Sarkopeni, osteoporose og ernæring hos eldre hoftebruddspasienter

Sarkopeni, osteoporose og ernæring hos eldre hoftebruddspasienterProsjektet kartlegger en gruppe pasienter innlagt med hoftebrudd og følger disse gjennom ett år. Hensikten er å studere sarkopeni, bentetthet, ernæringsstatus før bruddet, for så å følge pasientgruppen i ett år og studere endring i gangfunksjon, behov for sykehjemsplass, forekomst av nye brudd, rehabilitering, behov for sykehjem, eventuelt død.Målsettingen for prosjektet er å bidra til bedre helse for pasienter med hoftebrudd ved undersøke sammenhengen mellom muskelstyrke, muskelmasse, ernæring, kroniske sykdommer, ernæring og benhelse. Lite muskler, svakhet, og dårligere gangfunksjon inngår i syndromet sarkopeni. Vi har undersøkt om sarkopeni kan undersøkes hos pasienter med hoftebrudd og om det kan identifisere en gruppe pasienter som vil tjene på intensiv rehabilitering og oppfølging. Prosjektet er nå inne i siste fase. Data er innsamlet, bearbeidet og klargjort for publisering. Første artikkel er publisert. Det er en valideringsstudie av bioelektrisk impedans og antropometri for å identifisere lav muskelmasse og for å estimere muskelmasse med røntgengjennomlysning som referanseteknologi. Vi fant at antropometri og bioelektrisk impedans hadde tilfredsstillende nøyaktighet for å finne ut om pasientene hadde lav muskelmasse, men at de var for lite presise til å anslå hvor mange kilo muskelmasse pasientene hadde. Det er tre artikler som er innsendt for publisering. En artikkel ser på hvordan kirurgi, hoftebrudd og kirurgiske materialer påvirker bioelektrisk impedans. Vi fant at bioelektrisk impedans blir påvirket av hoftebrudd og kirurgi, men ikke typen kirurgisk materiale som ble brukt. I en annen artikkel har vi sett på tverrsnittsassosiasjoner mellom sarkopeni og andre etablerte risikofaktorer for dårlig helse etter hoftebruddet. Vi fant ut at det lot seg gjøre å undersøke om pasienter med hoftebrudd hadde sarkopeni ved å måle omkretsen på armen, underhudsfett og BMI, gripestyrke og ved å spørre hvordan gangfunksjonen var før bruddet. Vi fant en prevalens av sarkopeni på 37% og sarkopeni var assosiert med økende alder, økt forekomsten av kroniske sykdommer, mer bruk av medisiner. God ernæring, målt ved BMI og albumin i serum var assosiert med å ikke ha sarkopeni. Den siste artikkel ser om sarkopeni kan predikere fall i gangfunksjon ett år etter hoftebrudd. Vi fant at sarkopeni identifiserte en gruppe som hadde dårlig gangfunksjon, men at det ikke predikerte ytterligere redusert gangfunksjon. Vi fant en assosiasjon mellom sarkopeni og behov for plass på sykehjem eller død. I prosjektet har utviklet metoder for å diagnostisere sarkopeni hos akutt syke mennesker, men det er uklart om det sarkopeni bør undersøkes rutinemessig hos pasienter med hoftebrudd. Prosjektet utgår fra medisinsk avdeling, Haraldsplass Diakonale Sykehus. Prosjektleder er professor i geriatri Anette Hylen Ranhoff, UiB. Finansiering er ved Helse Vest RHF og Haraldsplass Diakonale sykehus. Det er avlagt to mastergrader i fysioterapi ved bruk av data fra prosjektet og tre mastergrader i sykepleie. Ole Martin Steihaug er i sluttfasen av PhD på materialet.

