystkreft, med vekt på molekylær klassifikasjon og tumor-vaskulær interaksjon

Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner, og er etter lungekreft hyppigste årsak til kreftrelatert død. Primærbehandling er operasjon. Tilleggsbehandling i form av cellegift benyttes i undergrupper for å unngå tilbakefall. Cellegift kan medføre alvorlige bivirkninger, og bedre markører for å velge ut rett pasient til rett behandling er viktig. Formålet med dette doktorgradsprosjektet har vært å studere ulike biologiske markører ved brystkreft, med spesielt fokus på celledeling (proliferasjon) i brystkreftsvulster. Studier har vist at andelen kreftceller som deler seg har betydning for prognosen, og at pasienter som har kreftsvulster med høy celledeling (såkalt Luminal B subtype), kan ha effekt av visse typer kjemoterapi (taxaner). Siden 2010 har man i Norge benyttet celledelingsmarkøren Ki67 for å vurdere hvilke pasienter som trenger tilleggsbehandling i form av cellegift. Internasjonalt finnes foreløpig ingen full enighet om hvordan man skal vurdere celledeling, eller hvilken grense for Ki67 man skal sette for utvelgelse av pasienter til cellegiftbehandling. Vi har undersøkt vevsmateriale fra alle kvinner mellom 50-69 år diagnostisert med brystkreft i Hordaland i tidsrommet 1996-2003 (534 pasienter). Kliniske data så som svulstens størrelse, svulsttype og lymfeknutestatus er registrert. Pasientkohorten er fulgt opp med tanke på tilbakefall av brystkreft, kreftspesifikk død og andre dødsårsaker. Delarbeid 1. Vi har studert celledelingsmarkøren Ki67. Våre data viser at grad av proliferasjon er avhengig av hvilken vevsprøve man teller på (nålebiopsier, operasjonspreparat, vevsmikromatriser). Tellingen må standardiseres, og behandlingsgrenser etableres på kliniske vevsprøver, hvor fullsnitt fra operasjonspreparat bør anses som gullstandard. Status: Publisert i tidsskriftet Plos One i november 2014. Delarbeid 2. Vi har undersøkt den prognostiske betydningen av en ny proliferasjonsmarkør (PHH3) og sett på hvordan PHH3 er assosiert med Ki67 og mitosetelling på HE-snitt. Våre funn viser at standard mitosetelling og Ki67 er sterkere prognostiske markører enn PHH3. Resultatene indikerer også at mitosetelling kan benyttes til å definere aggressive subtyper av brystkreft (Luminal B subtype). Status: Manuskript er klart for innsendelse. Delarbeid 3. Vi har studert en ny biomarkør QSOX1. Våre data viser at QSOX1 er assosiert med aggressive undergrupper av brystkreft så som HER2 positiv og trippel negativ subgruppe. Høyt uttrykk av QSOX1 er assosiert med redusert overlevelse. Status: Publisert i Modern Pathology desember 2016. Det ble disputert for phd-graden på disse 3 delarbeid den 31.10.2016. Studien har gitt økt kunnskap om måling av celledeling ved brystkreft. Våre resultat indikerer at en enklere metode for telling av celledelinger (mitoser) kanskje kan benyttes for å avgjøre hvilke pasienter som kan trenge cellegiftbehandling etter operasjon. I Norge skal det nå etableres et prøveprosjekt hvor en i tillegg til å vurdere Ki67 også skal telle celledelinger (mitoser) i brystkreftsvulster. Dette kan danne grunnlag for bedre diagnostikk og behandling av pasienter med brystkreft.