Congenital heart defects in Norway – A nation-wide cohort study

Gjennom epidemiologiske studier av registerdata har vi vurdert risikofaktorer for medfødt hjertefeil. Fra Medisinsk fødselsregister (MFR) har vi hentet informasjon om alle fødsler i Norge fra 1994 til 2009, inkludert dødfødsler og svangerskapsavbrudd begrunnet med sykdom hos fosteret. I tillegg til diagnoser i MFR har man brukt tre andre kilder for å finne barn med medfødt hjertefeil: Dødsårsaksregisteret, Rikshospitalets internregister for barn med hjertesykdom ("Berte"), samt prosjektet CVDNOR (cardiovascular disease in Norway), som baserer seg på hjerterelaterte diagnose fra innleggelser i norske sykehus. Blant drøyt 950 000 barn fant vi over 13000 med medfødt hjertefeil. Dette ble beskrevet i den første publikasjonen. Hovedfunnet fra denne artikkelen er at det var en økende forekomst av medfødt hjertefeil på slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, men at det de siste årene har vært en lett, men statistisk signifikant nedgang. Påfølgende studier har handlet om å studere epidemiologiske risikofaktorer forbundet med medfødte hjertefeil: I annen en studie så vi om rapportert inntak av folsyretilskudd gjennom svangerskapet hadde en beskyttende effekt mot medfødt hjertefeil, slik det tidligere er blitt vist at det har mot enkelte andre misdannelser (særlig ryggmargsbrokk). Vi fant ingen slik beskyttende effekt mot medfødte hjertefeil. I en tredje studie viste vi at risikoen for at et barn får medfødt hjertefeil er assosiert med svangerskapsforgiftning (preeklampsi) hos mor. For å unngå metodologiske problemer begrenset vi studien til å se på alvorlige medfødte hjertefeil, ettersom svangerskapsforgiftning kan før til for tidlig fødsel, og premature barn oftere får påvist medfødt hjertefeil. Studien vår forklarer ikke hvorfor det er en slik sammenheng, men basert på annen forskning mener vi det kan dreie seg om sykdom i morkaken (placenta), som påvirker mor og barn på forskjellige måter. Vår studie var den første til å vise en slik sammenheng, men kort tid etter oss kom det en lignende studie fra Australia og senere også fra Danmark. I en fjerde studie så på risiko for medfødt hjertefeil hos barn av mødre med sukkersyke (diabetes mellitus), enten fra før de ble gravide eller som svangerskapssukkersyke. I likhet med tidligere studier fant vi at sukkersyke hos mor økte risikoen for hjertefeil med 47% hvis det var snakk om svangerskapssukkersyke, og med 192% (altså nesten tredoblet risiko) hvis mor hadde sukkersyke før hun ble gravid. Disse estimatene er ganske like det som har blitt vist i tidligere studier. Vi fant særlig høy risikoen for medfødt hjertefeil for barn med høy fødselsvekt. Fra tidligere er det kjent at fødselsvekten kan bli særlig høy hos barn av kvinner med sukkersyke øker hvis mor har hatt spesielt høyt blodsukker gjennom svangerskapet. I en femte studie undersøkte vi risikoen for medfødte hjertefeil hos søsken av barn med medfødt hjertefeil. Vi fant at risikoen var 4 ganger så høy for de med ett eldre søsken med hjertefeil og 10 ganger så høy for de med to eldre søsken med hjertefeil, sammenlignet med de med eldre søsken uten hjertefeil. Gjentagelsesrisikoen er særlig høy for tvillinger, enten de er eneggede eller toeggede. Dette taler for stor betydning av at familiære faktorer (arv og miljøfaktorer knyttet til mors livsstil og/ eller omgivelser) blant årsakene til medfødte hjertefeil. Allikevel vil mindre enn 5% av familiene som tidligere har fått et barn med medfødt hjertefeil oppleve å få et nytt barn med medfødt hjertefeil. I en sjette studie så vi spesielt på barn med Down syndrom. Vi beskrev forekomsten av hjertefeil hos disse barna, så at hjertefeil ikke var assosiert med andre misdannelser hos dem (slik det er hos barn uten kromosomfeil), og vi så at risikoen for å død i tidlig barn hos de med Down syndrom i stor grad avhenger av om de har hjertefeil, hvilke hjertefeil de har, og om de i tillegg har andre misdannelser. Vår kartlegging av forekomst av medfødte hjertefeil er viktig for planlegging av helsetjenesten til disse barna. Det finnes gode grunner for å anbefale tilskudd av folsyre til gravid. Vi kan imidlertid fastslå at forebygging av medfødte hjertefeil neppe er blant disse grunnene. Risikoen for medfødte hjertefeil hos barn av kvinner med sukkersyke er etter hvert velbeskrevet. Dette er en viktig grunn til at svangerskapsomsorgen skal ha ekstra oppfølging av gravide kvinner med sukkersyke. Det kan være en folkehelsegevinst i å anbefale at alle som er eller kan bli gravide unngår livsstilsfaktorer som gir særlig høyt blodsukker (for eksempel inntak av sukkerholdig leskedrikk). Vi har vist at risikoen for medfødt hjertefeil er betydelig økt hos søsken av barn med medfødt hjertefeil. Ca 5% av affiserte familier vil oppleve at et senere barn også får hjertefeil. Dette er nyttig kunnskap i oppfølging og informasjonsarbeidet opp mot disse familiene. Sammenhengen som vi har påvist mellom risikoen for svangerskapsforgiftning hos mor og medfødt hjertefeil hos barnet kan gi grobunn for ny forståelse av årsakene til disse tilstandene. Vi har vist hvordan forekomst av medfødt hjertefeil og type hjertefeil har stor betydning for prognosen til barn med Down syndrom. Dette er nyttig kunnskap når man skal følge opp nyfødte barn med Down syndrom og deres familier, men også når man skal rådgi par som er gravide med fostre med Down syndrom.