Respiratoriske og arbeidsfysiologiske konsekvenser av ekstremt for tidlig fødsel
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 911705
- Ansvarlig person
- Hege S Havstad Clemm
- Institusjon
- Helse Bergen HF
- Prosjektkategori
- Forskerutdanning - dr.grad
- Helsekategori
- Respiratory
- Forskningsaktivitet
- 2. Aetiology
Rapporter
Avhandlingen "Exercise Capacity After Extremely Preterm Birth - Development from childhood to adulthood" ble levert i februar 2015, med disputas 28.08.15. Avhandlingen ligger tilgjengelig på Bora.
Hovedresultatene i avhandlingen er at premature ser ut til å ha lavere fysisk kapasitet i forhold til terminfødte kontroller. Utviklingen er derimot lik gjennom ungdommen til ung voksen alder. Eneste forklaringsmodellen for lavere fysisk kapasitet var lavere aktivitet. Dette er i et klinisk perspektiv positivt og interessant fordi det gir håp om at premature kan øke sin fysiske kapasitet ved hjelp av trening, og på den måten muligens minske deres økte risiko for hjerte-kar-sykdommer. Et mål bør være å sette i gang treningsintervensjonsstudier for denne gruppen for å dokumentere trenbarhet og muligens også se etter redusert risiko for hjerte-kar-sykdommer også i denne gruppen. Men uavhengig av mer forskning, er fysisk aktivitet aldri negativt, og det bør derfor settes inn tiltak for å stimulere denne gruppen til økt trening og mestring av fysisk aktivitet, mens en venter på flere forskningsresultater.
Overlevelsen blant ekstremt for tidlig fødte barn har økt dramatisk de siste ti-årene. Disse barna tilbringer store deler av fosterlivet utenfor mors liv. Langtidskonsekvenser av dette er lite kjent. Ved Barneklinikken i Bergen har vi blant annet undersøkt lungefunksjon og arbeidskapasitet hos premature i barne-ungdomsårene og tidlig voksen alder.Siden 1960-årene har overlevelsen blant ekstremt for tidlig fødte barn økt fra tilnærmet null til nærmere 80%. Dette har mange årsaker, men utvikling av assistert ventilasjon og intensiv-medisin for nyfødte har vært avgjørende. Gjennom disse årene har alle syke nyfødte fått bedre behandling, samtidig som overlevelsen har økt dramatisk blant de minste premature som tidligere døde. "Pionerene" blant disse barna nådde voksen-alder først i 1990-årene. Vi kjenner derfor ikke langtids-effektene av disse endringene og hva det betyr for et lite menneske å tilbringe siste del av foster-livet utenfor sin mor. Langvarig oppfølging av premature barn er derfor viktig.
I denne studien undersøkte vi alle barn som ble født med svangerskapsalder = 28 uker eller fødselsvekt = 1000 gram i to perioder, tidlig på 1980- og 1990-tallet. Barnas mødre var bosatt i Hordaland eller Sogn og Fjordane. En person av samme kjønn, født til termin, rett før eller etter den premature, ble undersøkt som kontroll.
Vi har gjennomført to undersøkelser. Ved den første undersøkelsen var gjennomsnittsalderen i de to gruppene 10 og 18 år. Ved andre undersøkelsen var gjennomsnittsalder henholdsvis 18 og 25 år. Lungefunksjonen (FEV1) til premature var klart redusert, men det var stor variasjon. Det var få forskjeller mellom premature født på 1980- og 1990-tallet. I begge gruppene var dårlig utkomme knyttet til økt sykelighet i nyfødtperioden og spesielt til langvarig oksygenbehandling. Ved sammenlikning av data fra undersøkelsestidspunkt en og to, finner vi at både premature og kontroller får noe reduksjon i sin lungefunksjon, men forskjellen er stabil.
Vedrørende arbeidskapasitet er det en svak tendens til at premature har et dårligere oksygenopptak i forhold til kontroller, ved undersøkelsestidspunkt en. Denne forskjellen er statistisk mer tydelig ved undersøkelsestidspunkt to, men utviklingen til de to gruppene er lik. På tross av at lungefunksjonen er redusert hos premature, finner vi ikke at dette er en begrensende faktor for fysisk aktivitet. Trening viser seg å ha like stor effekt på oksygenopptaket både hos kontroller og premature. Premature derimot, trener mindre enn kontrollene. Treningsmengden ser ut til å være uavhengig graden av prematuritet, fødselsvekt og lungefunksjon (FEV1).
