Virtual darkness as additive treatment in acute mania – a randomized controlled trial

Blå-blokkerende briller som tilleggsbehandling for mani ved bipolar lidelseI denne randomiserte kontrollerte studien ville vi undersøke behandlingseffekten av blå-blokkerende oransje brilller hos innlagte maniske pasienter. Intervensjonene i studien var blå-blokkerende briller og klare briller (placebo). Blå-blokkering kan bli en ny behandlingsmetode og gi ny kunnskap om grunnleggende mekanismer ved bipolar lidelse.Flere studier viser at bipolare pasienter er døgnrytmeforstyrret under affektive episoder. Vi vet fortsatt lite om sammenhengen mellom døgnrytmeforstyrrelser og affektive symptomer. Nukleus suprachiasmaticus (SCN) i Hypothalamus sørger for rytmisitet og synkronisering av døgnrytmen. Lyseksponering morgen og dagtid er det kraftigste synkroniserende stimulus for SCN. Nyere forskning viser at det i all hovedsak er lys idet blå frekvensområdet som stimulerer SCN via en nyoppdaget retinal reseptor ipRGC. Blokkering av blått lys skaper et ”virtuelt mørke” i SCN. Dette oppnås enkelt ved bruk av briller med oransjefargede glass. Vi har gjennomført en randomisert kontrollert studie der vi har målt om blå-blokkerende briller brukt fra kl. 18 - 08 i en uke, i tillegg til ordinær behandling, gir signifikant større nedgang av maniske symptomer hos innlagte maniske pasienter i forhold til kontrollgruppen som fikk briller som kun blokkerer UV-stråler. Utkommemål var nedgang av maniske symptomer (Young Mania Rating Scale) og endring av motorisk aktivitet målt med Actiwatch Spectrum som også måler lys der pasienten befinner seg. Pasienttilfredshet med brille-behandling og deltakelse i studien ble også målt. Det ble også rekruttert kontrollgruppe fra normalbefolkningen som hadde samme intervensjon som pasientene med blå-blokkerende briller, men tillegg av en uke før intervensjonen får måling av deres vanlige aktivitet og lysforhold. Dette var en multisenterstudie der pasientpopulasjonen var maniske pasienter ved Valen sjukehus, Folgefonn DPS, Haugesund sjukehus og Haugaland DPS og fra 20.08.15 Stavanger Universitetssjukehus. Studien er godkjent av REK og datainnsamlingsperioden startet ved Valen sjukehus 01.02.12. Ved Haugesund sjukehus startet inklusjonen av pasienter i 01.11. 2012. I henhold til opprinnelig styrkeberegning ble det estimert et behov for 21 pasienter i hver gruppe. Imidlertid ble studien avsluttet i februar 2015 grunnet økende kjennskap i befolkningen om de fysiologiske effekter av blått lys, med fare for seleksjon bias fordi det kun var pasienter uten tidligere kunnskaper om blå-blokkering som kunne delta. Ved avslutningen av studien var 24 pasienter blitt inkludert (13 pasienter I blå-blokkering gruppen og 12 pasienter I placebogruppen) og 45 kontroller fra normalbefolkningen. Den første artikkelen fra den randomiserte kontrollerte studien er innsendt til tidsskrift med fagfellevurdering. Videre ble det i 2015 innledet et samarbeid med forskere ved Seksjon for klinisk nevrofysiologi ved Haukeland Universitetssjukehus og Øyeavdelingen Haukeland Universitetssjukehus for nye grener av forskningsprosjektet der målet er å frambringe mere kunnskap om de basale patofysiologiske mekanismer ved bipolar lidelse.

