Deep infection after prosthetic joint surgery in patients with rheumatoid arthritis
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 911641
- Ansvarlig person
- Johannes Cornelis Schrama
- Institusjon
- Helse Bergen HF
- Prosjektkategori
- Forskerutdanning - dr.grad
- Helsekategori
- Musculoskeletal
- Forskningsaktivitet
- 2. Aetiology
Rapporter
Vaar foerste artikkel er publisert i et bra tidsskrift i april 2010. Denne handler om en sammenlikning av risiko for revisjon/ reoperasjon (bytte av deler eller hele implantat) paa grunn av infeksjon mellom reumatoid artritt pasienter og vanlige artrose (slitasje) pasienter. Materialet til det nasjonale registeret for leddproteser ble brukt. Det viktigste funnene var at vi ikke fant forskjell i risiko for revisjon i totale hofte proteser men en uttalt forskjell i totale kne proteser. For reumatoide artritt pasienter var denne risikoen mye hoeyere her. Ellers fant vi at risiko for infeksjon med foelgende revisjon ikke hadde oekt etter aaret 2000. Dette aaret hadde introduksjonen av TNF-alfa hemmer funnet sted. Disse nye medikamenter i behandling til reumatoide artritt pasienter er mistenkt til aa oeke infeksjonsrisikoen. Vaare funn viste at det ikke var noen oekning av risiko for revisjon grunnet infeksjon etter introduksjon og mye bruk av disse nye medikamenter ved reumatoid artritt pasienter. Det tredje funn var at reumatoid artritt pasienter med en implantat (total hofte protese eller totale kne protese) fra ca. 6 aar etter primaer implantasjon hadde en stoerre risiko for revisjon for infeksjon. Dette passer godt med teorien at disse pasienter blir mer utsatt for hematogene (blood-born) infeksjoner.
Vaar andre artikkel er publisert. Denne artikkelen handler om sammenlikning av bakteriologien mellom infiserte totale hofte proteser (1987-2008) i Norge. Vi har samlet inn bakteriologien ved infiserte proteser (veiledet av materialet ffra nasjonalt register for leddproteser i Bergen) fra de 10 sykehus hvor flest revisjoner har blitt utfoert. Fra 730 mikrobiologiske funn var 228 pasienter (med samme alder og kjoensfordeling som resten) ubrukelige pga. manglende data eller uriktige data. Fra de resterende 502 funn var 165 negative i forhold til oppvekst. Vi sammenliknet de forskjellige mikrobiologiske funn i en gruppe med artrose (vanlig slitasje) og med reumatoid artritt pasienter. Dette er interessant fordi en artikkel tidligere har beskrevet at reumatoid artritt pasienter mulig har en annen bakteriologi. Dette kunne ha betydning for evt. forebyggende tiltak hos reumatoid artitt pasienter. Det finnes nemlig en behandling med en intranasal (inn i nese) salve som utrydder visse bakterier fra en protesekandidat. Dette kunne vaere interessant hvis en kunne anvende det hos reumatoid artritt pasienter. Vaare funn med sammenlikning av bakteriologien viste at det ikke var en forskjell i bakteriologien mellom de to pasientgruppene.
Denne artikkelen bruker data fra registre fra 4 land. Leddprotese registre fra Danmark, Finland, Norge og Sverige leverte en dataset. Vi ser paa risiko for revisjon for infeksjon (reoperasjon med bytte/fjerning av protesedeler) i hofteproteser i rheumatoid artritt pasienter sammenliknet med coxartrose (slitasjegikt i hofte). Vi har funnet ut at RA pasienter har en stoerre sjanse (kun litt) aa bli reoperert for infeksjon. Hvis vi sammenlikne to forskjellige tidsperioder fant vi at etter 2001 risikoen for revisjon in RA pasienter har oekt mer enn i OA pasienter.
Jeg har gjennomfoert opplaeringsdelen og har allerede samlet alle poeng. Jeg disputerte 5.september 2014.
Flere revisjoner for infeksjon ved revmatoid artritt.