Aktivitet og trening på fritiden er viktig. Grunnlaget for aktivitet i voksenlivet legges i barne- og ungdomsårene. Vi ser at premature er mindre fysisk aktive, det er derfor viktig å oppfordre de til økt aktivitet på fritiden.
Overlevelsen blant ekstremt for tidlig fødte barn har økt dramatisk de siste ti-årene. Disse barna tilbringer store deler av fosterlivet utenfor mors liv. Langtidskonsekvenser av dette er lite kjent. Ved Barneklinikken i Bergen har vi blant annet undersøkt lungefunksjon og arbeidskapasitet hos premature i barne-ungdomsårene og tidlig voksen alder.Siden 1960-årene har overlevelsen blant ekstremt for tidlig fødte barn økt fra tilnærmet null til nærmere 80%. Dette har mange årsaker, men utvikling av assistert ventilasjon og intensiv-medisin for nyfødte har vært avgjørende. Gjennom disse årene har alle syke nyfødte fått bedre behandling, samtidig som overlevelsen har økt dramatisk blant de minste premature som tidligere døde. "Pionerene" blant disse barna nådde voksen-alder først i 1990-årene. Vi kjenner derfor ikke langtids-effektene av disse endringene og hva det betyr for et lite menneske å tilbringe siste del av foster-livet utenfor sin mor. Langvarig oppfølging av premature barn er derfor viktig.
I denne studien undersøkte vi alle barn som ble født med svangerskapsalder = 28 uker eller fødselsvekt = 1000 gram i to perioder, tidlig på 1980- og 1990-tallet. Barnas mødre var bosatt i Hordaland eller Sogn og Fjordane. En person av samme kjønn, født til termin, rett før eller etter den premature, ble undersøkt som kontroll.
Vi har gjennomført to undersøkelser. Ved den første undersøkelsen var gjennomsnittsalderen i de to gruppene 18 og 10 år. Ved andre undersøkelsen var gjennomsnittsalder henholdsvis 17 og 25 år. Lungefunksjonen (FEV1) til premature var klart redusert, men det var stor variasjon. Det var få forskjeller mellom premature født på 1980- og 1990-tallet. I begge gruppene var dårlig utkomme knyttet til økt sykelighet i nyfødtperioden og spesielt til langvarig oksygenbehandling. Ved sammenlikning av data fra undersøkelsestidspunkt en og to, finner vi at både premature og kontroller får noe reduksjon i sin lungefunksjon, men forskjellen er stabil.
Vedrørende arbeidskapasitet er det en svak tendens til at premature har et dårligere oksygenopptak i forhold til kontroller, ved undersøkelsestidspunkt en. Denne forskjellen er statistisk mer tydelig ved undersøkelsestidspunkt to, men utviklingen til de to gruppene er lik. På tross av at lungefunksjonen er redusert hos premature, finner vi ikke at dette er en begrensende faktor for fysisk aktivitet. Trening viser seg å ha like stor effekt på oksygenopptaket både hos kontroller og premature. Premature derimot, trener mindre enn kontrollene. Treningsmengden ser ut til å være uavhengig graden av prematuritet, fødselsvekt og lungefunksjon (FEV1).
Aktivitet og trening på fritiden er viktig. Grunnlaget for aktivitet i voksenlivet legges i barne- og ungdomsårene. Vi ser at premature er mindre fysisk aktive, det er derfor viktig å oppfordre de til økt aktivitet på fritiden.
Overlevelsen blant ekstremt for tidlig fødte barn har økt dramatisk de siste ti-årene. Disse barna tilbringer store deler av fosterlivet utenfor mors liv. Langtidskonsekvenser av dette er lite kjent. Ved Barneklinikken i Bergen har vi blant annet undersøkt lungefunksjon og arbeidskapasitet hos premature i barne-ungdomsårene og tidlig voksen alder.Siden 1960-årene har overlevelsen blant ekstremt for tidlig fødte barn økt fra tilnærmet null til nærmere 80%. Dette har mange årsaker, men utvikling av assistert ventilasjon og intensiv-medisin for nyfødte har vært avgjørende. Gjennom disse årene har alle syke nyfødte fått bedre behandling, samtidig som overlevelsen har økt dramatisk blant de minste premature som tidligere døde. "Pionerene" blant disse barna nådde voksen-alder først i 1990-årene. Vi kjenner derfor ikke langtids-effektene av disse endringene og hva det betyr for et lite menneske å tilbringe siste del av foster-livet utenfor sin mor. Langvarig oppfølging av premature barn er derfor viktig.
