Tid og avhengighet
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 911823
- Ansvarlig person
- Sverre Nesvåg
- Institusjon
- Helse Stavanger HF
- Prosjektkategori
- Strategiske midler - rusforskning
- Helsekategori
- Mental Health
- Forskningsaktivitet
- 2. Aetiology
Rapporter
Prosjektet, som har vært et delprosjekt i den større Stayer-studien, har konsentrert seg om hvordan problemer i forhold til tidsoppfatning og døgnrytme påvirker søvnen til rusavhengige. Vi vet at rusmiddelbruk påvirker søvnen. Ved lite bruk er det store forskjeller i hvordan ulike rusmidler påvirker søvnen, mens ved mye bruk ser det ut til at alle rusmidler gir stort sett samme typer problem. Fra tidligere forskning vet vi at mange fortsetter å ha søvnproblemer også etter at de slutter å ruse seg, men vi har visst mindre om hvor mange som opplever varige problemer, hvor lenge problemene varer og hvilke konsekvenser problemene har for dagliglivet og kampen for å holde seg rusfrie.
På en skala (PSQI) der over 5 betyr moderate søvnproblem og over 10 betyr alvorlige søvnproblem var gjennomsnittsskåren i kontrollgruppa 6,6, mens den på baseline var 10,1 for Stayer-gruppa. I Stayer-gruppa hadde 48 av de 129 deltakerne over 10 på skalaen, dvs alvorlige søvnproblem. Blant de 71 deltakerne som hadde rust seg i året fram til første årsmåling var det 34 deltakere (48%) som hadde alvorlige søvnproblem på baseline og 23 av disse hadde fortsatt alvorlige søvnproblem etter ett år. Samtidig var det 16 deltakere som hadde fått mer alvorlige søvnproblem i løpet av dette året. Blant de 52 deltakerne som ikke hadde rust seg dette året var det 21 deltakere (40%) som hadde alvorlige søvnproblem på baseline og 7 av disse hadde fortsatt alvorlige søvnproblemer etter ett år. 9 deltakere hadde moderate søvnproblem etter ett år. Samtidig var det 2 deltakere som hadde fått mer alvorlige søvnproblem i løpet av dette året. Varige søvnproblemer var særlig forekommende hos deltakere som også sleit med psykiske helseproblem.
Vi har videre intervjuet 16 deltakere som hadde vært rusfrie i mer enn ett år og som fremdeles hadde søvnproblemer. Fem av disse hadde opplevd at søvnproblemene ble mindre i løpet av det første halve året etter at de stoppet å ruse seg, mens 11 syntes problemene ikke hadde blitt mindre. De fleste opplevde at de hadde store problemer med å sovne om kvelden og mange våknet mange ganger eller veldig tidlig om morgenen, dvs for lite søvn og dårlig søvnkvalitet. Noen opplevde at de ikke får sove på grunn av mange vonde tanker og noen fordi hele døgnrytmen har gått i stå.
Søvnproblemene påvirker livet i veldig ulik grad. Noen sa at de taklet dagliglivet ganske greit fordi de har skole, jobb eller omsorgsoppgaver som regulerer dagen. Andre sa de følte seg utslitt og deprimert fordi de alltid har underskudd på søvn og dette er ofte de som ikke har oppgaver som regulerer dagen. Noen prøvde å gjøre mye av det de har fått høre kan hjelpe til å få en bedre døgnrytme. Andre hadde ikke ork eller evne til å gjøre noe av dette og gjør nok mye som opprettholder problemene. Få syns de har fått noe særlig hjelp til å redusere søvnproblemene sine.
En vitenskapelig artikkel der disse resultatene vil bli presentert, vil bli submitted til et internasjonalt tidsskrift i 2017.
En må ikke gå ut fra at søvnproblemer nødvendigvis forsvinner av seg selv når en slutter å ruse seg. For mange er søvnproblem noe av det som en sliter mest med i hverdagen. Hjelp til å redusere eller takle søvnproblem må få mye større oppmerksomhet i hjelpeapparatet og vi må finne fram til og ta i bruk gode metoder for å redusere søvnproblem blant rusmiddelavhengige.