Ved leddproteser i hofte og kne er risikoen for revisjon pga. infeksjon økt hos pasienter med revmatoid artritt.
Leddproteseinfeksjoner forekommer meget sjeldent, i 1-2% av tilfellene ved primære totalproteser i hofte og kne. Tilstanden innebærer betydelig lidelse for pasientene med langvarige sykehusopphold, langvarig bruk av antibiotika i høye doser, og ofte permanent funksjonstap i det aktuelle leddet. Dessuten er proteseinfeksjoner svært ressurskrevende for helsevesenet.
Pasienter med revmatoid artritt (RA) har særlig ofte behov for leddprotesekirurgi, og de anses også for å være spesielt utsatt for infeksjoner. Bruken av immunsupprimerende biologiske medikamenter i behandling av RA fra år 2000 kan å ha økt denne mottageligheten.
Vi brukte data fra Nasjonalt Register fra Leddproteser og fra Nordic Arthroplasty Register Association (NARA) for å se etter forskjell i risiko for revisjon pga. infeksjon mellom RA og artrosepasienter og for å se etter forskjell i risiko mellom disse pasientgruppene før og etter introduksjonen av de biologiske midlene.
Vi fant økt risiko for revisjon pga. infeksjon (1,6 ganger i kne, 1,3 ganger i hofte) ved RA i forhold til artrose. Likeledes fant vi en økt risiko for revisjon pga. infeksjon etter 2001. Dette faller sammen med introduksjon og økt bruk av biologiske midler hos RA pasienter. Der var ingen signifikant forskjell i mikroorganismene som forårsakte infiserte leddproteser hos RA- i forhold til artrosepasienter.
Klinikkerne bør være særlig oppmerksom på leddproteseinfeksjoner hos pasienter med RA.
Deep infection after prosthetic joint surgery in patients with rheumatoid arthritis. A registry based study with focus on risk factors.Vaar foerste artikkel er publisert i et bra tidsskrift i april 2010. Denne handler om en sammenlikning av risiko for revisjon/ reoperasjon (bytte av deler eller hele implantat) paa grunn av infeksjon mellom reumatoid artritt pasienter og vanlige artrose (slitasje) pasienter. Materialet til det nasjonale registeret for leddproteser ble brukt. Det viktigste funnene var at vi ikke fant forskjell i risiko for revisjon i totale hofte proteser men en uttalt forskjell i totale kne proteser. For reumatoide artritt pasienter var denne risikoen mye hoeyere her. Ellers fant vi at risiko for infeksjon med foelgende revisjon ikke hadde oekt etter aaret 2000. Dette aaret hadde introduksjonen av TNF-alfa hemmer funnet sted. Disse nye medikamenter i behandling til reumatoide artritt pasienter er mistenkt til aa oeke infeksjonsrisikoen. Vaare funn viste at det ikke var noen oekning av risiko for revisjon grunnet infeksjon etter introduksjon og mye bruk av disse nye medikamenter ved reumatoid artritt pasienter. Det tredje funn var at reumatoid artritt pasienter med en implantat (total hofte protese eller totale kne protese) fra ca. 6 aar etter primaer implantasjon hadde en stoerre risiko for revisjon for infeksjon. Dette passer godt med teorien at disse pasienter blir mer utsatt for hematogene (blood-born) infeksjoner.
Vaar andre artikkel er publisert. Denne artikkelen handler om sammenlikning av bakteriologien mellom infiserte totale hofte proteser (1987-2008) i Norge. Vi har samlet inn bakteriologien ved infiserte proteser (veiledet av materialet ffra nasjonalt register for leddproteser i Bergen) fra de 10 sykehus hvor flest revisjoner har blitt utfoert. Fra 730 mikrobiologiske funn var 228 pasienter (med samme alder og kjoensfordeling som resten) ubrukelige pga. manglende data eller uriktige data. Fra de resterende 502 funn var 165 negative i forhold til oppvekst. Vi sammenliknet de forskjellige mikrobiologiske funn i en gruppe med artrose (vanlig slitasje) og med reumatoid artritt pasienter. Dette er interessant fordi en artikkel tidligere har beskrevet at reumatoid artritt pasienter mulig har en annen bakteriologi. Dette kunne ha betydning for evt. forebyggende tiltak hos reumatoid artitt pasienter. Det finnes nemlig en behandling med en intranasal (inn i nese) salve som utrydder visse bakterier fra en protesekandidat. Dette kunne vaere interessant hvis en kunne anvende det hos reumatoid artritt pasienter. Vaare funn med sammenlikning av bakteriologien viste at det ikke var en forskjell i bakteriologien mellom de to pasientgruppene.