Muskelsvinn (sarkopeni), benskjørhet (osteoporose) og ernæring hos eldre hoftebruddspasienterProsjektet kartlegger en gruppe pasienter med hoftebrudd og følger disse gjennom ett år. Hensikten er å studere bentetthet, ernæringsstatus og muskelmasse før bruddet, for så å følge pasientgruppen i ett år og studere forekomst av nye brudd, rehabilitering, eventuelt død og dødsårsak.Målsettingen for prosjektet er å bidra til bedre helse for pasienter med hoftebrudd ved undersøke sammenhengen mellom muskelstyrke, muskelmasse, ernæring, kroniske sykdommer, ernæring og benhelse. Innsamling av data ble avsluttet januar 2015 og har gått som planlagt. Inklusjon av pasienter skjedde ved Haraldsplass diakonale sykehus, Haukeland universitetssjukehus og Diakonhjemmet sykehus. Vi hadde et mål om å inkludere 300 pasienter og inkluderte 282. Den første artikkelen fra forskningsprosjektet er akseptert for publisering og artikkel 2 er under utarbeidelse nå, januar 2016. Forskningsresultater er presentert ved internasjonale forskningskongresser. Ole Martin Steihaug er tatt opp til graden Ph.D. ved universitetet i Bergen med forskning basert på prosjektet og har gjennomført midtveisevaluering. Disputas for Steihaug er planlagt til siste halvdel av 2016. Det er opprettet et samarbeid med nasjonalt hoftebruddregister med tema vurdering av demens hos pasienter med hoftebrudd. Som en bivirkning av forskningsprosjektet har vi startet et kvalitetsregister for pasienter med hoftebrudd operert ved Haraldsplass Diakonale sykehus (M2H2 registeret, Mortalitet og Morbiditet hos pasienter med Hoftebrudd ved Haraldsplass). Det er knyttet kliniske og forskningsmessige forbindelser mellom fagfeltene geriatri, ortopedi, revmatologi, klinisk ernæringsfysiologi, fysioterapi, farmakologi og sykepleie, og mellom de tre sykehusene. Det er avlagt to mastergrader i fysioterapi ved bruk av data fra prosjektet og tre mastergrader i sykepleie. Prosjektgruppen samarbeider med sykehuset i Telemark om et forskningsprosjekt basert på skrøpelighet og medikamentbruk hos eldre. Prosjektet utgår fra Kavli senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus og prosjektleder er professor i geriatri Anette Hylen Ranhoff, UiB. Finansiering er ved Helse Vest RHF og Kavli senter ved Haraldsplass Diakonale sykehus.

Muskelsvinn (sarkopeni), benskjørhet (osteoporose) og ernæring hos eldre hoftebruddspasienterProsjektet kartlegger en gruppe pasienter med hoftebrudd og følger disse gjennom ett år. Hensikten er å studere bentetthet, ernæringsstatus og muskelmasse før bruddet, for så å følge pasientgruppen i ett år og studere forekomst av nye brudd, rehabilitering, eventuelt død og dødsårsak.Målsettingen for prosjektet er å bidra til bedre helse for pasienter med hoftebrudd ved undersøke sammenhengen mellom muskelstyrke, muskelmasse, ernæring, kroniske sykdommer, ernæring og benhelse. Innsamling av data er avsluttet og har gått som planlagt. Inklusjon av pasienter skjedde ved Haraldsplass diakonale sykehus, Haukeland universitetssjukehus og Diakonhjemmet sykehus. 264 pasienter returnert til 3-månders kontroll. Vi har oppfølging ved ett år på 258 deltagere. Vi hadde et mål om å inkludere 300 pasienter og inkluderte 282. Et betydelig antall av deltagerne har fått råd eller oppfølging av spesielisthelsetjenesten for helseplager som en direkte følge av oppfølgingen de har fått i prosjektet. Foreløpige forskningsresultater er presentert ved internasjonale forskningskongresser, og de første resultatene forventes publisert 1. halvdel av 2015. Ole Martin Steihaug er tatt opp til graden phd ved universitet i Bergen basert på prosjektet. Prosjektet har bidratt til å starte et kvalitetregister for pasienter med hoftebrudd operert ved Haraldsplass Diakonale sykehus. Det er knyttet kliniske og forskningsmessige forbindelser mellom fagfeltene geriatri, ortopedi, revmatologi, klinisk ernæringsfysiologi, fysioterapi, farmakologi og sykepleie, og mellom de tre sykehusene og nasjonalt institutt for sjømatforskning. Det er avlagt en mastergrad i fysioterapi ved bruk av data fra prosjektet og en mastergrad i sykepleie er under avslutning. Prosjektgruppen samarbeider med sykehuset i Telemark om et forskningsprosjekt basert på skrøpelighet og medikamentbruk hos eldre og med et prosjekt som skal studere sammenhengen mellom sjømat og skrøpelighet hos pasienter med hoftebrudd ledet av professor Dierkes, UiB. Prosjektet utgår fra Kavli senter, Haraldsplass diakonale sykehus og prosjektleder er professor i geriatri Anette Hylen Ranhoff, UiB. Finansiering er ved helse vest og Kavli senter.