Usikkerhetsbudsjett for preanalytiske variabler i klinisk kjemi
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 911725
- Ansvarlig person
- Marit Sverresdotter Sylte
- Institusjon
- Helse Bergen HF
- Prosjektkategori
- Korttidsstipend
- Helsekategori
- Blood
- Forskningsaktivitet
- 8. Health Services
Rapporter
Preanalytiske faktorer som blodprøvetaking, prøvebehandling, transport og lagring av blodprøver influerer på prøveresultater før analyse. Det er viktig å kjenne den preanalytiske usikkerheten ved tolkning av analyseresultater.Det er kjent at preanalytiske faktorer som blodprøvetaking, prøvebehandling, transport og lagring av blodprøver influerer på prøveresultater før analyse.
Det er mange faktorer som kan påvirke prøveresultatet i preanalytisk fase, og ulike behandlingsmåter påfører analyseresultatet en variasjon eller et avvik fra en sann verdi. F.eks. påvirkes prøven av om pasienten sitter eller ligger under prøvetakingen, hvor stramt og hvor lenge man lar stasebåndet sitte rundt armen, tykkelsen på nålen, type blodprøverør, rekkefølge og blanding av rørene. Tiden det tar før fullblodet blir sentrifugert, sentrifugeringshastighet og -tid er også av betydning. Transport av prøven til laboratoriet kan foregå på ulike måter som ved postforsendelse, rørpost, portør e.l. Hvor lenge prøven lagres og ved hvilken temperatur påvirker også analyseresultatet. Alle disse faktorene eller usikkerhetskildene påfører analyseresultatene en usikkerhet som er kvantifiserbar, og som kan bestå av tilfeldig variasjon (standardavvik) og/eller systematisk avvik (bias).
I artikkel 1 (2007) presenterte vi en ny modell for hvordan ulike preanalytiske usikkerhetsbidrag for klinisk kjemiske analyser kan summeres i et usikkerhetsbudsjett. Modellen bygger på parvise data mellom en optimal måte å behandle blodprøver på, og alternative behandlingsmetoder som ligger i ytterkant av gjeldende laboratoriepraksis, basert på sannsynligheten for den aktuelle behandlingen. Avviket fra en optimal behandlingsmåte fremstilles for hver usikkerhetskilde i usikkerhetsbudsjettet, hvorpå størrelsen på det enkelte bidrag tydeliggjøres.
I artikkel 2 (2010) brukte vi den statistiske metoden ”linear mixed-effects models” til å beregne preanalytisk usikkerhet ved optimal blodprøvebehandling for 15 klinisk kjemiske analytter. Den minimale preanalytiske usikkerheten er en uunngåelig variasjon som kan sammenlignes med intra-individuell biologisk variasjon og analytisk variasjon. Den er til stede selv når alle retningslinjer for optimal prøvebehandling er fulgt, og prøven er analysert innen kort tid etter prøvetakingen. Den minimale preanalytiske usikkerheten består av usikkerheten knyttet til selve prøvetakingen, venepunksjonen, og usikkerheten som skyldes prøvebehandlingen etter prøvetakingen, men før analyse.
I artikkel 3 (2013, e-pub okt. 2012), som ble utarbeidet og publisert som et resultat av prosjektmidler fra Helse Vest for 2012, ønsket vi å videreføre bruken av linear mixed-effects models til å estimere hvilken usikkerhet som tilføres analyseresultater ved bruk av rørpost, og vi testet også hvordan ulik nåletykkelse og ulik blanding av blodprøverørene påvirket analyseresultater (systematisk avvik fra optimal metode/”gullstandard”).
Kartlegging av preanalytisk usikkerhet muliggjør tiltak for å redusere denne. På lik linje med biologisk og analytisk variasjon, er det viktig å kjenne den preanalytiske usikkerheten ved tolkning av analyseresultater. Det vil gi mindre risiko for feiltolkning av laboratoriesvar og dermed tryggere pasientbehandling.
Vitenskapelig artikkel publisert som resultat av forskningsmidler fra Helse Vest 2012:
Sylte, MS, Wentzel-Larsen, T, Bolann BJ.
Random variation and systematic error caused by various preanalytical variables, estimated by linear mixed-effects models.
Clinica Chimica Acta (2013) Jan 16;415:196-201.
Andre forskningspublikasjoner:
Rynning M, Wentzel-Larsen T, Bolann BJ.
A model for an uncertainty budget for preanalytical variables in clinical chemistry analyses.
Clinical Chemistry (2007) 53:1343-1348
Sylte, MS, Wentzel-Larsen, T, Bolann BJ.
Estimation of the minimal preanalytical uncertainty for 15 clinical chemistry analytes.
Clinical Chemistry (2010) 56:1329-1335
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Faglig rapportering, Helse Vest