Dette prosjektet er et delprosjekt i Stayer-studien (se egen rapport). Bruk og avhengighet av rusmidler er ofte forbundet med forstyrrelser i tidsoppfatning, døgnrytme og søvn. I prosjektet er det benyttet standardiserte verktøy for å kartlegge slike forstyrrelser gjennom hele forløpet av stopp i eller fortsatt bruk av rusmidler.Alle data er nå samlet inn og de første data som gjelder søvnvansker er analysert og under publisering. Senere vil det også følge publikasjoner om døgnrytmeforstyrrelser og endringer i tidsopplevelse (kartlagt med Zimbardo Time Perspective Inventory). Følgende resultater gjelder søvn:
Vi vet at rusmiddelbruk påvirker søvnen. Ved lite bruk er det store forskjeller i hvordan ulike rusmidler påvirker søvnen, mens ved mye bruk ser det ut til at alle rusmidler gir stort sett samme typer problem. Fra tidligere forskning vet vi at mange fortsetter å ha søvnproblemer også etter at de slutter å ruse seg, men vi vet mindre om hvor mange som opplever varige problemer, hvor lenge problemene varer og hvilke konsekvenser problemene har for dagliglivet og kampen for å holde seg rusfrie. Det er det vi vil finne mer ut av i dette delprosjektet.
På en skala (PSQI) der over 5 betyr moderate søvnproblem og over 10 betyr alvorlige søvnproblem var gjennomsnittsskåren i kontrollgruppa 6,6, mens den på baseline var 10,1 for Stayer-gruppa. I Stayer-gruppa hadde 48 av de 129 deltakerne over 10 på skalaen, dvs alvorlige søvnproblem. Blant de 71 deltakerne som hadde rust seg i året fram til første årsmåling var det 34 deltakere (48%) som hadde alvorlige søvnproblem på baseline og 23 av disse hadde fortsatt alvorlige søvnproblem etter ett år. Samtidig var det 16 deltakere som hadde fått mer alvorlige søvnproblem i løpet av dette året. Blant de 52 deltakerne som ikke hadde rust seg dette året var det 21 deltakere (40%) som hadde alvorlige søvnproblem på baseline og 7 av disse hadde fortsatt alvorlige søvnproblemer etter ett år. 9 deltakere hadde moderate søvnproblem etter ett år. Samtidig var det 2 deltakere som hadde fått mer alvorlige søvnproblem i løpet av dette året.
Vi har intervju16 deltakere som har vært rusfrie i mer enn ett år og som fremdeles har søvnproblemer. Fem av disse har opplevd at søvnproblemene ble mindre i løpet av det første halve året etter at de stoppet å ruse seg, mens 11 synes problemene ikke har blitt mindre. De fleste opplever at de har store problemer med å sovne om kvelden og mange våkner mange ganger eller veldig tidlig om morgenen, dvs for lite søvn og dårlig søvnkvalitet. Noen opplever at de ikke får sove på grunn av mange vonde tanker og noen fordi hele døgnrytmen har gått i stå.
Søvnproblemene påvirker livet i veldig ulik grad. Noen sier de takler dagliglivet ganske greit fordi de har skole, jobb eller omsorgsoppgaver som regulerer dagen. Andre sier de føler seg utslitt og deprimert fordi de alltid har underskudd på søvn og dette er ofte de som ikke har oppgaver som regulerer dagen. Noen prøver å gjøre mye av det de har fått høre kan hjelpe til å få en bedre døgnrytme. Andre har ikke ork eller evne til å gjøre noe av dette og gjør nok mye som opprettholder problemene. Få syns de har fått noe særlig hjelp til å redusere søvnproblemene sine.
Så det vi kan slå fast er at en må ikke gå ut fra at søvnproblemer nødvendigvis forsvinner av seg selv når en slutter å ruse seg. For mange er søvnproblem noe av det som en sliter mest med i hverdagen. Hjelp til å redusere eller takle søvnproblem må få mye større oppmerksomhet i hjelpeapparatet og vi må finne fram til og ta i bruk gode metoder for å redusere søvnproblem blant rusmiddelavhengige.