Virtuell Mørketerapi som tilleggsbehandling ved mani- en randomisert kontrollert studieBehandlingsalternativene ved bipolar lidelse er fortsatt utilstrekkelige. I denne studien undersøker vi sammenhenger mellom eksponering for blått lys og symptomer hos maniske pasienter. Blått lys er sentralt i døgnrytmereguleringen. Blå-blokkerende briller kan bli en ny behandlingsmetode og gi kunnskap om basale mekanismer ved bipolar lidelse.Flere studier viser at bipolare pasienter er døgnrytmeforstyrret under affektive episoder. Vi vet fortsatt lite om sammenhengen mellom døgnrytmeforstyrrelser og affektive symptomer. Nukleus suprachiasmaticus (SCN) i Hypothalamus sørger for synkronisering av døgnrytmen. Lyseksponering morgen og dagtid er det kraftigste synkroniserende stimulus for SCN. Nyere forskning viser at det i all hovedsak er lys i det blå frekvensområdet som stimulerer SCN via en nylig oppdaget retinal reseptor ipRGC. Blokkering av blått lys skaper et ” virtuelt mørke” i SCN. Dette oppnås enkelt ved bruk av briller med oransjefargede glass. Vi gjennomfører en randomisert kontrollert studie der vi måler om blå-blokkerende briller brukt fra kl. 18 - 08 i en uke, i tillegg til ordinær behandling, gir signifikant større nedgang av maniske symptomer hos innlagte maniske pasienter i forhold til pasient-kontrollgruppen som får briller som kun blokkerer UV-stråler. Utkommemål er endring av maniske symptomer ( målt med Young Mania Rating Scale) og endring av søvn og motorisk aktivitet målt med Actiwatch Spectrum, som også registrerer blått, grønt og rødt lys. Pasientene fyller også ut skjema for måling av pasient-tilfredshet som omhandler deltakelsen i studien og subjektiv opplevelse av intervensjonen. Det rekrutteres også en kontrollgruppe fra normalbefolkningen som bærer Actiwatch Spectrum på håndleddet i til sammen 2 uker og bruke blå-blokkerende briller kl. 18 - 08 den andre uken. Dette er en multisenterstudie der pasientpopulasjonen er maniske pasienter ved Valen sjukehus, Folgefonn DPS, Haugesund sjukehus og Haugaland DPS. Fra 20.08.15 har vi startet rekruttering av pasienter også fra Stavanger Universitetssjukehus. Datainnsamlingsperioden startet ved Valen sjukehus 01.02.12. I henhold til opprinnelig styrkeberegning ble det estimert et behov for 21 pasienter i hver gruppe. Vi ønsker å rekruttere 60 personer til kontrollgruppen fra normalbefolkningen. Det er foreløpig inkludert 32 pasienter hvorav 24 ble inkludert i «intention-to treat»-analysen , og 45 personer er inkludert i normalkontrollgruppen. Pasientene som fullførte protokollen har samarbeidet godt og rapporterer gjennomgående at det har vært en positiv opplevelse å delta i prosjektet. På bakgrunn av svært lovende preliminære resultater er det i 2013 innledet et samarbeid om et translasjonsprosjekt ledet av postdoktor Silje Skrede ved Dr Einar Martens forskningsgruppe for biologisk psykiatri, KG Jebsen senter for psykose forskning/NORMENT Senter for Fremragende Forskning, Senter for medisinsk genetikk og molekylærmedisin, Haukeland Universitetssjukehus. Målet er å kartlegge grunnleggende mekanismer gjennom utvikling av en dyremodell for mani og blå-blokkeringseffekter. Videre er det i 2015 innledet et samarbeid med forskere ved Seksjon for klinisk nevrofysiologi ved Haukeland Universitetssjukehus og Øyeavdelingen Haukeland Universitetssjukehus, for nye grener av forskningsprosjektet med tanke på basale patofysiologiske mekanismer ved bipolar lidelse.