Vi er i full gang med artikkel 3. Denne artikkelen bruker data fra registre fra 4 land. Leddprotese registre fra Danmark, Finland, Norge og Sverige leverte en dataset. Vi ser paa risiko for revisjon for infeksjon (reoperasjon med bytte/fjerning av protesedeler) i hofteproteser i rheumatoid artritt pasienter sammenliknet med coxartrose (slitasjegikt i hofte). Vi har funnet ut at RA pasienter har en stoerre sjanse (kun litt) aa bli reoperert for infeksjon. Hvis vi sammenlikne to forskjellige tidsperioder fant vi at etter 2001 risikoen for revisjon in RA pasienter har oekt mer enn i OA pasienter.
Jeg har gjennomfoert opplaeringsdelen og har allerede samlet alle poeng. Jeg forventer aa disputere i loepet av 2014.
Deep infection after prosthetic joint surgery in patients with rheumatoid arthritis. Johannes Cornelis SchramaSammendrag for 2012
Vaar foerste artikkel er publisert i et bra tidsskrift i april 2010. Denne handler om en sammenlikning av risiko for revisjon/ reoperasjon (bytte av deler eller hele implantat) paa grunn av infeksjon mellom reumatoid artritt pasienter og vanlige artrose (slitasje) pasienter. Materialet til det nasjonale registeret for leddproteser ble brukt. Det viktigste funnene var at vi ikke fant forskjell i risiko for revisjon i totale hofte proteser men en uttalt forskjell i totale kne proteser. For reumatoide artritt pasienter var denne risikoen mye hoeyere her. Ellers fant vi at risiko for infeksjon med foelgende revisjon ikke hadde oekt etter aaret 2000. Dette aaret hadde introduksjonen av TNF-alfa hemmer funnet sted. Disse nye medikamenter i behandling til reumatoide artritt pasienter er mistenkt til aa oeke infeksjonsrisikoen. Vaare funn viste at det ikke var noen oekning av risiko for revisjon grunnet infeksjon etter introduksjon og mye bruk av disse nye medikamenter ved reumatoid artritt pasienter. Det tredje funn var at reumatoid artritt pasienter med en implantat (total hofte protese eller totale kne protese) fra ca. 6 aar etter primaer implantasjon hadde en stoerre risiko for revisjon for infeksjon. Dette passer godt med teorien at disse pasienter blir mer utsatt for hematogene (blood-born) infeksjoner.
Vaar andre artikkel er akseptert for publisering. Denne artikkelen handler om sammenlikning av bakteriologien mellom infiserte totale hofte proteser (1987-2008) i Norge. Vi har samlet inn bakteriologien ved infiserte proteser (veiledet av materialet ffra nasjonalt register for leddproteser i Bergen) fra de 10 sykehus hvor flest revisjoner har blitt utfoert. Fra 730 mikrobiologiske funn var 228 pasienter (med samme alder og kjoensfordeling som resten) ubrukelige pga. manglende data eller uriktige data. Fra de resterende 502 funn var 165 negative i forhold til oppvekst. Vi sammenliknet de forskjellige mikrobiologiske funn i en gruppe med artrose (vanlig slitasje) og med reumatoid artritt pasienter. Dette er interessant fordi en artikkel tidligere har beskrevet at reumatoid artritt pasienter mulig har en annen bakteriologi. Dette kunne ha betydning for evt. forebyggende tiltak hos reumatoid artitt pasienter. Det finnes nemlig en behandling med en intranasal (inn i nese) salve som utrydder visse bakterier fra en protesekandidat. Dette kunne vaere interessant hvis en kunne anvende det hos reumatoid artritt pasienter. Vaare funn med sammenlikning av bakteriologien viste at det ikke var en forskjell i bakteriologien mellom de to pasientgruppene.