Prosjektet Tid og avhengighet er en del-studie i Stavangerprosjektet om avhengighet og forløp: Stayer-studien. Målet med prosjektet er å undersøke hvordan endringer i rusmiddelbruk påvirker oppfatninger av tid, evnen til å vurdere varigheten av tid og søvn- og døgnrytme. Prosjektet har et mixed-methods design.Rusmiddelbruk og alvorlig rusmiddelavhengighet påvirker både opplevelsen av fortid, nåtid og framtid og evnen til å vurdere varigheten av korte og lengre tidsintervall. Videre fører rusmiddelavhengighet ofte til søvnvansker og forstyrrelser av døgnrytmen. Dette er forhold som har stor betydning for en persons muligheter til å stoppe bruken av rusmidler og holde seg varig rusfri. I denne studien undersøkes først omfanget av slike endringer og forstyrrelser og deretter om, i hvilken grad og når slike endringer og forstyrrelser normaliseres ved stopp i rusmiddelbruken. Studien bygger på data fra Stavangerprosjektet om avhengighet og forløp, en prospektiv longitudinell studie der 250 fortløpende rekrutterte deltakere (rekruttert fra pasienter som starter en første eller en ny behandlingssekvens i spesialisthelsetjenesten) blir testet og spurt med et stort antall nevropsykologiske tester og spørreskjema. Data blir samlet inn på baseline, hvert kvartal og årlig. Videre blir deltakerne spurt, via sms, hver 14.dag om deres rusbruk og kontakt med hjelpeapparatet. Første fase av tid og avhengighet - studien bygger på data fra 1 års oppfølging av de første 150 deltakerne i Stayer-studien (standardskjema om søvn og søvnkvalitet analysert mot øvrige data i Stayer-studien) og temaet er forekomsten av og endringer i søvnvansker i løpet av det første året etter stopp i rusmiddelbruken. Videre gjennomføres det kvalitative intervju med et utvalg av de første 150 deltakerne. I den kvalitative delen er vi spesielt opptatt av hvordan varige søvnvansker påvirker livskvalitet og rusmestring og hvordan søvnvanskene forsøkes mestret. Det planlegges to publikasjoner fra denne fasen i 2015.
This project is a sub-study of the "Stavangerproject on tradjectories of addiction - The Stayer-study". The aim of this study is to investigate changes in the experience of time in the daily lives of people recovering from addiction disorders. The methodology of the study contains both neuropsychological tests and qualitative interviews.How people with addiction disorders experience time has long been an important issue in both research and clinical practice. Clinicians experience how often their patients miss clock-defined treatment appointments and have problems following clock-defined treatment routines. In vocational programs people with addiction disorders are found to have great trouble in adjusting to workplace time schedules. On the other hand, people with addiction disorders seems to have great skills in how to organize activities to obtain money and drugs necessary for coping with their addiction. On this background, both people with addiction disorders themselves and clinicians are unsure on how to understand the relationship between addiction and time perception, time experience and the abilities to organize the routines of daily lives. And if the use of drugs affects time perception and experience, how do these distortions change if the person stops taking drugs or makes other changes in drug intake?
This project is a sub-study of the "Stavangerproject on tradjectories of addiction - The Stayer-study". The aim of this study is to investigate changes in the experience of time in the daily lives of people recovering from addiction disorders, building on existing neurobiological, neuropsychological, economic and socio-cultural knowledge on time and addiction. The project will be divided into two sub-studies. The first sub-study will focus on three aspects of how addiction affects time experience: 1) how addiction is related to distortions in sleep-wake-cycles (circadian rhythms), 2) how addiction affects the ability to estimate the duration of mid-range intervals (minutes and hours) and 3) how addiction is related to distortion in past, present and future time perspectives. The aim is to investigate in what way and at what pace distortions in these three aspects of the experiences of time change during the recovery process. In the second sub-study we will focus on how these changes affect the ability to organize daily lives and the relationships to treatment and service providers? The study is integrated in the test protocol of the Stayer-study, adding three new measurements to the protocol and is supplemented with in-depth qualitative intervniews once a year. The study started in 2013 and will be completed in 2016.
Vitenskapelige artikler
Nesvåg, S og Dahlberg, I
Tid og avhengighet
Paper på nasjonal forskermøte, Vettre 2013
Deltagere
- Ingrid Elin Dahlberg Prosjektdeltaker
- Even Aleksander Hagen Prosjektdeltaker
- Sverre Nesvåg Prosjektleder
- Anne-Lill Njå Prosjektdeltaker
- Anne Lill Njå Prosjektdeltaker
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Faglig rapportering, Helse Vest