Hemokromatose - evaluering av kriterier for diagnostikk og behandling
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 911664
- Ansvarlig person
- Rune J. Ulvik
- Institusjon
- Helse Bergen HF
- Prosjektkategori
- Korttidsprosjekt
- Helsekategori
- Metabolic and Endocrine
- Forskningsaktivitet
- 4. Detection and Diagnosis
Rapporter
Arvelig hemokromatose fører til jernoverskudd som forårsaker sykdom.Forekomst i Norge er 0,5 - 0,6 %. Diagnosen stilles vha. blodprøver og genetisk undersøkelse. Behandlingen er årelating. Prosjektets mål er å kvalitetssikre kriterier for diagnose og behandling og å etablere analyse for hepcidin som er et hormon som styrer jernbalansen.Hemokromatose er en arvelig stoffskiftesykdom som fører til øket absorpsjon av jern fra kosten.Det er den hyppigste arvelige stoffskifteforstyrrelse i den nord-europeiske befolkning med en forekomst på 0,5 - 0,6 % i Norge og en bærerfrekvens på 12-15 %. Da kroppen ikke har noen naturlig biologisk mekanisme til å utskille overflødig jern, vil det langsomt dannes et jernoverskudd som fra 40-50 års alder er blitt så stort at det skader organer og fører til sykdom, særlig i lever, hormonelle organer og ledd. Øket jernabsorpsjon påvises ved økende verdi av blodprøven Transferrinmetning, mens blodprøven Ferritin øker etter som jernoverskuddet tiltar med årene. Genetisk blodprøve viser om det foreligger kjente forandringer i arvematerialet som påvirker kroppens jernbalanse.Hormonet Hepcidin er den viktigste molekylære regulator av jernabsorpsjonen.Ved store jernlagre vil hepcidin normalt øke og hemme jernabsorpsjonen. Motsatt, ved jernmangel reduseres hepcidin og jernabsorpsjonen øker. Ved hemokromatose er den positive sammenhengen mellom jernoverskudd og øket syntese av hepcidin, svekket pga. en forandring i genet som styrer hepcidin syntesen. Jernabsorpsjonen kan derfor fortsette selv ved et betydelig jernoverskudd. De tradisjonelle blodprøvene Transferrinmetning og Ferritin, er ikke spesifikke for hemokromatose. Det er derfor sterkt ønskelig å etablere analyse av hepcidin som vil være redusert ved hemokromatose. Behandling av jernoverskudd er årelating hver 8.- 12. dag eller hyppigere. Ved stort jernoverskudd kan det være behov for 25-30 årelatinger. Når jernoverskuddet er fjernet er sykdomsrisikoen redusert til et minimum. Nytt jernoverskudd forebygges ved vedlikeholdsårelating 2-4 ganger årlig resten av livet. Ved Haukeland s.h.er det de siste 25 år behandlet ca. 700 psienter med hemokromatose. Prosjektet er en retrospektiv undersøkelse for å evaluere kriterier for diagnose og behandling med årelating. I tillegg skal det etableres en metode for analyse av hepcidin. Prosjektet er i datainnsamlingsfasen. To prinsipeielt forskjellige analysemetoder for hepcidin: massespektrometri og immunometrisk (ELISA) metode er under utprøvning.Den retrospektive delen av prosjektet vil vise sammenheng mellom tradisjonelle undersøkelsemetoder, jernoverskudd og effekt av årelating.Etablering av analyse for Hepcidin vil gi mulighet til å forbedre diagnostikk av forstyrrelser i jernbalansen, såvel jernoverskudd som jernmangel.
Arvelig hemokromatose fører til jernoverskudd og sykdom. Diagnosen kan stilles før pasienten blir syk vha. laboratorieprøver og genetisk undersøkelse. Behandlingen består i å fjerne jernoverskuddet ved årelating. Hemokromatose har en relativ høy forkomst på 5-6 ‰ i Norge. Prosjektets mål er å kvalitetssikre kriterier for diagnose og behandling.Hemokromatose er en arvelig tilstand som fører til øket absorpsjon av jern fra tarmen. Det dannes langsom et jernoverskudd som fra 40-50 års alder er stort nok til å kunne gi organskade og sykdom, særlig leversykdom, diabetes og leddsykdom. Øket opptak av jern fra tarmen kan påvises hos barn og unge ved hjelp av blodprøven transferrinmetning. Senere i voksen alder, kan økende jernoverskudd påvises ved blodprøven ferritin. På denne måten kan det påvises et biokjemisk hemokromatosemønster med høy transferrinmetning og ferritin i blod mange år før det oppstår symptomer på sykdom. Tilstanden bekreftes ved genetisk undersøkelse og påvisning av feil i hemokromatosegenet. Arvelig hemokromatose er den hyppigste stoffskiftelidelse i vår befolkning med en forekomst på 5-6 ‰, og en bærerfrekvens på 12-15 %.
De siste 10 år har forskning ført til mye ny kunnskap om regulering av jernstoffskiftet hos mennesket. Et nytt hormon som kalles hepcidin styrer absorpsjon av jern fra tarmen utfra kroppens behov. Ved jernmangel øker absorpsjonen, mens ved jernoverskudd og inflammatoiske sykdommer reduseres absorpsjonen av jern. Ved hemokromatose er denne mekanismen satt ut av spill fordi hepcidin ikke fungerer som normalt.
De tradisjonelle blodprøvene for påvisning av hemokromatose er ikke spesifikke for jernoverskudd, men påvirkes av mange andre sykdommer som infeksjoner og betennelsessykdommer. Det er derfor ønskelig å supplere med nye prøver for å bedre diagnostikken. Analyse av hepcidin-konsentrasjon i blod og urin antaes å kunne gi ny og bedre informasjon om feil i jernstoffskiftet.
Hemokromatose behandles med årelating. I en blodtapping fjernes ca. 250 mg jern. 10 – 20 årelatinger med tapping hver 8-12 dag er et vanlig behandlingsopplegg. Når jernoverskuddet er fjernet og ferritin er normalisert, er også risiko for sykdom pga. hemokromatose redusert til et minimum.
De siste 25 år er ca. 700 pasienter blitt utredet for hemokromatose ved Haukeland sykehus. Prosjektet går ut på å etterundersøke denne pasientgruppen med kartlegging av alder, kjønn, sammenheng mellom blodprøver og genetisk status på diagnosetidspunktet; og kartlegging av sammenhengen mellom årelating, reduksjon av ferritin-konsentrasjonen i blod og mengde jern som er fjernet under behandlingen. I tillegg skal det etableres en metode for analyse av hepcidin og nytten av hepcidin-analyse skal undersøkes hos pasienter med og uten hemokromatose. Målet er å kvalitetssikre kriteriene for diagnose og behandling av pasienter med hemokromatose. Prosjektet er nå i gang med datasamling og etablering av en massespektrometrisk metode for hepcidinanalyse, og planlegges ferdig i løpet av 2012.
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Faglig rapportering, Helse Vest