ABO blood groups and the CEL-16D10 tumor-associated antigen in pancreatic cancer.

Genetiske risikofaktorer ved kreft i bukspyttkjertelenBukspyttkjertelkreft har svært lav overlevelse og hører i vestlige land til blant de fire kreftsykdommene som tar flest liv. Målet for prosjektet er å øke forståelsen av mekanismer som er involvert ved utvikling av kreft i bukspyttkjertelen. Vi undersøker hvordan genene som koder for ABO-blodtype og fordøyelsesenzymet CEL, påvirker risikoen for sykdommen.Kreft i bukspyttkjertelen er den fjerde vanligste årsaken til kreftdød i mange vestlige land. For flertallet av pasientene har sykdommen kommet så langt når den blir diagnostisert at operasjon ikke er mulig. Dessuten har cellegift og stråling liten eller ingen effekt på svulstene. Dette gjør at bukspyttkjertelkreft har en svært lav langtidsoverlevelse. – Det overordnede målet med prosjektet mitt er å øke kunnskapen om de mekanismene som er involvert i denne alvorlige sykdommen, sier doktorgradsstipendiat Khadija El Jellas. – Håpet er at dette kan bidra til tidligere diagnose og bedre behandling i fremtiden. Spesielt er vi interessert i gener som øker eller minsker risikoen for å få kreft i bukspyttkjertelen. Klarer vi å finne ut hvordan de arvelige faktorene påvirker risikoen, forstår vi samtidig mer av prosessene involvert i sykdomsutviklingen. El Jellas forteller at hun undersøker to gener i prosjektet. Det ene koder for blodtype i ABO-systemet, og er altså genet som bestemmer om vi har blodtype A, B, AB eller 0. – Det har lenge vært kjent at blodtypen påvirker risikoen både for kreft i bukspyttkjertelen og en del andre sykdommer. Personer med blodtype 0 er litt beskyttet mot bukspyttkjertelkreft sammenlignet med personer med blodtypene A, B og AB. Vi har nå undersøkt blodtypegenet ABO i et pasientmateriale fra Vestlandet. Vi fant at blodtype A i sterkere grad var assosiert med kreft i bukspyttkjertelen enn blodtype 0. Spesielt var personer i undergruppen blodtype A1 overrepresentert blant pasienter med sykdommen, sier El Jellas. – Ingen vet sikkert hvorfor blodtype 0 har en beskyttende effekt mot bukspyttkjertelkreft. Vår teori er at kreftceller i sin tidlige utvikling produserer proteiner som ligner på blodtype-proteinene. Dette gjør at pasientenes immunsystem i større eller mindre grad klarer å gjenkjenne kreftcellene som fremmede og uskadeliggjøre dem. I prosjektet studerer vi også et enzym kalt karboksyl-ester-lipase (CEL) som produseres i bukspyttkjertelen. Vi har nylig funnet at dette enzymet kan få satt på seg blodtype A-lignende haler, og nå vil vi undersøke om dette fenomenet har en sammenheng med utvikling av bukspyttkjertelkreft, avslutter Khadija El Jellas.