Virtuell mørketerapi ved mani- en randomisert kontrollert studieBehandlingsalternativene ved bipolar lidelse er fortsatt utilstrekkelige. I denne RCT studien vil vi belyse sammenhengen mellom døgnrytmeregulering og mani ved hjelp av blåblokkerende briller som skaper et virtuelt mørke i hjernen. Blåblokkering kan bli en ny behandlingsmetode og gi ny kunnskap om grunnleggende mekanismer ved bipolar lidelse.Flere studier viser at bipolare pasienter er døgnrytmeforstyrret under affektive episoder. Vi vet fortsatt lite om sammenhengen mellom døgnrytmeforstyrrelser og affektive symptomer. Nukleus suprachiasmaticus (SCN) i Hypothalamus sørger for rytmisitet og synkronisering av døgnrytmen. Lyseksponering på morgenen er det kraftigste synkroniserende stimulus for SCN. Nyere forskning viser at det i all hovedsak er lys idet blå frekvensområdet som stimulerer SCN via en nyoppdaget retinal reseptor ipRGC. Blokkering av blått lys skaper et ” virtuelt mørke” i SCN. Dette oppnås enkelt ved bruk av briller med oransjefargede glass. Vi gjennomfører en randomisert kontrollert studie der vi måler om blåblokkerende briller brukt fra kl. 18-08 i en uke, i tillegg til ordinær behandling, gir signifikant større nedgang av maniske symptomer hos innlagte maniske pasienter i forhold til pasientkontrollgruppen som får briller som kun blokkerer UV-stråler. Utkommemål er nedgang av maniske symptomer (Young Mania Rating Scale) og økning av søvn/ nedgang i mororisk aktivitet målt med Actiwatch Spectrum som også registrerer blått, grønt og rødt lys. For pasienter som samtykker til å delta men som ikke greier å ha på briller, benyttes blåblokkerende plastfilm foran lyskilder i samme periode. Pasientene fyller også ut skjema for måling av pasienttilfredshet som omhandler deltakelsen i studien. Det rekrutteres også en kontrollgruppe fra normalbefolkningen som bærer Actiwatch Spectrum på håndleddet i tilsammen 2 uker og bruker blåblokkerende briller kl. 18.-08 den andre uken. Dette er en multisenterstudie der pasientpopulasjonen er pasienter med diagnose bipolar lidelse, manisk episode innlagt ved Valen sjukehus, Folgefonn DPS, Haugesund sjukehus og Haugaland DPS. Studien er godkjent av REK og datainnsamlingsperioden startet ved Valen sjukehus 01.02.12. Ved Haugesund sjukehus startet inklusjonen av pasienter i 01.11. 2012. I henhold til styrkeberegning vil det være behov for 21 pasienter i hver gruppe. Vi ønsker å rekruttere 60 personer til kontrollgruppen fra normalbefolkningen. Det er foreløpig inkludert 10 pasienter og 40 personer i normalkontrollgruppen. For å øke inklusjonsraten, arbeides det konkret med å etablere samarbeid om inkludering av pasienter også fra annet helseforetak. De samtykkende pasientene har samarbeidet godt om protokollen og rapporterer gjennomgående at det har vært en positiv opplevelse å delta i prosjektet. På bakgrunn av de lovende preliminære resultatene er det i 2013 innledet et samarbeid om et translasjonsprosjekt ledet av postdoktor Silje Skrede ved Dr Einar Martens forskningsgruppe for biologisk psykiatri, KG Jebsen senter for psykose forskning/NORMENT Senter for Fremragende Forskning, Senter for medisinsk genetikk og molekylærmedisin, Haukeland Universitetssjukehus. Målet er å kartlegge grunnleggende mekanismer gjennom utvikling av en dyremodell for mani og blå-blokkeringseffekter.

VIRTUELL MØRKETERAPI SOM TILLEGGSBEHANDLING VED MANIBehandlingsalternativene ved bipolar lidelse er fortsatt utilstrekkelige. I denne RCT studien vil vi belyse sammenhengen mellom døgnrytme-regulering og mani ved hjelp av blå-blokkerende briller som skaper et virtuelt mørke i hjernen. Blå-blokkering kan bli en ny behandlingsmetode ved mani og gi mere kunnskap om patofysiologien ved bipolar lidelse.Flere studier viser at bipolare pasienter er døgnrytmeforstyrret under affektive episoder. Vi vet fortsatt lite om sammenhengene mellom døgnrytmeforstyrrelser og affektive symptomer. Nukleus suprachiasmaticus (SCN) i Hypothalamus sørger for rytmisitet og synkronisering av døgnrytmen. Lyseksponering morgen og dagtid er det kraftigste