Vi er i full gang med artikkel 3.
Vaar foerste artikkel er publisert i et bra tidsskrift i april 2010. Denne handler om en sammenlikning av risiko for revisjon/ reoperasjon (bytte av deler eller hele implantat) paa grunn av infeksjon mellom reumatoid artritt pasienter og vanlige artrose (slitasje) pasienter. Materialet til det nasjonale registeret for leddproteser ble brukt. Det viktigste funnene var at vi ikke fant forskjell i risiko for revisjon i totale hofte proteser men en uttalt forskjell i totale kne proteser. For reumatoide artritt pasienter var denne risikoen mye hoeyere her. Ellers fant vi at risiko for infeksjon med foelgende revisjon ikke hadde oekt etter aaret 2000. Dette aaret hadde introduksjonen av TNF-alfa hemmer funnet sted. Disse nye medikamenter i behandling til reumatoide artritt pasienter er mistenkt til aa oeke infeksjonsrisikoen. Vaare funn viste at det ikke var noen oekning av risiko for revisjon grunnet infeksjon etter introduksjon og mye bruk av disse nye medikamenter ved reumatoid artritt pasienter. Det tredje funn var at reumatoid artritt pasienter med en implantat (total hofte protese eller totale kne protese) fra ca. 6 aar etter primaer implantasjon hadde en stoerre risiko for revisjon for infeksjon. Dette passer godt med teorien at disse pasienter blir mer utsatt for hematogene (blood-born) infeksjoner.
Vaar andre artikkel ligger til vurdering hos et annet tidsskrift (etter to ganger blitt avvist). Denne artikkelen handler om sammenlikning av bakteriologien mellom infiserte totale hofte proteser (1987-2008) i Norge. Vi har samlet inn bakteriologien ved infiserte proteser (veiledet av materialet ffra nasjonalt register for leddproteser i Bergen) fra de 10 sykehus hvor flest revisjoner har blitt utfoert. Fra 730 mikrobiologiske funn var 228 pasienter (med samme alder og kjoensfordeling som resten) ubrukelige pga. manglende data eller uriktige data. Fra de resterende 502 funn var 165 negative i forhold til oppvekst. Vi sammenliknet de forskjellige mikrobiologiske funn i en gruppe med artrose (vanlig slitasje) og med reumatoid artritt pasienter. Dette er interessant fordi en artikkel tidligere har beskrevet at reumatoid artritt pasienter mulig har en annen bakteriologi. Dette kunne ha betydning for evt. forebyggende tiltak hos reumatoid artitt pasienter. Det finnes nemlig en behandling med en intranasal (inn i nese) salve som utrydder visse bakterier fra en protesekandidat. Dette kunne vaere interessant hvis en kunne anvende det hos reumatoid artritt pasienter. Vaare funn med sammenlikning av bakteriologien viste at det ikke var en forskjell i bakteriologien mellom de to pasientgruppene.
Vitenskapelige artikler
Schrama JC, Lutro O, Langvatn H, Hallan G, Espehaug B, Sjursen H, Engesaeter LB, Fevang B-T
Bacterial findings in infected hip joint replacements in patients with Rheumatoid arthritis and Osteoarthritis
2012
Doktorgrader
Johannes Cornelis Schrama
Infected Hip and Knee Arthroplasties in Rheumatoid Arthritis. A register-based study with focus on risk factors
- Disputert:
- september 2014
- Hovedveileder:
- Bjørg-Tilde Fevang
Deltagere
- Lars B. Engesæter Medveileder
- Geir Hallan Medveileder
- Bjørg-Tilde Fevang Hovedveileder
- Johannes Cornelis Schrama Ph.d.-kandidat
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Faglig rapportering, Helse Vest