The effect of acute stress on the maturing brain: neuropsychological and neurophysiologic investigations of the survivors from the Norwegian terror 22/7 2011 attack on Utøya.

Vår kunnskap om hvordan hjernen påvirkes og fungerer i etterkant av alvorlige traumatiske hendelser er mangelfull. Spesielt er dette tilfellet for barn og ungdom, der hjernen fortsatt er i utvikling, og derav kan være mer sårbar for store påkjenninger. Fredag 22. juli 2011 ble Norge rammet av to sekvensielle terrorangrep som drepte titalls og såret hundretalls av mennesker, mesteparten ungdom. Selv om terrorangrepet først og fremst representerer en nasjonal tragedie, har den også gitt oss en unik mulighet til å studere biologiske senvirkninger av traumatisk stress. Målet med dette prosjektet har vært å anvende avanserte MR undersøkelser og kognitive tester for å kartlegge hvordan traumatisk stress kan ha langsiktige påvirkninger på kognitive og affektive funksjoner samt de underliggende nevronale nettverkene. Videre har vi forsøkt å identifisere faktorer som kan indikere økt risiko for å utvikle psykisk lidelse i etterkant av traumet. Slik kunnskap vil potensielt kunne bidra til avklare hvilken oppfølging den berørte er best tjent med i etterkant av traumatiske opplevelser. I samarbeid med Universitetet i Bergen (UiB) og Ressurssenter om Vold, Traumatisk Stress og Selvmordsforebygging, Region Vest (RVTS Vest) har vi rekruttert 30 berørte fra Utøya i alderen 16-25 år samt en matchet kontrollgruppe som ikke var på Utøya. Deltakerne gjennomgikk nevropsykologiske tester, undersøkelse av kortisol i spytt, kartlegging av søvnkvalitet samt en MR undersøkelse. MR undersøkelsen inkluderte måling av nevrotransmittere (MR spektroskopi), undersøkelse av hjernens struktur samt måling av hjerneaktivitet under en kognitiv oppgave og i hvile (funksjonell MR). I løpet av prosjektperioden innledet vi også et samarbeid med Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) samt forskere ved Universitetet i Oslo (UiO), og resultater fra samarbeidet er under publisering. Utøya gruppen rapporterte økte posttraumatiske symptomer, og flere oppfylte kriteriene for post-traumatisk stress lidelse (PTSD), depresjon og andre angstlidelser (4-6). I tillegg rapporterte over halvparten av de overlevende om søvnvansker i form av vansker med innsovning, hyppige mareritt samt økt tretthet på dagtid (4). Søvnvansker var assosiert med økte nivåer av PTSD, angst og depressive symptomer (4). MR undersøkelsene indikerte endrede forbindelser mellom amygdala og deler av frontallappen hos Utøya gruppen (6), og overlevende med høye nivåer av PTSD symptomer hadde også endret amygdala struktur (7). Forskjellene mellom Utøya gruppen og kontroller i amygdalas forbindelser til frontallappen kunne relateres til nivåene av glutamaterge nevrotransmittere i frontallappen (6). Nivåene av glutamaterge nevrotransmittere kunne også relateres til i hvor stor grad affektive prosesser påvirket enkelte kognitive funksjoner (5). Samlet sett indikerer funnene at traumatisk stress kan påvirke limbiske hjerneområder som amygdala og deler av frontallappen, og at grad av påvirkning relateres til opplevde PTSD symptomer. Effekten på limbiske systemer kan igjen ha konsekvenser for samspillet mellom emosjonelle og kognitive prosesser, hvilket er sentralt i utviklingen av en rekke psykiske lidelser. Vitenskapelige publikasjoner som er et resultat av de tildelte forskningsmidlene fra Helse Vest: 1. Ousdal, Andreassen, Server et al (2014), PLoS One, 9(4):e96146 2. Ousdal, Specht, Server et al (2014), Neuroimage, 101:712-9. 3. Ousdal (2015), Katarsis 4. Grønli, Melinder, Ousdal et al (2017), J Trauma Stress, 30(3):219-228 5. Ousdal, Huys, Milde et al (2018), Psychol Med,48(2): 327-336 6. Ousdal, Milde, Craven et al (2018), Psychol Med. In press 7. Ousdal, Endestad, Milde et al (2019), In review Terrorangrep og andre former for massevold kan påvirke kognitive funksjoner og gi psykiske problemer hos de berørte. I denne studien har vi kartlagt hvordan traumatisk stress hos ungdommer påvirker limbiske strukturer, og følger dette kan ha for enkelte kognitive prosesser. De berørte fra Utøya er unik i forskningssammenheng, ettersom de har relativt lik sosiodemografisk bakgrunn, og ble utsatt for det samme traumet. Vi har således kunne bidra til økt biologisk forståelse av langtidseffekter av traumatisk stress i ungdomsårene, hvilket er grunnleggende for å utvikle nye effektive behandlinger. Videre understøtter funnene viktigheten av en god og målrettet oppfølging etter traumatisk stress, og indikerer hvilke individer som er ekstra sårbare i etterkant av traumer. Prosjektet har resultert i et pågående forskningssamarbeid mellom NKVTS, UiO og UiB, der målet er å identifisere nye biomarkører for alvorlige post-traumatiske reaksjoner, inkludert kronisk PTSD.