synkroniserende stimulus for SCN. Nyere forskning viser at det i all hovesak er lys idet blå frekvensområdet som stimulerer SCN via en nyoppdaget retinal reseptor ipRGC. Blokkering av blått lys skaper et ” virtuelt mørke” i SCN. Dette oppnås ved bruk av briller med oransjefargede glass. Vi gjennomfører en randomisert kontrollert studie der vi måler om blå-blokkerende briller brukt fra kl. 18-08 i en uke, i tillegg til ordinær behandling, gir signifikant større nedgang av maniske symptomer hos innlagte maniske pasienter i forhold til pasient-kontrollgruppen som får placebo briller med klar linse. Utkommemål er nedgang av maniske symptomer (Young Mania Rating Scale) og økning av søvn/ nedgang i mororisk aktivitet målt med Actiwatch Spectrum som også registrerer eksponering for blått, grønt og rødt lys. For pasienter som samtykker til å delta men som ikke greier å ha på briller vil det benyttes blå-blokkerende plastfilm foran lyskilder i samme periode. Under intervensjonen vil personalet observere søvn og registrere potensielle konfundere. Pasienten vil bli bedt om å fylle ut skjema for døgnrytmepreferanse og årstidsvariasjon av stemningsleie og energi og et skjema for registrering av pasienttilfredshet om brille-intervensjonen spesielt utviklet for studien. Det vil også bli rekruttert en kontrollgruppe fra normalbefolkningen som skal bære Actiwatch Spectrum på håndleddet i 2 uker og bruke blå-blokkerende briller kl. 18.-08 den andre uken.Dette er en multisenterstudie der pasientpopulasjonen er innlagte maniske pasienter ved Valen sjukehus, Folgefonn DPS, Haugesund sjukehus og Haugaland DPS. Studien er godkjent av REK og datainnsamlingsperioden startet ved Valen sjukehus 01.02.2012. Ved Haugesund sjukehus startet inklusjonen av pasienter i 01.11.2012. I henhold til styrkeberegning vil det være behov for 21 pasienter i hver gruppe for tilstrekkelige statistisk styrke. En vil tilsvarende rekruttere 42 personer til kontrollgruppen fra normalbefolkningen. Det er foreløpig inkludert 7 pasienter og 25 personer i normalkontrollgruppen. Pasientene har samarbeidet godt om protokollen og rapporterer gjennomgående at det har vært positivt å kunne bidra til prosjektet.

Virtuell mørketerapi som tilleggsbehandling ved maniDe behandlingsalternativer vi har til rådighet ved bipolar lidelse er fortsatt utilstrekkelige for å forhindre affektive episoder.I denne RCT- studien ønsker vi å belyse sammenhengen mellom døgnrymeforstyrrelse og bipolar lidelse ved hjelp av en blå-blokkerende briller som kan bli en ny behandligsmetode dersom metoden viser seg effektiv.Flere studier viser at bipolare pasienter er døgnrytmeforstyrret under affektive episoder. Vi vet fortsatt lite om sammenhengen mellom døgnrytmeforstyrrelser og affektive symptomer. Hovedklokken Nucleus suprachiasmaticus (SCN) sørger for rytmisitet og synkronisering av døgnrytmen. Lyseksponering på morgen og dagtid er det kraftigste synkroniserende stimulus for SCN. Nyere forskning viser at det i all hovesak er lys i det blå frekvensområdet som stimulerer SCN via en nyoppdaget retinal reseptor . Blokkering av blått lys skaper et ”virtuelt mørke” for SCN. Dette oppnås ved bruk av briller med oransjefargede glass. Vi vil måle om blå-blokkerende briller. brukt fra kl. 18-08 i en uke, i tillegg til ordinær behandling, gir signifikant større nedgang av maniske symptomer i forhold til kontrollgruppen som får placebo briller med klar linse. Utkommemål er nedgang I maniske symptomer (målt ved bruk av Young Mania Rating Scale) og økning av søvn/ nedgang i mororisk aktivitet. (målt med Actiwatch Spectrum- klokke som bære på håndleddet) I tillegg vil rekruttere en kontrollgruppe fra normalbefolkningen for kontrolldata for søvn ved hjelp av søvndagbok, og lyseksponering og motorisk aktivitet målt ved hjelp av Actiwatch Spectrum. Studien er en multisenterstudie med pasienter rekruttert fra Valen sjukehus/Folgefonn DPS og Haugaland DPS. Prosjektet er godkjent i REK 16.01.2012, Oppstart av datainnsamling 01.02.2012 Prosjektansvarlig: Anders Lund, Prosjektmedarbeider: Tone E.G. Henriksen