Psychotic Symptoms in Mild Dementia: Frequency, course and brain correlates
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 911680
- Ansvarlig person
- Jeanette Bjørke-Bertheussen
- Institusjon
- Helse Stavanger HF
- Prosjektkategori
- Strategiske midler - psykisk helse
- Helsekategori
- Mental Health
- Forskningsaktivitet
- 4. Detection and Diagnosis
Rapporter
Me har sett på forekomst og symptomprofil av nevropsykiatriske symptomer ved mild demens ved Alzheimer demens og demens med Lewy lekamer. Resultatet er publisert i eit internasjonalt tidsskrift.
Me har vist at nevropsykiatriske symptomer er tilstades i eit tidleg forløp av demens, særskilt ved demens med Lewy lekamar. Det kan få betydning for behandlingstilbod, både farmakologiske og ikkje-farmakologiske tiltak.
Demens er ei degenerativ liding som kan gi symptomer som vanskar med hugset, sviktande evne til å utføre dagleglivet sine aktivitetar, svikt i språk og endra sosial åtferd. Den vanlegaste årsaka er Alzheimer demens (AD), som utgjer minst 60%. Andre årsaker inkluderer Demens med Lewy-lekamer (DLB), som utgjer 5-25%. I Noreg er 70 000 pasientar råka av demens, og det har stor innverknad på pasientar og deira pårørande.Sidan 2005 er pasientar med mild demens blitt inkludert i «Demensstudien på Vestlandet» (definert som MMSE-score >20). Pasientar er inkludert frå alderspsykiatriske og geriatriske poliklinikkar i Helse Stavanger, Helse Fonna og Helse Bergen, og prosjektet blir leia ved Regionalt Senter for Eldremedisin ved Stavanger Universitetssjukehus. Vel 250 pasientar er inkludert, og av desse har me sett nærare på 181 pasientar som anten har AD eller DLB. Pasientane er undersøkt med omfattande kliniske undersøkingar, og følges årleg med standardiserte instrument for psykiatriske, kognitive og motoriske symptomer.
Nevropsykiatriske symptomer er undersøkt ved bruk av Nevropsykiatrisk Inventorium (NPI), eit standardisert, strukturert, komparent-basert klinisk intervju, som har veletablert reliabilitet og validitet hos personar med demens. Det spørres etter symptomer som til dømes vrangforestillingar, hallusinasjoner, depresjon, angst, apati og søvnforstyrringar. Pårørandebelastning blir også vurdert.
Samanlikna med AD, finn me ved baseline at pasientar med DLB har fleire og meir alvorlege nevropsykiatriske symptomer generelt. DLB-pasientar har særskilt høgare score på vrangforestillingar, hallusinasjoner, apati og søvnforstyrringar. I tillegg opplever pårørande til DLB-pasientar større belastning pga desse symptoma.
Pårørande i begge diagnose-grupper opplever vrangforestillingar, apati og angst som dei mest belastande nevropsykiatriske symptomer.
Me finn at både AD- og DLB-pasientar har mykje nevropsykiatriske symptomer på eit tidleg stadium av demens-utviklinga.
Å kartlegge nevropsykiatriske symptomer på eit så tidleg tidspunkt i forløpet er viktig, då det kan føre til ei betra forståing av sjukdomsutviklinga og kva som skjer i hjernen. Behandlingsmessig er det også viktig å vere obs på at nevropsykiatriske symptomer førekjem, og ved tidleg og riktig behandling kan ein gjere det betre for pasientar, lette byrda for pårørande, og få helseøkonomisk gevinst til dømes i form av sparte utgifter til sjukeheimsplassar.
Vidare er planen å sjå på oppfølgingsdata for å sjå om desse skilnadane held seg, eventuelt om det er faktorar som kan peike i retning av at det går dårlegare. Det er også ønskeleg å sjå om ein finn biologiske korrelat til desse nevropsykiatriske symptoma, til dømes på Magnetic Resonance Imaging eller spinalvæske.
Den første artikkelen "Neuropsychiatric symptoms in mild dementia with Alzheimer's disease and Dementia with Lewy Bodies" blei innsendt til eit internasjonalt psykiatrisk tidsskrift i januar 2012.
Vitenskapelige artikler
Bjoerke-Bertheussen J, Ehrt U, Rongve A, Ballard C, Aarsland D
Neuropsychiatric symptoms in mild dementia with lewy bodies and Alzheimer's disease.
Dement Geriatr Cogn Disord 2012;34(1):1-6. Epub 2012 jul 31
PMID: 22854420
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Faglig rapportering, Helse Vest