I denne studien undersøkte vi alle barn som ble født med svangerskapsalder = 28 uker eller fødselsvekt = 1000 gram i to perioder, tidlig på 1980- og 1990-tallet. Barnas mødre var bosatt i Hordaland eller Sogn og Fjordane. En person av samme kjønn, født til termin, rett før eller etter den premature, ble undersøkt som kontroll.
Vi har gjennomført to undersøkelser. Ved den første undersøkelsen var gjennomsnittsalderen i de to gruppene 18 og 10 år. Ved andre undersøkelsen var gjennomsnittsalder henholdsvis 17 og 25 år. Lungefunksjonen (FEV1) til premature var klart redusert, men det var stor variasjon. Det var få forskjeller mellom premature født på 1980- og 1990-tallet. I begge gruppene var dårlig utkomme knyttet til økt sykelighet i nyfødtperioden og spesielt til langvarig oksygenbehandling. Ved sammenlikning av data fra undersøkelsestidspunkt en og to, finner vi at både premature og kontroller får noe reduksjon i sin lungefunksjon, men forskjellen er stabil.
Vedrørende arbeidskapasitet er det en svak tendens til at premature har et dårligere oksygenopptak i forhold til kontroller, ved undersøkelsestidspunkt en. Denne forskjellen er statistisk mer tydelig ved undersøkelsestidspunkt to, men utviklingen til de to gruppene er lik. På tross av at lungefunksjonen er redusert hos premature, finner vi ikke at dette er en begrensende faktor for fysisk aktivitet. Trening viser seg å ha like stor effekt på oksygenopptaket både hos kontroller og premature. Premature derimot, trener mindre enn kontrollene. Treningsmengden ser ut til å være uavhengig graden av prematuritet, fødselsvekt og lungefunksjon. Aktivitet og trening på fritiden er viktig. Grunnlaget for aktivitet i voksenlivet legges i barne- og ungdomsårene. Vi ser at premature er mindre fysisk aktive, det er derfor viktig å oppfordre de til økt aktivitet på fritiden.
Vitenskapelige artikler
Vollsæter M, Skromme K, Satrell E, Clemm H, Røksund O, Øymar K, Markestad T, Halvorsen T
Children Born Preterm at the Turn of the Millennium Had Better Lung Function Than Children Born Similarly Preterm in the Early 1990s.
PLoS One 2015;10(12):e0144243. Epub 2015 des 7
PMID: 26641080
Clemm HH, Vollsaeter M, Røksund OD, Markestad T, Halvorsen T
Adolescents who were born extremely preterm demonstrate modest decreases in exercise capacity.
Acta Paediatr 2015 Nov;104(11):1174-81. Epub 2015 jul 28
PMID: 26096772 - Inngår i doktorgradsavhandlingen
Vollsæter M, Clemm HH, Satrell E, Eide GE, Røksund OD, Markestad T, Halvorsen T
Adult respiratory outcomes of extreme preterm birth. A regional cohort study.
Ann Am Thorac Soc 2015 Mar;12(3):313-22.
PMID: 25616079
Clemm Hege H, Vollsæter Maria, Røksund Ola D, Eide Geir E, Markestad Trond, Halvorsen Thomas
Exercise capacity after extremely preterm birth. Development from adolescence to adulthood.
Ann Am Thorac Soc 2014 May;11(4):537-45.
PMID: 24502400 - Inngår i doktorgradsavhandlingen
Clemm Hege, Røksund Ola, Thorsen Einar, Eide Geir Egil, Markestad Trond, Halvorsen Thomas
Aerobic capacity and exercise performance in young people born extremely preterm.
Pediatrics 2012 Jan;129(1):e97-e105. Epub 2011 des 26
PMID: 22201154 - Inngår i doktorgradsavhandlingen
Halvorsen T, Clemm H, Vollsæter M
Langtidskonsekvenser av prematur fødsel, lungehelse og fysisk arbeidskapasitet
Allergi i Praksis, 2015
Doktorgrader
Hege Synnøve Havstad Clemm
Exercise Capacity After Preterm Birth - development from childhood to adulthood
- Disputert:
- august 2015
- Hovedveileder:
- Thomas Halvorsen
Deltagere
- Hege Synnøve Havstad Clemm Ph.d.-kandidat
- Maria Vollsæter Ph.d.-kandidat
- Ola Drange Røksund Medveileder
- Trond Markestad Medveileder
- Thomas Halvorsen Hovedveileder
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Faglig rapportering, Helse Vest